Presidenten: Etter
ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) []: Den noenlunde normale hverdagen
er tilbake, og det tror jeg de aller, aller fleste er veldig glad
for. Men det er noen skyer i horisonten. Pandemien og håndteringen
av den er noe som har engasjert oss alle. De fleste tiltakene ble
avviklet den 12. februar i år. Da gikk vi over til en hverdag med
mer personlig ansvar og tilsvarende færre regler og tiltak.
Smittetallene
var høye, men på grunn av god beskyttelse gjennom høy grad av vaksinasjon
ble heldigvis få alvorlig syke. Det har vært flere år med tiltak,
og gode systemer og verktøy for overvåkning og kunnskap har blitt
utviklet. Det er bra at statsråden vil fortsette å ha beredskap
på dette for å sikre oss mer kunnskap om påvirkning på befolkningen
og hvilken effekt tiltakene har hatt.
Gjennom disse
årene har vi også lært at situasjonen raskt kan endre seg. Pandemien
er ikke over på verdensbasis, men samtidig har vi i Norge siden
februar lært oss å leve med virus i samfunnet. Likevel ser vi nye
situasjoner i Europa og verden for øvrig, og vi kan ikke slappe helt
av.
Vi vet at vaksinasjon
gir god beskyttelse, og det er en styrke for den videre beredskapen
at kommunene skal ha planer for å vaksinere på nytt ved behov. Vi
håper alle på en høst uten tiltak, men vi er glad for at det finnes
planer for håndtering hvis det skulle bli behov.
Cecilie Myrseth (A) []: De fleste smitteverntiltakene
ble avviklet allerede den 12. februar i år. Men som også forrige
taler sa, er pandemien på ingen måte over. Det er stor usikkerhet
om smitteutviklingen. Det er ro i Norge nå, og vi lever rimelig
frie og vanlige liv igjen – det tror jeg vi alle er veldig glad
for, det trenger vi – men vi vet ikke hvilke nye varianter vi kan
møte på, og når en ny variant kan oppstå. Etter flere år med tiltak har
vi imidlertid utviklet gode overvåknings- og kunnskapssystem. Vi
har også beredskap for å forsterke den kunnskapsinnhentingen og
overvåkningen.
Per i dag har
over 90 pst. av befolkningen over 18 år tatt to doser med vaksine.
Det er bra for oss alle. En offensiv vaksinestrategi er det viktigste
virkemiddelet vi har i tiden framover.
Det regjeringen
nå har gjort, er veldig bra. Man har utviklet fire scenarioer for
beredskap, som er bakteppet for den videre strategien for regjeringens
håndtering og planlegging. Å tenke scenarioer gir etatene og kommunene
mulighet til å planlegge for ulike situasjoner. Det gjør også at
om vi trenger å sette i verk tiltak, vil det være mindre jobb og
lettere å koordinere det arbeidet, for vi er mer beredt, og det
er mer forutsigbart.
Et annet viktig
grep framover er at regjeringen nå har søkt om deltakelse i EUs
styrkede helseberedskap, på så like vilkår som mulig med EU-medlemslandene. Det
vil også styrke Norges beredskap.
Vi har fått den
andre utredningen fra koronakommisjonen. Regjeringen har også sagt
at det vil komme en ny utredning, for vi skal selvfølgelig også
lære av og evaluere den siste perioden med pandemi.
Jeg er også glad
for at regjeringen har satt ned en totalberedskapskommisjon. De
utredningene vi har fått, og de erfaringene vi har gjort oss som
nasjon gjennom to og et halvt år med pandemi, vil være viktig for
både å justere og videreutvikle den beredskapen vi har. Det er viktig
at vi evaluerer oss selv, noe som bidrar til at vi kan lære og bli
bedre.
Beredskap bygges
og planer legges i rolige tider, slik at vi er forberedt på urolige
tider. Derfor er det arbeidet som regjeringen nå gjør, viktig og
riktig.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Er
det én ting koronapandemien har vist oss, er det at det er nødvendig
å ha gode systemer for beredskap og kontinuerlig overvåking av situasjonen.
Derfor er det viktig med en strategi som tar høyde for at det igjen
kan oppstå stor usikkerhet om smitteutvikling og nye virusvarianter.
En slik uheldig og krevende utvikling må oppdages og håndteres tidligst
mulig.
Høyre støtter
at det overordnede målet for strategien er å ivareta liv og helse,
samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så
normalt som mulig. Vi gir også støtte til de grunnleggende prinsippene
regjeringen mener den videre håndteringen av pandemien skal bygge
på.
Så er det viktig
at regjeringen har evne til raskt å ta beslutninger dersom smittesituasjonen
skulle forverre seg igjen. Dessverre må vi leve med risikoen for
at vi på nytt kan få en krevende utvikling, slik vi opplevde høsten
2021, da deltaviruset medførte at et raskt økende antall alvorlig
syke pasienter ble innlagt på våre sykehus. Slike avgjørende endringer
gjør det viktig å balansere teoretiske scenarioer med rask evne
til handling dersom pandemiens utvikling krever det.
Da deltaviruset
grep tak i fjor høst, ble det sterkt påtrykk fra mange kommuner
og statsforvaltere om at regjeringen burde innføre enkelte mindre
inngripende nasjonale tiltak tidligere, noe som kanskje kunne bidratt
til å holde smitten nede. Da omikron-varianten kom til Norge, reagerte
regjeringen raskt på den endrede situasjonen og innførte strenge
nasjonale tiltak. Høyre ga støtte til regjeringens tiltak og understreket
samtidig at de økonomiske tiltakene for næringslivet og andre som
ble rammet av dem, måtte stå i forhold til ulempene som tiltakene
medførte.
Nå er vi her,
og da er det viktig å ha en tydelig strategi og en åpen og informativ
linje overfor befolkningen. Det er en styrke for tillitsforholdene
i samfunnet vårt at myndighetenes håndtering er åpen og transparent,
og nettopp derfor har det også vært viktig med koronakommisjonens
arbeid og rapporter. Vi imøteser også at myndighetenes håndtering
av pandemien etter at regjeringen Støre overtok ansvaret, blir en
del av det totale evaluerings- og læringsarbeidet for fremtidige
pandemier og kriser.
Avslutningsvis
noen ord om vaksiner, og om hvor avgjørende viktig strategien om
å knytte seg til EUs innkjøp var – den beste Norge kunne valgt.
EØS-avtalen var helt sentral for dette. Nå har også representanten
Myrseth trukket frem det nære båndet vi ønsker å ha til EUs felles
helseberedskap. Derfor mener Høyre det er feil prioritering av regjeringen
å følge opp Hurdalsplattformen med å starte arbeidet med å utrede
hvordan (presidenten klubber) Norge skal bryte bånd istedenfor å
styrke (presidenten klubber igjen) samarbeidet med EU.
Presidenten: Då
var tida ute.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil ikkje starta ein
EØS-debatt knytt til denne utgreiinga frå helse- og omsorgsministeren,
men eg vil innleiingsvis takka ministeren for den gode utgreiinga
som vart framført her for Stortinget den 5. april.
Ministeren har
på ein god måte gjort greie for dei mange scenarioa og utfordringsbilda
som vil følgja den vidare og tette oppfølginga av pandemisituasjonen.
Til grunnlag for dette ligg den omtala leva-med-strategien til regjeringa,
eit dokument og ein handlingsplan som på ein særs god og forståeleg
måte skildrar dei ulike scenarioa som må takast omsyn til i vårt
felles arbeid mot pandemien. Når ein i dag skriv 9. juni, vil eg
uttrykkja at den linja som er vorten presentert og ført i denne fasen
av pandemien, har tent samfunnet på ein særs god måte. Det er all
grunn til å rosa regjeringa og ministeren for arbeidet.
For kvar dag som
har gått sidan februar, har skiljeveggar, avstandskrav, antalsavgrensingar
og alle andre former for inngripande tiltak vortne viska ut. Me
lever no eit tilnærma normalt liv. Det er ei god kjensle. Men samstundes
veit me at mange i dag lever med større utfordringar enn før pandemiutbrotet
når det gjeld å meistra livet. Mange kjenner på utanforskap og einsemd,
har psykiske og fysiske vanskar i kvardagen, og treng hjelp for
å koma ut av ein negativ spiral. Me frå Stortinget må særleg via
merksemda vår til dette arbeidet og korleis me kan bidra til å redusera
dei vanskane som mange slit med i dag. Regjeringa har følgt opp
med løyvingar til alle kommunane i landet for å forsterka lågterskeltilboda
og det lokale arbeidet i heile landet. Det vert gjort ein formidabel
jobb frå kommunane, og me må motivera og forsterka dette arbeidet
frå Stortinget.
Samstundes vert
det viktig å jobba målretta for å få ned ventetida på behandling
i spesialisthelsetenesta. Dette arbeidet har statsråden følgt tett
i si direkte oppfølging med helseforetaka, både i januar og på fleire
område opplyst om ei forsterking gjennom revidert oppdragsbrev no
i juni.
Me har framleis
ein veg å gå. Etter opphevinga av inngripande smitteverntiltak i
februar har me vore vitne til ekstreme krigshandlingar i Ukraina.
Det er grusame lidingar for det ukrainske folket, og fleire har
flykta til Noreg for beskyttelse. Situasjonen gjev oss stor global og
nasjonal uro både med omsyn til naturressursar, matforsyning og
økonomi. Det er all grunn til å halda fram med ein beredskapsmodus,
ein beredskap som er utforma for å bidra internasjonalt like mykje
som å sikra landet vårt. Difor er regjeringa si gode og heilt avgjerande
linje i beredskapsarbeidet – både i denne saka og i den totale beredskapsplanlegginga
og forvaltninga av den – heilt avgjerande i tida framover.
Marian Hussein (SV) []: Jeg vil også takke statsråden
for en god redegjørelse. Det er positivt at vi i dag er i juni og
har kontroll i Norge. Samtidig skvatt jeg litt da jeg kunne lese
om nye koronavarianter og økende smitte i nyhetene forleden dag.
Men det ser ut til at vår strategi og den økte vaksinegraden i Norge
faktisk har fått oss gjennom dette.
Vi mener det er
en klok tilnærming statsråden har med overgangen til færre tiltak
og regler. Vi støtter i all hovedsak prinsippene som legges til
grunn i den videre håndteringen, og vil understreke at mange av
disse er viktige å følge opp ved nye utbrudd.
Strategien som
ble lagt fram sammen med redegjørelsen, har mange overordnede mål
som er enkle å si seg enig i, men det er vanskelig å se for seg
hvordan de skal operasjonaliseres og oppnås. Det blir viktig å tydeliggjøre
hvor de skal følges opp. Derfor forventer jeg at regjeringen i sitt
forslag til statsbudsjett for 2023 tar de nødvendige grepene for
at målene om beredskap i helsetjenesten kan nås. Når det i strategien
vises til at sårbare grupper skal beskyttes, og at barn og unge
skal prioriteres, er dette viktige prioriteringer som vi også er
enige med regjeringen om, og som koronakommisjonens delrapport 2
viste. Derfor håper jeg og ser fram til at regjeringen i det videre
arbeidet faktisk klarer å beskytte barn og unge, og at man også
satser mer på de tiltakene som vi vet barn og unge trenger i tiden
som kommer, for vi ser, særlig innen psykisk helse, at barn og unge
har betalt en altfor høy pris, og at det ikke var de som var mest påvirket
av selve sykdomstrykket under koronapandemien.
Jeg tar opp det
forslaget SV har sammen med Rødt.
Presidenten: Representanten
Marian Hussein har teke opp det forslaget ho refererte til.
Då vert det ringt
til votering, og så held me fram med saka etterpå.
Det vart teke ein pause i debatten for å votere. Debatten heldt fram etter voteringa.
Seher Aydar (R) []: En av koronakommisjonens konklusjoner
er at pandemien har rammet skjevt. Koronakommisjonens rapport peker
på at mange som hadde sosiale, økonomiske og psykiske utfordringer
fra før, har fått det verre. Denne uken fikk jeg høre om to ulike
mennesker som hadde fått korona, og jeg ble litt overrasket. Dette
var jo en vanlig hverdag for oss for ikke lenge siden, og plutselig
syntes jeg det var så rart at noen skulle få korona.
I lys av det
er det bra og viktig at vi behandler denne saken i plenum og diskuterer
veien videre. Det er mye bra som er planlagt. Det som også er viktig,
er at det er arbeidsfolk og fellesskapet som tok de største kostnadene,
spesielt under nedstengningen som var tidligere, mens dagligvarebaroner
og hushaier tok ut gevinst. Det var en urettferdig håndtering som
forsterket forskjellene. Da er det viktig at den videre strategien
er rettferdig.
I strategien
for den videre håndteringen bør regjeringen se på om de tiltakene
regjeringen vurderer som nødvendige, treffer skjevt eller ikke,
og sikre at ingen tiltak som iverksettes, forsterker de økonomiske
eller sosiale forskjellene vi har i samfunnet.
En annen viktig
lærdom om noe som vi ikke må gjenta framover, er det som gjelder
barn og unge. Helt fra starten av ble det sagt at de skulle beskyttes.
Særlig sårbare barn skulle sikres et tilbud for oppfølging under nedstengningen.
Om vi blir nødt til det igjen – jeg håper det aldri skjer – er det
veldig viktig at det denne gangen ikke blir bare ord, men at disse
barna faktisk i realiteten blir skjermet. Det var et variert tilbud
i de ulike kommunene, og altfor mange barn har opplevd en veldig
vanskelig livssituasjon under pandemien. Nå ser vi at konsekvensene
for barn og ungdom er ganske store. Henvisninger til BUP har eksplodert.
Aldri har så mange barn trengt behandling, bl.a. for spiseforstyrrelser.
Vi ser at de mange utfordringene som fantes fra før av, har blitt
mye mer alvorlige og flere.
En annen ting
er at FN tydelig ba landene om å inkludere beskyttelse av kvinner
som en del av sine tiltak mot koronapandemien, men det kom verken
ekstrabevilgninger eller krisepakker som var tilstrekkelige. Samtidig
har gjenåpningen vært en tid preget av kvinnedrap. Det har dessverre
vært en tendens i både Norge og andre europeiske land i forbindelse
med gjenåpningen. Det er viktig at beskyttelse av kvinner som utsettes
for vold, blir en del av strategien videre. Det gjelder også for
barn, for vi er nødt til å sikre at ikke flere blir rammet.
Jeg tar med det
opp forslaget Rødt har fremmet.
Presidenten: Representanten
Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Irene Ojala (PF) []: Strategi og beredskap må også
gjelde i distriktene, og også i nordområdene. Tidligere helseminister
Bent Høie sa for et år siden at pandemier kommer til å skje med
om lag ti års mellomrom. En pandemi kommer på toppen av andre sykdommer,
og når man er i familie med noen som er syke, skal føde eller er
godt voksne med flere sykdommer, handler det om omsorg og om tid.
Lang vei til
lokalsykehus fører til tidstap og prognosetap for pasienten. Når
man i tillegg bor på steder i distriktene som i deler av året har
værutfordringer og stengte eller kolonnekjørte veier, stenges pasienten
ute fra lokalsykehus, og da blir lokalsykehuset en værfelle. De
som sliter, er pasienten og familien.
Vi må planlegge
framtiden med beredskap som mål. Koronakrisen vi fikk for to og
et halvt år siden, viste at vi i Norge ikke har ivaretatt beredskapen
for syke folk, i hvert fall ikke når det er snakk om pandemier i
tillegg. Det merkes i distriktene. Vi må huske på følgende: Tidstap
gir prognosetap. Prognosetap gir helsetap. Helsetap fører til uførhet,
økonomisk tap og ofte ensomhet, og for noen fører det til en tidlig
død.
Pasientfokus
er glad for at helseministeren i sin redegjørelse har vært tydelig
på at staten vil satse på helseberedskap i hele landet i tiden som
kommer. Det er behov for økt beredskap, herunder helseberedskap,
ikke minst i Finnmark og i nordområdene. Vi trenger en beredskapsplan
som ivaretar behandlingstilbudet for befolkningen på plasser i Finnmark
som ikke har sykehus, også i tider med pandemi. Det gjelder ikke
bare Alta og Kautokeino, men også Vardø, Mehamn, Båtsfjord, Gamvik
og Loppa, for å nevne noen.
Stengte veier,
stengte flyplasser og innstilte hurtigbåtanløp fører til at pasienter
med alvorlige symptomer ikke kommer raskt nok til behandling. Befolkningen
i Finnmark som har lang vei til lokalsykehuset, opplevde svært stor
utrygghet under pandemien. Det ene lokalsykehuset som ligger i Hammerfest
i Vest-Finnmark, ble bl.a. delvis stengt grunnet covid-19, og i
perioder hadde sykehuset begrenset tilbud. Klinikk Alta i Finnmarks største
by har ikke intensivkapasitet med tilbud om respirator og har heller
ikke beredskapskriseteam som kan sikre respiratortjenester i pandemisituasjoner.
God beredskap handler om å gi befolkningen trygghet i hverdagen.
Også i framtiden, når vi får nye pandemier, må vi derfor øke beredskapen
i distriktene. Vi må planlegge for framtiden.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Etter at jeg redegjorde
om regjeringens strategi og beredskap for videre håndtering av pandemien
5. april, har koronakommisjonen lagt fram sin andre rapport 26. april.
Jeg er glad for
at koronakommisjonen konkluderer med at Norge er blant de landene
i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og
minst reduksjon i økonomisk aktivitet. Likevel påpeker kommisjonen flere
læringspunkter. Blant annet var myndighetene ikke tilstrekkelig
forberedt, intensivkapasiteten var for dårlig, og kommunelegefunksjonen
var ikke godt nok rustet.
Regjeringen har
startet arbeidet med å øke intensivkapasiteten. Vi har økt grunnfinansieringen,
og vi skaffer flere fagfolk ved å opprette utdanningsstillinger
og nye studieplasser. Helseregionene arbeider med å vurdere framtidige
behov for intensivkapasitet og beredskap.
Det overordnede
målet for strategien er å ivareta liv og helse, samtidig som samfunnet
holdes åpent og økonomien kan fungere så normalt som mulig.
Regjeringens
videre håndtering bygger på disse grunnleggende prinsippene:
-
Samfunnet
og økonomien skal fungere mest mulig normalt.
-
Befolkningsimmuniteten
skal opprettholdes.
-
Sykdomsbyrden
skal holdes lav.
-
Sårbare
grupper skal beskyttes.
-
Barn
og unge skal prioriteres.
-
Samfunnet
skal være forberedt på en forverret situasjon.
-
Håndteringen
skal være kunnskapsbasert.
-
Håndteringen
skal være målrettet og samordnet.
-
Grunnlaget
for håndteringen skal være åpent.
-
Norge
skal bidra i det globale arbeidet.
Viktige elementer
i strategien er god overvåkning for raskt å kunne identifisere trusler,
gode planer for raskt å kunne iverksette tiltak ved behov og høy
immunitet i befolkningen ved vaksinasjon.
Alle deler av
samfunnet må ha planer for innføring av tiltak for å bremse ny smittespredning.
Regjeringen har utarbeidet et overordnet rammeverk med tiltakspakker
som inneholder både hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak som
kan vurderes.
Regjeringen vil
legge fram en stortingsmelding om framtidig helseberedskap og en
folkehelsemelding våren 2023. Her vil vi behandle rapportene fra
koronakommisjonen, bl.a. om kommunelegenes situasjon, og rapporten
fra utvalget som skal se på perioden etter at koronakommisjonen
satte punktum. Når Stortinget har behandlet meldingen, vil regjeringen
vurdere å legge fram forslag til endringer i smittevernloven, folkehelseloven,
helseberedskapsloven og andre lover.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Marian Hussein (SV) []: I redegjørelsen anerkjente
statsråden at pandemien er global. Hun framhevet den gangen også
at Norge skal bidra i det globale arbeidet. Dette er en grunnleggende
forståelse av pandemien – ingen er trygge før alle er trygge. Et
fornuftig sted å starte ville ha vært å gi et midlertidig unntak
fra patentbestemmelsene i TRIPS-avtalen, den internasjonale patentavtalen,
for å bekjempe covid-19 også globalt. Mitt spørsmål til statsråden
er:
Hvor langt har
det arbeidet kommet, og hvordan vil statsråden jobbe for å bekjempe
denne pandemien også globalt? Det er ikke alle land i verden som
har kunnet ta hverdagen tilbake på samme måte som vi i Norge har kunnet.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg oppfatter at representanten
spør om flere ting. Å følge opp initiativet som er kommunisert fra
flere land, om å se også på patentbeskyttelsen – bl.a. har USA foreslått
det – jobbes det med fra Utenriksdepartementet og utenriksministerens
side. Det vil kreve konsensus – det er ikke noe som Norge kan gjøre
alene. Men denne regjeringen har sagt at vi vil se også på det,
om det er hensiktsmessig, og om det er mulig å oppnå konsensus.
Det globale pandemiarbeidet
deltar vi i gjennom flere initiativer, både gjennom vårt medlemskap
i WHO, hvor det nå også forhandles om en ny pandemitraktat, og gjennom
de konstellasjonene vi deltar i – COVAX og andre – for å donere
vaksiner og sikre tilgang til vaksiner for alle land.
Marian Hussein (SV) []: Det er godt å høre at statsråden
har oversikt over de ulike måtene vi deltar på globalt i dette arbeidet,
men det er særlig patentbestemmelsene og TRIPS-arbeidet som bekymrer
meg litt. Tidligere denne uken var det et møte hvor også en annen
statsråd, utenriksministeren, som statsråd Kjerkol henviste til,
fikk et spørsmål om situasjonen rundt TRIPS. Hun hadde ikke en oversikt,
så jeg hadde håpet at i hvert fall helseministeren kunne svare på
dette, for her mener jeg det er behov for at Norge viser solidaritet og
tar på seg en ledertrøye for å lande en konsensus og en avtale som
sikrer hele verdens befolkning, slik at vi unngår nedstenging i
Norge også i framtiden.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er lett for meg,
som statsråd og med mitt konstitusjonelle ansvar, å redegjøre for
og svare på spørsmål om regjeringens politikk, men det arbeidet
som en annen statsråd har ansvaret for, er det vanskelig for meg
å gi en statusoppdatering på.
Marian Hussein (SV) []: Det er dette som bekymrer
meg nå. Jeg opplever at det er to statsråder som begge sier at det
kanskje er noen andre som følger opp. Dette er noe vi i SV vil følge
opp, for vi har fremmet et representantforslag om dette. Jeg vet
også at tiden nå virkelig jobber mot oss for å få landet en god
løsning for verdens befolkning, for jeg er bekymret for hvordan dette
kommer til å ramme også oss. Jeg håper at statsråden tar dette videre
inn i regjeringen, til sine kolleger.
Det var ikke
et spørsmål, men mer en kommentar.
Presidenten: Statsråd
Kjerkol skal likevel få lov til å kommentera det.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke uklart hvilket
ansvar de ulike statsrådene har. Det er heller ikke uklart hva som
er regjeringens politikk. Vi er nødt til å jobbe for å hjelpe hele
verden med å komme seg igjennom denne pandemien. Norge er blant
de landene som er i det absolutte toppsjiktet når det gjelder å delta
i bistandsprosjekter knyttet til global helse. Vi er også helt i
toppen når det gjelder donasjon av vaksiner – både gjennom de multilaterale
initiativene og bilateralt donerer vi vaksiner til andre land.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror alle er enig i at
håndteringen generelt har vært veldig god i Norge. Vi har hatt et
helsevesen, vi har hatt butikkansatte, vi har hatt mange forskjellige
som har sørget for at vi har klart å komme ut av pandemien på en
veldig, veldig god måte i forhold til mange andre land – heldigvis.
Heldigvis klarte vi også å unngå kollaps i helsevesenet, selv om det
var et par ganger man så at det var tøft, og at det var vanskelig
for dem som jobbet i helsevesenet, kanskje spesielt i kommunehelsetjenesten.
Til tross for det klarte vi det bra, og det selv om vi hadde høyt
smittepress til tider.
Men det som er
utrolig viktig – og det synes jeg er det aller viktigste med redegjørelsen
fra statsråden – er å ta med seg de erfaringene vi har hatt gjennom
pandemien. Da er jeg litt overrasket over at vi har en regjering
som kommer tilbake i revidert og kutter 150 mill. kr til å sikre at
man har beredskapslagring av smittevernutstyr. Det var mange norske
bedrifter – eller, de var ikke veldig mange, men de var utrolig
viktige – som satte i gang produksjon av munnbind, av smittevernfrakker,
av alkohol i forbindelse med smittevernopplegg, og vi bruker det fortsatt.
Derfor er jeg overrasket over at regjeringen likevel velger å komme
med et forslag om å kutte 150 mill. kr.
Jeg mener også
at en erfaring fra pandemien er at vi stengte veldig fort ned når
man hadde diskusjoner rundt det, og da kom tiltakene utrolig fort.
Men når det kom faglige råd om å lette på tiltakene, synes jeg man heller
valgte en strategi med å vente lenge før man iverksatte det. Det
handler litt om den holdningen man har til faglige råd – og jeg
mener at befolkningen i Norge i stor grad har hatt stor tillit til
de faglige rådene som har kommet, og respektert dem og forholdt
seg til det. Men det sier litt om den friheten og hvor bevisstheten
er rundt den, og at folk faktisk også skal få tilbake friheten så
raskt som overhodet mulig når man ser at det ikke lenger er behov
for tiltakene.
Vi må også ha
med oss intensivberedskapen, og Fremskrittspartiet er tydelig på
at vi ønsker å styrke den. Det er utrolig viktig, for det handler
litt om hvor mye vi må stenge ned samfunnet, og hvor raskt vi må
stenge ned, og hvis man styrker beredskapskapasiteten inne på intensiven,
kan man også sannsynligvis holde samfunnet oppe lenger.
Det er viktig
at man er kunnskapsbasert, og det synes jeg det er bra at statsråden
sier. Men som sagt: Vi opplevde noen ganger at det tok litt lengre
tid når man skulle lette på ting, enn når man skulle stramme inn
på ting. Det synes jeg også man må ha med seg nå videre framover.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, sjå fredag 10. juni