Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:58:04] (ordfører for sakene): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine synspunkt, så jeg vil nå redegjøre for Arbeiderpartiets syn.

Digitalisering preger samfunnsutviklingen og er en viktig drivkraft for effektivisering, verdiskaping og økonomisk vekst. For at digitaliseringen skal lykkes, er datadeling en helt nødvendig forutsetning. Når data fra offentlig sektor blir lettere tilgjengelig, bidrar det både til større åpenhet og til utvikling av nye tjenester og produkter som skaper verdier i samfunnet. Dette handler om å skape og dele, som vi sier i Arbeiderpartiet.

Loven vi i dag behandler, er derfor nødvendig for å styrke og modernisere regelverket vårt. Lovforslaget inneholder regler om hvordan data fra offentlig sektor skal deles med eksterne aktører for viderebruk, inkludert regler om formater til dataene og hvordan og når det skal tas betalt for sånne data.

Det er viktig å understreke at lovforslaget ikke endrer hva slags data fra offentlig sektor det er mulig å få. Det vil fortsatt være regulert av gjeldende rett, som f.eks. offentlighetsloven. Personvernet berøres ikke av lovforslaget og vil fortsatt gjelde fullt ut. Det betyr at regler om anonymisering og gjenidentifisering mv. er de samme som de er i dag.

Metadata gir en oversikt over hvilke data som finnes, og det gjør det mye enklere for innbyggere, forskere og næringslivet å finne ut hvilke data som er tilgjengelige, og hvor de ligger. Når det blir tydeligere hvilke data som finnes, senkes terskelen for å ta dem i bruk, f.eks. i utvikling av nye tjenester eller analyser. Det er også spesielt viktig for kunstig intelligens, siden tilgang på data er helt avgjørende for å kunne utvikle og bruke sånn teknologi.

Forslaget til krav knyttet til publisering av metadata skal ikke gjelde dersom det medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde. Arbeiderpartiet er tydelig på at kravet ikke skal påføre urimelige arbeidsmengder på virksomheter eller kommuner som ikke har forutsetning for å etterleve kravet.

Digitalisering og samfunnsutvikling henger sammen. Det er viktig å styrke regelverket på dette området, og Arbeiderpartiet støtter derfor proposisjonen som vi behandler i dag.

Erlend Wiborg (FrP) [11:00:42]: Fremskrittspartiet støtter hovedformålet med begge disse sakene vi har til behandling. Data som allerede er samlet inn og finansiert av fellesskapet, bør i større grad kunne brukes til innovasjon, verdiskaping og bedre tjenester. Åpne data kan bidra til ny næringsutvikling og til mer forskning, og det kan bidra til større åpenhet om offentlig sektor, og det er positivt.

Samtidig er det viktig å holde beina på bakken. For hver gang Stortinget vedtar nye krav, er det noen som skal gjennomføre dem, og svært ofte er det kommunene. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av at intensjoner ikke må ende som nye regninger for kommunesektoren. Flere kommuner og høringsinstanser har pekt på at konsekvensene av de nye reglene er usikre. Særlig gjelder dette krav knyttet til publisering av metadata og begrensning i muligheten til å ta betaling for enklere datasett, og mange kommuner bruker betydelige ressurser på å samle inn og kvalitetssikre og vedlikeholde data. Når staten samtidig begrenser mulighetene til å få dekket inn kostnadene, må vi være ærlige om konsekvensene, for da er det ikke gratis. Da flyttes regningen bare et annet sted. Til slutt havner den hos kommunene og skattebetalerne.

Fremskrittspartiet støtter lovforslaget, men vi mener gjennomføringen må være nøktern og kostnadsbevisst. Vi må unngå at Norge innfører strengere og mer omfattende regler enn det EØS-avtalen faktisk krever. Dessverre er det nesten en sykdom som rammer regjeringen: EU vedtar et regelverk. Så legger Norge på litt ekstra, og gjerne enda mer – og enda mer til slutt – og resultatet blir mer byråkrati enn landet vi konkurrerer med.

Derfor har Fremskrittspartiet vært tydelig på at vi i størst mulig grad bør holde oss til minimumskravene. Vi har også fremmet forslag om at regjeringen må komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for kommuneøkonomien. Vi har også fremmet forslag om at tilsynet med dataformidlingstjenester ikke må legges til et organ som samtidig konkurrerer i det samme markedet. Like regler for alle er en forutsetning for rettferdig konkurranse.

La meg slå fast: Fremskrittspartiet ønsker mer innovasjon, åpenhet og verdiskaping, men vi ønsker også mindre byråkrati og symbolpolitikk og færre statlige krav som kommunene må betale for.

Jeg tar med det opp de forslag Fremskrittspartiet er en del av.

Mudassar Kapur (H) [11:03:35]: Jeg viser til saksordførerens redegjørelse for behandlingen samt innstillingene i sakene vi nå skal debattere, og de merknadene som Høyre er en del av. Høyre støtter innholdet i proposisjonene. Jeg vil likevel trekke frem noen elementer.

EU-kommisjonens analyser og forskning viser at dersom data fra offentlig sektor tilbys, kan det gi store positive virkninger for mindre aktører, som små og mellomstore bedrifter. La meg legge til, fra egen veldig freestyle forskning, at jeg tror det også vil gjelde oppstartsbedrifter, særlig de som er i den fasen hvor de trenger å innhente en del sekundære data og annen underliggende informasjon for å utvikle produktene sine videre.

Videre vil jeg vise til at forslaget til krav til metadata ikke er absolutt. Krav gjelder bare når det er mulig og formålstjenlig, og dersom det ikke medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde. Vi legger derfor til grunn at den foreslåtte unntaksregelen vil sikre at loven ikke slår uheldig ut for kommuner som ikke har forutsetninger for å etterleve metadata-kravet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:05:12]: Data er ikke bare data. Data er makt, det er innsikt, og det kan være grunnlaget for både demokrati og verdiskaping. Mer tilgjengelige offentlige data kan bidra til innovasjon, bedre tjenester og økt åpenhet. Det er viktig, og det er riktig, men det forutsetter at vi gjør dette på en måte som ivaretar fellesskapets interesser.

For det første er offentlige data en fellesskapsressurs – det burde i hvert fall være slik. Når det legges til rette for mer deling, må vi også stille spørsmålet: Hvem er det som faktisk henter ut verdien? Vi risikerer egentlig at store kommersielle aktører nærmest får gratis tilgang til data utviklet av fellesskapet og i neste omgang tar ut gevinsten. SV mener derfor det er helt avgjørende at vi følger utviklingen tett og er villige til å justere kursen dersom verdiskapingen i for liten grad kommer samfunnet for øvrig til gode.

For det andre må tillit og personvern ligge i bunnen. Selv når det er snakk om ikke-personlige data, vet vi at kombinasjon av datasett kan skape nye problemstillinger, kanskje noen som Stortinget og departementet ikke ennå har tenkt på. Det stiller krav til kontroll, ansvar, tydelige rammer og vilje til å etterse.

For det tredje handler det om gjennomføringsevne i kommunene. Det er lett å vedta krav om tilgjengeliggjøring, standardisering og metadata, men mange kommuner står allerede i svært krevende økonomiske og kompetansemessige situasjoner. Dersom dette skal fungere etter hensikten, må staten bidra med ressurser, verktøy og kompetanse. Hvis ikke risikerer vi økte forskjeller og dårligere resultater også på dette feltet.

Dette må følges videre politisk, for spørsmålet for SV i denne saken er ikke bare om vi deler data, spørsmålet er hvem som får makt over dataene, og om verdiene fortsatt tilfaller fellesskapet. For SV er alltid det mest vesentlige i denne saken at verdiene og makten må være fellesskapets ressurs og fellesskapets eiendom.

Jeg tar opp forslagene som SV har sammen med Senterpartiet og Rødt.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:07:53]: Flere høringsinstanser, bl.a. KS og enkelte fylkeskommuner, har pekt på at de økonomiske og administrative konsekvensene av særnorske løsninger kan bli større enn det departementet legger til grunn. Flere datasett, særlig innenfor geodata og kartinformasjon, er kostnadskrevende å produsere, vedlikeholde og kvalitetssikre. Når betaling i større grad enn tidligere begrenses til marginalkostnader eller bortfaller helt, slik det er lagt opp i proposisjonen, kan dette svekke finansieringsgrunnlaget for viktige datatjenester. Kostnadene blir da gjerne flyttet over på kommunebudsjettene, som er under press fra før. Derfor er det nødvendig at regjeringen følger opp konsekvensen for kommuneøkonomien og vurderer behovet for kompensasjon dersom inntektsgapet viser seg å bli betydelig.

Det bør ikke være slik at det fellesskapet har betalt for, og som fører til offentlig tilgjengelige data uten avkorting, skal gå rett til store internasjonale aktører uten noen nytte for samfunnet ellers. Det er flere partier, inkludert Senterpartiet, som heller vil se på grep som kan begrense disse megaaktørenes makt og ikke styrke den. Fri deling av data, slik direktivet legger opp til, kan forsterke monopolsituasjonen. Det er de store teknologiselskapene som best kan benytte seg av offentlig delte data, og dette kan føre til en utilsiktet og uhensiktsmessige monopolsituasjon.

Senterpartiet mener at datadeling må skje innenfor tydelige rammer som sikrer demokratisk kontroll, personvern og nasjonal suverenitet over kritisk digital infrastruktur og informasjon. Økt tilgjengelighet må ikke føre til at kommersielle aktører får uforholdsmessig stor tilgang til eller kontrollen over data som er samlet inn og forvaltet av fellesskapet. Offentlige data er en felles ressurs, og bruken av dem må først og fremst tjene samfunnets behov, og bør brukes til å styrke norsk næringsliv.

Denne debatten, med to innstillinger, er knyttet opp mot de direktivene som regjeringen også ønsker å innlemme. Det viser seg allerede under lovens formål, i § 2 bokstav d, som henviser til åpne data-direktivet som Senterpartiet ikke støtter. Dette er fordi vi ikke ønsker å gi fra oss makt til EU over et svært viktig politikkområde. Etter Senterpartiets syn burde vi heller sett på hvordan vi kunne styrke dette selv gjennom den nasjonale kontrollen, og ikke det motsatte. Ved å gi blankofullmakt til EU-direktiver, som flertallet gir her i denne saken, sier vi også fra oss kontrollen over noe som er en milliardindustri, med en rekke konsekvenser for samfunnet og ikke minst det enkelte individet.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:11:03] (komiteens leder): Mer åpenhet om offentlige data er viktig, og det er i all hovedsak bra. Jeg vil særlig trekke fram et av de definerte formålene med lovendringene som nå kommer: å sikre og å lette innbyggernes tilgang til offentlig informasjon og datasett. Norge har i mange år gått i front internasjonalt på dette området. Det er naturlig å se dagens lovendringer som en forlengelse av regler vi allerede har. Offentlighetsloven er noe vi med rette kan skryte av. På liknende måte har vi miljøinformasjonsloven. Norge har gått i front for å gi egne innbyggere innsyn i offentlig sektors aktivitet. Bare sånn kan vi kontrollere, vurdere og ettergå det som skjer i det offentlige. Det gjør jobben for mediene lettere. Det motvirker korrupsjon og kameraderi. Gjennomsiktighet på alle nivåer er noe vi trenger enda mer av. Derfor er det litt pussig at lovendringene vi behandler i dag, kommer som et resultat av et EU-direktiv og ikke et eget norsk initiativ, men sånn er det.

Rødt stemmer i dag for lovendringene, men mot å innlemme direktivet og forordningene i EØS-avtalen. Det er det gode grunner til. Forslaget er å innlemme et komplisert og detaljert regelverk i norsk lov. Det utfordrer norsk datasuverenitet. De samlede og langsiktige konsekvensene av å innlemme omfattende digitale regelverk i EØS-avtalen er ikke kjent. Vi er også skeptiske til andre ting, som også er påpekt i høringene. Hvordan ivaretas personvernet? Hvordan sikrer vi anonymitet? Sånne spørsmål er ikke besvart godt nok.

Dette åpner også opp for en større kommersiell utnyttelse av offentlige data. Det følger med på kjøpet når vi gjør offentlige datasett tilgjengelige. Men det reiser også viktige spørsmål. Rødt vil advare mot det som ofte kalles sosialisering av kostnader og privatisering av inntekter. Direktivet legger opp til dette. Private firmaer som utnytter offentlige data kommersielt, skal slippe å betale for dem, mens det offentlige, inkludert små kommuner, kan bli sittende med regningen for å sammenstille dataene. Direktivet burde her ha trukket et skille – på den ene siden journalistikk og ideelle aktører, på den andre siden kommersiell utnyttelse.

Målet med å dele data fra offentlige sektor må være å styrke fellesskapet og styrke demokratiet. Vi må sikre at verdiene som skapes, kommer hele samfunnet til gode.

Statsråd Karianne O. Tung [11:13:37]: Vi må ha orden i eget hus. Når data fra offentlig sektor blir lettere tilgjengelig, kommer gevinstene fellesskapet til gode gjennom større åpenhet, bedre tjenester og ny verdiskaping i næringslivet. Orden i eget hus er ikke bare god forvaltning, det er helt nødvendig for å utvikle bedre tjenester. Samfunnsutviklingen vår henger uløselig sammen med teknologiutviklingen. Derfor trenger vi lover som er tydelige, effektive og tilpasset dagens behov, og lov om datadeling og dataforvaltning er et nødvendig steg for å styrke og modernisere regelverket vårt.

Data er en viktig forutsetning for utviklingen av løsninger basert på kunstig intelligens. Offentlig sektor i Norge forvalter store mengder data av høy kvalitet. God og forbedret dataforvaltning kan bidra til å bygge konkurransefortrinn i den digitale økonomien for Norge. Derfor har regjeringen foreslått en ny lov om datadeling og dataforvaltning. Offentlig sektor sitter på store mengder data som er betalt av fellesskapet. Vi må legge til rette for at offentlig sektor kan dele så mye data som mulig tilbake til samfunnet, samtidig som respekt for personvernet og andre grunnleggende verdier ivaretas.

Data og datadeling gir oss fantastiske muligheter til å løse små og store samfunnsutfordringer, men vi må styrke innsatsen for å hente ut det store potensialet. Det er ikke mulig for næringslivet og sivilsamfunnet å vite hvilke data de skal spørre etter, hvis de ikke vet hvilke data offentlig sektor har. Derfor foreslår regjeringen et krav om at offentlig sektor skal publisere metadata – det vil si data om dataene de forvalter. Kravet er imidlertid ikke absolutt og vil bare gjelde dersom det er mulig og formålstjenlig og ikke medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde.

Det er viktig for meg å presisere at dette lovforslaget ikke legger til rette for fri deling av data, men altså hvordan vi skal dele data. Jeg er også tydelig på at det ikke er tekgigantene som vil dra nytte av dette forslaget. Det er det først og fremst oppstartsbedrifter, skaleringsbedrifter, små og mellomstore bedrifter og sivilsamfunnet som vil gjøre.

I regjeringens plan for Norge vil regjeringen utnytte potensialet i kunstig intelligens for å styrke norsk konkurransekraft og gi bedre offentlige tjenester, og da er data helt nødvendig for å lykkes med dette.