Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talerlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Truls Vasvik (A) [] (ordfører for saken): Først og
fremst takk til komiteen for godt samarbeid i denne saken, som omhandler
digitale løsninger, nemlig digital infrastruktur, åpning for automatiserte
avgjørelser og til slutt utvikling og test av behandlingsrettede helseregistre.
Det er gjennomført
en skriftlig høringsrunde, hvor man i høringssvarene i det store
og det hele er positivt innstilt til forslagene fra regjeringen,
om enn med noen betenkeligheter. Komiteens tilråding er enstemmig, men
jeg forutsetter at de ulike partiene redegjør for egne synspunkter,
om det synes nødvendig.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er tilfreds med at vi tar nok et steg på veien
mot et mer digitalt helsevesen. Det er tydelig at saken nå har kommet
inn på et betydelig bedre spor enn det arbeidet som forrige regjering måtte
trekke med sitt forslag til e-helselov. Vi er likevel svært opptatt
av at disse prosjektene må følges tett, særlig prosjektet Felles
kommunal journal, og flertallet i komiteen ber om at vi her på Stortinget
får en oppdatering om framdrift og status for dette prosjektet i
forbindelse med statsbudsjettet 2023.
Vi i Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er veldig opptatt av å få på plass gode IKT-løsninger,
først og fremst fordi det øker pasientsikkerheten, men også fordi
det gir både bedre samhandling og nødvendig effektivisering i en
travel hverdag. Det er også verdt å merke seg at regjeringen er
opptatt av å skape et hjemmemarked for norske leverandører, noe
som i større grad kan sikre verdiskaping i hele landet vårt.
Innstillingen
omhandler som sagt digital infrastruktur. Det å sikre at relevante
og nødvendige opplysninger om pasienten er tilgjengelig for helsepersonell når
det trengs, skal nå endelig bli digitalisert. Jeg tror altfor mange
av oss har hørt om informasjon som er sendt på telefaks, i brevs
form eller rett og slett festet på storetåa til en pasient under
akutte situasjoner. Det er likevel viktig å være klar over at det
vi her behandler, ikke er en journalløsning, men hvordan systemene
skal prate sammen.
Samtidig som vi
er opptatt av god pasientsikkerhet og mer effektive systemer i helsevesenet,
er det også viktig å huske på at det årlig tas en uendelig mengde
avgjørelser med ganske lik utforming. Eksempler her er reiserefusjon
og egenandeler. Forslaget ber om automatisering av avgjørelser som
ikke har behov for skjønnsvurderinger, og det stiller en enstemmig
komité seg bak.
Det åpnes også
for en begrenset adgang til bruk av helseopplysninger til utvikling
og test av behandlingsrettede helseregistre. Komiteen er opptatt
av at en slik tilgang skal være restriktiv, men forstår behovet
for dette når det ikke fungerer med anonyme eller fiktive data.
Til slutt: Arbeiderpartiet
og Senterpartiet håper og forventer at dette er en god start på
en nødvendig utvikling, samtidig som vi sikrer oss fortløpende kontroll
på prosessene.
Sandra Bruflot (H) []: Arbeidet med felles IKT-løsninger
i helse- og omsorgssektoren strekker seg langt tilbake i tid. Det
kom en stortingsmelding i 2012 som hadde visjonen én innbygger,
én journal, men stort sett det eneste som var på plass, var nettopp
det: en visjon. Det manglet lovverk for å få det til, det manglet
organisasjon, det lå ikke penger på bordet, og vi hadde ikke IT-infrastruktur
for å få det til. Det er nemlig litt av et rammeverk som må på plass
for å få felles IKT-løsninger som dette. For å ta et eksempel: Direktoratet for
e-helse ble ikke opprettet før i 2016, og det var nettopp fordi
vi trengte sterkere nasjonal styring og bedre organisering av IKT
innenfor helse- og omsorgssektoren.
Vi som sitter
her, vet at åtte år er ganske lang tid. Ikke minst har teknologiske
muligheter endret seg mye på få år. Som en liten digresjon kan vi
bare tenke oss hvordan vi teknologisk sett hadde vært stilt dersom koronapandemien
skjedde i 2012 i stedet for i 2020. Store arbeid som går over tid,
får ofte utfordringer når teknologien endrer seg raskt, men det
er likevel et stort arbeid som har kommet på plass for å få felles
IKT-løsninger i helsevesenet, og som er utgangspunktet for at vi
nå skal vedta enda mer av det rammeverket gjennom denne lovproposisjonen.
I likhet med resten
av komiteen vil Høyre også understreke hvor viktig det er at personvernet
blir godt ivaretatt i et sånt arbeid.
Når vi snakker
om en proposisjon som handler om rammeverk, blir det naturlig nok
systemet, infrastruktur, regulering og registre som blir tema for
debatten. Men målet med dette må jo være – og er – at vi får en bedre
helsetjeneste for pasientene og for dem som jobber i helsevesenet,
at informasjon er lettere tilgjengelig, og at vi får god og riktig
hjelp raskt. En av høringsinstansene påpeker også dette, at proposisjonen
kunne hatt mer oppmerksomhet på brukerne og pasientene.
Det er bra at
vi kommer et steg nærmere felles IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren,
og Høyre stiller seg også bak lovproposisjonen.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil innleia med å takka
saksordføraren for framlegginga her i salen, og ikkje minst for
arbeidet som ligg bak. Det er heilt avgjerande at Stortinget som
lovgjevar gjennom handsaminga av dei føreslåtte endringane i Prop. 91
L for 2021–2022 i dag tek grep om styring av vår nasjonale datainfrastruktur.
Stortinget fekk
framlagt forslag om ny e-helselov i 2020. Den gongen avviste eit
tydeleg storting forslaget, og saka vart då trekt tilbake. Det er
eg særs glad for. Lovforslaget den gongen hadde sterk ubalanse i
ansvarsforholdet mellom alle aktørar som skulle bidra, og i særleg grad
gjaldt dette dei økonomiske forpliktingane. Handsaminga den gongen
beskriv eigentleg litt av attesten for arbeidet med å byggja nasjonal
datainfrastruktur: ikkje bestått. I for mange år har arbeidet med
aktuelle IT-løysingar, særleg i samhandling mellom primær- og spesialisthelsetenesta,
vore handtert på ein kritikkverdig måte.
For få dagar sidan
handsama Stortinget Riksrevisjonens rapport om styring av arbeidet
med Éin innbyggjar – éin journal parallelt med korleis Direktoratet
for e-helse gjennomførte anskaffingar av konsulenttenester. Eg skal
ikkje gå inn i den saka no, men eg vil likevel peika på at den saka,
og kontroll- og konstitusjonskomiteens tydelege handsaming av ho,
gjev grunnlag for betydeleg meirinnsats og merksemd frå alle involverte
partar, i særleg grad Helse- og omsorgsdepartementet.
Eg er glad for
at eit tydeleg fleirtal i komiteen har store forventningar til framhaldet
i utviklinga av Éin innbyggjar – éin journal. Ein må sikra betre
avklaring av roller og ansvar mellom kommune og stat i det vidare løpet
og setja inn tilstrekkelege tiltak for å sikra ei framdrift som
tener alle brukarar, både bak og framme i systema.
Gjennom dei føreslåtte
lovendringane som ligg til saka i dag, er det brei støtte frå mange
partar. Høyringsinnspela som kjem, gjev oss framleis tru på at nye og
forbetra rammer i pasientjournallova vil bidra i riktig retning.
Som fleire òg
har vore inne på, må ein framleis halde høgt det ansvaret som kviler
på alle verksemdene i helse- og omsorgstenestene våre. Behandling
og deling av personopplysningar er sensitivt, og eg er glad for
at departementet legg til grunn høg detaljeringsgrad i utarbeiding
av forskrifter.
Det er ein samla
komité som står bak innstillinga. Dette gjev helse- og omsorgsministeren
eit godt arbeidsgrunnlag for å samla og styrkja innsatsen for ei heilskapleg
utvikling av nasjonale e-helseløysingar framover.
Marian Hussein (SV) []: Nasjonal digital samhandling
er viktig. Vi er et lite land med ganske store avstander og med
veldig mye helsepersonell som bruker altfor lang tid på å få de
digitale løsningene til å samhandle. Vi har også altfor mange pasienter
og brukere som bruker altfor mye dyrebar tid på å innhente dokumentasjon,
tid man kanskje istedenfor skulle ha brukt til å få behandling eller
den bistanden man trenger i hjemmet.
Visjonen om én
innbygger – én journal er viktig for norske pasienter og helsepersonell,
og den er en viktig infrastruktur for at vi kan organisere helsevesenet
vårt på en bedre måte. Som helsepersonell har jeg i mitt arbeidsliv
brukt altfor lang tid på å ringe rundt og etterspørre epikriser
og passe på at permer til enhver tid har vært oppdatert med livsviktige
dokumenter. Hvis de jeg hadde helseansvar for, ble innlagt på sykehus,
hadde jeg alt jeg trengte til enhver tid: oppdaterte legemidler
eller oppdaterte notater. Den tiden har ikke vårt helsepersonell
nå. De har ikke tid til å printe ut eller passe på epikriser eller
at de viktigste dokumentene ligger øverst, sånn at akuttpersonell
får viktig informasjon til riktig tid. Derfor er den visjonen ikke
bare viktig for infrastrukturen, men livsviktig for norske pasienter.
Arbeidet har i
lang tid møtt store utfordringer. Representanten Bruflot var inne
på hvordan ting så ut i 2012; vi kan alle tenke oss hvilke mobiler
eller datamaskiner vi hadde på den tid. Teknologiutviklingen har vært
formidabel disse årene. Derfor er det også med stor entusiasme jeg
ser fram til tiden som kommer.
Kritikken fra
Riksrevisjonen om situasjonen som har vært når det gjelder digital
samhandling, var ganske alarmerende. Sentralt i kritikken var arbeidet
med Akson og bruken av eksterne konsulenter. Det er avgjørende at
man i det videre arbeidet, i det arbeidet som gjøres nå, ikke gjentar
de samme feilene. Jeg er veldig glad for at det er en samlet komité
som stemmer for dette forslaget. Samtidig er det viktig at vi følger
nøye med, for vi kommer ikke til å klare å realisere visjonen hvis
vi ikke lærer av gamle feil.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Forslagene i denne proposisjonen
består av tre separate deler. For det første foreslås det endringer
i pasientjournalloven § 10 om nasjonal digital datainfrastruktur,
for det andre endringer i pasientjournalloven § 11 og folketrygdloven
§ 21-11 a om automatiserte avgjørelser, og for det tredje endringer
i pasientjournalloven § 11 om utvikling og test av behandlingsrettede
helseregistre. Jeg er glad for at flertallet i helse- og omsorgskomiteen
gir sin tilslutning til forslagene.
Alle pasienter
og brukere er forskjellige og har ulike ønsker og behov. Helse-
og omsorgstjenestene må kunne håndtere ulikhetene samtidig som kvaliteten
i helsehjelpen og den enkeltes personvern ivaretas. Det kjennetegner
vår felles helsetjeneste.
Helse- og omsorgstjenestene
blir stadig mer spesialisert, og det normale er å motta tjenester
ulike steder i samme behandlingsforløp. Det krever at relevante
og nødvendige opplysninger om pasientene og brukerne er tilgjengelig
for helsepersonell, uavhengig av hvor i landet pasienten får hjelp.
Det skal ikke bety noe om hjelpen gis på et sykehus, av fastlegen
eller på et sykehjem.
Dette forutsetter
en nasjonal digital datainfrastruktur. En nasjonal digital datainfrastruktur
vil samlet utgjøre en nasjonal løsning som etter mitt syn krever
lovendring. Forslaget innebærer at det kan gis forskrifter om behandling
av personopplysninger i nasjonal datainfrastruktur. Samtidig foreslås
det en lovhjemmel for å automatisere individuelle administrative
avgjørelser. Automatiserte avgjørelser er bl.a. relevant for refusjon av
pasientreiser, hvor det administrativt håndteres store mengder refusjonskrav,
og innhenting av samtykke er da ikke hensiktsmessig. I tillegg foreslår
vi at det presiseres at helse- og omsorgstjenesten kan behandle
journalopplysninger for å utvikle og teste behandlingsrettet helseregister.
Vilkåret er at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå
formålet med å bruke pseudonyme, anonyme eller fiktive opplysninger.
Jeg merker meg
at komiteen påpeker at realiseringen av målene i Én innbygger –
én journal, og særlig prosjektet Felles kommunal journal, skal følges
opp tett av statsråden. Det vil jeg gjøre, og Stortinget vil bli
oppdatert i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sandra Bruflot (H) []: Representanten Hussein tok
opp kritikken som kom i forbindelse med bruk av konsulenter i arbeidet
med Én innbygger – én journal. Jeg vil bare presisere at vi er helt
enig i at det må følges nøye opp, og at det ikke må gjentas. Ledelsen
i Direktoratet for e-helse fikk pålegg om å rydde opp i bruken av
konsulenter, som Sosialistisk Venstreparti viser til, og det ble
også gjort endringer i ledelsen av direktoratet etter den kritikken
som kom.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, sjå fredag 10. juni