Beathe Beckstrøm Holte (FrP) [12:00:12] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid, også på vegne av Marius Arion Nilsen, som var ordfører for saken i mesteparten av behandlingen. Jeg vil også takke alle høringsinstanser, og særlig medlemmene i arbeidsgruppen. Uten dem hadde vi ikke kommet dit vi er i dag, fra det høringsnotatet som ble sendt ut i vinter.

Tilskuddsordningen for sjøfolk er et av de viktigste virkemidlene i norsk maritim politikk. I fjor ble det utbetalt 2,5 mrd. kr til 14 100 sjøfolk på 650 skip. Ordningen har i flere tiår bidratt til at Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner, med om lag 20 000 sjøfolk bosatt her hjemme.

ESA-godkjenningen løp ut i februar. Vi har fått midlertidig forlengelse til mars neste år, men ordningen må notifiseres på nytt. Det er derfor vi er her i dag.

Komiteen støtter lovendringene som en nødvendig juridisk tilpasning, men er tydelig på at dette ikke er en aksept av full utvidelse. Signalet fra Stortinget i dag er at regjeringen skal inn i nye forhandlinger med ESA, med mål om å videreføre dagens ordning.

Komiteen er samlet om at dette ikke bare er næringspolitikk – det er sikkerhetspolitikk. Forsvaret er avhengig av den sivile skipsfarten, fra transportskip i krise til overvåking av kabler og rør på havbunnen. Vi leverer over 30 pst. av gassen til EU, og det krever sivile støttefartøy å holde denne produksjonen oppe i krig. Komiteen er tydelig: Et fungerende sivilt fartøy i krig er et skip under norsk jurisdiksjon, med et mannskap uten lojalitetskonflikter.

Komiteen fremmer flere konkrete forslag, og jeg vil nevne noen. Vi endrer formålsparagrafen slik at skipsfarten som beredskapsressurs nå er forankret direkte i loven. Vi ber regjeringen arbeide for å videreføre dagens ordning i ESA-prosessen, og sikre midlertidig forlengelse mens den pågår. NOR og NIS skal samlet ivareta norsk sikkerhet og beredskap. Kravene om vesentlig norsk tilknytning, norsk foretak, skatteplikt, sjømannsfradrag og maritim pensjonskasse skal videreføres. Arbeidsgruppen skal leve videre til notifikasjonen er i mål.

Alvoret er reelt. NIS teller nå 694 skip, etter en netto nedgang på 50 skip bare i fjor. Utflaggingen svekker ikke bare verdiskaping, det svekker totalforsvaret.

Jeg anbefaler komiteens tilråding.

Ruth Mariann Hop (A) [12:03:35]: Denne saken har skapt et utrolig stort engasjement. Jeg vil takke komiteen, høringsinstansene og den partssammensatte arbeidsgruppen for et konstruktivt samarbeid, som har gjort at vi nå kan lande et enstemmig vedtak. Det har vært helt avgjørende for å nå vårt felles mål: å sikre tilskuddsordningen for arbeidstakere til sjøs.

Saken handler om behovet for en lovendring som er begrunnet i behovet for samsvar med Europakommisjonens praksis for statsstøtte. Arbeiderpartiet vet at EØS-avtalen er viktig for norske bedrifter, men den forplikter en også til å følge noen sett med regler. Derfor er det nødvendig å endre loven, men vi skal jobbe med forskriften.

ESA-godkjenningen varte i ti år fra 2016. Denne fristen har statsråden klart å forlenge med ett år, noe som gir oss tid til å finne en løsning tilpasset norske forhold. Et samlet storting og en samlet næring ønsker å bevare tilskuddsordningen som sikrer norske sjøfolks konkurransekraft og attraktivitet i NIS og NOR.

Endringsforslaget skapte uro. Uroen bunner i bekymringen for at en svekkelse kan føre til en utvanning av ordningen, utflagging og færre norske sjøfolk. Dermed står både kompetanse, aktivitet og vår posisjon som ledende maritim nasjon i fare.

Dette sikrer ikke at ingen norske skip kommer til å flagge ut, det kan det være andre grunner til at noen velger å gjøre, men en samlet komité og statsråden mener at det ikke skal være denne ordningen det skal stå på.

Norge er en stolt sjøfartsnasjon med en lang kyst og sterke maritime tradisjoner. Som øyboer med hav på alle kanter vet jeg at uten kompetanse risikerer vi å miste denne posisjonen. Mister vi folk og skip, truer det også beredskapen. Beredskap er viktigere enn noen gang i en urolig verden, og nettopp beredskap er særlig vektlagt i forslagene fra komiteen. Historien har vist oss flere ganger at Norge trenger sterk beredskap i en sterk norsk flåte.

Tilskuddsordningens forløper startet som en refusjonsordning i 1993, med Brundtland. Tidlig på 2000-tallet ble den utviklet til dagens ordning, som er støttet av omtrent alle partier. Dette viser en gradvis politisk erkjennelse av behovet for konkurransedyktige vilkår ved hjelp av støtte fra den norske stat.

Vedtakene vi gjør i dag, viser at et samlet storting står fast ved denne erkjennelsen. Vi skal fortsette å kjempe for norske sjøfolk og norsk flagg. Det ønsker også regjeringen, og nå vet vi at statsråden, sammen med arbeidsgruppen, kommer til å videreføre dialogen med ESA for å arbeide for å videreføre en ordning tilsvarende dagens, i ti nye år – av hensyn til sikkerhet, nasjonal beredskap, forsyning og kompetanse.

Vi støtter tilrådingen.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:07:00]: Det gjenstår vel egentlig å takke komiteen for det arbeidet som er blitt gjort, og at Stortinget kan samle seg i en så viktig sak der konkurransekraften for den norske flåten står på spill. Det er det helt avgjørende at vi får til på Stortinget, og det er jeg veldig stolt av å få være en del av sammen med mitt parti, Høyre. Vi har forsøkt å bidra konstruktivt i de forhandlingene som har vært, for å lande gode prinsipper for både forskrift og veien videre opp mot ESA. Sammen med næringen føler vi oss trygg på at vi nå er på et riktig sted, slik at regjeringen kan ta ballen videre.

Samtidig er det viktig å understreke det grunnleggende poenget som var grunnen til at vi ikke kunne støtte det som først kom fra regjeringen. Det er at en EØS-tilpasning på dette området ikke kan gå ut over eller svekke norsk konkurransekraft for denne viktige næringen, av hensyn til både beredskap, verdiskaping og norske sjøfolk og kompetanse.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:08:43]: I stad debatterte me korleis me kan styrkja den nasjonale forsvarsevna. Det ville ha vore eit stort paradoks viss me same dag skulle ha gjort vedtak som effektivt svekte forsvarsevna og totalforsvaret. Heldigvis gjer me ikkje det i dag. Den norske sivile flåten har mange andre viktige funksjonar. Å ha norskregistrerte skip, norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse er avgjerande for ein havnasjon, som Noreg jo er. Me lever av havet og ressursane i havet, og skal me kunna fortsetja med det, må me ta vare på og vidareutvikla den kompetansen og den samla maritime klynga.

I krise og krig er det ikkje mindre viktig å ha norske skip og norske sjøfolk. Den sivile flåten er langt større enn den militære og heilt avgjerande for å få forsyningar fram og for å ha oversikt og kontroll langs kysten og på havet. At me har norske sjøfolk på desse skipa, blir ikkje mindre viktig i tider då spørsmål om lojalitet og plikt blir sette på spissen.

Eit lovforslag som la til rette for storstilt utflagging og tap av maritim kompetanse, var difor ikkje aktuelt for SV å støtta. Eg forstår at det heller ikkje var regjeringas primære ønske, men å gje etter for EUs krav om å opna tilskotsordninga for alle skip med EU/EØS-flagg ville hatt den verknaden.

Eg er difor glad for at Stortinget no samlar seg om å vidareføra dagens tilskotsordning for sjøfolk. Me står saman om å gje beskjed til ESA om at norsk sikkerheit og beredskap i stor grad kviler på at me har nasjonal kontroll på skip, og at det er norske sjøfolk om bord. Ei EØS-tilpassing av tilskotsordninga vil undergrava dette og er ikkje akseptabelt etter SV si meining.

Eg vil takka ei samla næring og dei andre partia for ein god prosess. Gjennom dialog har me kome fram til den lovendringa som blir lagd fram i dag, og føringane for den vidare prosessen. Slik gjer me det me kan for å vidareføra og styrkja Noregs stolte sjøfartshistorie.

Geir Pollestad (Sp) [12:11:39]: Norske sjøfolk og norske maritime verksemder, som reiarlaga, er ein svært viktig del av vår beredskap og vår sikkerheit. Det har historia vist oss. Det at me har norske sjøfolk, er òg grunnlaget for ei svær maritim næring. Eg vil påstå at utan sjøfolk ville me ikkje hatt den maritime næringa me har i dag.

Dette har vore ei sak med litt av ei utvikling – frå ein start der departementet gjekk inn for ei løysing som fekk knallhard kritikk frå Sjøfartsdirektoratet. Det var i praksis ei ordning for å finansiera utflagging. Så har det gått mange rundar. Eg opplever nok at statsråden og regjeringa – iallfall statsråden – kraftig undervurderte den sprengkrafta som ligg i denne saka, og det engasjementet som er for å oppretthalda ei norsk maritim næring, når den modellen som regjeringa opprinneleg peikte på, ville hatt store negative konsekvensar.

Eg skal gje regjeringa ros, då dei forstod alvoret, for å ha vore konstruktive. Det å involvera partane har vore svært viktig. Me har samla oss om ei løysing der me har teke inn og endra lovteksten som regjeringa føreslo, slik at me no slår fast at skipsfarten som beredskapsressurs òg skal vektleggjast. Me har fått til ei einigheit om at ein skal gå i dialog med ESA og starta ein formell notifikasjonsprosess for å vidareføra ordninga, med ei grunngjeving om beredskap og sikkerheit. Det bør det vera moglegheiter for å nå igjennom med.

Eg er usikker når motstanden kjem, for den vil koma. Om me lykkast, kjem heilt an på regjeringas vilje og evne til å kjempa for norske interesser og dei interessene Stortinget har peikt på. Eg trur ikkje det vert ei enkel sak å få gjennomslag for det, men ordren frå Stortinget er veldig tydeleg: Her skal ein stå hardt på krava, rett og slett fordi dette er så viktig for sikkerheita og beredskapen vår.

Me jobba heilt fram til me leverte innstillinga. Den nestsiste merknaden – som er frå FrP, SV, Raudt og KrF – er ikkje Senterpartiet ein del av. Eg vil for protokollen sin del seia at Senterpartiet heilhjarta støttar innhaldet i den merknaden, som er nestsist i innstillinga.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [12:14:53]: Norge er en havnasjon og en av verdens ledende sjøfartsnasjoner, med en av verdens største handelsflåter. Det er en posisjon vi skal være stolte av, og en posisjon som krever aktiv politikk for at en skal klare å bevare den.

Nettolønnsordningen er selve grunnmuren for at norske rederier kan ha norske sjøfolk om bord under norsk flagg, selv om kostnadene er høyere enn hos mange av konkurrentene. Uten denne ordningen vil vi over tid risikere å miste norsk maritim kompetanse. Det er kompetanse som blir bygd opp gjennom generasjoner, men som kan forsvinne langt raskere enn den kan bli bygd opp igjen.

For KrF handler denne saken om mer enn skipsregistre og statsstøtteregler. Det handler om nettopp disse sjøfolkene, om arbeidsplassene i rederiene, på verftene og i den maritime næringen langs hele kysten.

Samtidig er dette, som det er blitt nevnt flere ganger i behandlingen av saken så langt, en stadig viktigere beredskapssak. I en tid preget av økende geopolitisk uro må Norge ha tilgang på norsk maritim kompetanse og en sterk flåte som kan bidra i fred, krise og krig. Gjennom Nortraship-samarbeidet vet vi hva slags betydning norske skip, norske rederier og norske sjøfolk kan ha når samfunnet står overfor alvorlige utfordringer. Derfor er vi bekymret for utviklingen i de norske skipsregistrene. NIS hadde en netto nedgang på rundt 50 skip i fjor. Det er et tydelig signal om at vi ikke kan det ta det norske flaggets konkurransekraft for gitt.

En sterk flåte under norsk flagg er avgjørende for sysselsetting, verdiskaping, sikkerhet og beredskap. Å seile under norsk flagg skal være et konkurransefortrinn – ikke en ulempe. Derfor er det positivt at regjeringen har stått fast på at ordningen skal ivareta vesentlig norsk tilknytning innenfor handlingsrommet EØS-avtalen gir. Samtidig vil KrF, som det framgår av innstillingen, sammen med FrP, SV, Rødt – og Senterpartiet, som vi nå hører – understreke at vi ikke ønsker en EØS-tilpasning som svekker Norges posisjon som maritim nasjon. Vi forventer at regjeringen tar innspillene fra en samlet maritim næring på alvor i det videre arbeidet.

For KrF handler dette om kystsamfunn, arbeidsfolk og nasjonal beredskap. Vi støtter komiteens tilråding, og jeg vil benytte anledningen på vegne av Harry Valderhaug til å takke komiteen for et godt samarbeid i saken. For KrF vil det være avgjørende at Stortinget blir holdt løpende orientert både om dette arbeidet og den videre dialogen med ESA.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:17:56]: Tilskuddsordningen for sjøfolk er et av de viktigste virkemidlene vi har for maritim næring. Regjeringen prioriterer ordningen. I 2026-budsjettet er det vedtatt å bruke over 2,5 mrd. kr på ordningen. Ordningen bidrar til at vi har høy sysselsetting av sjøfolk og et stort antall skip under norsk flagg.

Det viktigste for regjeringen er at Norge kan videreføre tilskuddsordningen. Siden vi startet arbeidet med å re-notifisere ordningen i fjor, har regjeringens intensjon vært å videreføre dagens ordning.

Som flere påpekte i høringsrunden i vinter, kan rederier i tilskuddsordningen komme til å flagge om skip fra norsk register til EØS register dersom ordningen åpnes for EØS-skip. Vi kan ikke ha en tilskuddsordning som medfører betydelig utflagging fra norsk register. Regjeringen har derfor jobbet med partene i en arbeidsgruppe for å se på mulige løsninger.

Vi kommer innen kort tid til å be ESA om å ytterligere forlenge den midlertidige godkjennelsen av dagens ordning. Her vil vi legge vekt på at en EØS-ordning medfører risiko for utflagging, med tilhørende negative konsekvenser for norsk sikkerhet og beredskap. Dette vil gi oss tid til å undersøke mulighetene for å videreføre en ordning for skip i NOR og NIS på lengre sikt. Her skal arbeidsgruppen involveres. Dette vil kreve et større arbeid, også overfor EU.

Jeg vil understreke at regjeringen i denne saken har lyttet til innspill i høringsrunden og tatt disse til følge. Vi har opprettet en arbeidsgruppe med partene, som har lagt grunnlaget for den enigheten Stortinget behandler her i dag, og som regjeringen vil følge opp videre.

Samtidig må vi forholde oss til at EU har etablert en praksis som tilsier at støtteordninger må være åpne for skip i hele EØS-området. Det er foreløpig uklart i hvilken grad sikkerhets- og beredskapshensyn kan begrunne ordningen. I dette arbeidet kan vi ikke risikere at norske sjøfolk og rederier står uten en godkjent ordning.

Innstillingen til endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs vil ivareta muligheten til å gjøre ordningen tilgjengelig for EØS-registrerte skip, dersom det er nødvendig.

Jeg vil takke komiteen for grundig arbeid og ser fram å orientere Stortinget på egnet måte gjennom prosessen.

Truls Gihlemoen (FrP) [12:20:55]: Fremskrittspartiet stiller alltid opp for norske sjøfolk – alltid når det har blitt foreslått å svekke tilskuddsordningen, har vi satt foten ned. Norske sjøfolk er ryggraden i en av våre viktigste næringer, og vi mener rammevilkårene for sjøfolkene skal styrkes, ikke svekkes. Derfor er vi i Fremskrittspartiet bekymret over det som skjer nå. EUs endrede praktisering av statsstøtteregelverket startet i 2019, og Russlands fullskalainvasjon av Ukraina kom i 2022. Verden er vesentlig endret, men ESA krever at vi tilpasser ordningen som om ingenting har skjedd.

Fremskrittspartiet mener det ikke må gjennomføres en EØS-tilpasning som svekker norsk og europeisk sikkerhet og beredskap, eller Norges posisjon som maritim nasjon. NIS hadde en netto nedgang på 50 skip bare i fjor og teller nå 694 skip. Det er en utvikling vi ikke kan ignorere. Utflagging er et næringspolitisk problem, men det er også et sikkerhetspolitisk problem. Skip under norsk flagg med norske sjøfolk er en forutsetning for et fungerende totalforsvar.

Regjeringen møtte massiv kritikk fra en samlet maritim næring og i tillegg fra sine egne i LO da høringsnotatet ble sendt ut i vinter. Arbeidsgruppen som ble nedsatt i etterkant, har vært viktig, og FrP forventer at dens innspill faktisk vektlegges i det videre arbeidet opp mot ESA og med den videre ordningen.

Jeg er glad Stortinget i dag gir marsjordre til regjeringen om å gå i nye forhandlinger, vektlegge sikkerhet og beredskap, og å søke en ny midlertidig forlengelse mens dette arbeidet pågår. Målet må minst være å beholde dagens ordning. Fremskrittspartiet vil også styrke ordningen ved å fjerne makstakene i alle segmenter, slik vi foreslo i vårt alternative budsjett.

Norsk flagg skal være et konkurransefortrinn, ikke en ulempe. Nå ligger ansvaret for oppfølgingen opp mot ESA i regjeringens hender, og vi forventer at det leveres.

Rune Støstad (A) [12:23:14] (komiteens leder): Norge er et lite land i folketall, men en stor maritim nasjon. Vi forvalter enorme havområder, er en ledende skipsfartsnasjon, en stor energinasjon og en av verdens mest eksportavhengige økonomier. Da er vi avhengige av at varer, energi og folk kan fraktes trygt til sjøs.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk – eller nettolønnsordningen, som den òg kalles – er et svært viktig rammeverk for den næringen. Den gjør det fordelaktig for norskregistrerte skip å ansette norske sjøfolk. På den måten kan vi opprettholde norsk maritim kompetanse, rekruttering av sjøfolk, verdiskaping langs kysten og vår nasjonale beredskap.

Når vi nå skal få notifisert ordningen for ti nye år, må vi gjøre det i tråd med EØS-forpliktelsene våre. Vi har en EØS-avtale som er avgjørende for at norsk næringsliv skal ha et marked å eksportere til, og med det følger det en rekke regler som særlig knytter seg til statsstøtte.

Det må likevel ikke gå på bekostning av den nasjonale beredskapen som vår maritime næring tross alt er en avgjørende del av. Derfor har næringskomiteen vært opptatt av at denne saken ikke skal handle om bare EØS-regelverk og statsstøtte; den må også handle om beredskap, sikkerhet og nasjonale interesser. Jeg er glad for at komiteen har samlet seg til tydelige signaler om videre behandling. Målet er klart: Vi skal gjøre det vi kan for å videreføre dagens ordning, og vi skal legge vekt på beredskap, sikkerhet og maritim kompetanse i den videre dialogen med ESA, slik som statsråden refererte til. Norsk flagg, norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse skal ikke svekkes som følge av den videre prosessen.

Helt til slutt: Jeg vil takke alle partiene i komiteen for et veldig godt samarbeid og saksordføreren for et godt arbeid. Jeg er veldig glad for fleksibiliteten som komiteen har vist, slik at vi kunne bruke den ekstra tiden vi trengte for å få landet saken før sommaren. Samtidig vil jeg gi regjeringen honnør for å ha lyttet til innspillene som har kommet fra næringen og fra Stortinget, og jeg vil spesielt takke statsråden for en god jobb både i forkant av at saken kom til Stortinget, og i dialogen med Stortinget underveis i prosessen. Ikke minst vil jeg takke partene i arbeidslivet og den partssammensatte arbeidsgruppen. De har bidratt med tung kompetanse, viktige innspill og et konstruktivt bidrag og samarbeid i en krevende sak.

Geir Pollestad (Sp) [12:26:18]: Eg gløymde i det fyrste innlegget mitt å takka saksordførar og komitéleiar for innsatsen i denne saka. Han har vore særdeles bra.

Så skal eg ikkje på ein fredag bidra til å forlengja debatten, men når representanten frå FrP seier at Framstegspartiet alltid stiller opp for norske sjøfolk, er det viktig berre for historieskrivinga sin del å minna om at det ikkje gjaldt då ein behandla lov om norske løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn. Då var FrP på feil side.

Det eg eigentleg tok ordet for, var ein kort kommentar til statsråden sitt innlegg. Eg og Senterpartiet er litt urolege for korleis regjeringa vil følgja opp dei vedtaka som Stortinget gjer i dag. Når statsråden seier at ein vil søkja å forlenga ordninga, med den grunngjevinga at ein skal undersøkja moglegheita for å vidareføra dagens ordning, vil eg minna om forslag IV, som ligg an til å verta einstemmig. Det lyder: «Stortinget ber regjeringen arbeide for å videreføre dagens tilskuddsordning for sjøfolk» – og sentralt – «gjennom formell notifikasjonsprosess med ESA». Det er noko anna enn å undersøkja moglegheita for. Det betyr å ta kampen. Eg legg berre til grunn at regjeringa vil følgja opp det Stortinget har vedteke, nemleg å opna ein formell notifikasjonsprosess.

Ingrid Fiskaa (SV) [12:28:14]: Eg vil følgja opp tråden frå førre innlegg. Eg må seia at eg òg blei noko uroleg når eg høyrde statsråden sitt innlegg, der ho snakkar om dialog og bruker ord som «undersøke mulighetene», og der ho, så vidt eg klarte å høyra, seier at Stortinget no gjer ei lovendring som gjev opning for å tilpassa ordninga slik og slik. Eg vil berre seia at frå SV sin ståstad – og eg vil anta frå stortingsfleirtalet sin ståstad – vil det ikkje vera i tråd med det me no gjev fullmakt til, viss regjeringa kjem tilbake med motsett resultat, nemleg ei EØS-tilpassing av denne tilskotsordninga som gjer at det blir lagt til rette for utflagging.

Det regjeringa no får fullmakt til, er uttrykt i den nye formålsparagrafen i lova og dei sju andre tilrådde forslaga som me vedtek seinare i dag. Det er ikkje meininga frå Stortinget si side at ein no berre skal ha ein koseleg dialog med ESA og så sjå kva som kjem ut av det. Viss ein kjem tilbake med motsett resultat, er det ikkje i tråd med det stortingsfleirtalet forventar.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:29:56]: Jeg skal være veldig klar og tydelig: Fra regjeringens side er førsteprioriteten, som jeg har gjentatt tidligere, å få videreført dagens ordning – punktum. Det er det vi jobber etter, med begrunnelse i og av hensyn til nasjonal sikkerhet og beredskap.

Men denne ordningen må godkjennes av ESA for å være i tråd med unntaket for skipsfart i EUs forbud mot statsstøtte. Nå er det en prosess som skal gå. Arbeidsgruppen skal fortsette, og vi må fortsette jobben inn mot ESA.

Vi mener også at det er gode grunner til at Norge skal få beholde dagens ordning, spesielt av hensyn til nasjonal sikkerhet og beredskap. Men jeg må være ærlig mot Stortinget: Jeg kan ikke stå her og garantere at ESA godkjenner en tilskuddsordning forbeholdt flaggene NOR og NIS. Derfor må vi ha en åpning for at vi i verste fall står uten en ordning. Derfor – med den endringen som gjøres nå i lovforslaget – er ordningen åpen for EØS-registrerte skip, men man må ikke legge til rette for at det leder til utflagging fra norsk register. Loven er en hjemmelslov, hvor nærmere innretning fastsettes i forskrift. I lovproposisjonen foreslås det derfor å gjøre virkeområdet registernøytralt, og at hvilke flagg som omfattes, fastsettes nærmere i forskrift.

Det er denne jobben som skal gjøres nå. Vi skal jobbe aktivt med å beholde dagens ordning av hensyn til sikkerhet og beredskap, norsk maritim kompetanse og den norske maritime klyngen. Men vi kan ikke komme i den situasjonen at vi risikerer å stå uten en ordning i det hele tatt.

Hovedsporet er, som sagt, å få fortsette med dagens ordning. Det er vår førsteprioritet. Ingenting annet kommer vi til å jobbe med i det videre i møte med ESA. Jeg kan ikke garantere at vi lykkes, men vi skal gjøre absolutt alt for å sikre dette.

Geir Pollestad (Sp) [12:32:10]: Han skal vera veldig kort. Me veit at regjeringa ikkje kan garantera for resultatet, men det me er forplikta til etter dette stortingsvedtaket, er å jobba gjennom ein formell notifikasjonsprosess med ESA, og det er det vesentlege punktet i forslag til vedtak B IV.