Peter Frølich (H) [09:16:33] (komiteens leder og ordfører for sakene): Da vi presenterte forsvarsforliket ute i vandrehallen, brukte vi ordet «historisk» om enigheten. Og i ulike lederartikler og kommentarer i etterkant, ble dagen omtalt som nettopp det. Det at langtidsplanen for Forsvaret skal støttes av ni partier, var ikke gitt. Det var stort for to år siden, og at det følges opp nå med den samme tverrpolitiske spiriten og samholdet, er kanskje vel så viktig.

Det gir først og fremst alle som tjenestegjør i Forsvaret en forutsigbarhet. Uansett hvem som styrer Norge, ligger de lange linjene i forsvarspolitikken fast. Og det sender også et klart og tydelig signal til både allierte nasjoner, og også til fiendtlig innstilte nasjoner om at Norge mener alvor med opprustingen, og at vi mener alvor overfor egen befolkning og de forpliktelsene som ligger i opprustingsplanene.

For å starte med utgangspunktet: De fleste eksisterende planene fra planen i 2024 om innkjøp av fregatter og ubåter og andre våpensystemer, ligger fast. Men i forbindelse med dette arbeidet så regjeringen det helt nødvendig å legge fram et forslag for Stortinget som innebærer noen justeringer – selvfølgelig når det gjelder de finansielle rammene, men også når det gjelder endringer i prioriteringene.

Stortinget har etter behandlingen i komiteen nå gitt sin tilslutning til mange av disse justeringene. Det blir ikke kjøpt et ekstra Hercules-fly, og det blir ikke kjøpt egne langtrekkende droner for overvåking av havområdene i nord. Det blir justeringer og framdrift på en del andre investeringer – noe kommer før, noe skyves bakover. Innkjøp av NASAMS skyves f.eks. noe framover i tid. Det ligger i det hele tatt en tung erkjennelse over partiene i komiteen. Det finnes ikke penger til alt. Og utstyr kan ikke alltid kjøpes for penger. Den industrielle basen i Vesten er rett og slett for liten til å ta unna den enorme etterspørselen som Russlands aggresjon har skapt.

Samtidig var det klart fra aller første stund at det ville bli noen endringer, og noen store endringer, i forslaget som var lagt fram fra regjeringen. Det har det blitt. Jeg skal nå som saksordfører dra gjennom noen av de viktigste punktene.

Alle partiene er enige om at luftvern er av helt avgjørende betydning. Det ser vi i krigene i verden, enten det er i Ukraina eller Iran. Det legges nå opp til en mye raskere framdrift. Man starter opp innkjøp fire år tidligere enn planlagt. Det legges opp til et såkalt retningsvalg her i Stortinget i 2027 med en investeringsbeslutning i 2028. Når man får en investeringsbeslutning fire år tidligere enn det som opprinnelig var planlagt, bør det være gode muligheter også for å få leveranse tidligere enn planlagt.

Å estimere kostnaden til luftvern er selvfølgelig vanskelig her og nå all den tid man ikke vet hvordan en kontrakt og leveringsmuligheter vil se ut i 2028, men alle partiene i komiteen har uttrykt klart og tydelig at det er enighet om at man legger midler på bordet dersom tidligere anskaffelser av langtrekkende luftvern er mulig i forbindelse med investeringsbeslutningen i 2028.

Så har jeg lyst til å omtale et veldig viktig punkt i formuleringene om luftvern. Komiteen ber om at det parallelt med arbeidet som nå skal gjøres, også gis prioritet og fullt trykk på arbeidet med antiballistiske prosjekter sammen med Ukraina. Vi vet at det er vanskelig, men ingen skal undervurdere den samlede kraften i ukrainsk innovasjonskraft og vestlig teknologi og kapital. Og om det lykkes, vil Ukraina få et etterlengtet luftvernsystem, og vi vil potensielt kunne få et nytt system å velge i. Dette er altså på toppen av president Zelenskyj og forsvarsminister Federovs prioriteringer. Et samlet storting har nå sterke forventninger til aktiv norsk medvirkning i dette arbeidet. Det vil kreve handlekraft, og det vil kreve gjennomføringsevne. Startskuddet går allerede i dag ved voteringen i denne salen. I dette spørsmålet er vi alle enige: Vi har ingen tid å miste.

Videre legges det opp til et kraftfullt droneprogram for alle deler av Forsvaret. Det settes av mange milliarder kroner til dette over de kommende årene. Og det kan ikke være noen tvil – dronene er nå like revolusjonerende på slagmarken som da stridsvognen rullet inn for første gang og erstattet hesten og det gamle kavaleriet. Akkurat nå får også NATO gjennomgå ganske kraftig i øvelser mot ukrainske soldater. Det er veldig bra å få den vekkeren akkurat nå, mens vi fortsatt har tid til å forberede oss. Vi er, enten vi liker det eller ikke, i et kappløp mot fiendtlige nasjoner, som forsker og bygger opp dronekapasitet i en enorm hastighet. Det å kunne operere med droner, operere rundt droner, beskytte seg mot droner, må altså bli like naturlig for en soldat som grunnleggende våpenhåndtering og grunnleggende førstehjelp.

Deler av det norske Forsvaret har allerede kommet i gang. Nå setter vi inn giret, vi ruller ut et bredt program til alle operative avdelinger, inkludert til Heimevernet. Apropos Heimevernet: Alle de foreslåtte kuttene i HVs trening, blir stanset av komiteen. Heimevernet får i stedet nytt og bedre utstyr over litt tid, og det er en veldig god nyhet. Heimevernet er grunnmuren i den norske forsvarsviljen. De er til stede i hele landet, og de er dypt forankret i sivilsamfunnet. Det er læreren og bilmekanikeren som i morgen er HV-soldat og skal beskytte sitt hjemsted.

HV kan også med denne planen få en helt ny og mye mer relevant rolle og oppgave, særlig når man ser framveksten av et desentralisert luftvern, særlig på slagmarken i Ukraina. Det er veldig spennende tider for HV.

Det er ikke bare Heimevernet som skal øve mer. Det er gjort et veldig godt stykke arbeid med å finne ekstra midler til øvelser, til personell, til vedlikehold og ammunisjon for hele Forsvaret. Midlene til drift blir økt med 5 mrd. kr de kommende årene, og allerede i år blir det en sårt tiltrengt innsprøyting av nye driftsmidler.

Planen fra komiteen legger også opp til en enda sterkere militær industriutvikling i Norge. Det tror jeg er viktig, og det er veldig bra. Potensialet er enormt. Ett av grepene er særlig velkomment, nemlig at mer av Nansen-midlene vil kunne brukes på norsk-ukrainske prosjekter. Det vil komme både Ukraina og Norge til gode. Vi vet at flere prosjekter nå står på vent og holdes tilbake på grunn av en veldig restriktiv linje i bruk av Nansen-midler til prosjekter med norsk involvering, men det var aldri intensjonen at Nansen-midlene kun skulle gå til å forsterke konkurrentene til norsk forsvarsindustri uten mulighet for at det også kan lages norske «joint ventures» med Ukraina. Nå løses denne praksisen opp, og det er fornuftig.

I tillegg blir det lagt opp til en grundig gjennomgang av Forsvarsdepartementets økonomistyring og kontroll med etatene. Jeg tror det er en erkjennelse i alle partiene at når det legges opp til en pengebruk på nesten 2 000 mrd. kr i pengebruk, kreves det bedre kontroll og styring i årene som kommer. Det handler om legitimiteten til hele den opprustingen vi står overfor.

Det er mye annet som kan framheves, men det kommer til å bli behørig debattert, det er jeg sikker på.

Dette har vært resultat av et grundig og sterkt samarbeid mellom partiene. Det har ikke vært lett. Det har vært tøffe runder med kutt og omprioriteringer og innsparinger og noen nederlag for alle partier. Men som leder av disse forhandlingene, har jeg også sett hvordan partiene har hatt respekt for hverandre i bunnen. Og tross politisk uenighet har vi en grunnleggende tillit til hverandre. Det må vi aldri miste. Jeg vet at hver eneste politiker som har sittet i forhandlingsrommet har hatt en grunnleggende innstilling om at den viktigste oppgaven vi alle har, er å forsvare Norge om noen skulle true friheten vår. Derfor vil jeg si til hvert eneste parti: Tusen takk for samholdet og for samarbeidet!

Nils-Ole Foshaug (A) [09:26:53]: For to år siden samlet et enstemmig storting seg om det største forsvarsløftet i moderne tid. Vi gjorde det fordi verden var blitt farligere, vi gjorde det fordi vi vet at trygghet og demokrati ikke kan tas for gitt, og vi gjorde det fordi vi hadde et ansvar for å sikre at Norge også i framtiden skal kunne hevde sin suverenitet, ivareta sine interesser og beskytte sine innbyggere.

I dag behandler vi Meld. St. 33 for 2024–2025 og Prop. 68 S for 2025–2026 – en rebalansering og styrking av den langtidsplanen vi vedtok i fellesskap. Det gjør vi i en situasjon der den sikkerhetspolitiske utviklingen som lå til grunn for planen, er blitt enda mer alvorlig. Russland fører fortsatt en brutal angrepskrig mot Ukraina og har nå omstilt seg til en krigsøkonomi. NATO stiller høyere krav til medlemslandenes bidrag. USA har en ny sikkerhetsstrategi. Samtidig ser vi en rask teknologisk utvikling som endrer måten krigen føres på. Derfor handler denne saken ikke om å endre kurs. Den handler om å holde kursen i møte med nye realiteter og nye forutsetninger som hele tiden er i endring.

Komiteen har brukt mye tid på denne saken. Gjennom grundige og konstruktive samtaler har vi diskutert hvordan vi best kan sikre at forsvarsløftet faktisk blir realisert, og jeg opplever at det er bred enighet om noen grunnleggende forhold.

For det første: Vi tar inn over oss alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Komiteen tar til etterretning og tar på alvor regjeringens vurdering av at forholdet mellom NATO og Russland preges av vedvarende konfrontasjon, og at Russland kan være i stand til å føre krig mot ett eller flere NATO-land innen kort tid dersom krigen i Ukraina avsluttes.

For det andre: Vi erkjenner at tempoet må opp. Regjeringen foreslo framskynding og utsettelser innenfor rammen den kom med til Stortinget. Her ligger det bl.a. framskynding av Finnmarksbrigaden, og fra før av ligger det en raskere anskaffelse av fregatter og ubåter enn da langtidsplanen opprinnelig ble vedtatt, i 2024. Etter en konstruktiv behandling er alle partiene nå bl.a. enige om at prosessen med å anskaffe langtrekkende luftvern framskyndes. Helikopter anskaffes før, Brigade Sør skal starte kompetansebyggingen fortere, og HV-07 skal bli operative raskere.

For det tredje: Vi er opptatt av at ressursene brukes klokt, og at vi får mest mulig operativ forsvarsevne ut av hver eneste krone. Gjennomgangen fra Riksrevisjonen og forsvarskommisjonen viser betydelig rom for forbedringer i styring av forsvarssektoren. Deler av dette er tatt tak i, men andre problembeskrivelser er fortsatt ikke fullt ut løst, og problemstillingene er enda mer aktualisert i det enorme investeringsomfanget. Derfor ønsker også Stortinget at regjeringen fremmer en sak om styring og kontroll og gjennomføringsevne i 2028, som inkluderer en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang.

For det fjerde: Vi forstår at erfaringene fra Ukraina og den teknologiske utviklingen krever at vi er villig til å justere underveis. Her vil jeg særlig framheve etableringen av et droneprogram som nå tilføres nærmere 3 mrd. kr fra forliket, og som skal bidra til synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring samt koordinere tiltak for oppfølging av dronestrategien – og det i nært samarbeid med brukeren. Sammen med satsingen regjeringen foreslo innenfor droner, autonomi og elektronisk krigføring, er dette en kraftig styrking og et signal om at Norge skal holde tritt med den teknologiske utviklingen.

Langtidsplanen fra 2024 ligger fast som fundament, og de strategiske prioriteringene står ved lag. Vi må samtidig erkjenne at enkelte deler av planen må gjennomføres raskere enn det vi opprinnelig la til grunn. Regjering og storting har allerede framskyndet landbasert langtrekkende presisjonsild for Hæren. Nye ubåter kommer tidligere, og fregattene er satt i bestilling. Regjeringen foreslo derfor å styrke de økonomiske rammene med ytterligere 31 mrd. kr fram til 2030 og om lag 115 mrd. kr fram til 2036. Stortinget øker rammen med 6,15 milliarder friske midler fram til 2036, og den samlede summen for perioden 2025–2036 er nå på 1 854 mrd. kr. Forslaget fra regjeringen med Stortingets tillegg gjør det mulig både å opprettholde de store, strategiske investeringene og samtidig framskynde tiltak som gir økt operativ effekt på kortere sikt.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde. Det har det vært lenge, men betydningen blir enda tydeligere i takt med den sikkerhetspolitiske utviklingen. Når Russland bygger opp militære kapasiteter i nord, og når NATO forventer økt evne til å forsvare alliansens nordlige flanke, må Norge ha troverdige styrker på plass. Derfor er det riktig å realisere Finnmarksbrigaden tidligere enn planlagt. Det styrker vår evne til tilstedeværelse, beredskap og forsvar i den delen av landet hvor sikkerhetspolitikken i særlig grad møter geografien.

En annen viktig lærdom fra Ukraina er betydningen av utholdenhet. Vi har gjennom mange år hatt stor oppmerksomhet på avanserte plattformer og moderne materiell, og det skal vi fortsatt ha, men krigen i Ukraina har også vist betydningen av ammunisjonslagre, logistikk, reservedeler og forsyningssikkerhet. Derfor er det viktig at regjeringen prioriterer økte lagre av stridsavgjørende ammunisjon, bedre forsyningsberedskap og en sterkere logistikk. Det er investeringer som kanskje ikke skaper de største overskriftene, men som er avgjørende for reell operativ evne.

Et sterkt norsk forsvar forutsetter også sterke allianser. NATO er og blir grunnmuren i norsk sikkerhetspolitikk. Vi ser samtidig at europeiske land forventes å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Derfor er det viktig at Norge både leverer på NATO-forpliktelser og videreutvikler samarbeidet med nære allierte. De strategiske partnerskapene med Storbritannia, Tyskland, Frankrike og våre nordiske naboer er viktige bidrag til dette. Gjennom samarbeid om fregatter, ubåter, missiler, romvirksomhet og felles operativ utvikling styrker vi både forsvarsevnen og forsyningssikkerheten. Særlig vil jeg trekke fram det nordiske samarbeidet. Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer har vi fått nye muligheter til integrasjon, samvirke og felles planlegging. Ambisjonen om Norden som Europas mest integrerte forsvarsregion er både riktig og nødvendig.

Når etterspørselen etter forsvarsmateriell øker over hele Europa, blir produksjonskapasitet en strategisk ressurs. Forsvarsindustrien bidrar ikke bare med arbeidsplasser og verdiskaping, den bidrar til nasjonal sikkerhet. Derfor er det positivt at regjeringen og Stortinget vil styrke industriens kapasitet og evne til å levere på framtidens behov. Det gir større forsyningssikkerhet for Norge og våre allierte samtidig som det bidrar til teknologisk utvikling og innovasjon.

Uten folk er det ikke noe forsvar av landet vårt. Ved den første behandlingen av langtidsplanen sa et samlet storting at et personell- og kompetanseløft er en forutsetning for planen – og det er det fortsatt. En større del av inntekten til militære ansatte skal bli pensjonsgivende, i tråd med enigheten mellom partene i Forsvaret.

Forsvarsløftet handler i bunn og grunn om én ting: trygghet – trygghet for mennesker som bor fra Finnmark til Agder, trygghet for familier som ønsker å vite at landet er i stand til å beskytte dem dersom situasjonen skulle kreve det, trygghet for våre allierte, som skal kunne stole på at Norge tar sin del av ansvaret, og trygghet for kommende generasjoner. Det er lett å bli opptatt av budsjetter, prosjekter og strukturer, men bak alle tallene ligger et enkelt formål: å sikre fred gjennom styrket beredskap og troverdig avskrekking.

Det er de årlige budsjettene som vil realisere forsvarsløftet – et løfte som Stortinget nå gir, og som regjeringen, uavhengig av politisk farge, må følge opp i årene som kommer.

Jeg vil avslutte med å takke komiteen for et godt arbeid. Vi har hatt grundige diskusjoner og konstruktive samtaler om viktige spørsmål for landets sikkerhet. Når Stortinget i dag behandler denne saken, sender vi et tydelig signal: Vi ser alvoret. Vi tar ansvaret. Vi gjennomfører forsvarsløftet, og det gjør vi i fellesskap.

Himanshu Gulati (FrP) [09:36:16]: Jeg vil begynne der forrige taler avsluttet, nemlig med å takke alle partiene for samarbeidet, viljen og innsatsen for å komme fram til det som er enstemmighet og et nytt forlik i Stortinget om forsvar og beskyttelse av landet. For Fremskrittspartiet var det ikke et mål i seg selv å bli enige. Vi håpet det skulle bli resultatet, men det som har vært avgjørende, er at innholdet som ligger på bordet, substansen i forslaget, er noe som styrker Forsvaret og også drar opp nivået i forhold til den proposisjonen som lå på bordet. Det å beskytte kongeriket og landets innbyggere er vår viktigste oppgave som politiske ledere. Jeg er glad for at dette forliket er med og bedrer forsvarsevnen til Norge.

Bakteppet er imidlertid dystert. Det er krig på vårt eget kontinent, nå inne i sitt fjerde år. Et sterkt forsvar er ikke noe vi ønsker fordi vi ønsker krig eller å inngå i krig. Vi trenger et sterkt forsvar for å unngå krig. En troverdig avskrekking overfor potensielle fiender krever at vi tar vårt forsvar på alvor, at de rundt oss ser at vi tar vårt forsvar på alvor. Det å kunne forvente støtte fra allierte og venner – noe vi også er avhengig av i en alvorlig situasjon – krever at våre venner ser at vi tar vårt eget forsvar på alvor og er i stand til å hjelpe dem dersom de havner i utfordringer.

NRK har de siste dagene satt fokus på russisk opptrapping langs grensen. Vi ser at Russland i løpet av få år kan ha betydelige kapasiteter langs resten av Europa igjen. Da er det vårt ansvar å sørge for et forsvar som er i stand til å forsvare landet, og det er vårt ansvar å vise at vi tar vårt eget forsvar på alvor. Hvis ikke vi tar Norges forsvar på alvor, kan vi heller ikke forvente at de rundt oss, våre venner og allierte, tar forsvaret av vårt land på alvor.

Det er en ny normal i verden. Den nye normalen innebærer mer uforutsigbarhet og mer drastiske endringer. Ting vi trodde var utenkelig å se for bare noen få år siden, er i dag nesten regelmessig å finne i mediebildet. Det er angrep mot land, store makter, og dette må vi ta innover oss.

Er det en ting krigen i Ukraina, situasjonen i Midtøsten og ikke minst bare de siste ukene nå mellom Hizbollah og Israel har vist oss, er det hvordan bl.a. droner er blitt en avgjørende del av moderne krigføring. Vi trenger derfor at alle forsvarsgrener øver og bruker droner. Vi trenger utvikling av viktig droneteknologi, sammen med norsk forsvarsindustri. Vi trenger at vi også utvikler antidronekapasiteter. Derfor er jeg glad for at det i dette forliket ligger en omfattende dronepakke som tar innover seg alle disse elementene.

Vi ser hvordan både forsvar av mindre størrelse og også kriminelle organisasjoner – til og med nesten ungdommer på gutterommet –ved hjelp av droner er i stand til å ramme mektige forsvarsmakter. Derfor er det helt avgjørende at vi er fremst i bruken av droner, men også i utviklingen av droneteknologi og antidronekapasiteter.

Disse krigene som fortsatt pågår i verden, har også vist oss betydningen av luftvern. Vi er nødt til å få på plass et godt luftvern, både for å beskytte våre store befolkningssenter og for å beskytte våre militære kapasiteter og kapabiliteter.

For Fremskrittspartiet har det vært helt avgjørende å få på plass en prosess i dette forliket som framskynder innfasing av luftvern. Den forskyvningen av prosessen som lå inne i proposisjonen, mener vi var særdeles uklok, og vi er glade for at Stortinget nå går sammen om en tydelig tidsplan for beslutningsprosess, slik at vi forhåpentligvis kan få en framskynding av innfasing av luftvern. Nøyaktig hvor stor den framskyndingen blir, vet vi ikke helt ennå – det var også komitélederen inne på – men vi har en tydelig prosess for når beslutningene og retningsvalg skal tas.

Vi kunne i dag lese i VG om Kongsberg Gruppens utvikling av nye typer luftvernskapasiteter mot antiballistiske missiler. Dette er et viktig arbeid vi støtter opp om i forliket. Norsk forsvarsindustri er med på å utvikle nye typer luftvernskapasiteter, med de fortrinn vi har, enten det er med NASAMS-kapasitetene våre eller andre ting. Vi vet at ballistiske missiler anses som en av de største truslene i dag, som vi trenger bedre luftvernsløsninger mot.

Det er store investeringer som skal foretas i norsk forsvar de neste årene, og det er helt nødvendig at vi investerer i disse store kapasitetene, men skal vi bygge et topp moderne forsvar, må vi også først begynne med å bevare det vi har. Vi kan ikke bygge et palass oppå en sviktende grunnmur. Derfor har en av de viktigste prioriteringene for Fremskrittspartiet i langtidsplanforhandlingene og dette forliket vært å få inn mer midler til trening, øving og operativ evne.

Vi får meldinger fra flere steder i Forsvaret om at øvingsbudsjettene er brukt opp, uten at vi engang er halvveis inn i året. Det har vært sterk bekymring hos mange rundt driftsmidler, midler til øving og trening. Vi er derfor veldig glade for at i dette forliket er ytterligere midler til nettopp trening, øving og operativ evne dratt opp til en pakke på over 5 mrd. kr i hele perioden, hvor 1 mrd. kr skal komme allerede de første fire årene.

For oss var det også viktig å få gjennom at denne opptrappingen begynner allerede i år. Det gjør den nå, med 150 mill. kr i RNB. Vi mener at pengene måtte komme nå, fordi pengene trengs nå. Denne øvingen mener vi må komme i gang raskt og da inngå som grunnmuren, fundamentet, i det topp moderne Forsvaret vi skal bygge de neste årene, med store investeringer.

Øving gjelder også Heimevernet. Det har vært viktig for oss at det kuttet som lå inne, nå er blitt snudd, men på toppen av det kommer det også en ytterligere satsing, med både et heimevernsløft og også midler til HV-07, for å fortsette å gjennomføre det viktige arbeidet som er startet i forbindelse med det.

Det er også andre viktige kapasiteter som framskyndes i dette forliket, deriblant helikopterinvesteringer for spesialstyrkene, som var foreslått forskjøvet i proposisjonen, men nå framskyndes. Dette er viktig for Forsvaret, for både spesialstyrkene og Hæren.

Selv om disse debattene og forlik ofte handler om penger, om kroner og øre – noe som jo er viktig – handler ikke alt om penger. Vi lever i den kanskje mest skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen siden den kalde krigen, men likevel tar ofte ikke samfunnet og myndighetene innover seg det alvoret det krever. Når det gjelder mange av de byråkratiske reglene, hindringene og litt trege prosessene vi opplever i – jeg holdt på å si – fredstid, har de treghetene en tendens til å bestå også når situasjonen krever at vi tar ting mer på alvor.

For Fremskrittspartiet har det derfor også vært viktig at vi får en slags forenklingspakke inn i forliket. Det finnes dessverre altfor mange eksempler på at forsvarsindustri og andre må vente månedsvis, til og med i flere år, på tillatelser, svar på søknader og avklaringer, som bør gå mye fortere. Det gjelder spesielt løsninger land som Ukraina gjerne skulle hatt i går, men som vi selv heller ikke har råd til at må vente månedsvis eller årevis på avklaringer.

Det finnes eksempler, bl.a. fra DEKSA, Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, hvor avklaringer tar flere måneder, selv om det f.eks. står norskeide skip i andre deler av verden og venter på deler som kan fikse de problemene slike skip står i. Det finnes eksempler på at norsk forsvarsindustri har ventet i to år på svar på søknader om å prøve ut innovasjon, som testing av våpen på droner, for da å få beskjed om at de har levert søknaden feil sted og må søke på nytt. Dette kan vi ikke akseptere. Vi er nødt til å få bort disse treghetene. Vi er nødt til å avbyråkratisere, spesielt i denne situasjonen, hvor vi lever i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon.

Jeg er glad for at Stortinget nå står sammen om tre punkter, at alle partiene står sammen. Noe av det går på plan og bygg og krav der. I tillegg er jeg glad for at det allerede før dette forliket er kommet et flertall i Stortinget for å se på prioritering av forsvarsindustri for levering av strøm, der man har behov for dette.

Det er ikke bare forsvarsforliket det er enstemmighet om i Stortinget, også den norske støtten til Ukraina er det enstemmighet om. Det er viktig. I dette forliket er det også en intensjon og et ønske om at en større del av de midlene Norge gir til Ukraina, kan benyttes av norsk industri, norsk forsvarsindustri, i forbindelse med felles utviklingsprosjekter. Vi gir ikke støtte til Ukraina fordi det skal komme norsk industri til gode. Det er ikke det som er primærformålet, men mange av de forsvars- og utviklingsprosjektene Ukraina trenger, kan norsk industri spille en viktig rolle i å utvikle. Fremskrittspartiet vil ikke at en begrensning på et fast beløp eller en prosentandel skal stå i veien for at viktige prosjekter gjennomføres til nytte for begge land.

Et annet tema Fremskrittspartiet har vært opptatt av i flere år og stilt spørsmål om flere ganger i Stortinget, er Olavsvern – marinebasen som ble solgt i 2013, hvis jeg ikke tar feil. Vi har lenge ment at det er en viktig kapasitet som Forsvaret bør benytte seg av. I dette forliket ligger det også inne et punkt om en utvidet behovsanalyse for bruk av Olavsvern. Det er vi veldig glade for at er kommet på plass.

Det har de siste ukene og månedene nesten kontinuerlig kommet bekymringsfulle saker om manglende styring og kontroll i forsvarssektoren. Altfor ofte er det ikke god nok kontroll på pengebruken. Vi ser også at penger brukt ikke alltid kan gjøres rede for. Dette innbyr ikke akkurat til tillit, spesielt i en situasjon hvor Forsvaret nå får enda mer penger. Det er nødvendige satsinger vi står sammen om, men i en vanlig situasjon tror jeg ikke vi hadde gitt så mye mer penger til en etat hvor det kommer så mange store bekymringsmeldinger fram.

Det er derfor viktig at man her tar kontrollen tilbake. Det er viktig for legitimiteten og tilliten der ute blant folk, men også for tilliten vi som politisk myndighet skal ha til at det som bevilges til forsvarssektoren, benyttes slik det skal, og gir den effekten det skal. Vi gir derfor også regjeringen et signal om å komme tilbake med en sak som sørger for at vi tar kontrollen tilbake og gjenreiser den tilliten som dessverre har blitt brutt ganske mange ganger den siste tiden.

Nå har både jeg og andre her i dag snakket om de satsingene i forliket som er blitt lagt til etter forhandlingene i Stortinget, men det er også viktig å minne om det som allerede lå til grunn fra forrige forlik, som det har vært diskusjoner og antydninger i media om at kunne bli rørt i disse forhandlingene. Jeg er glad for at antall fregatter og antall marinefartøy består i dette forliket, slik man la opp til i forrige enighet. Vi er en maritim supermakt. Den aller største delen av våre områder består av hav- og sjøarealer det er vårt ansvar å passe på og ivareta tryggheten i. Norge er NATOs øyne og ører i nord. Det skal vi også fortsette å være, og derfor er det viktig at vi har de maritime kapasitetene vi trenger for å ivareta den rollen.

Jeg avslutter mitt innlegg der og vil igjen takke alle partiene for konstruktive samtaler som nok en gang har endt i en enstemmighet om det som kanskje er et av de viktigste temaene vi diskuterer i Stortinget, nemlig forsvaret av landet.

Kirsti Bergstø (SV) [09:51:24]: SV har i lang tid advart mot å gjøre oss avhengig av USA – i veldig lang tid. Alternativet til å lene seg på USA er jo ikke å ha et svakere forsvar eller å bygge det ned, det er å ha et sterkere samarbeid med Norden, med land vi deler felles interesser med, og bygge opp vårt eget nasjonale forsvar.

Stadig flere kommer til erkjennelsen av at det ikke er trygghet i et stadig mer ustabilt USA. Det er jo ikke rart når vi ser både brudd på folkeretten, folkerettsstridige angrep, trusler om å ta alliertes land og en total forakt for internasjonale regler. Det er hevet over enhver tvil at Trump ikke er noen trygg havn – rundt ham finnes det ikke spor av stille sjø. Da er jeg glad for at Stortinget står sammen om å styrke den nasjonale forsvarsevnen, men jeg vil også advare regjeringen mot de grep som er tatt for å krype inn under fransk atomvåpenparaply, i erkjennelsen av at man ikke kan stole på den amerikanske.

Masseødeleggelsesvåpen er ikke veien til trygghet. Derimot bør Norge jobbe for gjensidig nedrustning, samtidig som vi styrker vårt konvensjonelle forsvar, og det er flere grunner til at SV ønsker å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Det ene er at man ikke kan stole på at USA kommer oss til unnsetning om det virkelig skulle gjelde. Det andre er at amerikansk tilstedeværelse i nord vil kunne øke spenningene. Der må vi være selv. Norge er ikke tjent med en spenning i nord, vi må være til stede med våre egne kapasiteter, som både vil avskrekke og berolige.

Forsvar er mer enn kuler og krutt. Det handler om livskraftige samfunn, om beredskap i bred forstand, om matproduksjon og om investeringer som kommer hele landet til gode. Vi må styrke vår egen industri og sørge for at de investeringene som nå gjøres, fører til lokale kontrakter for næringsliv og industri. Det handler om å bygge samfunn, robuste samfunn. Det er det man vil stå opp for, det er det man vil bevare, og det er det man også vil forsvare.

Det handler også om å styrke forsvarsevnen og om å sørge for at erfarne folk forblir i Forsvaret. Det er folk som er kjernen i alt. For SV var det grunnleggende å tette personellflukten da vi inngikk i forliket for to år siden, og derfor fikk vi med oss et enstemmig storting på at hoveddelen av inntekten til militært ansatte skal bli pensjonsgivende. Det er et vedtak som ikke akkurat har blitt fulgt veldig godt opp av regjeringen, til tross for at det også har vært en høyesterettsdom som pekte i samme retning. Det har vært en forutsetning for oss å få på plass pensjonsspørsmålet nå. Vi kan ikke lenger vente på det som er noe av grunnårsaken til at folk slutter i Forsvaret, og vi er glade for at et samlet storting nå har gitt regjeringen en tidsfrist for å løse dette innen sommeren.

Skal vi styrke forsvarsevnen, må vi også få det vi har, til å fungere, og da er grunnmuren viktig. Den må være på plass, den må være stødig, og en del av det handler også om IKT. Vi har sett Riksrevisjonen, som har kommet med sterk kritikk og slående rapporter om Forsvarets IKT-systemer. Det å sørge for at vi tar viktige skritt rundt bedre nasjonal kontroll, har vært avgjørende for SV. Mer data skal nå lagres i Forsvarets egne servere, IKT-systemer skal driftes av Forsvarets egne ansatte, og Norge skal samarbeide med nordiske og europeiske land for å bytte ut amerikanske selskaper med plattformer som svarer til norsk og europeisk lov.

Jeg er glad for at vi klart å løfte i lag og både styrke heimevern, investere i droner, framskynde langtrekkende luftvern og Finnmarksbrigaden og understreke viktigheten av god kontroll og styring, også i forsvarssektoren. Jeg vil takke for veldig godt samarbeid, som viser noen av de største verdiene vi har: Det er tillit og at vi står i lag når det gjelder.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [09:56:42]: Å trygge Norge er det norske stortings jobb nummer én. Uten fred, ingen frihet. Den reviderte langtidsplanen som vi nå behandler, er på hele 1854 mrd. kr. Det er et enormt stort beløp. I 2021 brukte vi 66,3 mrd. kr på forsvar av Norge. I 2026 kommer vi til å bruke litt over 112 mrd. kr. I tillegg kommer de midlene vi bruker på å styrke Ukrainas forsvar, og da snakker vi om over 180 mrd. kr, altså nesten en tredobling på noen få år.

Med den langtidsplanen vi legger opp til nå, skal vi øke det ytterligere. For oss norske folkevalgte og for den norske stat blir dette en hovedprioritering i årene som kommer. Vi har gått fra en periode der vi har hatt en fredsgevinst og kunne bruke alle ressursene på å bygge andre typer tjenester, til at vi må bruke mye mer penger på forsikring.

Jeg har lyst til å ta opp tre hovedpunkter om hva som er hovedgrunnen til at vi gjør dette. Punkt én er at vi skal sette av så mye midler til Forsvaret for å få størst mulig kampkraft, sånn at Norge er så sterkt militært sammen med våre allierte og sammen med NATO at ingen land tenker tanken på å angripe oss. Det er hele hovedbegrunnelsen: at vårt eget nasjonale forsvar, sammen med våre allierte, gjør at vi skal ha fred. Derfor bruker vi så mye penger.

Men når vi skal bruke så mye penger på å sikre freden og kampkraften vår, må vi også tenke på hvordan vi kan bygge samfunn. Fordi vi skal bruke så mye ressurser på dette, vil det bli mindre ressurser på andre ting. Da må vi tenke på hvordan vi kan bygge samfunn og skape ringvirkninger rundt der Forsvaret er mest til stede. Jeg tror også det er helt avgjørende for oss som er forsvarsvenner. Skal Stortinget i år etter år være villig til å bruke så mye penger som Senterpartiet mener er nødvendig, må mange rundt omkring i landet se at dette skaper ringvirkninger. Derfor ligger det også inne i langtidsplanen at man skal se på lokalisering av arbeidsplasser og legge mer arbeidsplasser og virksomhet rundt der Forsvaret har tung operativ virksomhet, og at også en del av de administrasjonsarbeidsplassene som er i Oslo, skal flyttes nærmere de operative stedene, nettopp for å skape levende lokalsamfunn, om det er i Østerdalen, om det er i Troms, om det er i Finnmark, eller om det er andre steder der Forsvaret er tungt til stede. I denne langtidsplanen legger vi også opp til nye forsøk på å få flere til å flytte til Finnmark, for vi ser det er særdeles viktig å ha en god og tung bosetting i vårt nordligste fylke.

Punkt nummer tre er å bygge industri. For når vi skal bruke så mye penger på å kjøpe inn materiell til det norske forsvaret, må vi også ha industriutvikling og verdiskapning i Norge. I langtidsplanen har Stortinget nå kraftig understreket at det ikke bare er de store, tunge motorene som Kongsberg og Nammo som er avgjørende viktige. Det er også viktig med de små og mellomstore bedriftene og viktig at man kan skape virksomhet mange steder i landet. For eksempel nå som vi investerer i stridsvogn, er det en stor, tung industrisatsing i Levanger som skaper de ringvirkningene og selvfølgelig også da større støtte til Forsvaret i det nærmiljøet. For oss som er opptatt av å ha støtte til Forsvaret over tid, tror jeg at også forsvarsministeren må være bevisst på hvordan man skaper ringvirkninger mange steder.

For Senterpartiet var det avgjørende – for å gå inn på noen enkeltelementer i langtidsplanen –at vi måtte styrke landmakten i behandlingen i Stortinget. Det har vi gjort, med et helt annet fokus på Heimevernet. Vi har kuttet forslaget til kutt i øving, og vi har lagt til et utstyrsløft, et HV-løft. Man har også påpekt at man vil ha framdrift i etableringen av Brigade Sør for at man skal ha større tyngde i hærstrukturen. Man har fått fram et tydeligere vedtak om å ha framdrift i anskaffelse av helikoptre, for vi ser på det som særdeles viktig. Utenriks- og forsvarskomiteen har igjen slått fast at Andøya skal være en base for framtiden, at vi skal legge FFI-arbeidsplasser dit, og at det skal være en tung dronesatsing, og sammen med resten av Stortinget har vi framskyndet satsingen på luftvern.

Til slutt: Det vi også nå gjør med Ukraina-midlene eller Nansen-midlene er viktig, for nå legger man bort den formelle føringen om at man ikke kan inngå den type forsvarssamarbeid mellom norsk forsvarsindustri og ukrainsk forsvarsindustri. Nå kan man ha en tyngre forsvarssatsing i Norge, for vi skal sikre landet vårt, og denne planen er et viktig bidrag til det.

Bjørnar Moxnes (R) [10:02:06]: Rødt har i alle år ment at vi må styrke forsvaret av Norge, samarbeide med demokratiske land nær oss og ikke minst gjøre oss mer uavhengige av USA. Dette er nå i ferd med å skje. USA vender seg vekk fra Europa. Da må vi ta et større ansvar for vårt eget forsvar for å bevare fred og hindre at krig bryter ut. For Norges del må vi sikre lav spenning i nord. Da må vi være til stede med norske fartøy under norsk kommando for å vise at det er vi som styrer i nord, og ikke minst holde stormaktene unna hverandre i Barentshavet. Derfor er forsvarsforliket avgjørende, ikke minst med fornyelsen av hele Sjøforsvaret.

Det er ikke ofte jeg skryter av Aftenpostens politiske redaktør, men han har noen poenger når han skriver om forliket under tittelen «Nå høres alle ut som Rødt». Alstadheim skriver:

«Rødt og SV har kritisert avhengigheten av USA. De har ønsket mer selvstendighet. Alternativet deres har vært nordisk samarbeid om forsvar og sikkerhet. Nå står alle partiene bak formuleringer som de to partiene lengst til venstre ville stått alene om for få år siden.»

Og alle konkluderer med at «fundamentet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk siden slutten av andre verdenskrig er i endring». Den setningen kan man gjerne tenke over engang til. Fundamentet har som kjent vært forholdet til USA.

Det kan være fristende for Rødt å si: Hva var det vi sa? Men mye viktigere er det at alle partier nå ser på sikkerhetspolitikken ut fra dagens situasjon, hvor vi altså har autoritære og farlige ledere både øst for oss og vest for oss. Vi her i salen er uenige fortsatt, både om NATO og om amerikanske militærbaser på norsk jord, og det endres ikke av forliket, men vi står sammen om å gjenreise den norske forsvarsevnen, som er helt avgjørende for å unngå at vårt territorium og ikke minst våre havområder blir et oppmarsjområde for rivalisering mellom stormaktene.

I rebalanseringen har Rødt prioritert å hindre kutt i øvelser, stoppe utsettelsen av luftverninnkjøp og hindre at kostnadene vokser inn i himmelen uten at det bedrer forsvarsevnen. Det har vi fått til. I forliket for to år siden fikk vi gjennomslag for å be forsvarssektoren handle mer lokalt. Nå går vi lenger ved å be regjeringen bruke unntakene i EØS-avtalen for å ivareta nasjonal beredskap, kontroll over viktige forsyninger og lokale leverandører. Det kan for eksempel bety at Forsvaret kjøper fisk direkte fra fiskere i Troms framfor å sende ut forsyningen av fisk på anbud i hele den europeiske union.

Vi får også gjennomslag for at det skal bygges logistikklagre i fjell i Finnmark, for både militær og sivil beredskap. Det er helt avgjørende. Uten den typen beredskapslagre kan Forsvaret i nord bli slått ut gjennom kombinerte missil- og droneangrep i en innledende fase i tilfelle krig. Det som ikke beskyttes i fjell, vil bli tatt ut. Det lærer vi av krigene i Ukraina og i Iran.

For oss i Rødt er det viktig at de pengene som Stortinget bevilger til forsvarsformål, går til økt forsvarsevne og ikke til å feite opp private konsulentselskaper. Vi får gjennomslag for at forsvarssektoren skal kutte i sin bruk av eksterne konsulenter, sånn at pengene går til formålet og ikke til helt andre ting. Jeg er glad for at et samlet storting er enig om den marsjordren til Forsvaret.

Norsk forsvarsindustri får tilskudd fra staten for å øke produksjonen. Vi får gjennomslag for at når industrien får penger fra staten, skal økt produksjon komme Forsvaret av Norge, Ukraina og nærstående land til gode. Vi har sett at det går komponenter fra norsk industri via USA til blant annet Israel. Det er ikke å støtte Forsvaret av Norge, Ukraina eller nærstående land. Nå skal vi sikre at de pengene som går inn, går til formålet, og det mener vi er helt avgjørende.

Oda Indgaard (MDG) [10:07:24]: Da et enstemmig storting sto bak det forrige forsvarsforliket, vakte det oppsikt internasjonalt. Signaleffekten overfor omverdenen er stor når vi står så samlet. Nå står vi her igjen med et enstemmig forlik. Verdien og signaleffekten av at hele komiteen står samlet enda en gang, kan vanskelig overvurderes i tiden vi lever i.

Fra MDGs side er vi tilfreds med helheten i forliket. Vi er glade for den tydelige og enstemmige erkjennelsen av at USAs rolle som sikkerhetspolitisk garantist er endret, og at vi i Norge og Europa i langt større grad må sørge for vår egen sikkerhet. Vi er også glade for at et enstemmig storting nå ber regjeringen kartlegge muligheten for å produsere et langtrekkende antiballistisk luftvernsystem i samarbeid med ukrainsk forsvarsindustri.

Men sikkerhet handler også om sivil infrastruktur og samfunnets motstandskraft. Derfor er vi nå svært tilfredse med at en enstemmig komité slutter seg til at forsvarssektorens behov skal prioriteres høyt i den kommende nasjonale transportplanen. Dette innebærer bl.a. jernbane- og veinett i nord, oppgradering av strategisk viktige havner, oppgradering av øst-vest-forbindelser og tilstrekkelig jernbanemateriell til frakt av tropper og utstyr. Dette er oppgraderinger som er helt avgjørende og nødvendige for forsvarssektorens motstandskraft, men som også vil komme beboere i hele Norge til nytte i hverdagen. I en urolig tid har det en enorm verdi at et samlet storting står sammen om dette forsvarsforliket.

Komiteen uttrykker en unison og klokkeklar støtte til Ukrainas frihetskamp. Det er jeg glad for. Det er et tidsvindu i Ukraina nå. Det pågår akkurat nå en militær snuoperasjon i Ukraina som verden knapt trodde var mulig. Ukrainske styrker slår ut russisk infrastruktur og militære forsyninger dypt inne på Russlands territorium.

Situasjonen minner litt om Ukrainas framrykninger høsten 2022. Ukraina hadde et momentum, men verden reagerte for sent og for forsiktig. Istedenfor at ukrainere fikk midlene og våpnene til å kaste okkupantene ut av landet, endte de opp i en fastlåst utmattelseskrig. Istedenfor har Europa og USA gitt Ukraina akkurat nok til å stå imot. Det er en livsfarlig strategi, både for Ukraina og for Europa. Russland svekkes nemlig ikke av at denne krigen trekker ut i tid. Russland styrker seg. For landet omstiller seg til en total krigsøkonomi som lærer av sine feil, og som kopierer Ukrainas taktiske suksess. Over en million russiske soldater er drept eller skadet siden krigens utbrudd. Den russiske økonomien vakler, befolkningen er krigstrøtt, og angrepene rykker stadig nærmere Moskva og St. Petersburg. Men samtidig som dette skjer, bygger Putin krigskompetanse. Det gjør ikke Norge i tilstrekkelig grad, og det gjør ikke Europa.

Komiteen har slått fast at regjeringens terskel for å kalle inn partiene på Stortinget til nye forhandlinger om å eventuelt utvide Nansen-programmet må være lav. Vi i MDG mener det bør skje nå. Når utenriksministeren og forsvarsministeren skal møte de parlamentariske lederne på Stortinget før sommerferien, forventer vi derfor signaler om økt støtte til Ukraina.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [10:11:21]: Det er snart to år siden et samlet storting vedtok forsvarsløftet. Siden den gang har verden blitt farligere, ikke tryggere.

Russland fører fortsatt en brutal angrepskrig mot Ukraina. NATO har skjerpet kravene til oss, og prisene på forsvarsmateriell har skutt i været. Krigene i Ukraina og Midtøsten viser at teknologien endrer krigføringen. Når forutsetningene endrer seg og planen ikke lenger er gjennomførbar slik den ble vedtatt i 2024, da må planen justeres.

Regjeringen la fram en proposisjon som økte rammen, men som samtidig utsatte og kuttet i flere viktige satsinger. Det var ikke godt nok, og jeg er glad for at vi nå står der vi gjør, med et samlet storting som har forhandlet seg fram til en mye bedre plan. De mest problematiske kuttene er reversert, vi har økt rammen, og vi har òg framskyndet de viktigste satsingene.

Jeg slutter meg til de andre representantene som har takket for samarbeidet i komiteen de siste ukene. Det er unikt og gledelig at innstillingen vi behandler nå, er enstemmig. I en alvorlig tid sender Stortinget nå et svært viktig signal om at vi står samlet om forsvaret av Norge. Det gir Forsvaret og industrien forutsigbarhet og oss en samlet front utad. Det er en styrke som vi ikke skal ta for gitt.

KrF gikk inn i forhandlingene med fire klare prioriteringer, og alle fire er ivaretatt i enigheten:

For det første – langtrekkende luftvern: Regjeringen ville utsette anskaffelsen fra 2029 fram til 2033. Det var uholdbart. Erfaringene fra Ukraina og nå fra Midtøsten viser hvor avgjørende luftvern er for å beskytte folk og infrastruktur, og hvor stor sårbarhet det representerer å ikke ha den kapasiteten. Stortinget avviser den utsettelsen og ber om et retningsvalg våren 2027 og en investeringsbeslutning våren 2028.

For det andre – Heimevernet: Regjeringen foreslo å kutte i Heimevernets øving og trening. Dette kuttet er reversert i sin helhet, og Heimevernet blir løftet med 500 mill. kr til utstyr og teknologi fram til 2036. Jeg er òg glad for at KrF fikk forsert etableringen av Agder heimevernsdistrikt, HV-07, sånn at det blir operativt allerede i 2028. Det blir et løft for totalberedskapen og det sivil-militære samarbeidet på Sørlandet.

For det tredje – droner: Erfaringene fra Ukraina viser at dronene i dag spiller en avgjørende rolle på tvers av alle domener, og at utviklingen går rasende fort. Her har Norge vært bakpå. Nå får vi endelig en skikkelig dronesatsing og et eget droneprogram allerede fra 2027 og nesten 3 mrd. kr fram mot 2036.

For det fjerde – totalforsvaret: Forsvarsevne handler ikke bare om størrelsen på Forsvaret og forsvarsbudsjettet, men om at hele samfunnet har en beredskap i bånn, og at vi har et sivilt samfunn som kan understøtte Forsvaret. Derfor er KrF glad for at vi har fått gjennomslag for å utrede et beredskapskurs i to spor: et for elever i videregående skole etter modell fra Finnmark, og et frivillig kurs for voksne. Det vil være et konkret tiltak som tetter et reelt hull i totalberedskapen.

La meg løfte fram ett poeng til: Denne planen innebærer en enorm bruk av fellesskapets midler i en sektor som både Riksrevisjonen og forsvarskommisjonen har påpekt har svakheter i styring og kontroll. Stortinget ber nå regjeringen komme tilbake med en grundig gjennomgang av styring, kontroll og gjennomføringsevne. For KrF er dette helt avgjørende. Demokratisk kontroll og ryddig forvaltning er ikke byråkrati – det er forutsetningen for at folk skal ha tillit til at pengene blir brukt riktig. Uten den tilliten forvitrer grunnlaget for hele satsingen.

Til slutt – støtten til Ukraina: En russisk seier vil være en alvorlig trussel mot hele Europa. Derfor er det òg sånn at det er avgjørende for vår egen sikkerhet at vi fortsatt bidrar tungt til at Ukraina seirer.

Vi lever i en alvorlig tid, men i dag viser Stortinget at vi makter å løfte i lag når det virkelig gjelder. KrF står helhjertet bak den enigheten vi skal vedta i dag.

Abid Raja (V) [10:16:29]: For to dager siden viste NRKs gravejournalister fram hvor omfattende den russiske styrkeoppbyggingen er langs hele grensen til NATO. Jeg tror mange i denne salen har lest artikkelen, som viser at i nord og også langs vår grense bygger Russland opp. Det er ikke første gang vi ser slike rapporter, og det bør være en klar og tydelig påminnelse til alle i Norge om hvor viktig det vi snakker om her i dag, er, hvor viktig det er med et sterkt norsk forsvar i tiden vi lever i. Et sterkt forsvar handler om å bevare vår frihet, bevare demokratiet og bevare selvråderetten vår, og når USA sår tvil om NATO, er det opp til oss å vise at Europa kan mer. Europa kan ta ansvar, og Europa kan stå fram.

Til dagens forlik: Jeg er stolt over det stortingspartiene sammen har fått til. Ikke alt ble slik vi i Venstre ønsket, og det er fordi i et forlik må man gi og ta. Vi gikk inn i forhandlingene med klare krav og ønsker, og vi kommer ut med reelle gjennomslag. La meg nevne tre.

For det første: Stortinget gir regjeringen en tydelig marsjordre om droner og teknologi. Framtidens krig vil ikke bare utkjempes med stridsvogner og infanteri – det har Ukrainas imponerende dronesatsing vist oss – og den beskjeden har Stortinget nå sendt. At vi har sørget for 300 mill. kr mer til forskning og utvikling enn det regjeringen la opp til, mener jeg var riktig for å sikre oss et forsvar som henger med i innovasjon og teknologisk utvikling.

For det andre: Vi åpner for at flere av Nansen-midlene kan gå til norsk forsvarsindustri. Det betyr at mer norsk teknologi kan nå Ukraina, og det å styrke Ukrainas forsvar er det samme som å styrke norsk sikkerhet. Her er dagens VG-sak om Kongsberg og Ukraina et slikt eksempel.

For det tredje: Forliket sikrer Heimevernet og framskynder helikopterleveranser til Hæren. Det er dette som faktisk bygger forsvarsevnen på bakken, ute i distriktene, i den daglige beredskapen. Det er viktig.

Så vil jeg bruke et øyeblikk på å takke kollegaene, både de folkevalgte i komiteen og vårt bakkemannskap, rådgiverne og komitésekretærene, som vi alle har jobbet med i komiteen. Stortinget er best når vi klarer å løfte blikket over partigrensene og finne hverandre på ting som faktisk teller. Det har vi gjort her, og det setter jeg utrolig pris på.

Så noen ord også til det vi i Venstre gjerne skulle sett annerledes. Vi skulle gjerne sett at det ikke var utsettelser knyttet til NASAMS-luftvern. Vi mener vi burde kommet lenger på bl.a. Brigade Sør og forskning og utvikling enn det vi fikk gjennomslag for. FoU er også svært viktig i lys av lærdommen fra dronebruk i Ukraina.

Når jeg sier «det vi gjerne skulle sett mer av», er ikke det for å snakke ned forliket vi selv støtter. Jeg sier det fordi at i det åpne demokratiet vi alle setter så stor pris på, er vi tjent med at vi er ærlige om hva som er et forlik, og hva som er en idealløsning sett fra hvert enkelt parti sitt ståsted. Vi har både gitt og fått. Et forlik er per definisjon ikke idealet til noen partier. Det er noe vi kan stå samlet om – og det gjør vi. Men dette forliket er et gulv, ikke et tak.

Den russiske opprustningen stanser ikke fordi vi har landet en avtale her i salen. Det NRK dokumenterte for to dager siden, viser at presset på NATO ikke er over. Det fortsetter. Og Norges evne til å møte det, forsvare eget territorium og bidra til alliansens styrke, må vokse i takt med det.

Det er også, i lys av det, sterkt at Stortinget klarer å stå enstemmig bak dagens innstilling og vedtak. Med det sender vi også det klare signalet: Når det gjelder Norges forsvar, står vi alle samlet – slik vi så stolt synger i nasjonalsangen vår: «Også vi, når det blir krevet»

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:21:11]: Jeg vil begynne med å takke utenriks- og forsvarskomiteen for godt samarbeid og meget grundig arbeid med innstillingen. Den enstemmige innstillingen er et tydelig politisk signal om at vi fremdeles står samlet om et forsvarsløft og et forsvarsløfte for Norges trygghet.

Proposisjonen som skal vedtas, vil forplikte både denne og kommende regjeringer og Stortinget over tid. I arbeidet har vi involvert alle partiene på Stortinget. Jeg har møtt utenriks- og forsvarskomiteen jevnlig siden september i fjor. Vi har orientert om både prosessen og mulige handlingsalternativer underveis og lyttet til deres innspill. Jeg vil takke dere alle for godt samarbeid i prosessen og rette en ekstra takk til avtroppende og påtroppende komitéleder.

Jeg er stolt over at vi i Norge kan samarbeide på tvers av politiske skillelinjer om de virkelig viktige sakene som angår oss alle. Langtidsplanen – med de endringene vi nå gjør – innebærer en kraftig og kraftfull satsing på Forsvaret. Styrkestrukturen skal moderniseres, samtidig som vi opprettholder et høyt aktivitetsnivå. Vi er i gang med å fornye Sjøforsvaret med nye fregatter, nye ubåter og standardiserte fartøy, og vi har tatt viktige beslutninger om anskaffelse av fregatter og ubåter. Disse beslutningene knytter oss nærmere Storbritannia og Tyskland, som er viktige allierte for Norge.

Vi videreutvikler Hæren og framskynder etableringen av Finnmarksbrigaden. Vi holder på å anskaffe langtrekkende presisjonsild, og med denne proposisjonen vedtas også rammene for anskaffelse av kampvogner. Vi satser tungt på ny teknologi. Vi er allerede i gang med flere viktige initiativer innenfor droner og autonome systemer i Forsvaret og i rammen av Ukraina-samarbeidet. Dette har blitt ytterligere styrket gjennom den oppdaterte planen og forhandlingene i komiteen. Det er bra.

Vi satser på satellitter for overvåking og kommunikasjon. Vi prioriterer ny teknologi for økt operativ evne, og som er relevant for nordområdene. Vi ansetter flere folk. Vi kaller inn flere vernepliktige, for deretter å beholde dem som reservister.

Vi skal tilrettelegge for at allierte kan øve og trene i Norge, og for alliert forsterkning dersom det blir nødvendig å forsvare Norge.

Europa vil i tiden framover ha en viktigere rolle i NATO, og vi i Norge må ta vår del av det ansvaret. Det skaper avskrekking, og trygghet for hele Europa. En forutsetning for at vi skal lykkes i styrkingen av Forsvaret i Norge og i Europa, er at vi har nok tilgjengelig forsvarsmateriell. Vi skal derfor finansiere tiltak som skal understøtte oppbyggingen av produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, sånn at større og mindre deler av denne industrien kan bidra til å finne løsninger for framtidens forsvarsstruktur. Dette blir også et særlig tema på sommerens NATO-toppmøte i Ankara.

Proposisjonen som vedtas i dag, vil legge beslag på en betydelig andel av fellesskapets ressurser. Det krever god styring og kontroll i gjennomføringen av planen, sånn at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver krone.

Gjennom forhandlingene har man blitt enige i Stortinget om oppfølging som skal sikre langsiktig kontroll og forutsigbarhet i forsvarssektoren. Det er viktig. Både forsvarskommisjonen og Riksrevisjonen har i flere runder påpekt at det har vært styringsutfordringer i forsvarssektoren. Nå tar vi grep om det, og arbeidet er i gang, og det er også viktig å kunne gi gode tilbakemeldinger til Stortinget om det. Vi skal også detaljere tilbakemeldingene i proposisjonene, som Stortinget har bedt om.

Jeg er glad for at det er et samlet storting som står sammen om de endringene vi nå gjør. Vi setter med dette retning for utviklingen av forsvarssektoren i årene som kommer. Sammen skal vi gjennomføre og holde forsvarsløftet.

For å avslutte: Et enstemmig storting skal vi heller ikke undervurdere betydningen av når det gjelder den avskrekkende effekten. Norge er klare. Vi er i stand til å forsvare oss innenfor rammen av NATO.

Trine Lise Sundnes (A) [10:46:07]: Forsvarsløftet, som Stortinget sluttet seg enstemmig til i 2024, var et politisk veivalg. Vi besluttet å ta igjen etterslepet, møte en mer alvorlig sikkerhetssituasjon og bygge et moderne forsvar som faktisk virker hver dag i hele landet. I dag, når vi behandler det nye forsvarsforliket, ser vi hvordan denne retningen følges opp med konkrete prioriteringer i Luftforsvaret og i dronesatsingen. Forsvarsløftet innebærer en historisk, langsiktig økonomisk opptrapping fram mot 2040, der regjeringen og et bredt flertall legger til grunn over 1 850 mrd. kr til forsvarsformål utover den opprinnelige planperioden fram til 2036, med tre tydelige løft.

Luftforsvaret står midt i en omfattende modernisering. Innfasingen av F-35 og de maritime patruljeflyene P-8 er fullført, og det settes av betydelige midler til å videreutvikle disse kapasitetene. Dette handler både om å sikre kontroll i luftrommet i Norges nærområder og om å ha øyne og ører på havet i nord, langs kysten og i våre mest sårbare områder. Men moderne kampfly og patruljefly kan ikke stå alene. De er avhengige av solide baser, tilstrekkelig bemanning, vedlikehold og et luftvern som faktisk beskytter både infrastruktur, befolkning og allierte forsterkninger. Derfor er det viktig at forliket følger opp Forsvarsløftets linje. Vi styrker strukturen rundt luftkapasitetene, ikke bare selve plattformene.

Krigen i Ukraina har vist oss hvor avgjørende luftvern og dronekapasitet er i moderne krigføring. Det handler om å beskytte byer, kritisk infrastruktur, militære mål og befolkningen mot missiler, glidebomber og droner hver eneste dag. Derfor er det viktig at forliket, med den opprinnelige langtidsplanen i bunnen, fortsetter arbeidet med en betydelig styrking av Norges beskyttelse mot lufttrusler, med oppgradering av radarsystemer og flere luftvernbatterier, slik at vi kan beskytte flere områder samtidig. Det er også svært viktig at Stortinget nå er enige om å framskynde prosessen med å anskaffe langtrekkende luftvern. Stortinget skal få en sak om retningsvalg for anskaffelse våren 2027 og en investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern våren 2028.

Luftforsvaret er mer enn fly og luftvern. Det er også våre avanserte sensorer og dronesystemer. Gjennom Forsvarsløftet er dronesatsingen løftet fra å være et nisjeprosjekt til å bli en integrert del av totalforsvaret. Det handler om overvåking, etterretning, målangivelse og situasjonsforståelse i sanntid, både i nordområdene, langs kysten og i samvirke med allierte. Med dette forliket er Stortinget enige om å etablere en koordinerende enhet for dette arbeidet i form av et droneprogram, og bevilger nærmere 3 mrd. kr til dette formålet.

Jeg vil også framheve viktigheten av å videreføre og utvikle Andøya som base for droner og rombasert virksomhet. Det gir Norge et tyngdepunkt i nord på teknologiområder som vil definere framtidens forsvarsevne. Samtidig ser vi hvordan erfaringene fra Ukraina har utløst et voldsomt teknologisk skifte i bruken av droner, både små taktiske systemer og større plattformer. For Arbeiderpartiet er det viktig at Norge tar del i denne utviklingen på en ansvarlig måte og i nært samarbeid med våre allierte og vår egen forsvarsindustri.

Forsvarsløftet handler ikke bare om kroner og ører, men om tempo. Det første løftet i 2024–2025 skulle ta igjen etterslep, få dagens forsvar til å virke og øke investeringene raskt. Siden da har regjeringen igangsatt omfattende styrking av forsvarsevnen, økt investeringene og driftsrammene, styrket forsvarsindustrien og fordypet samarbeidet med NATO, EU og andre partnere.

Arbeiderpartiet er opptatt av at dette ikke bare er et statisk forsvarsløft, men et løft som skal gi varig trygghet for folk i Norge. Et sterkt luftforsvar med moderne kampfly, maritime patruljefly, langtrekkende og kortrekkende luftvern, oppgraderte radarer og en målrettet dronesatsing er en av de viktigste garantiene vi kan gi befolkningen i en urolig tid. Med dette forsvarsforliket tar vi luftforsvarssatsingen videre fra plan til gjennomføring.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [10:51:39]: Da har tiden kommet for å debattere litt om forsvarsforliket.

Først vil jeg takke alle i komiteen for meget godt arbeid, og en spesiell takk til dem som deltok i forhandlingene, hvor det ble oppnådd et forlik alle partier kunne stille seg bak.

FrP har lagt vekt på å bedre norsk forsvarsevne så raskt som mulig ved å styrke enkelte satsinger og framskynde andre. Det er verdt å merke seg at hele komiteen er av den oppfatning at styrkestrukturens utholdenhet vurderes som «ikke tilfredsstillende, med betydelige utfordringer og operative svakheter, herunder mangler på ammunisjon, forsyninger, lagerkapasitet og personell med rett kompetanse.» Av denne grunn er det viktig å arbeide raskt og målrettet for å forbedre dette.

En samlet komité understreker videre at den avgjørende målestokken for forsvarspolitikken er å realisere operative kapasiteter.

FrP er særlig fornøyd med

• over 5 mrd. kr til drift, dvs. øving, trening, utdannelse og operativ virksomhet

• framskynding av helikoptre til spesialstyrkene og Hæren

• tidlig kompetansebygging for Brigade Sør

• langtrekkende luftvern

• mulig militær bruk av Olavsvern

• økte tildelinger til Heimevernet sammen med raskere etablering av HV-07

• dronesatsingen

Jeg vil ta for meg disse hver for seg, herunder FrPs posisjon.

Først til drift.

FrP var pådriveren for å sikre en politisk enighet om å øke driftsbudsjettene med over 5,1 mrd. kr i perioden 2026–2036. Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og et trusselbilde i kontinuerlig endring understreker betydningen av at Forsvaret har evne til rask respons, relevante maktmidler og tilstrekkelig utholdenhet. Komiteen har valgt å understreke at aktivitet, trening og øving er avgjørende for å styrke Forsvarets operative beredskap og utholdenhet.

FrP har vært tydelig på at driftssituasjonen i Forsvaret er utfordrende, og for å kunne bevare det vi har, og få maksimal effekt ut av det, må driftssituasjonen forbedres. Det var derfor gledelig for FrP at komiteen ble enige om å tilføre mer driftsmidler, slik at deler av driften kunne skjermes, og at man sikret mer midler til bl.a. øving og trening. Det er beskrevet noen effektiviseringsmål, og FrP er helt tydelig på at disse ikke må gå på bekostning av øving, trening og operativ evne. En samlet komité har sluttet seg til at disse effektiviseringsmålene må rettes inn mot andre områder.

Så til helikoptre.

Under operasjoner i Norge benytter Hæren helikoptre for å sette ut patruljer og ildledere m.m. Dagens Bell 412-helikoptre har begrenset nyttelast og kan kun ta om bord et mindre antall soldater, samtidig som de begynner å bli gamle. Hæren har også behov for helikoptre til medisinsk evakuering, noe en har erfart fra operasjoner i utlandet. Det er også behov for å forflytte mindre stridsgrupper over lengre avstander i vekslende terreng, noe som også kan gjelde HVs innsatstyrker. At Forsvarets spesialstyrker har behov for nye helikoptre, behøver jeg vel ikke gå nærmere inn på.

FrP er meget godt fornøyd med at vi fikk med oss hele komiteen på å be regjeringen legge til rette for at Hæren og Forsvarets spesialstyrker får bedret helikopterkapasitet ved å starte anskaffelsen av nye helikoptre i 2030.

Så noen ord om Brigade Sør.

En enstemmig komité understreker i innstillingen betydningen av at Hæren har tilstrekkelig operativ evne, utholdenhet og tilstedeværelse til å bidra til kontinuerlig overvåking og situasjonsforståelse og ved behov gjenopprette territoriell kontroll. Jeg ber denne sal merke seg ordbruken «gjenopprette territoriell kontroll», og smake på hva det egentlig betyr. En sterk landmakt til stede i hele landet er avgjørende for troverdig avskrekking og forsvar av by og land, en oppgave hær og heimevern løser etter beste evne hver eneste dag.

Enigheten i innstillingen hvor man fremmer forslag om at «Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret tildeles midler slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging senest i 2027 og fremover i den hensikt å bli operativ så snart som mulig», er et betydelig steg i riktig retning, og har vært viktig for FrP i hele forhandlingsprosessen.

Det er også verdt å merke seg at innstillingen er tydelig på at Brigade Sør skal lokaliseres i Sør-Norge i tilknytning til eksisterende garnisoner på Østlandet, og at Haslemoen skal vurderes som lokasjon.

Hæren trenger sårt nye og forbedrede kamp- og støttevogner, og sammen med ingeniørpanservogner setter dette Hæren bedre i stand til å møte de utfordringer en ser på et moderne stridsfelt. FrP er meget godt fornøyd med at disse investeringsprosjektene nå skyter fart.

At det etableres nye forsyningslinjer, og at det prioriteres lagring i fjell i Finnmark for å støtte opp om Finnmarksbrigaden og ikke minst sivilsamfunnets beredskap, var et forslag det var enkelt for FrP å støtte.

Så til langtrekkende luftvern.

Luftvern, og særlig langtrekkende luftvern, var viktig for FrP i forrige forsvarsforlik og også i dette. Vi var pådriverne for langtrekkende luftvern for to områder i forrige forlik og er av den oppfatning at her burde forsvarsministeren og Forsvarsdepartementet vært betydelig mer frampå og brukt de to siste årene til mer aktivt å sikre tilgang til denne kapabiliteten. Når situasjonen nå engang er slik den er, var det avgjørende at komiteen ble enige om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen 2027 med en sak om retningsvalg for anskaffelsen, og at man fremmer et forslag med følgende ordlyd – og jeg siterer:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2028 komme tilbake til Stortinget med en sak om investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern.»

Med erfaring fra krigene i Ukraina og Midtøsten bør det være klart for enhver at dette må skaffes til veie så snart et egnet system er tilgjengelig. Her er det viktig at Forsvarsdepartementet gir entydige føringer til Forsvarets materiellavdeling. Vi har ingen tid å miste.

Så til Olavsvern.

Olavsvern ble i sin tid avhendet og solgt av Forsvaret. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har endret seg dramatisk i løpet av noen få år, og fokuset på nordområdene øker. Olavsvern innehar en rekke kvaliteter både i og utenfor fjell og egner seg utmerket til flere typer militær aktivitet. FrP er tilfreds med at vi fikk tilslutning til et forslag hvor regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med ny og utvidet behovsanalyse om benyttelse av Olavsvern til forsvarsformål.

Så noen ord om Heimevernet.

Det er gledelig at en samlet komité går inn for å styrke Heimevernet på flere måter. Tilstrekkelig og regelmessig trening og øving for å vedlikeholde og ikke minst videreutvikle soldatferdigheter kan ikke undervurderes. Dette er limet for både samhold og operativ evne i avdelingene.

I innstillingen står det at militær operativ evne er ferskvare. Jeg har brukt mer enn 40 år av mitt liv i aktiv tjeneste i Forsvaret både i Norge og i utlandet, og kan underskrive på at dette er helt avgjørende både for den enkelte og for avdelingen som helhet.

Det var viktig for FrP å sikre HV muligheten for trening av hele styrken, og derfor foreslår komiteen 2,7 mrd. kr mer til trening og øving i perioden, dvs. ca. 277 mill. kr hvert år. Dette gjør det mulig for Heimevernet å trene hele styrken hvert år.

I tillegg til dette har det vært naturlig for FrP å støtte opp om å løfte Heimevernet ytterligere utover det som var varslet i langtidsplanen. Derfor kom det som vi kan kalle HV-løftet, med 475 mill. kr, som skal brukes hovedsakelig til innkjøp av utstyr, utrustning og teknologi.

For å få det reetablerte HV-distrikt 07 til å bli operativt tidligere var det viktig for FrP å framskynde dette. Det ble derfor satt av 30 mill. kr for å legge til rette for ansettelse av leder- og støttefunksjoner i statsbudsjettet for 2027, slik at HV-07 kan bli operativt innen 2028.

Når det gjelder droner, har det kommet for å bli, noe krigen i Ukraina tydelig viser hver eneste dag. Dette er behørig kommentert fra flere av representantene, og jeg vil kun understreke at dette støtter vi fullt ut.

Avslutningsvis: FrP er godt fornøyd med forsvarsforliket, og særlig at vi har fått styrket mulighetene for utdanning og trening, slik at det vi har, kan virke hver eneste dag. Når vi legger sammen økte midler til drift, som også omfatter penger til Heimevernet og Brigade Sør, beløper dette seg til noe over 8,3 mrd. kr totalt. Når vi i tillegg får en gjennomgripende satsing på droner og i større grad ivaretar personellet og støttefunksjonene samt helheten i langtidsplanen, sier FrP seg meget godt fornøyd med det framforhandlede resultatet, og vi vil takke de andre partiene for konstruktiv dialog til Norges beste. Forsvaret har etter vår mening nå en bedre mulighet til å trygge landet og verne om innbyggerne.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:01:25]: Først vil jeg få takke komiteen for godt utført arbeid med innstillinga, og jeg vil takke statsråden for godt samarbeid. Jeg vil også takke embetsverket i Forsvarsdepartementet for å ha gjort en god jobb i det ganske langvarige arbeidet vi har hatt, både før og etter at planen ble lagt fram.

Jeg er også glad for at Stortinget var i stand til å videreføre enigheten som fulgte av vedtaket i 2024. Det er et viktig signal til våre allierte nå i opptakten til toppmøtet i Ankara, det er et veldig viktig signal til Ukraina, og det er et minst like viktig signal til Russland.

Flere har vært inne på gårsdagens nyheter om den russiske styrkeoppbyggingen langs NATOs grenser. Når det gjelder oppbyggingen mot Norges grenser, er dette en oppbygging av de avdelingene som var noen av de første som ble sendt til Ukraina – de ble mer eller mindre utslettet tidlig i Ukraina.

Vel så viktig og alvorlig er det som skjer på Kolahalvøya, som har vært en konstant også etter at mange av landstyrkene til Russland er blitt tatt ut i Ukraina. Det er altså verdens største ansamling av kjernevåpen. Det er svært kapable styrker når det gjelder både ubåter, stillegående ubåter, som representerer en strategisk trussel mot hele NATO, og flykapasiteter, som er usedvanlig viktig i den russiske militære doktrinen. Disse er i stor grad lite berørt av krigen i Ukraina – og nettopp derfor også en vedvarende og konstant trussel.

Komiteens leder har på en utmerket måte redegjort for hvor komiteens enighet ligger, og også gjennom det gitt uttrykk for hva som har vært Høyres viktigste prioriteter, knyttet til både å framskynde anskaffelse av langtrekkende luftvern og å få til et samarbeid med Ukraina om å kunne kartlegge muligheten for produksjon av langtrekkende antiballistisk luftvernsystem. Vi har jobbet mye med dronespørsmål, som vi også gjorde i forbindelse med forrige langtidsplan. Ikke minst har det vært en viktig sak for oss å bidra til økte driftsmidler.

Jeg har tenkt å knytte noen kommentarer til Stortingets vedtak om styring og kontroll. Vi skal i perioden 2026–2036 bruke 1 848 mrd. kr på forsvar. Det er helt nødvendig, men det er også mesteparten av det økonomiske handlingsrommet Norge har i årene framover. Det er helt avgjørende at det er god styring og god kontroll med prosjektene, både for å sikre legitimiteten og selvfølgelig også for at vi skal oppnå den operative evnen og forsvarsevnen Stortinget har forutsatt.

Det er mange saker den senere tid som har indikert at det er for dårlig styring og kontroll. Det gjelder Forsvarsdepartementets styring av etatene, det gjelder grensesnittet mellom Forsvaret og andre etater, og den risikoen som ligger der, må gjøres til et minimum. Det er ikke mulig å eliminere all risiko, men det er mulig å styre på en måte som gjør at den risikoen blir så liten som mulig. Vi har ikke verken tid eller råd til at prosjekter feiler eller får ytterligere fordyrelse eller forsinkelse. Vi er i en sikkerhetspolitisk situasjon som både her i salen og utenfor salen beskrives som den mest krevende siden andre verdenskrig, og da er det helt åpenbart at en tydelig og klar styring med sektoren og departementet selv er helt avgjørende for at vi skal klare å gjennomføre planen.

Det er også et vesentlig poeng at vi lykkes med personellopptrapping. Det har ikke vært diskutert mye her i dag, men det ligger som en helt klar forutsetning for at hele planen skal lykkes.

Vi må også ta inn over oss hva som er bakgrunnen for rebalansering av langtidsplanen. Det er både en fordyrelse når det gjelder militært materiell, det er en forsinkelse eller lange ledetider, det er en rask teknologisk utvikling, og det er endring i NATOs kapabilitetsmål. Det som også kommer fram om endringer i USAs innmelding av kapasiteter, nå i forkant av toppmøtet, gjør at denne rebalanseringen er både nødvendig og riktig – men det er nok sannsynligvis heller ikke den siste.

Monica Nielsen (A) [11:06:28]: Det er en stor styrke at vi i dag enstemmig skal vedta økte rammer og prioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren. Den brede tverrpolitiske enigheten sender et viktig signal fra Norge. Her står vi sammen om det aller viktigste: hvordan norsk forsvarsevne skal styrkes og bygges opp i en urolig tid, der verden er blitt farligere. Takk til alle som har bidratt til enigheten og til denne langsiktige forpliktelsen om å styrke norsk forsvarsevne. Det er et solid tverrpolitisk arbeid som i dag blir vedtatt.

Langtidsplanen er en historisk satsing på Forsvaret. Det er dessverre nødvendig, for vi lever i en verden som er blitt farligere og mer uforutsigbar, og det er viktig at vi er beredt. Samtidig er det viktig også å si at vi forbereder oss på krig for å unngå krig, og at vi bygger opp Forsvaret for å trygge landet i en urolig tid.

I et langstrakt land som Norge er, styrker vi Forsvaret bredt. På land er Hærens hovedoppdrag å sikre Norges suverenitet og bidra til krigsforebygging og krisehåndtering. For nord framskyndes Finnmarksbrigaden med to år. To år tidligere enn det som ble vedtatt i 2024, skal brigaden være operativ med materiell og personell. Det er viktig for tryggheten til landet og sikkerheten i nord.

Stortinget sikrer i dag Forsvaret midler til Brigade Sør, ved at kompetansebygging skal starte senest i 2027. Målet er at brigaden skal bli operativ tidligere. Med de tre brigadene, i nord, i sør og i Finnmark, styrkes norsk forsvarsevne på land med økt operativ evne, økt utholdenhet og mer tilstedeværelse. Det gir en sterk landmakt for hele landet, noe som er viktig for avskrekking og for forsvaret av hele landet.

Samtidig styrkes vår felles forsvarsevne i Norden og Europa ved en rekke strategiske forsvarssamarbeid med våre allierte. Økt samarbeid gir økt trygghet, og det at vi både øver mer sammen og kan utfylle hverandre, gjør oss sterkere. At Sverige og Finland nå er med i NATO, forsterker også vår felles forsvarsevne. Samtidig styrker leveranser av ildkraft og operativ evne, nye stridsvogner, nye kamp- og støttevogner, mer rørartilleri og mer presisjonsild norsk forsvars- og avskrekkingsevne. I tillegg vil vedtaket i dag gi Hæren og spesialstyrkene bedre helikopterberedskap, ved at anskaffelsene nå skal starte allerede i 2030. Heimevernet skal øve like mye som det langtidsplanen fra 2024 la opp til, og det skal styrkes med utstyr og teknologi.

Fra komiteens side forventes det også at det sivil-militære samarbeidet på helseområdet styrkes, med tilstrekkelige ressurser, tydelige ansvarslinjer og regelmessig trening og øving. Det sivile har et stort ansvar for helseberedskapen og skal behandle, opprettholde blodberedskap og sikre tilgang på medisinsk utstyr i krise og krig. Det er avgjørende for både forsvarsevnen og folks trygghet.

At det bor folk i nord, og at vi blir flere som gjør det, er sikkerhetspolitisk viktig. Prøveordningen som skal innføres med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for forsvarsansatte å melde flytting til tiltakssonen, er et viktig og riktig tiltak.

Krigen i Ukraina minner oss daglig på at fred, frihet og demokrati ikke kan tas for gitt. Stortinget leverer nå på et historisk løft for norsk forsvarsevne, som vil gi økt nasjonal beredskap, større utholdenhet og bedre evne til å håndtere både kriser og konflikter. Det blir høyere aktivitet og økt tilstedeværelse – særlig i våre viktigste nærområder i nord.

Kamilla Bjerkholt Karlsen (A) [11:11:08]: Sjøforsvaret er vakten langs Norges ytterdør. Vi har faktisk verdens nest lengste kystlinje – på over 100 000 km. Den strekker seg lenger enn hele ekvator. Da sier det seg selv at vi må bygge opp et sterkt sjøforsvar. Det tar Forsvarsløftet på alvor. Den største økonomiske satsingen i langtidsplanen skjer nettopp til havs.

Nordmenn har alltid levd tett på kysten. Det gjør jeg også, og jeg ser at flere av dere som sitter i salen her i dag, gjør det. Det er der verdiene skapes – gjennom fiskeri, oppdrett, olje og gass og transport. Havet har alltid vært livsnerven vår. Nettopp derfor må vi også kunne beskytte det.

Det krever fornyelse av Sjøforsvaret vårt, bl.a. ved å standardisere flåten vår, og dette arbeidet er allerede godt i gang. Når vi bruker samme standarder som våre allierte, blir vi mer fleksible. Det gjør det lettere å samarbeide, og det betyr at mannskap kan gå fra et fartøy til et annet uten å måtte starte helt på nytt. Systemene er kjente, og jobben kan gjøres bedre og raskere.

Denne reviderte langtidsplanen bygger videre på det arbeidet vi startet med i Forsvarsløftet – alt for å styrke Norges trygghet. Et av de viktigste grepene er å anskaffe nye fregatter. Det gir oss moderne skip som kan være lenge ute på havet og gjøre jobben skikkelig. Disse fartøyene får også maritime helikoptre som er spesiallaget for å følge med på å bekjempe ubåter. Litt enkelt sagt gir det oss bedre øyne og ører under vann.

Men det handler ikke bare om overflaten – det handler også om det vi ikke ser. Ubåtflåten vår må styrkes betraktelig. Norge skal øke antall ubåter, som betyr at vi kan være til stede flere steder samtidig, og følge bedre med over større områder. Ubåtene er noe av det viktigste vi har. De kan operere skjult, de kan dekke store havområder, og de kan følge med på hva som skjer uten å bli oppdaget.

Samtidig styrker dette også vår rolle i NATO. Med flere ubåter kan vi bidra til kontroll i nordområdene og Nord-Atlanteren og til å følge med på aktivitet rundt oss.

Men det handler ikke om bare å bruke store fartøy. Vi må også sørge for at farvannene våre under overflaten er trygge å bruke. Derfor styrker vi også evnen til å rydde miner i sjøen. Det vil være helt avgjørende. For hvis sjøveiene våre blir blokkert, stopper mye opp. Da får vi ikke fram varer, vi får ikke flyttet styrker, og vi får ikke tatt imot hjelp. Derfor styrker vi også vår evne til å rydde opp miner i sjøen. Kysten skal være trygg å ferdes langs, og havnene våre skal holdes åpne – i kriser og krig.

Nettopp derfor er det viktig at vi legger til rette for at vi har nok kapasitet til å ta imot både egne og allierte styrker i nord. Aktiviteten har økt, og det stiller nye krav til oss som nasjon. Derfor er det riktig at vi nå ser nærmere på hvordan vi kan styrke havnekapasiteten vår, og om tidligere anlegg, som Olavsvern, igjen kan spille en rolle.

Samtidig styrker vi Kystjegerkommandoen. Det er de som er ute langs kysten, tett på, og følger med. De er på mange måter Sjøforsvarets øyne og ører – både til sjøs og på land.

Summen av alt dette er et sjøforsvar som er bedre rustet – både til å følge med, til å reagere og til å beskytte norske interesser der de er viktigst langs Norges ytterdør.

Yngve Sætre (H) [11:16:05]: Vi må huske å lære av historien. I april 1940 ble min hjemby, Elverum, bombet sønder og sammen av tyske bombefly, og 34 mennesker ble drept. På folkehøgskolen i Elverum ga kong Haakon sitt nei til den tyske okkupasjonsmakten. Samme sted utformet stortingspresident C. J. Hambro Elverumsfullmakten, slik at regjeringen kunne fortsette å kjempe for landets frihet. Lærdommen må være at vi alltid må være forberedt på at krig og krise kan ramme vårt land og vårt nærmiljø.

For to år siden tok vi et betydelig skritt for å styrke Forsvaret, da langtidsplanen for Forsvaret ble enstemmig vedtatt i denne sal. Det er stor grunn til å takke de ni partiene som nå har revidert og styrket denne planen ytterligere, med en samlet ramme på hele 1 854 mrd. kr. I Norge kan vi ha en sunn uenighet om politiske saker, men vi har noen verdier vi står sammen om når det gjelder. Det kommer til uttrykk i denne planen.

For Høyre har det vært spesielt viktig å få på plass langtrekkende luftvern raskere, en kraftig satsing på droner og at Forsvaret skal trene mer. Jeg vil også trekke fram betydningen av kompetent og nok personell. I den sammenheng vil jeg understreke viktigheten av å etablere en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen raskt. Det er avgjørende for å øke antall vernepliktige, og det vil i tillegg frigjøre plass i Rena leir, slik at kapasiteten på lagførerskolen kan økes. Rekruttskolen på Terningmoen er en nøkkel til den viktige personelløkningen.

Den store satsingen på Forsvaret gjør at andre områder i samfunnet må prioriteres ned. Derfor er det avgjørende å huske hvorfor vi skal bruke 1 854 mrd. kr på Forsvaret. Vi gjør det for å bevare det viktigste vi har: vår frihet, vårt demokrati og landets uavhengighet.

Jeg vil avslutte med noen ord av en mann som forsto disse sammenhengene bedre enn de fleste, nemlig Winston Churchill. Han sa en gang: Det er ikke nok at vi gjør vårt beste. Av og til må vi gjøre det som kreves.

La oss følge Churchill. La oss gjøre det som kreves, og la oss vedta denne planen enstemmig.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:19:18]: Enigheten om en rebalansering av langtidsplanen er en styrke for landet. La meg løfte fram noen av de gjennomslagene som er særlig viktige, kanskje særlig sett fra nord.

Jeg besøkte HV-16 i Nordland i fjor sommer. De hadde en dronetropp. Det var motiverte folk med et eget initiativ som pekte framover, men de manglet ressurser og politisk støtte. Det retter vi nå opp i.

Droner har revolusjonert moderne krigføring. Den som kontrollerer luftrommet over slagmarken, kontrollerer utfallet. Vi kan ikke sende norske soldater i kamp uten at de har droneutstyr og dronetrening. Nå trappes dronesatsingen i Forsvaret opp, droner tas i bruk i alle operative deler av Forsvaret, og det er bra. Vi må huske at landmakten og sjømakten også har bruk for droner.

Finnmarksbrigaden er under utvikling, og oppbyggingen framskyndes. Det er også veldig positivt. Men i forlengelsen av nettopp den satsingen som er på droner og moderne krigføring i innstillingen, vil jeg stille meg selv det retoriske spørsmålet om kanskje Finnmarksbrigaden bør bli den første spesialiserte drone- og robotbrigaden. Ukraina har lært oss at framtidens landstrid ikke vinnes ved volum alene, men med presisjonsild, autonomi og evne til å operere under konstant overvåking. Finnmark kan være et godt sted å bygge en sånn kapasitet.

Olavsvern er inne i enigheten. Der forventer jeg at regjeringen følger opp med handlekraft. Andøya har muligheter som vi ikke må la gå fra oss, men først og fremst: Norsk forsvarsindustri i nord fortjener en langt sterkere satsing. Narvik, Mo i Rana og Bodø er utmerkede lokasjoner for produksjon og utvikling. Også her ligger muligheter for samarbeid med Ukraina om teknologi og systemer som allerede er kamptestet. Det er muligheter vi bør gripe.

Så må jeg nevne LTP-en også har noen tilstøtende politikkområder som vi jobber med også i denne salen. Forsvarsevne bygges nemlig ikke bare på å ha de riktige våpensystemene, den bygges på strøm, drivstoff, logistikk og ikke minst vekstkraftige og verdiskapende lokalsamfunn. Det vil Høyre også følge opp framover.

Nina Dons-Hansen (H) [11:22:27]: Vi behandler i dag en av de viktigste sakene for vår felles sikkerhet. Forsvarsløftet krever store investeringer i materiell og infrastruktur, men den aller viktigste ressursen vår er menneskene. Skal vi lykkes med denne styrkingen, må vi utdanne, rekruttere og beholde personell der behovet faktisk er størst.

Nord-Norge er ikke bare en region vi skal forsvare. Det er NATOs nordlige flanke og det strategiske tyngdepunktet i vår nasjonale sikkerhet. Den geografiske plasseringen gjør at landsdelen står i en særstilling. Det er her den operative hverdagen utspiller seg, og det er her vi møter de mest komplekse sikkerhetsutfordringene.

Derfor mener Høyre at vi i større grad må utdanne folk der de skal tjenestegjøre. Erfaring viser at personell som utdannes i nord, har langt større sannsynlighet for å bli værende i avdelingene i nord. Det reduserer kostbar og sårbar gjennomtrekk av personell, og i tillegg sikrer vi at utdanningen skjer under de klimatiske forholdene styrkene faktisk skal operere i.

Komiteens merknader understreker behovet for å utdanne flere, spesielt og bl.a. med IKT-kompetanse, og jeg vet at UiT Norges arktiske universitet og NTNU innledningsvis er utpekt som strategiske samarbeidspartnere for Forsvarets høyskole. Målet er å utvikle nye studietilbud innen militær sivil utdanning. Arbeidet er foreløpig på et forberedende stadium. Det er ikke tatt noen endelige beslutninger.

Gjennom en tettere kobling mellom Forsvarets utdanningsbehov og de sterke akademiske og teknologiske miljøene i nord bygger vi en mer robust samfunnsberedskap. Selv om arbeidet er i en forberedende fase, ser f.eks. UiT Norges arktiske universitet på tre mulige samarbeidsområder som nå utredes som svært relevante: en mulig felles grad inn ingeniørutdanning med sivile og militære komponenter, erfaringsbasert master rettet mot totalforsvaret og et tett faglig samarbeid om vinteroperasjoner og nordområdekompetanse.

Å satse på forsvarsrelatert utdanning i Nord-Norge er et helt nødvendig grep for å styrke vår forsvarsevne. Forsvaret må også prioritere etablering av mer ren militærfaglig forsvarsutdanning i nord. I behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i 2024 gjorde Stortinget et konkret vedtak om at regjeringen skal utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet kan etableres i Nord-Norge, og kom tilbake med forslag til gjennomføring. Høyre forventer at regjeringen holder tempoet oppe i dette viktige arbeidet. Vi bygger ikke forsvarsevne i nord uten å utdanne folk i nord.

Tellef Inge Mørland (A) [11:25:35]: I en krevende tid er jeg veldig glad for at Stortinget samlet kan gå inn for en langtidsplan for Forsvaret som også medfører en betydelig satsing på Agder. Spenningen er naturlig nok størst i nord, men det er betydningsfullt at hele landet blir sett. Det er viktig for Forsvarets legitimitet i en tid der vi satser på Forsvaret på bekostning av mange andre områder i samfunnet vårt. Men hvis noe først skulle skje, blir det aldri helt slik man hadde trodd. Det betyr at det nå er viktig at vi har en beredskap i hele landet.

Fram til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram sin langtidsplan i forrige stortingsperiode, så det ut til at Agder skulle bli stående uten egen forsvarsaktivitet. Men i Fædrelandsvennen den 15. mars 2024 kunne man se statsministeren og under overskriften lese følgende: «Regjeringen sikrer fortsatt militær tilstedeværelse på Kjevik.» Da kom nyheten om at Forsvarets befalsskole skulle legges til Agder, en flytting som i disse dager er gjennomført. Det betyr ca. 50 ansatte og 360 befalsskoleelever i året. Også Heimevernet skulle reetableres med eget HV-distrikt på Agder, HV-07. Dette har blitt svært godt tatt imot i landsdelen min.

I forbindelse med fjorårets revidert nasjonalbudsjett ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV enige om å legge inn midler til en forsering av dette arbeidet med reetablering av HV-07. Det har derfor allerede skjedd en opptrapping i den forbindelse, men samtidig må vi være ærlig å si at det har vært uklart hvordan disse midlene til forsering skulle finansieres framover.

Derfor er jeg nå veldig godt fornøyd med at en samlet utenriks- og forsvarskomité har sagt at etablering av HV-07 skal framskyndes med ansettelse av resterende ledere og støttefunksjoner i 2027, og at det skal være operativt i 2028. Det er òg særdeles viktig at det nå settes av egne midler til dette – 30 mill. kr totalt.

Samtidig vil jeg også peke på at Agder bidrar betydelig inn i forsvarsindustrien vår. Når vi bruker så mye penger på opprustning, er det viktig at det gir kompetanse og arbeidsplasser tilbake til Agder og Norge. Kjøp av britiske fregatter skapte jubel på Agder og hos Umoe Mandal. 50 årsverk i fem–seks år har en enorm betydning i Lindesnes-regionen, og er et godt eksempel på at de investeringene vi gjør i sektoren, gir både penger, kompetanse og arbeidsplasser tilbake til Norge.

Et annet eksempel er Kitron i Arendal – nesten 600 private arbeidsplasser har en enorm betydning for den regionen. Nylig sendte de ut invitasjon til åpning av de nye fasilitetene, med seremoni, takket være nye oppdrag i forsvarssektoren.

Agder er nå tilbake på forsvarskartet takket være regjeringen og Stortingets satsing. Det er bra for Agder, men òg for hele Norges forsvarsevne.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:28:47]: Det er ein styrke at Stortinget står samla om å styrkja den nasjonale forsvarsevna. Det lovar godt i tilfelle me skulle koma i ein kritisk situasjon der vår fysiske sikkerheit eller demokratiet blir trua av ytre makter.

Samtidig er det ikkje eit mål i seg sjølv å vera einige. I den offentlege debatten, godt hjelpt av fleire parti, høyrest det ut som at berre me brukar mest mogleg pengar på forsvar, så har me trygga landet. Hovudsaka har vore å skru opp beløpa og helst overoppfylla NATO sine meiningslause prosentmål. Det er ei avsporing, og det gjorde at me i SV var i tvil om det var verdt å inngå endå eit forsvarsforlik.

Det er ingen kunst og bruka mykje pengar på forsvarsformål, særleg ikkje i ei tid der våpenselskapa skrur opp prisane. Å bruka fellesskapet sine pengar på kjøp av våpen frå USA hadde òg vore den enklaste måten å prøva å blidgjera Trump, men me hadde ikkje blitt tryggare av det.

Om auka forsvarsbudsjett i tillegg skal gå ut over velferd og tryggleik i kvardagen, vil det undergrava det samfunnet og dei verdiane me skal forsvara. Eg meiner at dette spørsmålet må mykje lenger fram i debatten: Kva skal me forsvara? Om me ikkje klarer å stå opp for demokratiet, rettsstaten og velferdsstaten, er forsvarssatsinga lite verd.

Heldigvis er debatten i dag meir nøktern og verkelegheitsnær enn å overby kvarandre med milliardar. SV har òg fått vesentlege gjennomslag i forliket som gjer at me kan stilla oss bak det. Ikkje minst handlar det om nasjonal kontroll på Forsvarets data- og IKT-system, der me no tek viktige steg i rett retning, og det handlar om å behalda personell. At militært tilsette får pensjon på hovuddelen av inntekta si, er det viktigaste enkelttiltaket for å behalda dei dyktige fagfolka me allereie har, og dei nye som kjem til.

Å styrkja den nasjonale forsvarsevna handlar om så mykje meir enn kor mange milliardar me brukar. Forsvaret må fungera. Styringssystema må bli langt betre, og me treng fast tilsett personell til å operera og vedlikehalda, understøtta og handla. Kort sagt: Me treng ein betre forsvarspolitikk – ikkje berre meir pengar.

Det er ein ting som forundrar meg, og det er påstanden om at norsk sikkerheitspolitikk ligg fast. Det er ikkje sant. Grunnsteinen i norsk sikkerheitspolitikk har i mange tiår vore å klamra seg til USA-masta. Dette forsvarsforliket markerer starten på at me løyser grepet om den masta.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [11:32:04]: Jeg vil følge opp representanten Søreides innlegg om styring og kontroll.

Det er heldigvis felles forståelse i komiteen om at det er tre overordnede hensyn som må ligge til grunn for styring av forsvarssektoren, og jeg vil benytte anledningen til å gjenta noe av dette.

For det første må bevilgningene gi mest mulig operativ evne.

For det andre må Stortinget ha reelt innsyn i hvordan midlene brukes, for derigjennom å kunne følge opp at Stortingets vedtak gjennomføres og for å kunne føre parlamentarisk kontroll. Dette krever et tilstrekkelig detaljnivå og en fortløpende og tillitsfull dialog mellom regjering og storting.

For det tredje må forvaltningen være ryddig og effektiv. Det er en forutsetning for at en kan bruke så mye penger over tid og for tilliten i befolkningen til at dette er til vårt felles beste. Uregelmessigheter, habilitetsbrudd, korrupsjon og innkjøp som ikke tilfredsstiller gitte krav, svekker tilliten til dette systemet og ikke minst til forsvarsevnen.

Komiteen forventer at regjeringen leverer mer presise og etterprøvbare opplysninger i framtidige forslag til forsvarsbudsjettet og de årlige rapporteringene.

At det er behov for en reform av Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg kan det overhodet ikke være tvil om. Her vil Frp peke på alle de uregelmessighetene vi har sett i den senere tid – alt fra stridsskjorter som ikke tåler svette, nye uniformer som revner, innkjøp som tar altfor lang tid og at Forsvarsbygg i en intern analyse skriver at de ikke er rustet for krise og krig.

Det virker som om særlig Forsvarsbygg sliter med å finne seg selv i en ny sikkerhetspolitisk hverdag, og at Forsvarsdepartementet ikke helt har grep om dette. Derfor vil jeg vise til romertall XXVI i innstillingen, hvor Frp finner det særlig påkrevd å understreke at komiteen ber om

«– en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne.»

Jeg gjentar: Komiteen ber om

«– en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne.»

Vi venter i spenning på å bli behørig informert.

Peter Frølich (H) [11:34:52]: Det ser ut som om vi er i ferd med å gå inn for landing i denne debatten. Da ønsker jeg som komitéleder og saksordfører å takke for en veldig god debatt med veldig gode bidrag fra både komitémedlemmer og andre representanter på huset. Den har virkelig fått fram bredden i denne innstillingen vi har levert. Det har vært framhevet mange gode saker, og det viser hvor sterk oppslutningen om dette forliket vi har kommet fram til, er.

Partiene viser at de har eierskap til det vi er blitt enige om, men også at man har høye forventninger til det som nå vedtas. Da er det viktig å minne hverandre på at dette ikke er slutten, men arbeidet begynner nå. Dette blir krevende, men spiriten er god. Jeg tror det både er en forventning og et ønske i Stortinget om å være tett involvert, løpende orientert, om det arbeidet som regjeringen nå har foran seg med å iverksette enigheten i planen.

Så ønsker jeg å gjøre som representanten Abid Raja så treffende var inne på. Det er mange som har jobbet døgnet rundt de siste ukene bl.a. i embetsverket, og det har vært god dialog med statsråden og hans politiske ledelse. Det har vært partirådgivere som har vært tett på og gjort en fenomenal jobb, og ikke minst har komitéråderådene våre, og spesielt komitéråd Gro Kolstad Mortvedt, gjort en helt enestående innsats med å sy sammen dette arbeidet til noe som virkelig er blitt et godt sluttprodukt.

– Med det ønsker jeg å si tusen takk nok en gang. Og siden det er siste debatt i komiteen, ønsker jeg også presidenten en god sommer.