Presidenten: Etter
ønske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Aleksander Stokkebø (H) [] (ordfører for saken):
Som saksordfører vil jeg takke komiteen for godt arbeid. Selv om
vi i denne saken ikke er kommet til en felles enighet, deler vi
synet på tolketjenestens viktighet.
Jeg vil nå redegjøre
for Høyres syn.
Tilgang på tolk
er likestilling i praksis. I mange tilfeller er det også forskjellen
på om man er innenfor eller utenfor de sosiale fellesskapene og
arbeidslivet. Samtidig vet vi at ventetidene er lange, og at brukere
ofte står uten tolk. For 2021 og 2022 foreslo Høyre derfor en økning
på om lag 59 fast ansatte tolker for å bedre kvaliteten i tjenesten
og gi økt forutsigbarhet og tilgjengelighet for brukerne.
Vi trodde at
alle i salen delte det målet. Det var derfor stor forundring, både
blant brukerne og i Høyre, da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
SV i årets budsjett påførte tolketjenesten et usosialt nettokutt
på 15 mill. kr. Det vil bety at flere vil få avslag på tolk. Resultatet
blir svekket inkludering i arbeidsliv, utdanning og sosiale fellesskap,
mer tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet. Høyre mener at det heller
er behov for mer fellesskap og mer inkludering, og kommer derfor
til å fortsette innsatsen for å styrke tolketjenesten økonomisk.
Tolketjenesten
må være brukervennlig, tilgjengelig og gi rett tolk til rett tid.
Da må vi også organisere den slik at vi får mest mulig ut av ressursene,
og slik at brukerne får den tjenesten de har behov for. På Høyres
vakt gjorde vi derfor en rekke forbedringer. Samtidig får vi fortsatt
tilbakemeldinger fra brukerne om at ting kan bli bedre, og det må
vi ta på alvor. Når dagens organisering har virket over tid, også
i normalår utenom pandemien, mener vi derfor at det ville være klokt
å evaluere den. Vi har derfor fremmet et forslag om det, som jeg
håper mange partier i salen vil støtte. Målet må være å få det til i
inneværende stortingsperiode, i tett dialog med brukerne og Nav,
og å lytte og forbedre. Vi håper at SV vil stemme for og ikke blir
det partiet som i dag stopper brukernes ønske om å evaluere og utvikle
denne tolketjenesten til å bli enda bedre.
Fra Høyres side
er det i hvert fall krystallklart: Vi skal styrke tolketjenesten
og ta brukerne på alvor. Og med det vil jeg ta opp forslaget Høyre
er en del av.
Presidenten: Representanten
Aleksander Stokkebø har teke opp det forslaget han refererte til.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Jeg vil gjerne
vise til statsrådens svarbrev i denne saken, hvor det gjøres rede
for allerede igangsatt arbeid for å styrke døves deltakelse i samfunnet
gjennom et nedsatt offentlig utvalg. Utvalget skal utrede situasjonen
for norsk tegnspråk i ulike sektorer og skal levere rapporten til
Kultur- og likestillingsdepartementet 1. juni 2023. Senterpartiet
vil samtidig understreke viktigheten av å styrke nettopp døves,
døvblindes og hørselshemmedes muligheter og deler intensjonen i
representantforslaget. Samtidig ser vi det som hensiktsmessig å
avvente framleggelsen av denne rapporten.
Kultur- og likestillingsdepartementet
har sagt at det er behov for å gjøre politikken på tegnspråkfeltet
mer samordnet, kunnskapsbasert og målrettet. Det er jeg glad for
at regjeringen er i gang med. Og i likhet med statsråden ser vi
i Senterpartiet fram til å få den viktige NOU-en som tegnspråkutvalget
skal legge fram neste år. Senterpartiet støtter derfor statsrådens
vurdering av de fire forslagene i representantforslaget og er enig
i at det ikke er behov for å vurdere større endringer i tolketjenesten
på nåværende tidspunkt.
Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Norge skal være
et samfunn for alle. Det betyr at de som trenger tilrettelegging,
får det – om det er hjelpemidler, tolketjeneste eller andre ting.
Fremskrittspartiet
var med på å styrke tolketjenesten i budsjettforliket med de andre
borgerlige partiene i 2021. Tidlig i vår regjeringsperiode utvidet
vi også retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden, sånn
at døvblinde får bedre mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.
For Fremskrittspartiet
er det viktig at vi har en tolketjeneste som har høy kompetanse,
er nær folk og er brukerorientert. Det er åpenbart et forbedringspotensial,
noe også flere av høringssvarene fra brukerorganisasjonene gir uttrykk
for. Derfor kan det også på et tidspunkt være fornuftig å evaluere
og vurdere om det er andre modeller som er mer hensiktsmessige enn
dem vi har i dag. I en sånn prosess er det viktig at alle som blir berørt,
blir hørt. Derfor foreslår vi også, sammen med Høyre:
«Stortinget ber regjeringen i inneværende
stortingsperiode evaluere om dagens organisering av tolketjenesten
er hensiktsmessig og, i tett dialog med brukerne og Nav, vurdere
mulige alternative modeller.»
Dessverre blir
det nedstemt av regjeringspartiene, SV og stortingsflertallet. Det
betyr at det ikke kommer noen endring etter Stortingets vilje, men
vi venter på hva regjeringen selv kanskje vil måtte foreta seg en
gang i framtiden.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet sier til og med rett ut i merknadene at det ikke
er behov for å vurdere større endringer i tolketjenesten. Men selv
om de ikke vil ha større endringer, ble det likevel kuttet 15 mill. kr
i tolketjenesten, som dessverre unektelig vil bety et dårligere
tilbud. Det er ikke rett vei å gå. Derfor vil Fremskrittspartiet
styrke tjenesten framfor å svekke den.
Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Et demokratisk,
likestilt og rettferdig samfunn må søke å gi folk like muligheter
og må være organisert sånn at flere får forutsetninger for å leve
et godt, fritt og selvstendig liv. I dag møter mange funksjonshindre
i samfunnet, på ulike vis og i altfor mange sammenhenger.
Mange tegnspråklige
opplever ikke å få rettighetene sine oppfylt, mye på grunn av manglende
kunnskap og forståelse for de tegnspråkliges unike språkposisjon.
Det har også vært med på å svekke tilgangen til språklige arenaer
som barnehager, skoler og i eldreomsorgen. SV mener at norsk tegnspråk
må styrkes og være tilgjengelig i absolutt alle livets faser, for
at man skal kunne leve et fritt liv fullt ut.
Det er viktig
å styrke tegnspråkets stilling og tolketjenestene for å bedre døve,
døvblinde og hørselshemmedes muligheter, slik forslagsstillerne
bak representantforslaget ønsker. Derfor må jeg også si meg veldig
enig i intensjonen bak forslaget. Jeg er også veldig glad for at
det nettopp er satt ned et eget tegnspråkutvalg, som bl.a. skal
gjennomgå lovverk, ordninger og tiltak som på ulike områder omfatter
norsk tegnspråk.
I tillegg skal
utvalget hente inn ny kunnskap om hva som er hovedutfordringene
når det gjelder tilgang til tegnspråk, og hente inn dokumentasjon
på hvordan disse utfordringene virker inn på forskjellige områder
i livet. Dette arbeidet er det hensiktsmessig å gjøre samlet og
ikke stykkevis og delt. Det er grunnen til at vi kommer til å stemme
imot det forslaget som ble tatt opp i sted – vi ønsker et helhetlig
arbeid velkommen.
Dette er et veldig
viktig arbeid, og derfor er det også nødvendig at vi lar det bli
gjort på skikkelig vis. Så på SVs vegne vil jeg si at vi ser fram
til at arbeidet blir lagt fram. Vi ser også fram til et godt samarbeid
med forhåpentligvis alle partier her i Stortinget om å styrke tegnspråkets stilling
og bedre tolketjenestene for framtiden.
Sveinung Rotevatn (V) []: Når dette forslaget vert
behandla her i salen i dag, er det ikke sjølvsagt at dei som saka
faktisk handlar om, kan høyre debatten vi har. Dei er avhengige
av å ha med seg ein tolk, slik eg ser at nokre av våre tilhøyrarar
på galleriet har. Dei som er døve, er heilt avhengige av kvalitet
på og tilgjenge til tolketenester for å kunne høyre det som vert
sagt. Det er det dette forslaget handlar om. Kan ein ikkje høyre, og
får ein ikkje nokon til å formidle, har ein ikkje den same moglegheita
til å vere med, ytre seg og delta i samfunnsdebatten som dei som
høyrer.
Det er ein menneskerett
å kunne utvikle språk og ein språkleg identitet, og det er ei viktig
offentleg oppgåve å sikre tilgangen til teiknspråk. Nettopp difor
vart teiknspråkutvalet sett ned i 2021 av Solberg-regjeringa. Det
var viktig for Venstre. Teiknspråkutvalet skal gjennomgå lovverk,
ordningar og tiltak, og dei skal også gje innspel om tiltak som
kan auke tilgangen til norsk teiknspråk.
Utvalet skal
danne grunnlaget for ein fornya og samordna teiknspråkpolitikk,
med utgangspunkt i statusen som norsk teiknspråk har fått i den
nye norske språklova, som også vart levert av den førre regjeringa.
I 2023 skal utvalet levere den første NOU-en om norsk teiknspråk
nokosinne. Det ser vi fram til. Men vi kan ikkje sitje stille i
mellomtida. Situasjonsskildringa vi har fått frå både tolkar og
innbyggjarar som har behov for tolking, viser at tida er overmoden
for nye tiltak.
Venstre har løfta
denne problemstillinga i Stortinget no fordi dei som brukar tenestene,
opplever at dei ikkje er gode nok. Fire tidlegare utgreiingar om
tolketenester har konstatert det, og det er på tide at vi gjer noko med
det. Difor har vi fremja forslag om å styrkje stillinga til teiknspråket.
Endringane i tolketenesta så langt har sjølvsagt vore positive,
men det er å flikke på eit system der det meste tyder på at systemet
ikkje fungerer godt nok.
Vi registrerer
at regjeringa, med støttepartiet sitt, vil vente på utvalet og ta
seg god tid. Det synest eg er synd, men eg håpar at dei vil tenkje
seg godt om til i morgon.
Ein del av utfordringa
som dei ikkje-høyrande fortel om – og dette er viktig – er kjensla
av at morsmålet deira ikkje vert anerkjend som eit språk, men vert
behandla som eit hjelpemiddel. For dei som ikkje høyrer, er teiknspråk
morsmålet, og mange meiner at måten ein organiserer tenesta på,
også gjer noko med synet ein får på språket. Difor er det viktig
at ein no set i gang arbeidet med å få på plass ei masterutdanning
i teiknspråk. Det har også Venstre føreslått, og eg tar opp det
forslaget.
Eg vil også varsle
at vi kjem til å stemme for mindretalsforslag nr. 1 i saka, og håpar,
til liks med saksordføraren, at fleire vil gjere det.
Presidenten: Representanten
Sveinung Rotevatn har teke opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er glad for at
en samlet komité er opptatt av å styrke døve, døvblinde og hørselshemmedes
muligheter for likestilt kommunikasjon.
Tolketjenesten
i Nav gjør hver dag en god og viktig jobb med å tildele og utføre
tolkeoppdrag. Oppdragene utføres både av etatens egne ansatte og
av frilanstolker.
Proba Samfunnsanalyse
gjennomførte i 2018 en utredning av organiseringen av tolketjenesten
og vurderte en rekke ulike alternativer for organisering. De konkluderte
med at tjenesten fortsatt bør være i Nav, men at alternativ organisering
innen etaten burde vurderes.
Rapporten er
fulgt opp av Arbeids- og velferdsdirektoratet. De har falt ned på
at en fortsatt organisering under Nav Hjelpemidler og tilrettelegging
– supplert med forbedringstiltak – samlet sett vil gi de beste rammebetingelsene
for brukerne og tolkene med tilknytning til Nav.
En rekke forbedringstiltak
er iverksatt. Brukerorganisasjonene har vært involvert i arbeidet
for å utvikle en bedre tolketjeneste.
Jeg er derfor
glad for at brukerorganisasjonene til denne saken har gitt innspill
på at det nå er mye som fungerer bedre i tjenesten. Det er viktig
at Nav fortsetter arbeidet med å utvikle tolketjenesten for å møte
tolkebrukernes behov i tiden framover.
Det er utdanningsinstitusjonene
som har den nærmeste kjennskapen til utdanningene, og derfor de
beste forutsetningene for å ta beslutninger om hvordan utdanningen
skal bygges opp og organiseres. Kunnskapsdepartementet har opplyst
meg om at de på nåværende tidspunkt ikke vil anbefale å innføre
en integrert femårig master i tegnspråk, og at en eventuell utvidelse
bør bygge på de allerede eksisterende studietilbudene.
Jeg er enig med
komiteens flertall om at det er hensiktsmessig å avvente tegnspråkutvalgets
kommende rapport før det vurderes å gjøre ytterligere endringer
i organiseringen av tolketjenesten.
Jeg ser fram
til å lese den endelige rapporten fra tegnspråkutvalget. Kultur-
og likestillingsministeren har hovedansvaret for å følge opp, men
jeg vil selvfølgelig se hen til de punkter som måtte sortere under
mitt ansvarsområde, for å vurdere om det er noe jeg og mitt departement
bør eller må følge opp.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) []: Flere må få muligheten
til å fullføre skolen og komme i jobb. Men hvor lett er det hvis
du verken hører eller på annen måte kan få med deg hva som blir
sagt? Det trengs flere tolker. I de to siste budsjettene har Høyre
og samarbeidspartiene foreslått penger til om lag 59 nye, mens Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV kutter. Når statsråden vet at det var 5 300
uløste tolkeoppdrag bare i fjor, hvorfor mener hun da at det var
en god idé å kutte tolketjenesten med 15 mill. kr?
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg er kjent med at
forslaget om ikke å gi en ytterligere styrking i 2022-budsjettet,
i tråd med det Solberg-regjeringen foreslo, omtales som et kutt.
Høsten 2021 var det imidlertid for denne regjeringen en hovedprioritering
å rette opp i en mengde usosiale kutt fra Solberg-regjeringen, og
i en helhetlig vurdering ble det å rette opp prioritert foran nye
satsinger. Dette var ikke et kutt, for det har vært tilført nye
stillinger til tjenesten over tid. Blant annet ble tolketjenesten
styrket med 32 mill. kr i 2021, og det har gitt rom for 39 flere
fast ansatte tolker. Det ble gjort for å styrke kvaliteten til tolketjenesten
og gi bedre dekningsgrad og mer forutsigbarhet for brukerne.
Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg merker meg at en
snakker om usosiale kutt, men hvis det er noe som virkelig er usosialt,
mener jeg det er nettopp det å trekke tilbake en så viktig satsing
på tolketjenesten. Regjeringen finner altså rom til å bruke hundrevis
av millioner kroner på å opprette flere fylkeskommuner, men 15 mill. kr
for tolk til bl.a. døve og hørselshemmede var det ikke råd til.
Kuttet vil bety at tusenvis fortsatt vil få avslag på søknad om
tolk. Resultatet blir mer sosial tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet,
men vi vet nå at regjeringen ikke er villig til å sette av pengene
som trengs. Da blir det neste spørsmålet: Hvilke andre konkrete
tiltak kan vi vente oss i nær framtid for å kompensere for tilbaketrekkingen
av midler og for å forbedre tolketjenesten?
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Da regjeringen prioriterte
å dekke inn noen av de usosiale kuttene som Solberg-regjeringen
hadde gjort gjennom åtte år, handlet det bl.a. om en av de endringene
som kommer, nemlig å gi barn som trenger briller, brillestøtte igjen, som
den forrige regjeringen kuttet i, som et reelt usosialt kutt. Dette
er en ny satsing som den forrige regjeringen foreslo etter åtte
år, uten å gjøre den typen satsingsforslag til realitet. Man foreslo
det først da man visste at man ikke hadde flertall for sitt budsjett
i Stortinget. Nok om det.
Det er viktig
å ansette flere faste tolker. Det synet deler jeg. Vi vil framover
vurdere behovet for en økning i antallet fast ansatte tolker, men
vi ser at vi vanskelig kan komme utenom å benytte også frilanstolker
i en rekke oppdrag.
Aleksander Stokkebø (H) []: Vi kan bare konstatere
at tilgangen på tolk for alle dem som nå står utenfor arbeidsliv
og utdanning, ikke nådde opp i prioriteringen, og vi får håpe at
det en nå sier er en vurdering, ender opp i konkret handling for
alle dem som trenger den bistanden en tolk kan gi. Som statsråden riktig
refererer: På Høyres vakt forbedret vi tolketjenesten. Samtidig
får vi fortsatt tilbakemeldinger fra brukerne om at ting kan bli
bedre, og det må vi ta på alvor. Det tror jeg vi er enige om. Når
dagens ordning har virket over tid, også i normaler utenfor pandemien,
mener Høyre at det vil være klokt å evaluere den, lytte til brukerne
og forbedre. Vi synes det er synd at regjeringspartiene her i salen
sammen med SV stemmer mot, men vi håper en etter hvert vil snu.
Spørsmålet blir: Vil statsråden ta brukerne på alvor og forsikre
oss om at hun i denne perioden vil evaluere og forbedre tolketjenesten?
Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er jo en rekke
ting som allerede er gjort, og jeg deler oppfatningen om at dette
er viktig, men at det fortsatt gjenstår en del ting. Dekningsgraden
for tolketjenester varierer over hele landet. Blant annet kan det
variere fra 95 pst. til 83 pst., avhengig av både antallet fast
ansatte tolker og tilgangen på frilanstolker.
Tolk for hørselshemmede
og døvblinde er i dag en rettighet i folketrygden, og verken Proba-rapporten
eller brukerorganisasjonenes innspill tilsier at det bør endres.
Brukerorganisasjonene, bl.a. Hørselshemmedes Landsforbund, peker
i sine høringssvar på at det bør være statlig. Sånn sett er også
brukerorganisasjonene i hovedsak positive til en del av de grepene
som er gjort. Vi ønsker å jobbe kontinuerlig med å utvikle en både god
og forutsigbar tolketjeneste, og det vil jeg bidra til.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, sjå fredag 10. juni