Solveig Vestenfor (A) [14:28:38]: Bustadmarknaden i Noreg er i dag under press. I mange område ser me at bustad- og leigeprisane aukar langt raskare enn inntektene til folk flest. Samtidig finst det delar av landet der bustader taper verdi over tid. Dette viser at marknaden ikkje fungerer så godt som me skulle ynskja – det er ikkje god balanse mellom tilbod og etterspurnad.

Me vil understreka at intensjonen bak forslaga som er lagde fram frå SV, er god. Me deler engasjementet for at fleire skal ha høve til ein trygg og rimeleg stad å bu, og for at bustadpolitikken må verta meir rettferdig og sosial.

Samtidig meiner me at løysingane må vera treffsikre og tilpassa dei ulike utfordringane rundt om i landet. Eit raud-grønt fleirtal har allereie sett i verk viktige tiltak: Me har styrkt Husbanken, auka bustøtta og satsa på bygging av studentbustader. 2025 vart eit historisk godt år for studentbustadbygging, noko me meiner er eit viktig steg i riktig retning. Regjeringa har òg varsla ei ny husleigelov som skal styrkja rettane til leigetakarane.

Når det gjeld representantforslaget, er me likevel i tvil om det er den rette vegen å gå. Me deler i stor grad vurderingane frå statsråden og meiner det er viktig å sjå dei ulike tiltaka i samanheng.

Eit døme er forslaget om eit nasjonalt mål for dekningsgrad av studentbustader. Me forstår godt ynsket om å sikra betre tilgang, men er samtidig uroa for at eit slikt nasjonalt mål kan slå skeivt ut. Det kan føra til overbygging i område der behovet er lågt, og ikkje strekkja til der behovet faktisk er stort.

Vidare meiner me det er rett å ta dei større grepa i samband med den varsla husleigelova. Når regjeringa snart legg fram eit heilskapleg forslag, gjev det eit betre grunnlag for å vurdera endringar samla, framfor stykkevis og delt.

Når det gjeld ulovleg korttidsutleige, er dette ei utfordring me tek på alvor. Samtidig er det allereie sett i gang arbeid for å gjera det enklare for kommunane å regulera og handheva regelverket. Difor meiner me at det ikkje er nødvendig med eit eige oppmodingsvedtak no.

Me ynskjer ein bustadpolitikk som leverer på det målet me deler med SV: at fleire skal kunna bu trygt og rimeleg. Då treng me verkemiddel som verkar godt i praksis, i heile landet. Arbeidarpartiet meiner likevel at vegen vidare ligg i målretta, kunnskapsbaserte tiltak – og i det arbeidet som alt er i gang.

Mudassar Kapur (H) [14:31:28]: Presset i boligmarkedet øker, og stadig flere opplever at boligdrømmen blir fjernere. Jeg har tidligere, både i salen og i andre debatter, sagt at vi faktisk står overfor en situasjon der man i tillegg til de klassiske aksene, som er at de som står utenfor skole og arbeid, som faller ut av utdanningsløpet eller arbeidslivet, er de som også sliter med utenforskap, ser at det også gjelder for boligmarkedet. Hvis vi ikke får gjort noe med dette ganske raskt, kommer dette til å bli en av de store forskjellsmaskinene i Norge.

Manglende boligbygging er hovedårsaken også når det gjelder trykket i leiemarkedet. Samtidig er det slik at hovedutfordringen er å få en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, særlig i pressområdene. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre, sammen med bl.a. Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fikk et klart flertall i Stortinget for å gi regjeringen en marsjordre om å gå gjennom plan- og bygningsloven, forskrifter og planbestemmelser og komme tilbake til Stortinget, slik at vi får fart på forenklingsarbeidet, og slik at byggetakten kan gå opp og byggekostnadene dermed ned.

Det er heller ikke slik at det ikke er andre utfordringer i leiemarkedet. Vi har tidligere tatt til orde for at det er behov for mer profesjonalisering av leiemarkedet, slik at man i større grad kan gå over til at seriøse, større aktører også kan bli med fra tilbudssiden, men da må vi også legge til rette for det. Jeg tror at hvis vi nå bidrar til å få opp byggetakten og få regulert flere boliger, vil det, sammen med at vi også forenkler boligbyggingen, bidra til at også private aktører ser at dette er noe de kan være med på.

Det bringer meg til mitt neste punkt, og det er at studentboliger også er tatt opp i forslaget. Vi mener f.eks. at det bør legges til rette for at private og ideelle stiftelser kan få lov til å bygge studentboliger etter de samme reglene som gjelder for dagens studentstiftelser, men det er samtidig ikke det vi diskuterer eksplisitt i denne saken, for dette handler om leiemarkedet. Det er også bakgrunnen for at vi ikke stemmer for MDGs løse forslag i denne saken som kom nå, på veldig kort varsel, og som vi også føler er litt på siden av det vi diskuterer. Det betyr ikke at vi ikke er åpne for å diskutere en helhetlig tilnærming til hvordan vi kan få fart på også studentboligbyggingen, særlig ved å legge til rette for at private også kan bygge studentboliger.

Det var vår stemmeforklaring.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [14:34:46]: Bolig er ikke bare et gode en del av oss har mulighet til å ha. Bolig er for de aller fleste selve grunnlaget for et trygt liv. Det er et sted å sove, drømme eller trekke seg tilbake til – et sted å kjenne at en er trygg. Tak over hodet skal ikke være en luksus – det er en forutsetning for å kunne leve et godt liv i Norge.

SV mener vi i dag ser en utvikling som går i feil retning. For stadig flere er det ikke slik at trygghet i egen bolig er en selvfølge. Vi ser et leiemarked der leietakere har for lite makt, der kontrakter er korte og uforutsigbare, og der husleiene presses opp år etter år. Vi ser unge som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Vi ser barnefamilier som må flytte gang på gang. Vi ser folk som lever med en konstant uro og klump i magen, med spørsmål om de har et sted å bo om få måneder. Dette er ikke enkeltstående historier. Det er blitt en utvikling. Det er en utvikling som skaper utrygghet, forskjeller og urettferdighet.

Svært langt på vei deler SV virkelighetsbildet til Høyre og representanten Mudassar Kapur. For oss er utgangspunktet enkelt: Et trygt hjem skal ikke være avhengig av hvor sterk en er i møte med markedet, for bolig må være et velferdsgode. Da mener SV – og det er kanskje her SV og Høyre skiller lag – at vi ikke helt og fullt kan overlate dette til markedets logikk. Det er nettopp det vi mener vi nå ser konsekvensene av: et marked som fungerer godt for dem som har mye fra før, de som har god hjelp i foreldrebanken. SV vil gjerne at foreldrebanken skal erstattes med Husbanken. Det er derfor vi nå foreslår en mer sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked.

Forskjellen mellom oss og det som ligger i flertallets forslag, er at vi er opptatt av at folk i en trygg hverdag skal ha mulighet til å ha en bolig de eier eller leier. Et samfunn må jo veies – det har vi alle vært enige om – etter hvordan vi tar vare på de svakeste rundt oss, og hvordan vi alle kan leve. Skal vi ha et samfunn som gradvis glir lenger unna for stadig flere, eller skal vi ha et samfunn der det er mulig å tro på at vi kan finne vår egen plass? Drømmen om et trygt hjem kan ikke være vag eller uoppnåelig. Den må være konkret nok til at folk kjenner at det gjelder dem, og at det er her og nå.

Jeg tar opp SVs forslag.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:38:13]: Forslagsstillerne tar opp et svært viktig problem: mangelen på boliger i dag. Det er ikke minst svært krevende for dem som leier bolig.

Vi deler bekymringen for høye bolig- og leiepriser og et presset leiemarked i deler av landet, men representantforslaget bygger grunnleggende på et feilaktig premiss om at økte problemer i bolig- og leiemarkedet først og fremst kan løses gjennom mer statlig styring, økt subsidiering og strengere regulering. Forslagene vil samlet sett bidra til både mer byråkrati, svakere investeringsvilje og et redusert tilbud av både utleie- og eierboliger.

Det er krevende å leie bolig i Norge, og Senterpartiet erkjenner at mange – særlig unge og personer med lav inntekt – møter betydelige utfordringer i leiemarkedet. Boutgiftene blir så store for mange at levekostnadene er en utfordring i hverdagen. Det forplanter seg til de beslutningene de skal ta, og det livet de skal leve.

Det er svært viktig at man stimulerer til et marked der tilbud og etterspørsel er i balanse, og at det i større grad utvises fleksibilitet for at vi i best mulig grad kan renovere gamle bygg. Byggetekniske standarder må tilpasses for at gamle bygg kan tas i bruk.

Forslaget adresserer ikke de grunnleggende årsakene til problemet, men retter seg i stedet mot symptomene. Senterpartiet vil presisere viktigheten av Husbankens rolle og eksisterende låne- og tilskuddsordninger som kan benyttes av kommuner, ideelle aktører og andre ikke-kommersielle utleiere.

Jeg vil også vise til at det foreligger et anmodningsvedtak som ikke er svart ut ennå. Det lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hjemler i løpet av 2026 for at kommuner kan forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen, samt at borettslag og sameier bedre kan begrense og håndheve reglene om korttidsutleie.»

Senterpartiet ser ikke grunn til å støtte et nytt forslag som omhandler de temaene som nå er skissert.

Hanne Beate Stenvaag (R) [14:41:03] (komiteens leder): Vi er i ferd med å bli et samfunn som ikke henger sammen, når utgiftene til bolig er så høye at mange vanlige folk med vanlige inntekter ikke har sjanse til å kjøpe seg bolig og leieprisene er rekordhøye. Sykepleierindeksen viser det tydelig – for ikke å snakke om fagarbeiderindeksen. Bolig er blitt en forskjellsmaskin hvor situasjonen din på boligmarkedet faktisk blir påvirket av om besteforeldrene dine eide bolig, og hvor den lå. Vi har overlatt for mye til markedet alene. Bolig er en driver for forskjeller i samfunnet, mellom dem som kommer seg inn på boligmarkedet, og dem som leier, men ikke minst mellom by og distrikt.

Jeg forstår ikke hvorfor Arbeiderparti-regjeringen er så motvillig til å tenke litt nytt og supplerende når det gjelder boligpolitikk. Det er ingen her som har som formål å utfordre eierlinjen grunnleggende sett, men en tredje boligsektor etter modell av de danske allmennboligene er det behov for i Norge. Jeg har ingen tro på at det vil ødelegge boligmarkedets balanse på noen som helst slags måte. Det er bare å se til Danmark, hvor det ikke ser ut til å ha skjedd. Det kan ta tid å bygge opp, men det er rett og slett et godt forslag – det som foreligger i dag – å ta utgangspunkt i erfaringene med studentboliger.

Det er en fortvilet situasjon for den stadig økende gruppen langtidsleietakere som ikke har noen overskuelig mulighet for å kunne kjøpe seg bolig. Vi ser at de tradisjonelle virkemidlene for å hjelpe dem som er vanskeligstilt på boligmarkedet, nemlig bostøtte og startlån, ikke holder tritt med kostnadsutviklingen. Jeg må si jeg ikke skjønner motviljen mot i det minste å gjøre avklaringer og lage et lovverk som kunne gjøre det mulig for ideelle og kommuner å komme i gang med ikke-kommersiell boligbygging.

Vi må også innom korttidsutleie. Den 20. mai trådte EU-forordningen om innsamling og deling av data i forbindelse med korttidsutleie i kraft. Det er ikke så ofte man kommer til å se meg stå her på talerstolen og be om at vi må forte oss å innføre EU-forordninger, men dette er altså en anledning. Forordningen beskriver hvordan omfanget av korttidsutleie har økt eksplosivt i forbindelse med framveksten av plattformselskaper. Den peker på at hvis man ikke har god og nøyaktig informasjon om hva som leies ut, og om omfanget, blir det vanskelig for myndighetene å bedømme hvordan det påvirker boligmarkedet, vanskelig å bestemme relevante politiske tiltak, og vanskelig å sørge for at de etterleves. Derfor er denne forordningen viktig. Den har også en veldig presis beskrivelse av grunnmuren for eventuelt å kunne innføre reguleringer, gjerne tilpasset situasjonen og behovet i hver kommune, som vi altså mangler i Norge.

Det er mange gode forslag vi trenger å jobbe videre med, og som sikkert vil bli jobbet videre med selv om de ikke blir vedtatt i dag. Det er ikke så store endringer, men de er veldig viktige.

Jeg tar opp Rødts forslag.

Oda Indgaard (MDG) [14:44:14]: Vi snakker ofte om boligkrisen som om den først og fremst handler om en boligmangel, men vel så viktig mener jeg det er med spørsmålet om vi ikke først og fremst har mangel på tilgjengelige, rimelige boliger for alle. Samtidig som boligprisene stiger og stadig flere sliter med å komme inn på markedet, vokser også boligulikheten. Noen eier mange boliger, andre får ikke kjøpt en eneste en og er prisgitt utleiere som først og fremst driver med utleie for å få høy avkastning på sin kapital. Da er det ingen som står igjen og kjemper for nok rimelige boliger.

Det er viktig å si det høyt, for boligmarkedet i Norge er faktisk et av de minst regulerte i verden. Problemene vi ser nå, er altså ikke et resultat av for mye regulering, som enkelte representanter ser ut til å tro, de er et resultat av veldig lite regulering.

Ja, det må være en rimelig balanse mellom rettighetene til leietaker og utleier, men i Norge er den balansen altfor skjev. Mange utleiere opplever selvfølgelig risiko, mange leier ut deler av sitt eget hjem eller en ekstra leilighet, men det er faktisk leietakerne som har mest å tape når det går galt. Det er leietakere som kan miste hjemmet sitt, tryggheten sin og nabolaget sitt. Derfor er det bra at regjeringen jobber med en ny husleielov, men jeg må si at jeg er utålmodig på vegne av dem som leier bolig i Norge i dag, alle de som lever med for svak rettssikkerhet og for lite forutsigbarhet. Derfor har vi i MDG nå bestemt oss for å støtte forslagene nr. 6 og 7 likevel. Her er det behov for raskere handling.

Hovedproblemet i Norge er at vi nesten utelukkende har overlatt leiemarkedet til private aktører. I mange andre land vi liker å sammenligne oss med, finnes det sterke ikke-kommersielle boligaktører og et bredere offentlig tilbud. I Norge er det avkastningen som styrer utviklingen.

Det er også positivt at regjeringen jobber med å begrense korttidsutleie, men også her går det altfor sakte. Når korttidsutleie tar over, presser det folk ut av boligmarkedet, og stabile bomiljøer forvitrer. Vi mener at et nasjonalt dekningsmål for studentboliger ikke er veien å gå. Da er det viktigere at det er tilgjengelige boliger der det er behov for det, ikke å bygge flest mulig av dem.

Uansett må staten holde trykket oppe, og da trenger vi å tenke nytt om hvordan vi bygger og organiserer boliger. Det er veldig spennende å lese om prosjekter som kombinerer f.eks. studentboliger og eldreboliger. Erfaring viser at folk i ulike aldre har stor glede og nytte av hverandre når man legger til rette for gode fellesskap, men da må staten bidra mer og henge med i svingene på finansieringsordningene. Finansieringsordningene i Husbanken er i dag for rigide og et hinder for denne typen mer kreativ boligbygging.

På samme måte er Husbankens regler for boligstiftelse for snever. Ta f.eks. Stiftelsen Anker, som driver med utleie av rimelige leieboliger. Derfor fremmer vi i MDG et forslag om at stiftelser som bygger og driver, må kunne kombinere det med næringsvirksomhet og få støtte fra Husbanken, og med det tar jeg opp forslaget.

Statsråd Bjørnar Skjæran [14:47:42]: Som forslagsstillerne er jeg opptatt av at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. Presset i leiemarkedet har økt de siste årene, og økte kostnader har gjort boutgiftene mer krevende å håndtere for mange. Som alltid er det de som har det vanskeligst fra før, som rammes hardest.

Regjeringen har et ambisiøst mål om igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Dette er høyt prioritert og forankret i Regjeringens plan for Norge. Økt boligbygging vil bidra til å lette trykket i leiemarkedet. Flere boliger, både til leie og til eie, vil kunne bidra til å dempe konkurransen om leieboliger.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak for et trygt og godt leiemarked. Det aller viktigste vi gjør, er å føre en trygg økonomisk politikk. Vi satser også på studentboliger, og 2025 var et rekordår for studentboligbygging. Flere studentboliger er både viktig for studentene og bidrar til å lette presset generelt på leiemarkedet.

Vi har også satt i gang et samarbeid med kommunal sektor for å se på hvordan bruken av kommunale boliger kan bli bedre, og vi har bedt Husbanken om å støtte opp om alternative boligmodeller som kommuner og andre aktører etablerer. Vi prioriterer arbeidet med en ny boligleielov, og vi gir kommunene bedre verktøy for å følge opp ulovlig korttidsutleie. Før påske publiserte departementet en veileder som skal hjelpe kommunene med å følge opp ulovlig kortidsutleie, og vi vurderer flere grep som kan gjøre det lettere for kommunene å håndtere korttidsutleie. I tillegg har vi satt ned et utvalg som ser på bostøttens betydning for leiemarkedet.

Regjeringen er opptatt av at leiere skal oppleve at det å bo i leid bolig er et godt alternativ til å eie. Vi arbeider med forslag til ny boligleielov som skal styrke leieres rettigheter på en rekke områder. Samtidig – og det er viktig for meg – skal loven være balansert, sånn at seriøse utleiere ønsker å fortsette å tilby gode hjem for leiere.

Jeg kan forsikre om at regjeringen er opptatt av et trygt leiemarked og gode og stabile boforhold. Vi vil fortsette vårt arbeid på dette viktige området.

Rune Midtun (FrP) [15:01:36]: La oss være ærlige. Det er store utfordringer i bolig- og leiemarkedet i Norge. Mange opplever høye priser, usikkerhet og et vanskelig marked. Men det er også avgjørende at vi stiller rett diagnose, for det forslaget vi behandler i dag, bygger på grunnleggende feil forståelse av problemet. Forslagsstillerne mener løsningen er mer stat, mer styring og mer regulering.

FrP mener det motsatte er nødvendig. For problemet i boligmarkedet er ikke at det er for lite politikk. Problemet er at det bygges for lite. I stedet for å legge til rette for flere boliger foreslår SV, Rødt og MDG en politikk som gjør det mindre attraktivt å bygge og leie ut. De vil øke subsidiene, styrke det offentlige eierskapet og presse fram nye reguleringer av leiemarkedet. Men hva skjer da? Jo, vi risikerer å fortrenge private aktører, svekke investeringsviljen og redusere tilbudet av boliger. Det er det siste vi trenger i et marked som allerede er for svakt.

La oss ta forslaget om en stor statlig tilskuddsordning til utleieboliger. Det framstilles som en løsning, men i realiteten kan det bety at staten bruker store summer på ordninger som skyver private investorer ut – uten at det bygges flere boliger totalt sett. Det gir ikke flere boliger, det gir mer stat.

Det samme gjelder forslagene til strengere regulering av leiemarkedet. Lengre kontrakter, nye begrensninger og mer detaljstyring høres kanskje bra ut, men konsekvensen kan bli at færre ønsker å leie ut boligen sin. Og når tilbudet går ned – ja, da går prisene opp. Så enkelt er det faktisk.

Når det gjelder korttidsutleie, ser vi også et forslag som griper langt inn i eiendomsretten. Fremskrittspartiet mener det er et grunnleggende prinsipp at folk skal ha råderett over egen eiendom. Å gi kommunene vide fullmakter til å forby utleie er etter vårt syn et uforholdsmessig inngrep. Det kan ramme helt vanlige folk, ikke bare profesjonelle aktører.

FrP mener det finnes en bedre vei. Vi vil ha lavere priser og et mer tilgjengelig boligmarked. Vi må gjøre det enklere å bygge, vi må få fart på planprosessene, vi må redusere kostnadene, og vi må fjerne unødvendig byråkrati. For det er økt tilbud som virker, ikke mer regulering. Derfor stemmer FrP imot dette representantforslaget – ikke fordi vi avviser problemet, men fordi vi vil løse det på en måte som faktisk virker.