Operasjon Sophia - EUs militære aksjon i Middelhavet

EU-landene starter i dag andre fase av innsatsen mot menneskesmugling i Middelhavet. Det innebærer at man setter inn militære fartøy. Hensikten er å borde, undersøke, pågripe og omdirigere smuglerbåter i internasjonalt farvann utenfor Libya.

Operasjonens første fase handlet om overvåking og innhenting av informasjon, og gikk under navnet EUNAVFOR MED. Andre fase (døpt om til Operasjon Sophia) innebærer militær innsats i internasjonalt farvann. I den tredje fasen vil man flytte den militære innsatsen inn på Libyas territorium. Dette avhenger av enten et FN-mandat eller godkjennelse fra Libya. Ifølge EUs vedtak kan man i tredje fase ta «alle nødvendige foranstaltninger overfor et fartøj og tilhørende aktiver, herunder bortskaffe dem eller gøre dem ubrukelige».

Formålet med Operasjon Sophia er å ødelegge nettverkene til menneskesmuglere som frakter migranter fra Afrika til Europa. Operasjonen skal vare fram til juli 2016.

I alt 22 land, blant andre Sverige og Finland, har vært med i første fase av den sjømilitære operasjonen. Også tredjeland kan delta, og i artikkel 9 i EUs vedtak omtales retningslinjene for dette. Siden Norge har en rammeavtale om deltakelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner vil det ikke være behov for en egen avtale. Tredjeland som yter vesentlige militære bidrag til operasjonen, har samme rettigheter og plikter i den daglige ledelse av operasjonen som EU-landene.

Statsråd Vidar Helgesen sa i Europautvalget 23. september at det er uklart om land utenfor EU blir invitert: «En eventuell invitasjon fra EU til Norge om å delta vil bli behandlet grundig på lik linje med andre forespørsler om bidrag til internasjonale operasjoner».

I et notat fra European Union Institute for Security Studies (EUISS) omtales Operasjon Sophia som nyskapende, blant annet fordi den bringer EUs samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området nærmere EUs justissamarbeid og arbeidet med den indre sikkerheten. I praksis betyr det nærmere kontakt mellom den militære operasjonen og EUs byråer på justisområdet, som Europol og Frontex.

 

Danmark støtter «grønt kort» på matavfall

Folketingets Europaudvalg gir det første «grønt kort»-initiativet sin tilslutning. Mener matavfall er en god prøvesak for ordningen.

House of Lords utstedte tidligere i år et «grønt kort» for første gang. I et brev til president Jean-Claude Juncker, oppfordres Europakommisjonen til å vedta en strategisk tilnærming til reduksjon av matavfall i forbindelse med den kommende strategien for sirkulær økonomi. Utvalg fra 16 nasjonale parlament undertegnet brevet, senere har Tsjekkia, og nå Danmark, sluttet seg til initiativet. Europaudvalgets formann, Mette Gjerskov, skriver til det britiske overhuset at et flertall i utvalget støtter forslaget, og at utfordringer knyttet til matavfall er en god prøvesak for et «grønt kort».

Et «grønt kort» innebærer at en gruppe parlamenter, innenfor en tidsbegrenset periode, kan foreslå nye initiativ for EU-politikk, eller revidere eksisterende lovgivning. Hvis et tilstrekkelig antall parlamenter blir enige om et felles standpunkt innen fristen, skal Kommisjonen ta hensyn til det, og gi en begrunnelse dersom de ikke følger uttalelsen.

En prosedyre for «grønt kort» var ett av de 23 forslagene til hvordan de nasjonale parlamentene kan styrke EU-arbeidet, som Europaudvalget la frem i januar i fjor. Ifølge Tænketanken Europa vil et «grønt kort» gi nasjonale parlamenter mulighet til å spille en proaktiv rolle i EU ved å gi Kommisjonen ideer til lovgivning, og en rettesnor for i hvilken retning nasjonale parlamenter ønsker å gå. I en rapport som det britiske overhuset vedtok i mars 2014 er ordningen med «grønt kort» omtalt som en uformell mekanisme for å styrke nasjonale parlamenters rolle i EUs lovgivningsprosess, og noe som vil komplementere dagens «gult kort»-ordning. Overhusets formann, Lord Boswell, har tidligere uttalt at et «grønt kort» vil fylle tomrommet mellom EU-lovgivning og ordningen med borgerinitiativ (European Citizens Initative).

En prosedyre for «grønt kort» var også tema på COSAC-møtet i juli. I debatten ble det nevnt at ordningen kan bryte med EU-traktatene. Kommisjonens visepresident, Frans Timmermans, sa at han satte pris på «filosofien» bak forslaget, og at et «grønt kort» kunne introduseres i overenstemmelse med traktatene, på et politisk nivå. Han utelukket endring i traktatene, eller i balansen mellom institusjonene.

Kommisjonen skal etter planen legge frem en ny handlingsplan for sirkulær økonomi innen utgangen av 2015, og Norge har levert høringsinnspill. Kommisjonens strategi for sirkulær økonomi skal omfatte tiltak knyttet til hele verdikjeden fra utvinning av råmaterialer, produksjon, forbruk og gjenvinning, blant annet et nytt lovforslag om avfallsmål.

 

Folketinget overstyrte regjeringen i GMO-sak

Saken omtales som prinsipiell siden den drøfter hvordan Folketinget skal involveres i vedtak av EUs tekniske/detaljerte regelverk. I tillegg er dette en sak hvor man på EU-nivå har blitt enige om i praksis å gi noe kompetanse tilbake til medlemslandene. 

EU vedtok i mars å endre utsettingsdirektivet for genmodifiserte organismer (GMO). Endringen gir EU-landene mulighet for å begrense eller forby GMO-dyrking på deres områder. I tillegg la Europakommisjonen i august fram forslag om en overgangsordning som gi EU-landene mulighet for å kreve begrensninger også for GMO-er som er EU-godkjent før direktivet trådte i kraft. Fristen er 3. oktober, og gjelder blant annet maistypen MON 87427.

Den danske regjeringen anbefalte å ikke benytte unntaket med henvisning til at det verken er et faglig eller juridisk grunnlag for å motsette seg godkjenningen. Et flertall i Folketingets Miljø- og fødevareudvalg var uenige, og i en uttalelse 22. september ga de regjeringen i mandat å be om unntak for de fire maistypene. Ifølge EUbusiness har 19 av EU-landene bedt om et nasjonale unntak.

Denne uken innkalte Europaudvalget miljø- og matminister Eva Kjer Hansen (V) til såkalt samråd om saken. Et flertall i Europautvalget kritiserer regjeringen for ikke å legge saken fram for utvalget. I stedet er det brukt en skriftlig prosedyre. Mette Gjerskov (S) viser til at slike saker lett kan bli oversett av et travelt Folketing: «Går den, så går den! Men den gik ikke. Dyrkning af gensplejsede planter på danske marker er og bliver en vigtig og principiel sag. Den beslutning kan og skal ikke luskes igennem Folketinget som en lille orienteringssag. Den skal drøftes og overvejes seriøst. Dokumentation skal granskes, for og imod afvejes nøje».

Rettsakten er en såkalt gjennomføringsrettsakt som skal vedtas av Kommisjonen. I et notat fra Folketingets administrasjon omtales både prosedyrene for vedtak i EU (komiteprosedyre) og hvordan Folketinget skal behandle disse sakene. Ifølge Folketingets retningslinjer skal slike rettsakter behandles på samme måte som de vanlige EU-rettsakter vedtatt av Rådet/Parlamentet. Alle saker av «større rekkevidde» skal legges fram muntlig og settes på Europautvalgets dagsorden. Norge kan delta i EØS-relevante komitologikomiteer, men har ikke stemmerett.

 

Nyt Norge-merket - gir delvis etter for ESA

Matvarer som omfattes av EØS-avtalen vil ikke lenger få offentlig støtte for å benytte merkeordningen Nyt Norge. Det kommer fram i svaret til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

I sommer åpnet ESA en traktatbruddsak mot Norge fordi merkeordningen Nyt Norge favoriserer norsk mat. ESA mener at siden tiltaket støttes av offentlige midler, har Nyt Norge-merket samme virkning som kvantitative importrestriksjoner.

LMD har i tidligere brev argumentert for at EUs felles landbrukspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen. Siden Nyt Norge benyttes nesten utelukkende av produkter som faller utenfor rammene av EØS-avtalen, er ordningen ikke bundet av avtalens forbud mot kvantitative importrestriksjoner.

I svarbrevet 1. oktober godtar departementet ESAs vurdering om at Nyt Norge utgjør et salgsfremmende tiltak, med tilsvarende virkning som kvantitative restriksjoner, for de produktene som omfattes av EØS-avtalen. For disse produktene vil bruk av merket Nyt Norge ikke lenger bli finansiert gjennom offentlige midler.

Departementet jobber for tiden med Matmerk og de produsentene som rammes for å finne overgangsordninger. Ifølge LMD er det bare en liten andel av matvarene som benytter Nyt Norge-merket som blir berørt.

EU lanserte i fjor kampanjen «Enjoy! it's from Europe». Målet er «to develop, explore and open up new markets for European agricultural and food products on the internal market and in third countries, and to increase consumer awareness of the efforts made by European farmers to provide quality products». LMD påpeker i sitt svarbrev at målet for EU-merket og Nyt Norge-merket er svært likt, med unntak av at Nyt Norge ikke retter seg mot markeder i EU-land eller andre tredjeland. ESA har derimot lagt til grunn at sammenligningen mellom Nyt Norge og «Enjoy! It’s from Europe» ikke er riktig fordi EU-merket er et utslag av et samarbeid i hele EU for å promotere varer fra hele EU og derfor ikke promoterer et enkeltlands varer på bekostning av varer fra resten av EU.

 

EP ynskjer betre vern av tradisjonsprodukt

Europaparlamentet meiner systemet med vern av geografiske nemningar på tradisjonelle matvarer, bør utvidast til å gjelde andre regionale og lokale produkt. Bøhmisk krystall, skotske kiltar eller Cararramarmor blir nemnt som døme på aktuelle produkt.

Ordninga skal sikre økonomisk utvikling, turisme, gje betre informasjon til forbrukarane og bidra til å ta vare på kulturarven og lokal produksjonskunnskap. Parlamentet meiner ei EU-ordning for vern av geografiske nemningar vil vere ein fordel for å sikre vern utanfor EU innanfor ramma av internasjonale frihandelsavtaler. Det er også viktig med eit slikt system for å hindre forfalskingar eller svindel med geografisk opphav. Parlamentet er samstundes opptatt av at ei registreringsordning må vere ubyråkratisk og enkel.

EU har i dag reglar for vern av geografiske nemningar for landbruksprodukt, vin og sprit. Desse reglane er også tatt inn i EØS-avtalen. Europakommisjonen sendte i 2014 eit framlegg om slik merking for ikkje-landbruksprodukt på høyring. Resolusjonen som vart vedteke med heile 608 stemmer for, 43 mot og 43 blanke, gjev dermed Kommisjonen eit klart signal om at den bør kome med eit konkret framlegg.

Saksordføraren, Virginie Rozière (S&D, Frankrike) ba etter vedtaket Kommisjonen kome med eit framlegg så snart som råd. Ho vona dette alt kan skje i samband med strategien for den indre marknaden som Kommisjonen skal leggje fram seinare i haust.

 

Safe Harbour avtalen kjent ugyldig

EU-domstolen avga 6. oktober den endelige avgjørelsen i Safe Harbour-saken, mindre enn to uker etter at generaladvokaten presenterte sine anbefalinger.

Domstolens avgjørelse er i stor grad i tråd med generaladvokatens uttalelse og slår fast at Safe Harbour avtalen ikke er gyldig. Selskaper som overfører personopplysninger fra europeiske land til USA må fra nå av finne andre måter å sikre at det felleseuropeiske personvernregelverket blir ivaretatt ved overføringen. EU-domstolen presiserer at det kun er domstolen selv som kan tilsidesette Europakommisjonens godkjenning av avtaler som Safe Harbour-avtalen. Dersom et nasjonalt datatilsyn er i tvil om en slik avtale eller en annen beslutning fra kommisjonen er ugyldig, må saken bringes inn for nasjonale domstoler som deretter kan forelegge saken for EU-domstolen. Domstolen påpeker også at Safe Harbour-avtalen i alt for stor grad begrenset de nasjonale datatilsyns myndighet i spørsmål om overføring av personopplysninger til tredjeland.

Kommisjonens visepresident Timmmermans og justis-, forbruker- og likestillingskommisær Jourova sa på en pressekonferanse i går at Kommisjonen ikke var overrasket over dommen. For Kommisjonen er det nå viktig å garantere trygg overføring av data for europeiske borgere. Overføring av data er en sentral del av det økonomiske samkvemmet mellom EU og USA. Det er derfor viktig at det kan fortsette basert på andre avtaler og bestemmelser. Kommisjonen vil nå analysere dommen og arbeide sammen med nasjonale datatilsyn for å sikre en lik tilnærming til dataoverføring i det indre marked. Kommisjonen vil også legge vekt på å gi informasjon til næringslivet.

Etter Snowdens avsløringer i 2013, kom Kommisjonen med 13 forslag til å forbedre Safe Harbour-avtalen. EU og USA har vært enige om mange av punktene, men det er spesielt et punkt om nasjonal sikkerhet som har vært vanskelig. Jourova ville i dag ikke spekulere i når en eventuell ny avtale vil komme på plass. Derimot ventet hun en enighet i diskusjonen om nytt personvernregelverk før jul. Europaparlamentet tok allerede i 2014 til orde for at Safe Harbour-avtalen burde suspenderes.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier i en pressemelding at «Domstolens avgjørelse er et sterkt signal til lovgiverne i Brussel om at retten til privatliv, korrespondanse og databeskyttelse står sterkere enn noensinne». Han viser til at konsekvensen for norske dataeksportører blir merkbare. Disse må nå benytte seg av det eksisterende standardkontraktsregimet, som brukes ved dataeksport til alle andre tredjeland.

 

Ny EU-dom om personverndirektivet

I en avgjørelse 1. oktober slår EU-domstolen fast at et medlemslands personvernlovgivning i noen tilfeller kan anvendes på utenlandske selskaper og aktører. 

Saken gjaldt et slovakisk selskap som drev en nettside for salg av fast eiendom i Ungarn. Selskapet oppga at det var gratis å ha annonser liggende på deres nettsider i én måned, etter denne perioden kostet tjenesten penger. En rekke kunder ba om å få slettet annonsen og deres personopplysninger fra selskapets databaser før den gratis prøveperioden var over. Selskapet lot likevel være å gjøre dette, og krevde i stedet inn penger for annonsene som på grunn av selskapets manglende samarbeidsvilje nå hadde vært publisert i over en måned. Det ungarske datatilsynet ila selskapet en bot etter en klage fra de misfornøyde kundene, men selskapet bestred at det var anledning til å anvende ungarsk lovgivning på et slovakisk selskap.

EU-domstolen har etter henvendelse fra den ungarske høyesterett uttalt at hvert medlemsland er forpliktet til å gjennomføre personverndirektivet (som den norske personopplysningsloven også er basert på) i egen lovgivning, og ha egne organer som sørger for at personvernregelverket blir fulgt av selskaper som er etablert i landet. Domstolen la videre til grunn at selv tilstedeværelse av én representant fra et selskap kan tilsi at selskapet er etablert i et land, så fremt vedkommende utgjør en stabil representasjon for selskapets tjenester og interesser. EU-domstolen legger til grunn at etableringskriteriet etter personverndirektivet (vilkåret for at nasjonal personvernlovgivning skal komme til anvendelse på et utenlandsk selskap) faktisk vil være oppfylt ved nærmest enhver effektiv vedvarende aktivitet fra selskapets side, selv om aktiviteten er minimal.

Ettersom det slovakiske selskapet hadde en representant i Ungarn, og representanten gjentatte ganger hadde opptrådt på vegne av selskapet i administrative og juridiske sammenhenger, tydet dette i følge EU-domstolen på at selskapet var «etablert» i Ungarn i henhold til personverndirektivet, og det ungarske datatilsynet kunne derfor anvende ungarsk lovgivning og ilegge bot i saken. EU-domstolen lot det likevel være opp til den lokale domstolen å undersøke og slå fast hvorvidt selskapet faktisk oppfylte kriteriene for å være etablert i Ungarn. Avgjørelsen kan på sikt også påvirke store selskaper som Facebook og Google

 

Idrettsforbund bryter konkurransereglene?

Europakommisjonen åpner formell granskning av det internasjonale skøyteforbundet (ISU) for brudd på antitrustreglene. Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) anklages for å bryte konkurransereglene.

Kommisjonen vil granske det internasjonale skøyteforbundets regelverk, som truer utøvere med livslang utestengelse fra konkurranser som Vinter-OL, EM og VM, hvis utøverne deltar på arrangement som ikke er godkjent av ISU. Kommisjonen vil spesielt undersøke om reglene hindrer utøverne i å utføre sitt yrke, og om det settes uforholdsmessige og uberettigede hindringer i veien for selskap som ønsker å arrangere alternative skøytearrangement. Ifølge Kommisjonens pressemelding kan slike avtaler begrense konkurransen og/eller føre til misbruk av en dominerende markedsposisjon i strid med EUs antitrustregler. I praksis kan det hindre utvikling av arrangementer, eller fordrive aktører fra markedet.

Undersøkelsen følger av en klage fra de nederlandske skøyteløperne Mark Tuitert og Niels Kerstholt, skriver NRK. Utøverne ba i fjor sommer Kommisjonen undersøke lovligheten i forbundets praksis, etter at de ble nektet å delta i arrangementet «Icederby» i Dubai, en konkurranse som omfatter kort- og langdistanseløpere, etter et showkonsept som er utviklet i Sør-Korea. Konseptet knyttes til spill og gambling, og det var ISUs begrunnelse for å nekte utøverne å delta på arrangementet.

Konkurransekommissær Margrethe Vestager sier Kommisjonen anerkjenner idrettsorganisasjoners rett til å angi regler for en forsvarlig styring av sporten, men at de vil undersøke om slike regler blir misbrukt til å håndheve et monopol rundt organiseringen av sportsarrangementer, eller på andre måter begrenser fri konkurranse.

Dette er ikke første gang EU griper inn mot restriksjoner mot utøvere, skriver Reuters og viser til den såkalte «Bosman-dommen» fra 1995, hvor en avgjørelse fra EU-domstolen førte til nye overgangsregler i fotball, i favør av utøvernes interesser. Spillerorganisasjonen FIFPro mener også dagens overgangsregelverk bryter med EUs konkurranselover, og klaget i september det internasjonale fotballforbundet (FIFA) inn for Kommisjonen. Spillerforeningen ønsker blant annet å gi spillere som ikke har fått lønn på 30 dager mulighet til å terminere kontrakten, og at de skal kompenseres for gjenværende kontraktstid. Spillere som står klubbløse etter å ha sagt opp kontrakten på grunn av manglende lønn, eller har fått sparken av klubben på usaklig grunnlag, skal kunne signere for en ny klubb umiddelbart uten å måtte vente på et overgangsvindu. Formann i klubbforeningen European Club Association, Karl-Heinz Rummenigge, mener en juridisk prøvelse av regelverket vil være «svært uheldig», og nevner Bosman-dommen som et eksempel på rettslige avgjørelser som ikke er til det beste for fotballen.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Resultattavlen for det indre marked – EFTAs overvåkingsorgan ESA har presentert den halvårlige resultattavlen som viser landenes evne til å innføre nytt regelverk innenfor de tidsfristene som gjelder. Norge har bare ett utestående direktiv, og har beveget seg fra nest siste (2,0 prosent gjennomføringsunderskudd) til førsteplass (0,1 prosent) på listen over de 31 EØS-landene. Island forbedret sitt resultat fra 2,8 til 2,1 prosent, men har fortsatt det klart høyeste gjennomføringsunderskuddet i hele EØS.

Datalagring og menneskerettighetene – utredning skrevet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, av Hans Petter Graver og Henning Harborg. Utredningen tar for seg om de norske reglene om datalagring er i overenstemmelse med menneskerettighetene (EMK) etter EU-domstolens opphevelse av datalagringsdirektivet i april 2014. De norske reglene er vedtatte, men ikke trådt i kraft.

Når likestillingen europeiseres : EU og likestillingspolitikk – seminar 5. november på Litteraturhuset i Oslo. Seminaret arrangeres av CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning i samarbeid med ARENA. «EU har utviklet en omfattende likestillingspolitikk. Hva slags politikk er dette? Hvordan påvirker den statene? Hva er effektene for EØS-landet Norge – på godt og vondt? Hva gjør norske myndigheter og organisasjoner i møte med likestillingspolitikkens europeisering?»

Europa i endring - små stater og Europa i en epoke med globale skifter – seminar 8. oktober på NUPI. Hva slags betydning har EU for små stater i en tid preget av europeiske endringer og globale skifter? Blir unionen viktigere eller stadig mer utdatert?

European Aquaculture Production Report 2005-2014 – fra Forbundet for europeiske fiskeoppdrettere (Feap). Statistikk over hvilke arter og hvor mye de enkelte land i Europa, inkludert Norge, har produsert av oppdrettsfisk i løpet av de seneste 10 årene.

Vehicle emission tests: beyond the VW case – At a Glance, fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Gir en 2-sider oversikt over status for saken, EUs politikk og uttalelser fra ulike aktører.

On target? EU sanctions as security policy tools – rapport fra EU Institute for Security Studies. «This report, the outcome of an EUISS Task Force on sanctions, offers valuable insight into a practice that is now part and parcel of the Union's ‘security’ policy toolbox. It aims to shed more light on an EU policy area that is still under-researched at a time when sanctions are becoming more important in terms of their number, scale and political salience».

Women teachers over-represented at early stages of education in the EU – publikasjon fra Eurostat. I 2013 jobbet 8,3 millioner mennesker i EU som lærere/førskolelærere (fra barnehage til videregående). 70 prosent (5.8 millioner) av disse var kvinner. 95 prosent av førskolelærerne og 85 prosent av barneskolelærerne var kvinner. På videregående var flertallet av lærerne (59 prosent) menn. Tallene for Norge ligger på EU-gjennomsnittet. 

Just over 40% of the EU population lives in cities – publikasjon fra Eurostat. 40 prosent av EUs befolkning bodde i tett befolkede (urbane) områder i 2014. 32 prosent bodde i tettsteder og forsteder, og 28 prosent bodde i tynt befolkede (rurale) områder. Storbritannia er den mest urbane av EUs stater, med nesten 59 prosent av befolkningen i byer. I Norge bor 26 prosent av befolkningen i byer, 32 prosent i tettsteder og forsteder, og 42 prosent i tynt befolkede områder.

Lawmaking and News Making: Different Worlds after all? A Study on News Coverage of Legislative Processes in the Netherlands – artikkel i The Journal of Legislative Studies 4/2015. «this study analyses media coverage of lawmaking in the Netherlands and investigates which characteristics of legislation influence the amount of news coverage. It shows that only one out of five laws is covered at all and that no more than one out of 10 laws receives substantial media attention».

Pension Adequacy Report 2015 – rapporten utgis hvert tredje år av EUs komite for sosial beskyttelse. Den er et supplement til EUs Ageing Report 2015: «Having examined current living standards of older Europeans and the role pension systems in securing them, the report discusses the impact of recent pension reforms, identifies risks to future pension adequacy, and outlines what needs to be done to mitigate such risks and help secure adequate incomes for today's young workers when they reach retirement 40 years from now».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket), Maria Bakke (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 07.10.2015 10:22