Nye EØS-land? Sprik i mikrostatenes tilnærming til EU

Rådet i EU ønsker nærmere integrering av de såkalte mikrostatene (Andorra, Monaco og San Marino) i det indre marked, enten gjennom deltakelse i EØS eller gjennom nye avtaler basert på EØS-modellen. Monaco lanserte 9. september en kampanje i Brussel med vekt på at statens unike rolle kan være en fordel for EU. Statsminister Michel Roger sier at det ikke er snakk om «klipp og lim», men at de ønsker å forhandle fram en egen partnerskapsavtale med EU, og at en slik avtale ikke kan gå på bekostning av det som gjør staten unik. Monaco er særlig opptatt av å kunne beholde fri etableringsrett, og har til hensikt å beskytte den lokale økonomien.

Ifølge Europolitics har de tre mikrostatene forskjellig tilnærming. San Marino ønsker å åpne medlemskapsforhandlinger med EU, og skal holde en folkeavstemning 20. oktober. Andorra er åpen for begge alternativene som Rådet har skissert.

Rådet skal behandle saken på nytt i desember. Før møtet skal Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste EEAS legge fram en rapport om de institusjonelle, politiske og økonomiske implikasjonene ved de to alternativene - deltakelse i EØS eller nye avtaler basert på EØS-modellen. Kommisjonen vurderer for tiden tilbakemeldingene fra de tre landene. Monacos statsminister sier til Europolitics at han regner med at forhandlingene vil starte tidlig i 2014 og tidligst bli ferdig innen 2015.
 
Se også Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor, om et skriftlig spørsmål i Europaparlamentet om EØS, Sveits og mikrostatene.
 
Kommisjonen fikk i mai mandat til å forhandle reviderte skatteavtaler med de tre mikrostatene, samt med Sveits og Liechtenstein. EU ønsker en automatisk utveksling av informasjon om inntekter fra bankkonti. Parlamentet i Sveits avviste 9. september et forslag om forbud mot automatisk utveksling av informasjon om renteinntekter fra bankkonti. Samme dag vedtok parlamentet også FATCA-avtalen med USA. Mer om EU og automatisk utveksling av bankinformasjon, samt Norges holdninger, i EU/EØS-nytt 18. juni.
 
 

Dårlig luftkvalitet i storbyer – Norge ber om utsatt frist

Luftkvalitetsdirektivets grenseverdier for NO2 overskrides årlig i de største norske byene. Tiltak for å komme under grenseverdiene skulle være gjennomført innen 2013, men kan utsettes til 2015 etter søknad fra kommunene. Utsettelsen skal godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA. I juli sendte Miljøverndepartementet notifikasjon til ESA for å få godkjent en utsettelse for Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Drammen.

I brevet til ESA vises det til at det er behov for ytterligere tiltak, spesielt i Oslo, og at disse allerede er planlagt lokalt og vil bli satt i verk de nærmeste årene. Videre tiltak vurderes, både knyttet til akutte overskridelser og målet om årlige grenseverdier. Det vil være spesielt krevende å takle overskridelsene av de årlig verdiene. Brevet er på 90 sider og gir en detaljert dokumentasjon av forhold og tiltak i de fem byene. ESA vil vurdere dokumentasjonen, og kan eventuelt be om ytterligere informasjon.

Da luftkvalitetsdirektivet ble behandlet i Stortinget kritiserte Fremskrittspartiet og Høyre regjeringen for at det hadde tatt lang tid å implementere direktivet i norsk lov. Direktivet ble vedtatt i EU i 2008, og ble behandlet i Stortinget i 2012.

Europakommisjonen jobber med en revisjon av EUs luftkvalitetspolitikk. På Green Week 2013 om luftkvalitet, kom det fram ny informasjon fra WHO, EEA og forskningsmiljøene om at luftkvalitetsproblemet er større enn antatt, og at det er behov for å skjerpe kravene til luftkvalitet for å unngå alvorlig helseskade. Europakommisjonen anslår at 420 000 europeere døde på grunn av luftforurensning i 2010.
 
 

EUs forsvarspolitikk: kva vil skje på toppmøtet?

Det nærmar seg toppmøte om EUs forsvarspolitikk i desember, og i førre veke diskuterte forsvarsministrane den komande rapporten som Rådet skal presentera som grunnlag for vidare diskusjonar på møtet. Eit notat frå i sommar viser at Rådet konsentrerer seg om tre område i dette arbeidet: strategisk kontekst, konkrete forslag for å styrka fellespolitikken og vegen vidare.

I førre veke publiserte også den største partigruppa (EPP) i Europaparlamentet ein eigen rapport, med tittelen Towards a stronger Union defence policy. Der blir det mellom anna føreslått å få på plass styrkar under EU-leiing. I august kom det eit notat frå det franske senatet som lanserte idear om ein såkalla «Eurogruppe»-styrke som skulle arbeida utan å bli styrt av EU-medlemslanda. Og, tidlegare i sommar, la Europakommisjonen fram si melding om felles forsvarspolitikk.

Felles forsvarspolitikk i EU er altså eit betent tema som mange har meiningar om, og i eit notat frå German Institute for International and Security Affairs (SWP) blir det lansert ein «Doable Agenda» for toppmøtet i desember: «To make the Council a success member states should opt for a sober assessment of the current situation through a European defence review as a basis for future decision making, increase their capacity to act jointly on defence matters by bolstering the European Defence Agency and agree on a small number of bold and realistic flagship projects».

På toppmøtet blir det første gong stats- og regjeringssjefane i EU eksklusivt skal diskutera felles forsvarspolitikk. I sin State of the Union-tale i går var meldinga frå kommisjonspresident José Manuel Barroso at berre gjennom meir integrering kan ein utvikla ein sterk sikkerheits- og forsvarspolitikk. 
 
 

Felles arbeidsledighetstrygd i eurosonen?

Innføring av en felles arbeidsledighetstrygd i eurosonen blir seriøst vurdert, skriver Europolitics, og mener det er mulig at Europakommisjonen allerede i oktober vil flagge en positiv holdning til dette i den kommende meddelelsen om sosiale forhold i Den økonomiske og monetære union.

Sysselsettings- og sosialkomiteen (EMPL) i Europaparlamentet vedtok 5. september en henstilling om å lansere en analyse/pilotprosjekt som skal vurdere mulige fordeler og gjennomføring av en felles arbeidsledighetsforsikring eller -trygd i EU. I sommer gjennomførte komiteen høringen Social dimension of the Economic and Monetary Union (EMU) - European unemployment benefit scheme. Ifølge Europolitics var ekspertene enige om at løsningen burde være «a basic insurance with a low common denominator coupled with incentives to make sure that countries resort to the mechanism as little as possible».

EU-kommissær Lazslo Andor støttet ideen om en felles arbeidsledighetstrygd allerede i oktober 2012. I talen What does more Europe mean? sa Lazslo: «A European unemployment benefit scheme would act as an automatic stabiliser by temporarily reducing the social public spending of the countries most affected, without introducing long-term transfer flows». Videre påpekte han at et slik system må være «well-designed and well-explained to the European citizens. This is not a threat to the national social protection systems. It is a tool to prevent social protection from spiralling to the bottom».

Kommisjonen publiserte nylig en analyse av antall ledige stillinger i EU. I fjerde kvartal 2012 var det en nedgang på seks prosent i antall ledige stillinger i forhold til samme kvartal året før. Denne utgaven har et spesielt fokus på helsesektoren, hvor den årlige veksten i sysselsetting var på to prosent i perioden 2008-2011. Kommisjonen mener analysen gir EU-landene mulighet for å tilrettelegge utdanning og etterutdanning slik at de bedre tilpasses behovene.
 
 

Uenighet om skatt på finanstransaksjoner (FTT)

Skatt på finanstransaksjoner (FTT), som 11 av EU-landene har blitt enige om å innføre, er rettsstridig. Det mener Rådets egne jurister. I en uttalelse konkluderer den juridiske tjenesten med at forslaget til direktiv:
  • «exceeds Member States' jurisdiction for taxation under the norms of international customary law as they are understood by the Union»
  • «is not compatible with Article 327 TFEU as it infringes upon the taxing competences of non participating Member States»
  • «is discriminatory and likely to lead to distortion of competition to the detriment of non participating Member States»
Det er første gang en gruppe medlemsland innfører en skatt uten at samtlige EU-land står bak beslutningen. Tyskland og Frankrike har vært pådrivere for en felles finansskatt, mens Sverige og Storbritannia har gått sterkt imot. Forslaget til direktiv kan for eksempel bety at britiske banker vil kunne skattlegges hvis de handler med franske og tyske banker som er basert i London. Dette mener Rådets jurister er diskriminerende.

«FTT is legally sound and fully complies with EU Treaties and international tax laws», tvitret EU-kommissær Algirdas Šemeta. Europakommisjonens talskvinne, Emer Traynor, sier til EUobserver at hun er sterkt uenig med juristenes konklusjon og at Kommisjonens egen juridiske tjeneste vil se nærmere på uttalelsen. Traynor understreker at uttalelsen bare gjelder den delen av forslaget som gjelder lokalisering.
 
 

EFTA-domstolen med avgjørelse i barnetrygdsaken

EFTA-domstolen har gitt EFTAs overvåkingsorgan ESA delvis medhold i en sak mot Norge om «eksport» av barnetrygd i EØS-området til barn som ikke bor fast sammen med den forelderen som arbeider i Norge. ESA mener barnetrygdloven er i strid med EUs trygdeforordning, og tok Norge til EFTA-domstolen i juni 2012.

Kjernen i saken er om norske myndigheter må utbetale barnetrygd hvis barnet er økonomisk avhengig av forelderen som jobber i Norge. EFTA-domstolen mener at barnetrygdloven ikke er i strid med EU-retten, men at norsk forvaltningspraksis er det, siden norske myndigheter ikke vurderer om barnet hovedsakelig blir forsørget av personen som jobber i Norge.

I Europautvalget 18. oktober i fjor forsvarte utenriksminister Espen Barth Eide det norske standpunktet: «Etter regjeringens syn er norsk lov og praksis i overensstemmelse med trygdeforordningens krav. Trygdeforordningen krever ikke harmonisering av trygdeytelser på tvers av EØS-statene. Den skaper ikke nye trygderettigheter så lenge nasjonal praksis er i samsvar med regelverket. Den norske praksisen er etter vårt syn ikke til hinder for fri bevegelighet av arbeidstakere. Praksisen innebærer heller ikke forskjellsbehandling av norske borgere og EØS-borgere i samme situasjon. Dersom en norsk forelder ikke har barnet boende hos seg, vil heller ikke han eller hun ha krav på barnetrygd. Dessuten bygger ESAs syn på rettspraksis som ikke uten videre er overførbar til vår sak». 
 
 

Vil kvotekrav til luftfarten bare gjelde interne flygninger?

Det kan se ut som EU går tilbake på tidligere krav om utslippskvoter på flygninger til og fra EU-land. Det kommer fram etter forhandlinger mellom EU og FNs luftfartsorganisasjon ICAO i forkant av ICAOs generalforsamling.

Det var i vår at EU vedtok å utsette et vedtak om å bruke sanksjoner mot flyselskaper som ikke innfrir EUs direktiv om utslippskvoter. Det skjedde etter press fra en rekke store land, blant andre USA, Kina, India og Russland. Det betyr at dagens kvotesystem for luftfart bare har omfattet flygninger internt i Europa. Utsettelsen gjelder ut 2013.

Begrunnelsen var at ICAO hadde gjort fremskritt i utarbeidingen av et globalt kvotehandelssystem, og EU ønsket å vente til etter høstens generalforsamling. Ansvarlig i Europakommisjonen opplyste 4. september at EU ville endre kravene dersom ICAO vedtar en tekst hvor de lover å arbeide for en global avtale innen 2016, som skal gjelde fra 2020. Samtidig ble det påpekt at «The step we made today is not perfect, and it is not yet in the kitty». Generalforsamlingen starter 26. september.

Da EUs klimakommissær Connie Hedegaard i november i fjor foreslo å «stoppe klokken» ett år, sa hun: «Dersom denne øvelsen ikke leverer, noe jeg håper den gjør, er vi tilbake der vi er i dag med EUs program for kvotehandel. Automatisk».

Ifølge European Voice har reaksjonen vært blandet. Europaparlamentet er ventet å være mer negativ til en slik løsning enn medlemslandene og Kommisjonen. IATA, den internasjonale sammenslutningen av flyselskaper, mener at det ikke er en ideell løsning, men at det fjerner en enorm hodepine. Det har vært et stort press på EU fra Airbus, etter at Kina har truet med å holde tilbake ordrer dersom ikke EUs planer om klimakvoter på all flytrafikk blir lagt på is.

Gjennom EØS-avtalen inngår Norge som en integrert del av EUs kvotesystem. I Europautvalget 28. januar informerte utenriksminister Espen Barth Eide om EUs beslutning om å utsette håndhevingen av deler av kvotesystem for luftfart i ett år.
 
 

EU-høring om økodesign og energimerking

Regelverket i EU knyttet til energimerking og økodesign har gitt særlige utfordringer for Norge på grunn av at vi bruker elektrisitet til oppvarming. Dette gjelder varmeprodukter, blant annet varmtvannsberedere. Europakommisjonen startet 31. august en høring om rammedirektivene for energimerking og økodesign og ber om innspill til hvordan direktivene har fungert og hvordan de kan forbedres. Høringsfristen er 30. november.

De to direktivene skal sikre forbrukerne informasjon om produktenes energibruk og bidra til at de produktene som er mest energieffektive selges i det indre marked. Det utarbeides detaljert regelverk for de ulike produkttypene. I et brev til Europautvalget 22. mai 2012 viste olje- og energiminister Ola Borten Moe til en henvendelse til generaldirektøren i DG Energi om utkastet til krav til varmtvannsberedere. Fra norsk side er man bekymret for at økodesignkrav vil kunne føre til et forbud mot enkelte produkttyper som er basert på elektrisitet.
 
 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Arven etter Støre i europapolitikken - artikkel av Anne Elizabeth Stie ved Universitetet i Agder i nytt nummer av Internasjonal Politikk.

Situasjonen til romfolk på dagsordenen i EU  - Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

Europe without Britain - arbeidsnotat frå German Institute for International and Security Affairs (SWP), som presenterer fleire utfordringar for EU ved ei eventuell britisk utmelding: «the EU will need to manage a series of changes to itself, such as shifts in the balance of power within the EU, change brought to its relations with the other non-EU parts of Europe, and the implications for the EU’s security and place in the world».

Why the German elections are unlikely to fundamentally alter eurozone policy - analyse utført av tenketanken Open Europe: «German politicians and the general public are both keen on stronger central eurozone control over taxation and spending as a prerequisite for any further financial aid to struggling members of the single currency. Such beefed-up supervision and enforcement could well require EU treaty change in some form. A Merkel-led government may well push for a formalised "competitiveness pact" after the elections, whereby struggling eurozone countries commit to reforms in return for aid».

Den politiske og faglige situasjonen i Frankrike 2013 - ny temarapport frå LOs internasjonale avdeling: «Den økonomiske situasjonen for Eurosonens nest største økonomi er nemlig ikke spesielt lys».

Samferdselsnytt 5/2013 - fra samferdselsråden i EU-delegasjonen. Oppsummerer blant annet de to store samferdselssakene i EU i høst: status for jernbanepakke IV og et forslaget om fullføring av det indre telekommarkedet, som ble lagt fram i går. I tillegg til blant annet kjøretøykontroll, fagbevegelsen og nytt flykontrollsystem, studie av modulvogntog og framtidig forslag om km-basert veiavgift.

Hvor arbeider flypersonell? - artikkel i Lov og rett 7/2013 av Marie Nesvik. «Artikkelen redegjør for utviklingen av tilknytningsfaktoren «det sted hvor arbeidstakeren til vanlig utfører sitt arbeid», som er sentral ved avgjørelsen av jurisdiksjons- og lovvalgsspørsmål i saker om individuelle arbeidsavtaler».

 

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 12.09.2013 08:15