Parlamentarikere presser på for en reform av energicharteret

Den andre forhandlingsrunden om en revisjon av det europeiske energicharteret ble avsluttet 11. september. Traktaten ble underskrevet i 1994 for å tilrettelegge for utenlandske investeringer i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. EU ønsker å revidere og modernisere traktaten. Det skyldes blant annet en bekymring for at investor-stat tvisteløsningen (ISDS) i energicharteret vil bli brukt for å beskytte utenlandske investeringer i fossile energikilder, og dermed motvirke det grønne skiftet. I et opprop ber ca. 150 parlamentarikere om at EU-landene, dersom man ikke får gjennomslag for en revisjon, vurderer muligheten for at man samlet trekker seg fra energicharteret innen utgangen av 2020.

Oppropet, Statement on the modernisation of the Energy Charter Treaty, er underskrevet av ca. 100 medlemmer fra Europaparlamentet (De Grønne, den liberale gruppa (Renew Europe) og sentrum-venstre (S&D)) og 50 medlemmer fra nasjonale parlament (i hovedsak fra Frankrike og Spania). Der står det blant annet: «We, Members of the European and National Parliaments, require EU negotiators to ensure that the provisions in the ECT that protect foreign investment in fossil fuels are deleted and thus removed from the ECT. Similarly, ISDS provisions need to be scrapped or fundamentally reformed and limited. If this is not achieved at the end of the 3rd negotiation round planned for the autumn, we ask EU Member States to explore pathways to jointly withdraw from the ECT by the end of 2020».

I oppropet vises det til at energicharteret ikke er i tråd med EUs Green Deal, den foreslåtte klimaloven, EIBs retningslinjer for lån til energiprosjekter eller EU-taksonomien for bærekraftige investeringer.

EU-landene ga Europakommisjonen et forhandlingsmandat i juli 2019, og Kommisjonens posisjon ble publisert 27. mai, i forkant av det første forhandlingsmøtet. Kommisjonen framhever tre hovedmål:

  • å bringe energicharterets regler om investeringsbeskyttelse i tråd med EUs regelverk.
  • å sikre at energicharteret bedre reflekterer mål knyttet til klimaendringer og en overgang til ren energi, for dermed å bidra til oppfyllelse av Paris-avtalen og EUs ambisjoner om dekarbonosering.
  • å reformere energicharterets tvisteløsningsmekanisme (ISDS) mellom investor og stat.

EU ønsker en permanent tvisteløsningsmekanisme med uavhengige dommere, åpne forhandlinger og en ankemulighet, i tråd med en uttalelse fra EU-domstolen knyttet til EUs handelsavtale med Canada (CETA). Det ble klart allerede i den første forhandlingsrunden om energicharteret at Japan vil motsette seg en revisjon av tvisteløsningsmekanismen. I pressemeldingen fra den andre forhandlingsrunden, som fant sted i september, står det: «No consensus was reached on a request by one delegation to discuss a broader reform of ISDS beyond the list of topics for modernization». Den tredje og foreløpige siste forhandlingsrunden finner sted 3. til 6. november, men det er ifølge Euractiv ikke ventet at man kommer til enighet i løpet av 2020.

Energicharteret har også vært omtalt i forbindelse med konflikten om gassrørledningen Nord Stream 2, som legges gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland. Tyske politikere har knyttet byggetillatelsen for Nord Stream 2 opp mot giftangrepet mot Alexej Navalnyj, og har truet med å ikke innvilge byggetillatelsen. Ifølge Politico vil en politisk avgjørelse om byggestopp åpne for at Nord Stream 2 AG kan gå til sak mot Tyskland under energicharteret: «Damages from such litigation could run as high as the cost of the pipeline itself: about €9.5 billion. If arbitrators allow lost profits to be included in the calculation, the bill goes up from there». Russland trakk seg fra energicharteret i 2009, men siden Nord Stream 2 AG har hovedsete i Sveits, som har undertegnet charteret, kan de gå til sak mot Tyskland.

Det europeiske energicharteret trådte i kraft i 1998. Målet er å fremme energisikkerhet gjennom åpne og konkurransedyktige energimarkeder, samtidig som man respekterer prinsippene for bærekraftig utvikling og suverenitet over energiressurser. I dag har alle 53 signaturlandene (inkludert EU og EURATOM) ratifisert med unntak av Russland, Norge, Hviterussland og Australia. Bakgrunnen for at Norge ikke har ratifisert charteret er at tvisteløsningsmekanisme er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. Les mer i EU/EØS-nytt 2. oktober 2019.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 23.09.2020 10:14