Erklæringen som EUs telekom-ministre undertegnet 15. oktober er et svar på Europakommisjonens oppfordring til medlemslandene om å gå sammen om å utvikle den neste generasjonen skytjenester i Europa, blant annet vektlagt i EUs datastrategi. I dette inngår samlingen av skytilbydere i et nettverk, som kan fordele datakapasitet og tilpasse seg svingninger i dataetterspørselen.

«This declaration is promising and shows the depth of the change that we witness. There is a common understanding that it is vital that any data can be stored and processed in Europe, according to European rules and standards. That will be a key pillar of our digital sovereignty for this Digital Decade and will propel Europe's recovery, ensure long-term competitiveness and help us reach climate sustainability», uttaler EU-kommissær for det indre marked, Thierry Breton.

I deklarasjonen identifiseres tre prioriterte innsatsområder:

• Kombinere private-, nasjonale- og EU-investeringer for å fremme konkurransedyktige, grønne og sikre skyinfrastrukturer og tjenester. Dette skal blant annet gjøres gjennom samarbeid med industrien og eksperter i den nye alliansen European Alliance on Industrial Data and Cloud, som skal lanseres innen utgangen av året.
• Definere en felles tilnærming til en skykapasitet på europeisk nivå ved å bygge videre på eksisterende nasjonale initiativer, blant annet gjennom felles standarder, etiske retningslinjer og sertifiseringer: «This set of norms should be compiled in an EU Cloud Rulebook, to foster broader market awareness and adherence to these norms by cloud services operating in Europe».
• Styre implementeringen av sikre, interoperable og energieffektive datasentre og skytjenester, spesielt for små- og mellomstore bedrifter, nyetablerte virksomheter og offentlig sektor.

Deklarasjonen er en hensiktserklæring om å øke ambisjonsnivået for europeiske skyløsninger, uten at medlemslandene bindes til konkrete forpliktelser, skriver den danske regjeringen i et notat til Folketingets Europaudvalg. Regjeringen er opptatt av at deklarasjonen vektlegger åpenhet og at samarbeidet baseres på felles standarder, fremfor oppbygningen av en fysisk infrastruktur som et alternativ til ikke-europeiske skyløsninger: «Det ventes, at deklarationen sætter retningen for andre kommende initiativer på cloud- og dataområdet, herunder et cloudregelsæt, hvorfor det vil være i Danmarks interesse at underskrive for at kunne påvirke dette arbejde og fremover agere som relevant part i EU's samarbejde om data og cloud».

Ifølge deklarasjonen utgjør det tysk-franske skyprosjektet Gaia-X et ledende eksempel på et privat-offentlig initiativ med sikte på et bredt europeisk omfang. Gaia-X ble også trukket frem i kommisjonspresident Ursula von der Leyens tale om Unionens tilstand 16. september: «Derfor er vi nødt til at sikre, at det er Europa, der får gavn af disse data, og gøre dem alment tilgængelige her. Vi har brug for fælles dataområder — f.eks. inden for energi- og sundhedssektoren. Dette vil støtte innovationsøkosystemer, hvor universiteter, virksomheder og forskere kan få adgang til og samarbejde om data. Derfor vil vi opbygge en europæisk cloud som led i Next Generation EU — baseret på GaiaX».

I en EØS EFTA-kommentar om EUs nye datastrategi, publisert 4. juni, advarer Norge, Island og Liechtenstein mot store forbund av skytjenester, som de mener kan være skadelig for mindre skytjenesteleverandører og hindre fri flyt av data i det indre marked. Kommisjonen varsler i datastrategien at de vil legge frem et rammeverk for regulering av skytjenester, i form av en «cloud rulebook», innen 2. kvartal 2022. EØS EFTA-landene mener dette bør legges frem mye tidligere.