Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Morten Wold (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen
for samarbeidet i denne saken, altså et representantforslag om at
det skal foretas kutt i lederlønningene i helseforetakene.
Komiteen har
merket seg brevet fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
av 4. mai 2022, samt at det ikke er kommet noen høringsinnspill
til representantforslaget. Komiteen har merket seg statsrådens uttalelse, der
det uttrykkes at statens forventninger til selskaper med statlig
eierandel fremgår av eierskapsmeldingen. Retningslinjer for lederlønn
og annen godtgjørelse innebærer bl.a. at lederlønningene skal være
konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Komiteen påpeker at det
er styret i det enkelte helseforetaks ansvar å fastsette daglig
leders lønn.
Et flertall i
komiteen tilrår at representantforslaget ikke vedtas. Tilrådingen
fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Jeg antar at de forskjellige
partiene selv vil redegjøre for sine standpunkter i saken, så la
meg derfor bare kort nevne Fremskrittspartiets ståsted.
Da Fremskrittspartiet
satt i regjering, ble det nedsatt et lederlønnsutvalg for å gjennomgå
lederlønnssystemet og fremme forslag til eventuelle forbedringer.
Utvalget skal legge frem sin innstilling i neste uke, og vi mener
man må avvente denne rapporten før det vedtas nye retningslinjer
for lederlønninger og andre typer godtgjørelser for ledere i staten,
dersom regjeringen Støre ønsker å følge opp anbefalingene som kommer.
Utvalgets forslag skal ivareta at staten ikke skal være lønnsledende,
men ha konkurransedyktige vilkår for toppledere. Det er også viktig
å understreke at det er helseforetakenes styrer som fastsetter lederlønningene.
Det mener Fremskrittspartiet er riktig, fremfor at Stortinget skal legge
premissene for lønningene.
Også Fremskrittspartiet
peker på viktigheten av at offentlige lederlønninger er konkurransedyktige
sammenlignet med privat næringsliv, for å sikre god rekruttering
av kandidater med tilfredsstillende kompetanse. Skal man klare dette,
må lederjobbene i helseforetakene være attraktive arbeidsplasser.
Det vil også sikre at den offentlige helsetjenesten klarer å holde
på kompetente ledere, fremfor at de søker seg til private selskaper
med bedre betingelser.
Even A. Røed (A) []: Staten gir sine forventninger
til selskapene med statlige eierandeler gjennom eierskapsmeldingen.
Det har også blitt gjort der vi sier at lederlønningene skal være
konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal legges vekt
på moderasjon. Vi skal forvente at eventuelle sluttvederlag eller
etterlønn ikke overstiger tolv månedslønner i sum, og dersom ledende
ansatte selv tar initiativ til å avslutte arbeidsforholdet sitt,
skal det ikke gis sluttvederlag. Sluttvederlagene skal reduseres
krone for krone dersom den ledende ansatte tiltrer i ny stilling.
Den typen avtale som tidligere administrerende direktør i Helse
Vest hadde, vil vi ikke se med dagens retningslinjer, men det er
også sånn at med ledere som med andre må arbeidsgiver forholde seg
til tidligere, lovlig inngåtte avtaler. Det betyr at vi må forholde
oss til de avtalene vi har, og sikre at vi forbedrer praksisen av
lederlønninger i framtiden.
Regjeringen vil
gjøre nye vurderinger av statens forventninger innen lederlønnsområdet
for helseforetakene og andre selskaper i forbindelse med arbeidet
med ny eierskapsmelding. Den får vi til Stortinget på vanlig måte,
og det vil være riktig sted å ta disse sakene videre. I det videre
arbeidet skal Hurdalsplattformen tas med. Der er vi tydelig på at
vi skal ha nye retningslinjer som bidrar til å redusere lønnsforskjeller,
og at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke skal overskride
det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet.
Det er viktig
at vi viser moderasjon i offentlig sektor og blant de selskapene
det offentlige eier. Samtidig er det viktig at vi sikrer at vi rekrutterer
de lederne som bidrar til å styrke vår felles helsetjeneste. Det
er fullt mulig uten lønnsgalopp og umusikalske etterlønnsordninger, men
med moderasjon og gode retningslinjer som det rapporteres på. Da
vil vi sikre transparens, og det vil bidra til å styrke tilliten.
Regjeringen leverer på dette gjennom en tydelig strategi for hvordan
vi skal sikre og håndtere dette arbeidet videre.
Sandra Bruflot (H) []: Høye lederlønninger i staten
er ikke noe nytt fenomen, det har blitt diskutert fra denne talerstolen
mange ganger, men det er heldigvis heller ikke sånn at det ikke
er gjort noe med dette før. Høyre i regjering strammet inn bruken
av etterlønn og retrettstillinger i statens lederlønnssystem, og
det er satt ned et lederlønnsutvalg for å gjennomgå lederlønninger
og foreslå forslag til forbedringer.
Hvis regjeringen
Støre vil følge opp den rapporten, kan det lages nye retningslinjer
for lederlønninger og andre godtgjørelser for ledere i staten, og
det høres det også ut som at skal gjøres. Utvalgets rapport skal
ivareta det jeg tror flertallet i denne salen også mener: Staten skal
ikke være lønnsledende, men skal ha konkurransedyktige vilkår for
toppledere.
Det er helt riktig,
som også regjeringspartiene skriver i sine merknader, at man må
passe på hele pakken av hva man kan motta i lønn og honorarer. Helsepersonell har
opplysningsplikt, og det er viktig at det er åpenhet rundt bierverv.
I noen tilfeller kan ikke ansatte ha bierverv hvis det står i direkte
konkurranse med egen arbeidsgiver i det offentlige.
Når det er sagt,
skal vi passe oss for å gjøre helsetjenesten mindre attraktiv for
helsepersonell i det offentlige ved at de ikke har mulighet til
å gjøre hverdagen og arbeidslivet fleksibelt, ved f.eks. å jobbe
noen prosent i det offentlige og ha bierverv som ikke konkurrerer
ved siden av. Vi må styrke heltidskulturen i helseforetakene, samtidig
som vi skal la arbeidstakere ha muligheten til å velge arbeidsformer
som passer for den enkeltes livssituasjon. Regelverket for bierverv
må være godt regulert, og det må være basert på åpenhet.
Det er og skal
være helseforetakene som fastsetter lederlønningene, men det er
også helt greit at vi i denne sal har noen forventninger til og
premisser for den fastsettelsen når pengene bevilges fra Stortinget.
Det er hard kamp om pengene som bevilges til helse, og man kan spørre
seg om hvor høy lønn man egentlig skal måtte ha for å være motivert
for å gjøre en god jobb. Ledere i staten skal og bør ha en konkurransedyktig
lønn, og vi skal kunne rekruttere og beholde gode, kompetente ledere. Jeg
tror de aller fleste i denne sal er helt enige om de premissene
som ligger til grunn.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Intensjonen bak dette
representantforslaget frå Raudt er bra. Auka fokus og merksemd på
lønsutvikling for statlege leiarar er viktig, og denne regjeringa
har frå dag éin teke eit viktig grep rundt saka.
Gjennom Hurdalsplattforma
har regjeringa definert tydelege mål og strategiar, gjennom bl.a.
å utarbeida nye retningslinjer for leiarløner og å sikra at leiarløner
i offentleg sektor ikkje overskrid anna lønsutvikling i samfunnet.
Det er heilt avgjerande å få hand om desse elementa i forvaltninga.
Me er kjende med at ikkje alle avtalar som er inngådde i helseføretaka,
har bidrege til moderasjon og sunn fornuft – eller magemål, slik
eg skulle ha sagt det heime i Hardanger. Regjeringa har gjennom
kommunal- og distriktsministeren òg teke tak i det oppnemnde leiarlønsutvalet.
Ein har forsterka og forbetra mandatet til dette utvalet, som snart
legg fram rapporten sin. Rapporten vil danna eit godt grunnlag for den
vidare politiske diskusjonen og tilnærminga til korleis ein frå
Stortinget kan gjera naudsynte grep frametter.
Samstundes har
helse- og omsorgsministeren allereie i sitt fyrste føretaksmøte
med helseføretaka i januar sytt for nye og betre rapporteringsrutinar,
dette for å sikra transparens og mogleg handlekraft i oppfølginga
av det som er kjernen i saka, lønsutviklinga for statlege leiarar.
Summen av dette er veldig bra. Denne regjeringa tek viktige grep
rundt den offentlege forvaltninga, noko som etter mitt skjønn burde
hatt den største tillit frå Stortinget.
Marian Hussein (SV) []: Det vakreste med Norge er
små forskjeller, og det kjente uttrykket om at det er forskjell
på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, mener jeg ikke tilhører våre
helseinstitusjoner. De galopperende lederlønningene vi har sett
de siste årene, særlig etter at helseforetaksmodellen ble innført,
er det viktig at vi tar med oss og setter en stopper for, for de viktigste
folkene er de som jobber i helsevesenet vårt. Vi er like avhengige
av disse helsetoppene som vi er av portører, sykepleiere, helsefagarbeidere
og renholdspersonale i helsevesenet. Jeg mener det er viktig at
vi ser på disse stillingene sammen, og jeg blir bekymret når styreledere
for ulike helseforetak trekker fram at motivasjon for å ha de dyktigste
folkene er grunnen til at man har latt dette løpe løpsk.
Jeg mener at
ingen i helsevesenet bør tjene mer enn statsministeren, for vi skal
bruke de kronene vi har i fellesskapet, til pasientene, og sikre
hele og faste stillinger til det personalet vi har. For hvis prinsippet
om lønn som motivasjon er viktig, skulle jeg ønske at flertallet
i denne sal var villige til å bla opp, sånn at vi faktisk fikk gitt
sykepleierne og helsepersonellet vi har, den lønnen de faktisk fortjener.
Jeg mener at
vi har flere utfordringer med helsevesenet vårt. Vi snakket i sted
om Sykehusbygg, vi har innsatsstyrt finansiering, og vi har mange
ledermodeller som New Public Management legger opp til, som utfordrer
også de prinsippene og det vi ønsker i Norge: en god norsk modell,
der man faktisk også ivaretar helsepersonell og tillitsvalgte. Vi
trenger ikke mer topptung ledelse og flere direktører i helsevesenet.
Vi trenger et helsevesen som løser de oppgavene vi har. Derfor skulle
jeg ønske at det var flere som stemte for forslagene vi behandler
i dag.
Jeg tar opp de
forslagene SV er med på.
Presidenten: Da
har representanten Marian Hussein tatt opp de forslagene hun viste
til.
Seher Aydar (R) []: I sykehusene er det vanskelige
prioriteringer bak all bruk av penger. Det er viktig for hele samfunnet
at pengene i helsebudsjettene brukes til best mulige helsetjenester
for befolkningen. Likevel øses det hvert år ut millioner i skyhøye
lederlønninger.
Nesten 200 helsetopper
tjente mer enn helse- og omsorgsministeren i fjor, og 70 av disse
tjente mer enn statsministeren. Det er et enormt gap mellom helsetoppenes
lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene til helsepersonell og andre
sykehusansatte, som gjør selve jobben. Det er en myte at høye lederlønninger
er viktig for å sikre gode tjenester. Toppledernes betydning for
hvor godt bedriften går, er ofte overvurdert. Det er liten sammenheng
mellom størrelsen på toppledernes godtgjørelser og hvordan bedriften
gjør det. La meg understreke at Rødt jobber for at sykehusene ikke
skal drives som bedrift, men dessverre gjøres det i dag.
Det pøses ut
millioner i lederlønninger i helseforetakene, selv om det har tilnærmet
null effekt for god og effektiv ledelse, og det har til og med negativ
effekt. Forskning viser nemlig også at store gap mellom lederes og
ansattes lønninger kan gå ut over motivasjonen til de ansatte. Det
er en risiko vi ikke har råd til å ta midt i en helsepersonellkrise.
Det er ikke på
toppen helseforetakene sliter med å rekruttere. Det er på gulvet
vi mangler folk. Flere av yrkesgruppene, også de med høyskoleutdanning,
som er ansatt i helseforetakene, tjente mindre enn ansatte i andre
sektorer med tilsvarende utdanning. Samtidig har lederlønningene
økt langt utover hva som er rimelig innenfor offentlig sektor. Det
er ikke sånn man bygger et solid lag.
Kontrasten mellom
de knallharde prioriteringene pasientene og ansatte blir møtt med,
og de skyhøye lederlønningene, er slående. Dette er en utvikling
som må snus. Vi har sagt at denne snuoperasjonen kan starte med
at helse- og omsorgsministerens lønn kan være et øvre tak, at ingen
helsetopper skal tjene mer enn statsråden.
Selv om dette
forslaget blir nedstemt i dag, dessverre, har regjeringen nå lovet
forbedringer, med nye retningslinjer for lederlønninger og andre
typer godtgjøring for ledere i staten. De sier at det skal minske
forskjellene. Jeg håper at disse løftene blir innfridd. Det er viktig,
og det er på tide. Helsekronene våre må brukes til beste for befolkningen,
ikke til å gjøre topplederne rike. Jeg håper at de lovnadene vi
har hørt nå, er en start på den snuoperasjonen vi trenger.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Statens forventninger
til selskaper med statlig eierandel framgår av eierskapsmeldingen,
som flere representanter har sagt i debatten. Statens retningslinjer
for lederlønn og annen godtgjørelse ble sist oppdatert i 2021 og
gjelder både for de regionale helseforetakene og for helseforetakene.
Retningslinjene
sier at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.
Det skal videre legges vekt på moderasjon. Staten forventer at et eventuelt
sluttvederlag eller etterlønn ikke overstiger tolv månedslønner
til sammen. Hvis den ansatte selv tar initiativ til å avslutte arbeidsforholdet,
skal det ikke gis sluttvederlag. Sluttvederlaget skal også reduseres
krone for krone dersom den ledende ansatte tiltrer i ny stilling.
Det er styret
i det enkelte helseforetaket som fastsetter retningslinjer for godtgjørelse
til ledende ansatte i virksomheten. Daglig leders godtgjørelse fastsettes
av styret, og styret skal i tillegg redegjøre for ledende ansattes
avtalte godtgjørelse i selskapets årsregnskap, som er offentlig
tilgjengelig.
I foretaksmøtet
i januar endret jeg vedtektene i tråd med de siste endringene i
retningslinjene for lederlønn i selskaper med statlig eierandel.
Helseforetakene skal følge bestemmelser om fastsettelse av lønn
i allmennaksjeloven og tilhørende forskrifter. Retningslinjer i
samsvar med allmennaksjeloven § 6-16 a og forskriften skal legges
fram for godkjennelse for ordinært foretaksmøte fra og med juni
i år.
Retningslinjene
skal også inneholde en redegjørelse om hvordan statens retningslinjer
for lederlønn i selskaper er fulgt opp i selskapets heleide datterselskaper. Lønnsrapport
i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16 b og forskriften skal senere
legges fram for ordinært foretaksmøte fra og med 2023. Dette vil
bidra til enda større åpenhet om lederlønnsnivået i helseforetakene, og
samtidig gi en oversikt over alle avtaler med etterlønn.
Regjeringen vil
gjøre en ny vurdering av statens forventninger innen lederlønnsområdet
for helseforetakene og andre selskaper i forbindelse med arbeidet
med ny eierskapsmelding. Den nye eierskapsmeldingen vil på vanlig
måte bli framlagt for Stortinget.
Jeg vil avslutningsvis
understreke at jeg er opptatt av at styrene i helseforetakene skal
ha tilstrekkelig handlefrihet til å kunne ansette de lederne de
mener er best egnet til å lede virksomheten, samtidig som de skal
tilstrebe moderasjon i lønnsnivået.
Tobias Drevland Lund (R) []: En oversikt som Klassekampen
laget i fjor etter å ha gjennomgått årsregnskapene til de 36 helseforetakene
her i landet, viste at 198 helsetopper tjente mer enn helseminister den
gang, Bent Høie. 70 av disse tjener mer enn statsministeren. Til
sammenligning er det kanskje verdt å minne representanter i denne
salen på at en sykepleier har 49 000 kr i månedslønn, en helsefagarbeider
har 42 000 kr i månedslønn, en renholder har 34 000 kr i månedslønn,
og sånn kunne jeg holdt på.
På godt norsk
kan vi si at lønningene til lederne i helseforetakene skyter i været,
mens de som gjør jobben, som arbeider på golvet der ute i helseforetakene, bare
kan drømme om en lignende lønnsutvikling. Jeg synes det blir helt
feil at lederne i helseforetakene tjener så mye og mye mer enn dem
som faktisk gjør jobben der ute, som ser etter oss når vi er syke,
som hjelper oss når vi trenger det som aller mest, og som holder
Helse-Norge i gang.
Norge skal være
et samfunn med små forskjeller. Det er et sitat man ofte hører fra
denne talerstolen og i festtaler fra ulike politikere i ulike partier,
men sannheten er at Norge i dag er i ferd med å utvikle seg til
et Forskjells-Norge, hvor over 115 000 barn vokser opp i fattigdom.
Da kan vi ikke ha et system som i tillegg gjør at lederlønninger
i staten blir lønnsledende, og som øker forskjellene enda mer. Vi
er ikke tjent med at ledere i helseforetakene våre skal utvikle
seg til nærmest å bli en slags lønnsadel. Derfor er forslagene i
dag fra Rødt, SV og Pasientfokus viktige, og jeg synes det er synd
at stortingsflertallet går mot dem.
Vi hører ofte
påstanden at lønnen må være konkurransedyktig, og at den derfor
må være svært høy. Det skal være godt betalt, det mener også Rødt,
men det får være grenser. Det er også verdt å minne om at det er
skattebetalerne som betaler disse lønningene til helseforetakenes
ledere, og at det også er de samme skattebetalerne som gang etter
gang mister behandlingstilbud når helseforetakene skal kutte og
stramme inn. Det finnes heller ingen god forskning som underbygger
at høye lederlønninger er viktig for å sikre gode tjenester, men
derimot at store gap mellom ledernes lønn og ansattes lønninger
kan gå ut over motivasjonen til de ansatte.
Vi mangler tusenvis
av sykepleiere, opp mot 35 000 fram mot 2035. Det er derfor på tide
at vi setter de arbeidsfolkene som jobber i helsevesenet vårt, i
førersetet, istedenfor fortsatt å kaste millioner av kroner etter
lederne i helseforetakene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, sjå fredag 10. juni