Presidenten: Etter
ønske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Torbjørn Vereide (A) [] (ordførar for saka): Som
saksordførar ønskjer eg å begynne med å takke komiteen for eit godt
og grundig arbeid med denne saka. Det er ei sak som har fleire spennande
aksar i seg, og eg vil melde frå om at sjølv om komiteen ikkje har
gått inn for å vedta forslaget, ønskjer eg likevel å anerkjenne
at mange av dei ambisjonane som blir trekte opp i forslaget, er
verdt å ha med seg i det vidare arbeidet.
Som saksordførar
har eg valt å dele dette opp i dei fem forslaga som er, for å systematisere
det. Eg ønskjer berre å ta oss raskt inn i det:
-
Det
første er ønsket om å utforme ein plan om korleis offentlege anskaffingar
og anbod kan prioritere sosial berekraft og inkludering.
-
Nummer
to er korleis ein kan auke bruken av innovative anskaffingar som
metode.
-
Nummer
tre gjeld utprøving av nye finansieringsmetodar for samarbeid med
sosiale entreprenørar.
-
Nummer
fire handlar om å auke kommunane og Nav sin kompetanse og kapasitet
til å samarbeide med sosiale entreprenørar.
-
Punkt
nummer fem gjeld ønsket om å utarbeide ein strategi for å styrkje
rolla til ideell sektor og deira tilbod i arbeidet med å inkludere
endå fleire i arbeidslivet.
Til dette – og
no tek eg på meg «partyhatten», som det heiter på engelsk, altså
partihatten – ønskjer eg å trekkje fram nokre av dei haldningane
vi tek med oss inn i dette, sjølv om vi no stemmer mot forslaget.
Eg vil nemleg
understreke at i tida som kjem, kjem regjeringa vår til å bruke
innkjøpsmakta i det offentlege i langt større grad enn det som har
vore gjort tidlegare, til å nå dei målsettingane vi har sett oss.
Då er òg det med å tenkje på måla om sosial berekraft eit heilt
grunnleggjande prinsipp å ta med inn i det arbeidet.
Og til tillitsreforma:
Når vi i dag snakkar om moglegheita til å kunne jobbe på nye måtar,
bruke faglegheita på nye måtar og gje slingringsmon i staden for
å ha målstyring som av og til er avgrensa, er det å innføre ein tillitsreform
vår måte å sikre balansegangen mellom den politiske styringa og
den faglege handlingsfridomen på.
I dette arbeidet
skal vi sørgje for at det får kome eit mangfald, men at grobotnen
ikkje er eit «anbodsrace», men eit gjennomarbeidd og gjennomtenkt
politisk handverk.
Aleksander Stokkebø (H) []: Arbeid til flere er vår
viktigste jobb, og da må vi ta i bruk alle gode krefter. Mennesker
som trenger bistand fra Nav, har hver sin unike historie. For å
bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet, må vi i mye større
grad skreddersy tilbud som er tilpasset den enkelte, istedenfor
A4-løsninger og ensporede systemer. Frivillige organisasjoner og
sosiale entreprenører er her avgjørende samarbeidspartnere, og vi
trenger at flere velger å satse og starte bedrift, for å skape jobber
og bidra til et bedre samfunn. Derfor har vi fremmet dette representantforslaget
– for å mobilisere alle gode krefter og få folk i jobb.
Det offentlige
har en enorm innkjøpsmakt som i mye større grad bør brukes. Det
må bli enklere å vektlegge og prioritere sosial bærekraft i offentlige
anbud, slik man også vektlegger klima i mange sammenhenger i dag.
Her bør vi også vurdere en statlig prekvalifiseringsordning for
sosiale entreprenører, for det kan gjøre det enklere for både Nav
og andre offentlige instanser lokalt og nasjonalt å identifisere
og velge virksomheter som bidrar til å redusere utenforskapet. At
statsråden ikke engang vil vurdere dette, synes vi er forbausende
passivt. Heldigvis er det ikke for sent å snu.
Skal vi få folk
i jobb, må vi identifisere tiltakene som har best effekt for å få
folk i jobb og utdanning. Derfor foreslår vi å øke bruken av innovative
anskaffelser som metode, slik at det innen 2024 er implementert
i alle landets Nav-fylker. Og derfor foreslår vi flere forsøk med nye
finansieringsmodeller for sosial innovasjon. Et eksempel kan være
økt bruk av effektkontrakter, der det offentlige betaler den sosiale
entreprenøren basert på resultatoppnåelse. For dem som står utenfor,
er det nemlig kun én ting som teller, og det er at tiltaket har
effekt og hjelper en i jobb.
Ideelle aktører
gjør en uvurderlig innsats for å hjelpe folk til aktiv deltakelse
i jobb, utdanning og samfunnsliv som et viktig supplement til det
offentlige. Derfor satte vi på Høyres vakt i gang arbeidet med å
mobilisere de ideelle kreftene, og derfor foreslår vi en egen strategi, som
burde få bred støtte.
Det er vår viktigste
jobb framover å få flere i arbeid, og da må alle gode krefter tas
i bruk. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.
Presidenten: Då
har representanten Aleksander Stokkebø teke opp dei forslaga han
refererte til.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Utenforskap blant
unge er en alvorlig utvikling som vi i Senterpartiet tar på alvor.
Derfor er jeg spesielt glad for at Arbeids- og velferdsdirektoratet
høsten 2021 startet opp en utprøving av mer innovative anskaffelsesmetoder,
og at statsråden er tydelig når det gjelder å se på andre grep som
vil legge bedre til rette for også mindre aktører.
Vi har eksisterende
muligheter for Arbeids- og velferdsetaten til å vurdere prekvalifisering
innenfor rammene av anskaffelsesreglementet. Det er samtidig usikkert
om en egen ordning for sosiale entreprenører vil gi et bedre tilbud.
En særskilt ordning for sosiale entreprenører kan føre til at andre
typer leverandører stenges ute, og dermed utfordre prinsippet om
likebehandling.
Regjeringen har
startet arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor fordi vi
ser at vi trenger mer tillit og mindre byråkrati. Et sentralt formål
for tillitsreformen i Nav er å finne en bedre balanse mellom den
politiske styringen og den faglige handlingsfriheten i metode og
ressursbruk. Senterpartiet mener at lokal handlingsfrihet i nettopp
metodebruk og ressursdisponering vil være viktig framover. Senterpartiet
kan derfor ikke stemme for forslagene i dette representantforslaget, men
vi er helt enig i at noe av det viktigste arbeidet vi kan gjøre
framover, er å få flere folk i jobb.
Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Det er
lett å ønske intensjonen i representantforslaget velkommen: å ta
alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb. Det er særlig forståelig
at nettopp høyresiden fremmer denne typen forslag. Det er fordi
det er helt nødvendig for å demme opp for konsekvensene av den politikken
som de selv har ført.
Jeg har lyst
til å minne om en rapport som kom i 2017, som heter «Milliarder
– ikke mennesker – en historie om velferdsprofitører på attføringsområdet»,
som er utarbeidet av daglig leder i For Velferdsstaten Linn Herning
og Johan Martin Leikvoll fra LO-forbundet FLT. De gikk gjennom regjeringens
målsettinger og konklusjoner knyttet til konkurranseutsettingen
på attføringsområdet. Det er verdt å nevne i dag fordi det ikke
har blitt mer mangfold i sektoren selv om målet var at de tusen
blomster skulle blomstre. Det har ikke kommet til noen nye ideelle
leverandører eller sosiale entreprenører. Valgfriheten har ikke
blitt større. Det er fordi dette er et område der valgfrihet ikke
har vært så veldig relevant, fordi det ikke er folk selv, men Nav,
som velger tiltak. Men selv for Nav er muligheten for å velge mellom
ulike leverandører dramatisk redusert som følge av nettopp konsentrasjonen
av noen få leverandører.
Det er også vanskelig
å se at forenklingsmål er nådd. Ja, prisene ser ut til å ha blitt
lavere, men det kan likevel ha en potensielt sett høy samfunnskostnad,
fordi det ikke nødvendigvis finnes økonomi og ressurser til å følge
opp de mest utsatte gruppene, og det er fare for at de skyves ut.
Så er det vanskelig
å måle kvalitet. Derfor er vektingen mellom pris og kvalitet litt
krevende å forholde seg til, fordi pris er et objektivt kriterium,
mens kvalitet veldig vanskelig lar seg måle. Derfor vil jeg trekke
fram den rapporten, for nettopp å vise at det ikke er konkurranseutsetting
som er veien til arbeid for alle. Det skjer gjennom økt grad av
tillit, faglig frihet og et oppgjør med nettopp den markedsrettingen
som høyreregjeringen førte i åtte mørkeblå år. Derfor trengs det
absolutt tillit, det trengs absolutt nye grep, men det trengs framfor
alt en velferd uten profitt.
Emma Watne (R) []: Begrepet «sosialt entreprenørskap»
er skapt for å gjøre det lettere å privatisere velferdstjenester.
Man skyver ideelle aktører foran seg og kaller det for innovasjon.
Begrepet «sosiale entreprenører» blir brukt om små virksomheter
drevet av personer med gode intensjoner, men også om rene kommersielle,
store aktører. Det finnes flere eksempler på selskaper som startet
som små ideelle, som Ungplan og Pøbelprosjektet. Disse er kjøpt
opp av Stendi, tidligere kalt Aleris. På den måten har velferdsprofitøren Aleris,
eller Stendi, fått enda et nytt sugerør ned i statskassen.
Offentlig sektor
skal sikre gode tilbud til alle som trenger det, ikke være en markedsaktør.
Tjenester skal ikke skape profitt, men dekke innbyggernes behov.
Produksjon av offentlige tjenester må styres etter offentlig, helhetlig
planlegging, ikke etter profittmotiver.
Tidligere ble
store deler av oppfølgings- og avklaringsarbeidet utført at Aetat
selv. Men etter at Nav ble etablert, har mange av etatens kjerneoppgaver
blitt lagt ut på anbud og tilbudt private aktører. Nav gikk fra
å være en utføreretat til å bli en bestilleretat. En slik bestiller-
og utførermodell av offentlige tjenester er ikke en lønnsom måte
å forvalte offentlige ressurser på. En slik modell fører til rigid
målstyring med svak medbestemmelse, byråkrati og toppstyring. Resultatet
er at de ansatte ikke får frigitt den kompetansen og kreativiteten som
gjør at etaten selv kan utføre disse oppgavene.
Rødt vil at offentlige
oppgaver skal være i offentlig regi og utføres av offentlig ansatte,
framfor at de anbudsutsettes og privatiseres. Derfor støtter vi
komiteens tilråding om at forslaget om å ta alle gode krefter i
bruk for å få folk i jobb ikke vedtas.
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er nå to år siden
koronapandemien ga oss etterkrigstidens høyeste arbeidsledighet.
Etter en solid utvikling er arbeidsledigheten nå lavere enn på mange
år. Men samtidig er det mange som har gått lange perioder uten arbeid
de siste to årene, og det er for mange i Norge i dag som står utenfor
utdanning og arbeid.
Mange av de som
står utenfor arbeidslivet, opplever flere ulike barrierer for å
komme i jobb, slik som helseproblemer, mangel på kompetanse eller
mer sammensatte utfordringer. Dette er en felles utfordring som
krever at vi utvikler gode verktøy og tiltak som kan ivareta den
enkeltes behov for bistand.
Arbeidsmarkedstiltak
er et viktig virkemiddel for at flest mulig inkluderes i arbeidslivet.
Arbeids- og velferdsforvaltningen disponerer en bred og variert
portefølje av arbeidsmarkedstiltak.
Dagens tiltaksarrangører
dekker i stor grad tilbud til brede grupper med sammensatte behov.
For noen av de som trenger bistand for å komme i arbeid, passer
imidlertid ikke de ordinære arbeidsmarkedstiltakene.
For å sikre varierte
og individuelt tilpassede, arbeidsrettede tjenester til brukerne
er jeg opptatt av at vi legger til rette for at mindre og nye aktører
– det kan være private eller ideelle, og mange av dem er sosiale
entreprenører – skal kunne levere ulike tiltak og tjenester til
Nav.
Sosiale entreprenører
kan også inngå i ulike typer samarbeid med lokale Nav-kontor om
å utvikle og prøve ut nye tiltak overfor personer med mer sammensatte utfordringer
som ikke fanges godt nok opp i dag.
Skal vi lykkes
med å etablere større takhøyde og lavere terskel for å prøve ut
gode ideer, må vi bygge styringen av Nav på tillit til de ansattes
kompetanse og delegere myndighet til førstelinjen, slik at veilederne
i Nav får tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester.
Arbeid til alle
i et inkluderende arbeidsliv er en av hovedoppgavene til regjeringen.
Dette gjennomsyrer alt vi gjør på arbeids- og velferdsfeltet – fra
arbeidet med et mer inkluderende og ordnet arbeidsliv til utvikling
av bedre tjenester for dem som trenger bistand til å komme i arbeid.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) []: Mange i Arbeiderpartiet
og i SV bruker hard retorikk mot private bidrag i både velferden
og for å få folk i jobb, selv om vi vet at det utgjør en stor forskjell
i manges liv, og for å supplere og hjelpe Nav nettopp med å få folk
i utdanning, arbeid og aktivitet. I Hurdalsplattformen sier regjeringen
at en vil legge til rette for at mindre tiltaksleverandører skal
få levere tilbud til Nav og bidra, så spørsmålet mitt er: Vil statsråden
her sikre at både ideelle og private tiltaksarrangører får bidra?
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Både jeg som statsråd
og regjeringen som sådan er opptatt av at vi skal få flere i arbeid.
Det er grunnlaget for det som vi driver med i denne regjeringen,
og mange av tiltakene handler nettopp om det. Og Navs kompetanse
og kapasitet må brukes i dette, i en tillitsreform. Vi har også
videreført mange av de tiltakene som lå i strategien for økt innovasjon
og bedre tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og vi kommer
til å bruke dem. Vi har også videreført bl.a. bruken av effektkontrakter
og en del andre ting. Mange, både ideelle og private, leverer gode
tjenester, men jeg er opptatt av at vi får kvalitet, og at vi får
tjenester som faktisk gir mennesker muligheten til å komme i lønnet
arbeid.
Aleksander Stokkebø (H) []: Det er bra vi er enige
om det viktigste, at vi må få flere i jobb, og da må vi ta i bruk
alle gode krefter, enten det er kommunale, offentlige, ideelle eller
private – derfor dette representantforslaget.
Så må vi diskutere
denne retorikken – sist her i salen i dag – der en bruker harde
ord mot seriøse private som bidrar til å få folk i jobb. Begrepet
«velferdsprofitører» har blitt brukt i valgkampen av mange av statsrådens partifeller,
og sist her nevnt av en samarbeidspartner. Jonas Gahr Støre har
vært tydelig i sitt svar på hva han synes om en sånn retorikk. Så
mitt spørsmål til statsråden blir: Er statsråden enig i at «velferdsprofitører»
er et uklokt ord, og vil hun ta avstand fra det? Ja eller nei?
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg går ut fra at
representanten Stokkebø hørte mitt innlegg fra talerstolen knyttet
til denne saken, og det får stå for seg selv. Den retorikken jeg
har brukt, er den retorikken jeg står for.
Når det er sagt,
kan jeg på sett og vis innimellom forstå at man bruker harde ord,
for også innenfor dette er det jo forskjellige aktører. Men jeg
er opptatt av at vi skal sørge for å styrke det seriøse og organiserte
arbeidslivet i Norge. Det er det viktigste grunnlaget for velferdsstaten vår
og utviklingen av den norske arbeidslivsmodellen. Det står sterkt,
og det er partene i arbeidslivet, sammen med regjeringen, enige
om at er viktig å utvikle. Det er også et av de viktigste grunnlagene
for at vi får flere i arbeid, og at vi motiverer unge mennesker
til å ta utdanning innenfor mange av de fagområdene som vi sårt trenger
arbeidskraft til nå.
Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg synes det er bra
at statsråden ikke bruker denne retorikken selv, men det er synd
at hun ikke tydeligere vil slå ned på denne retorikken og merkelappen
på seriøse gründere som vil få folk i jobb.
Men over til
et annet tema: Høyre la fram en egen strategi for økt innovasjon
og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet og å ta alle gode
krefter i bruk, og i sitt brev til komiteen – og sist nå i stad
– sier statsråden at man vil videreføre strategien. Samtidig argumenterer regjeringspartiene
i komiteen i neste omgang mot det konkrete innholdet, de konkrete
tiltakene i den samme strategien. En argumenterer mot å øke bruken
av innovative anskaffelser til alle landets fylker og mot forslaget om
en egen strategi for samarbeidet med ideell sektor. Dette er to
forslag som står i strategien, og som er tatt opp i representantforslaget,
og som ville gjort en forskjell for å få flere i jobb.
Vi trenger et
klart svar: Har statsråden planer om å følge opp tiltakene i strategien,
som man skriver i brevet til komiteen, eller ikke? Og det bør kunne
besvares med et ja eller nei.
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Først: Jeg ser bare
voksne mennesker i denne salen, og jeg går ut fra at alle tar ansvar
for sin egen retorikk, også representanten Stokkebø.
Som jeg redegjorde
for i mitt svarbrev, vil flere av tiltakene som er under planlegging
eller utprøving, også bidra til å styrke ideell sektors rolle og
tilbud på arbeids- og velferdsfeltet. Et viktig tiltak for å stimulere
til mer sosialt entreprenørskap er at det offentlige bruker anbudsprosesser
og innkjøp på en slik måte at mindre og nye aktører – det kan være
private eller ideelle, og mange av dem er sosiale entreprenører
– kan delta i konkurransen og får vist fram sine tilbud. Arbeids-
og velferdsdirektoratet vil fortsette den dialogen med ideell sektor
framover. Vi vil også vurdere endringer i regelverk og forvaltning
av tilskuddsordningene til sosialt entreprenørskap og aktivisering
og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner, og i utgangspunktet
en evaluering av de to ordningene, og vi mener derfor at det ikke
er behov nå for et nytt strategisk initiativ for ideell sektor på
arbeids- og velferdsfeltet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg synes det er betegnende
at det vi så av tilløp til debatt om denne saken, var knyttet til
retorikk i større grad enn politikk, til begreper i større grad
enn hvilket innhold politikken fører med seg. Det er det verdt å
knytte noen refleksjoner til.
I mitt innlegg
trakk jeg fram helt konkrete erfaringer med konkurranseutsetting
av attføring. Det er ganske nedslående, hvis målet er å få en større
grad av mangfold, når vi ser at resultatet er at små, lokale ideelle aktører
blir skviset ut, og at det er de store kommersielle som står igjen.
Det er nettopp der vi evner å skille, mellom de ideelle og de kommersielle.
Det er uhensiktsmessig å bruke begreper som private i denne sammenhengen.
Vi er nødt til å ta for oss hvilken type privat virksomhet det er
snakk om.
Vi ønsker alle
en stor grad av mangfold for å hjelpe folk i arbeid, og det er fullt
mulig. Men det er fullt mulig å gjøre det med utgangspunkt i at
vi skal ha en offentlig arbeidsformidling, at vi skal ha et Nav
med den nødvendige graden av faglig frihet og mulighet til å møte
det enkelte mennesket, gjennom tillit til dem som møter mennesker.
Det er fullt mulig å oppnå det gjennom først og fremst å tenke seriøsitet
i alle ledd, for er det noe vi har sett, er det at et seriøst arbeidsliv
for dem som skal lede folk ut i arbeidslivet, også er en forutsetning
for å lykkes. Når det er blitt avdekket at vi har hatt aktører som
har latet som om folk har vært ansatt, uten at de har hatt noen
goder eller sosiale rettigheter som ansatt, men i praksis vært selvstendige,
er ikke det en metode eller en type mangfold som jeg håper noen
tar til orde for.
Det som er veldig
merkelig, er at det aldri tas opp som et problem når høyresiden
snakker om dette mangfoldet som alltid skal løses gjennom markedsmekanismer.
Da er det ikke hensiktsmessig å diskutere om «velferdsprofitør»
er et dekkende begrep eller ikke. Det som er hensiktsmessig å diskutere,
er: Hva kunne vi gjort med alle de milliardene som forsvinner ut
av fellesskapet og inn i private lommer, om de ble brukt riktig?
Og hva kan vi gjøre med politisk styring? Da må vi våge å ha som
mål at alle deler av velferden skal være uten profitt – fordi det
er forskjell på ideelle og kommersielle.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg merket meg at representanten
fra SV savner eller etterlyser mindre retorikk og mer politikk.
Da er det jo veldig underlig at det SV i denne saken bedriver, nettopp
er retorikk, mens en stemmer imot alt som er av politikk, uten å
ha et eneste alternativt forslag.
Jeg merker meg
også at SV ikke er fornøyd og nevner at det ikke er blitt nok plass
til de ideelle. Da er det desto mer underlig at en i neste omgang
stemmer imot en egen strategi for å gi de ideelle mer plass for
å få folk i jobb.
Så etterlyser
en at det må bli plass for flere av de mindre aktørene og å tenke
alternativt. Da er det også veldig underlig at en stemmer imot nettopp
å ta i bruk alternative finansieringsmodeller der vi ser på hvordan vi
kan gjøre at også de mindre, både ideelle og andre aktører, får
plass, og ikke bare de store, landsomfattende organisasjonene.
Det viktigste
målet vårt må jo være ikke bare å drive retorikk, som jeg opplever
at SV i denne saken har bedrevet, men faktisk politikk. Her har
vi kommet med fem konkrete forslag som kunne bidratt til å få folk
i jobb, og svaret fra regjeringspartiene og SV er dessverre å stemme
det blankt ned uten å komme med noen alternativ. Det er fremdeles
mulig å gå inn for politikken og snu i avstemningen.
Presidenten: Representanten
Kirsti Bergstø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg registrerer at representanten
Stokkebø fremdeles anser det som uproblematisk at milliarder av
offentlige midler forsvinner i velferdsprofitørers lommer. La det
være.
Det er fullt
mulig å skape en større grad av mangfold, det er mulig å skape en
større grad av metodebruk, og det er mulig å skape en offentlig
sektor, et Nav og et tiltaksapparat som i større grad ser den enkelte.
Det er nettopp der det finnes ulike veier til målet. Vår vei er
tillit. Det er et Nav med faglig frihet, og det er ikke minst å ta
makten over, og drive med politisk styring av, det som er det viktige,
nemlig hvordan arbeid skal formidles til folk, og ikke overlate
det til kommersielle aktører eller til løsarbeiderbyrå, som har
vært høyresidens strategi i åtte mørkeblå år, og som jeg hører at
det nå er behov for å demme opp for.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, sjå fredag 10. juni