Den 24. mars ble det gjennomført en debatt i Europaparlamentet om status for moderniseringen av avtalen om det europeiske energicharteret (ECT). Det var Parlamentets handelskomite (INTA) som hadde tatt initiativ til debatten, og stilt en rekke spørsmål til Europakommisjonen og Rådet (medlemslandene). Spørsmålene gjaldt blant annet:

• Hvordan påvirker dagens energikrise EUs forhandlingsposisjon?
• Hvordan skal Parlamentet holdes orientert og sikres tilgang til forhandlingsdokumentene?
• Hva er status for en reform av definisjonen av økonomiske aktiviteter? Kan EUs forhandlingsposisjon fortsatt tillate beskyttelse av investeringer i aktiviteter som utgjør betydelig skade på miljøet, slik det er definert i EU-taksonomien?
• Hva er mulighetene for å oppnå enstemmighet blant avtalepartene om å utelukke investeringer i fossilt brensel fra investeringsbeskyttelse? Hva skjer hvis det ikke er enighet innen sommeren 2022?
• Gitt at investor-stat-tvisteløsning ikke er gjenstand for revisjon, og derfor ikke vil bli erstattet av et nytt system for investeringsdomstoler, er man da sikret at en modernisert ECT er i tråd med vilkårene som er fastsatt i EU-domstolens uttalelse 1/17? (Uttalelsen gjelder tvisteløsningen i handelsavtalen mellom EU og Canada (CETA).
• Hva er prosedyren og de juridiske og praktiske virkningene av å trekke seg fra avtalen? Er Rådet og Kommisjonen i konsultasjoner om denne muligheten?

Under debatten ble Kommisjonen bedt om å forberede et alternativ hvor EU og EU-landene trekker seg fra avtalen på en koordinert måte, og at man på forhånd gjennomfører en vurdering av virkningen av en slik handling. Dette ble, ifølge Agence Europe, uttalt av representanter fra alle partiene, bortsatt fra den konservative gruppen (ECR) og ytre høyre gruppen (ID). Selv om representanter fra sentrum høyre-gruppen (EPP) støttet kravet om å vurdere og forberede en mulig koordinert uttreden av energicharteret, skriver Politico at EPP ikke har konkludert, og at de vil vurdere det i lys av utviklingen i Ukraina.

I debatten var Kommisjonen og Rådet representert med henholdsvis EU-kommissær Valdis Dombrovskis og Frankrikes europaminister, Clément Beaune. Ifølge Agence Europe utelukket ikke Dombrovskis muligheten for at EU trekker seg fra avtalen, men han understreket at det beste resultatet vil være å få på plass en modernisert avtale i tråd med EUs mål for bærekraftig utvikling og klimamål. (Se omtale av Europakommisjonens forhandlingsmandat i EU/EØS-nytt 23. september 2020). Dombrovskis viste til at dersom EU trekker seg fra avtalen, så vil man fortsatt være bundet av en «sunset clause» som innebærer at eksisterende investeringer fortsatt har en 20-årig beskyttelse. Clément Beaune ønsket å gi de to kommende forhandlingsrundene en sjanse.

Det europeiske energicharteret er en avtale om handels- og investeringsbeskyttelse innenfor energisektoren. I dag har alle 53 signaturlandene (inkludert EU og EURATOM) ratifisert med unntak av Russland, Norge, Hviterussland og Australia. Bakgrunnen for at Norge ikke har ratifisert charteret er at tvisteløsningsmekanismen er i strid med Grunnloven. Ifølge regjeringens budsjettproposisjon for 2018 har Norge imidlertid implementert charteret i praksis. (Les mer i EU/EØS-nytt 2. oktober 2019).

I en rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps) i desember 2021, skriver forfatter Henrik Horn at det er 136 pågående eller avsluttede tvister under energicharteret. 67 prosent av sakene er rettet mot EU-land. I 90 prosent av tvistene er det en investor i et annet EU-land som er den klagende parten, og tre fjerdedeler av sakene handler om tiltak knyttet til fornybar energi. Ett eksempel er en sak fra 2021, hvor det tyske energiselskapet RWE gikk til sak mot den nederlandske regjeringen på grunn av vedtaket om å fase ut kullkraft innen 2030. RWE driver to kullkraftverk i Nederland, og krever erstatning.

Sieps-rapporten omtaler både den faglige og politiske kritikken av energicharteret, og framhever blant annet:

• de materielle forpliktelsene er for vagt formulert, noe som har gjort det mulig for voldgiftsdomstolene å foreta svært vidtrekkende tolkninger av hva avtalen krever av vertslandene.
• avtalen mangler i stor grad unntaksklausuler for lovlige offentlige tiltak.
• selve tvisteløsningsmekanismen (ISDS) har fått mye kritikk.
• tvister kan gjennomføres konfidensielt. Investorer kan, ved å danne postboksselskaper i ett av landene, få beskyttelse for investeringer som egentlig er gjort fra land som ikke er med i avtalen («treaty shopping»).
• muligheten for vidtrekkende tolkninger, kombinert med risikoen for høye erstatningsbeløp og kraftige mekanismer for overholdelse av voldgiftskjennelser, sies å føre til at vertsland gir avkall på samfunnsøkonomisk motiverte tiltak («regulatory chill»).

ETUC (den europeiske arbeidstakerorganisasjonen) vedtok sin posisjon i oktober 2021, hvor den understreker at energicharteret i dag brukes hovedsakelig for å beskytte investeringer i fossil energi, noe som hindrer nødvendig energiomstilling mot klimanøytralitet. ETUC oppfordrer Kommisjonen og medlemslandene om at man i forhandlingene søker å oppnå enighet om å oppheve energicharteret. Dersom dette ikke er mulig bør man trekke seg fra charteret, samtidig som man forhandler fram en avtale mellom EU-landene som hindrer investorer i EU-land å benytte energicharterets «sunset clause». ETUC peker på at energicharteret er relevant for fagbevegelsen «as it touches upon topics such as energy supply, energy security and energy affordability. These are key elements for ensuring a stable economic environment, which in turn contributes to well-functioning labour markets. The ECT also touches upon democratic choices of States as it contains provisions possibly limiting their right to regulate».

Den ellevte forhandlingsrunden for modernisering av energicharteret ble gjennomført 1. til 4. mars. Det er planlagt to nye forhandlingsrunder: 19. til 22. april og 17. til 20. mai. Målet er å komme i mål med forhandlingene i juni. Det kreves enstemmighet for å gjøre endringer i avtalen. Dombrovskis sa i debatten i Parlamentet at Kommisjonen i midten av juni skal gjøre opp status for forhandlingene og trekke sine konklusjoner.