Handlingsplan for en kapitalmarkedsunion

Europakommisjonen la i dag fram handlingsplanen for en kapitalmarkedsunion. Målet er et indre marked for kapital innen 2019.

Kapitalmarkedsunionen skal supplere bankunionen, men i motsetning til denne skal kapitalmarkedsunionen gjelde alle 28 medlemsland. Kommisjonen ønsker blant annet å fjerne hindringer som blokkerer for investeringer på tvers av grensene i EU, for å gjøre det enklere for bedrifter og infrastrukturprosjekter å få den finansieringen de har bruk for, uansett hvor de befinner seg.

Handlingsplanen bygger på følgende nøkkelprinsipper:

  • Flere muligheter for investorer
  • Sammenheng mellom finansiering og realøkonomi
  • Fremme av et sterkere og mer robust finansielt system
  • Større finansiell integrasjon og økt konkurranse

Sammen med handlingsplanen legger Kommisjonen også fram forslag til de første tiltakene som skal gjennomføres, blant annet nye regler for sekuritisering og for Solvense II-behandling av infrastrukturprosjekter. 

 

Norge støtter Høyesterett i verftssaken

Regjeringen er ikke enig med ESA i at reglene om reise, kost og losji i tre norske allmenngjøringsforskrifter kan være i strid med EØS-retten. Også ESAs generelle drøftinger om forholdet mellom nasjonale domstoler og EFTA-domstolen blir kommentert.

EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte i juli en foreløpig vurdering til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) i den såkalte verftssaken. Vurderingen kom etter en klage fra NHO på avgjørelsen i Høyesterett. ESA mener at reglene om reise, kost og losji i tre norske allmenngjøringsforskrifter er i strid med EØS-retten.

«I vårt svar viser vi til at Høyesterett har avsagt en grundig dom, som er gjeldende rett i Norge», uttalte statsråd Robert Eriksson i pressemeldingen denne uken. Eriksson understreker at Norge er åpen for en dialog med ESA for å sikre at norsk rett også i fremtiden holder seg innenfor EØS-rettens grenser. LO er tilfreds med regjeringens svar til ESA., mens NHO uttaler at de ikke er overrasket over at departementet følger Høyesterett, og ser fram til ESAs endelige avgjørelse. 

ESA bruker i brevet til Norge mye plass på en generell diskusjon om forholdet mellom nasjonale domstoler og EFTA-domstolen. ESA argumenterer for at selv om EFTA-domstolens uttalelser er rådgivende, er prinsippet om «ensartethet» sentralt. Det er derfor viktig at tolkningsspørsmål henvises til EFTA-domstolen i alle tilfeller hvor den juridiske situasjonen tilsier det (hvor den er uklar). En slik praksis vil også gi ESA og Europakommisjonen mulighet til å uttale seg i saken. Homogenitetsprinsippet i EØS er truet dersom nasjonale domstoler, særlige høyesterettsdomstoler, ikke tar rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen til etterretning. De bør da heller velge å stille nye spørsmål i saken mener ESA.

Selv om det er opp til de nasjonale domstolene å be om en tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen, mener ESA at det allikevel ligger en viss forpliktelse i systemet. De nasjonale domstolene må bruke sin valgfrihet til å be om en tolkningsuttalelse i overensstemmelse med de forpliktelser landet har under EØS-retten. Dersom tolkningen av den nasjonal domstolen skulle være uklar, risikerer EØS/EFTA-landet å anvende EØS-retten feil på det gitte punkt. Dette vil i så fall være et brudd på landets forpliktelser under EØS-retten.

I det norske svarbrevet skriver Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) at de støtter ESA i at prosedyren for å innhente rådgivende uttalelser er viktig for en ensartet tolkning av EØS-avtalen, og for å oppnå målet om et homogent indre marked. Imidlertid understreker ASD at norske domstoler ikke har noen plikt til å be om en uttalelse fra EFTA-domstolen, og ingen sanksjoner kan gis hvis det ikke skjer. Uttalelsen fra EFTA-domstolen er kun rådgivende, men skal tillegges betydelig vekt når det gjelder å forstå EØS-retten.

 

ESA er fortsatt kritisk til norsk studiestøtte

Norge har, etter pålegg fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, endret reglene for studiestøtte til utdanning i utlandet. ESA stiller imidlertid på nytt spørsmål ved om de norske kriteriene er for begrenset, særlig når det gjelder grensearbeidere og deres barn.

ESA påla Norge sommeren 2014 å endre regelverket for tildeling av studiestøtte. Formålet er å sikre rettighetene til arbeidstakere fra andre EØS-land og deres familier. Saken gjaldt norske krav om botid i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de siste fem årene og krav til norskkunnskaper. Endringene ble gjennomført i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015. Endringene innebærer at det er innført flere kriterier og at vilkåret om faglig sammenheng mellom arbeid og utdanning for EØS-arbeidstakere er fjernet.

I et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) 17. juni skriver ESA at de har åpnet en ny sak mot Norge for å se på om endringene som er gjort er tilstrekkelige, eller om norsk regelverk fortsatt er i strid med EØS-avtalen. ESA viser til avgjørelser i EU-domstolen og stiller konkrete spørsmål om reglene som gjelder for grensearbeidere og deres familiemedlemmer. I tillegg stilles det spørsmål om spesielle vilkår for grensearbeidere fra de andre nordiske landene. I det uformelle «pakkemøtet» mellom ESA og Norge høsten 2014 mente ESA at nordiske særordninger er diskriminerende og vanskelig å forsvare.

I svarbrevet fra KD 17. august legges det vekt på at det er legitimt å ha kriterier for å prøve å sikre at mottakere av studiestøtte i størst mulig grad skal returnere til Norge for å bruke kompetansen her. Kravet om at grensearbeidere skal ha arbeidet en viss tid i Norge og ha kunnskap i norsk gjør det mer sannsynlig med en senere integrering i det norske arbeidsmarkedet. Det understrekes også at tilknytningskravene ikke utelukker andre kriterier. En kombinasjon av objektive kriterier og skjønnsmessig vurdering vil kunne være effektivt for å ivareta målene.

ESA vil nå vurdere de norske svarene. Det kan føre til nye spørsmål fra ESA, eller at ESA bestemmer seg for å lukke saken. Det er også en mulighet  for at ESA åpner en traktatbruddsak mot Norge fordi de mener de norske reglene fortsatt er i strid med EU-retten. I en artikkel i Lov og rett 1/2015 omtales de siste EU-dommene om studiestøtte. Forfatterne konkluderer med at selv om det er legitimt at et medlemsland søker å sikre at den som mottar studiestøtte har en reell tilknytning til landet, så kan det være vanskelig å fastsette enkle og generelle regler som tar hensyn til individuelle situasjoner. 

 

EU og Kina skal samarbeide om 5G

EU og Kina undertegnet 28. september en samarbeidsavtale om utviklingen av fremtidens kommunikasjonsnettverk, 5G. EU og Kina forplikter seg til gjensidighet og åpenhet i forhold til utvikling, finansiering, forskning og markedstilgang.

Den nye avtalen innebærer at EU og Kina skal:

  • Samarbeide for å, innen utgangen av 2015, oppnå global enighet om konseptet, grunnleggende funksjoner, viktige teknologier og tidsplan for 5G.
  • Utforske muligheter til å samarbeide og gjennomføre felles forskning innen 5G og legge til rette for bilateral deltakelse i forskningsprosjekter i Kina og EU.
  • Arbeide i fellesskap for global standardisering for 5G. 
  • Arbeide i felleskap med å identifisere de mest aktuelle radiofrekvensbåndene for 5G.
  • Utforske muligheter for samarbeid innen forskning på tjenester og applikasjoner for 5G, særlig innen det såkalte Tingenes internett (IOT).

I forbindelse med undertegningen av avtalen, uttalte EUs kommissær for digital økonomi og samfunn, Günther Oettinger: «5G vil være ryggraden i våre digitale økonomier og samfunn over hele verden. Det er derfor vi støtter og søker global konsensus og samarbeid om 5G. Med dagens avtale med har EU slått seg sammen med den viktigste asiatiske partneren i et globalt kappløp for å gjøre 5G til en realitet innen 2020. Det er et viktig skritt mot å gjøre 5G en suksess».

Det er store forventninger til 5G. I en ny framskriving fra Juniper Research estimeres det at teknologien vil generere inntekter på 536 milliarder kroner (65 milliarder USD) i 2025. For teleoperatørene er forventningen at sju prosent av omsetningen vil komme fra 5G ti år ut i tid.

Kina er forventet å være en betydelig aktør i utviklingen av 5G, og også potensielt verdens største marked for 5G-teknologier, -produkter og -tjenester. Avtalen mellom EU og Kina vil skaffe EU-selskaper, og spesielt EUs telekom- og IKT-selskaper, lettere tilgang til det kinesiske markedet. Spesielt vil europeiske selskaper kunne få tilgang til, og delta i, Kinas offentlig finansierte 5G forsknings-, utviklings- og innovasjonstiltak, på samme vilkår som kinesiske selskaper nå deltar i EUs 5G-aktiviteter.

Telenor er medlem av EUs bransjeorganisasjon The 5G Infrastructure Public Private Partnership (5G PPP). Organisasjonen har utarbeidet en signeringsklar avtale med Kinas tilsvarende organisasjon, IMT-2020 (5G).

Gjennom EUs forskningsprogram Horisont 2020, som også Norge er tilknyttet, investerer Europakommisjonen 700 millioner euro i støtte til forskning og innovasjon i 5G. Forskningsrådet opprettet i 2014 interessegruppen 5G Special Interest Group for å få med norsk industri på søknader rettet mot Horisont 2020.

5G-avtalen mellom EU og Kina bygger på tilsvarende avtaler EU nylig har underskrevet med Japan og Sør-Korea.

 

Er Safe Harbour-avtalen mellom EU og USA ugyldig?

En av EU-domstolens generaladvokater uttalte i forrige uke at Safe Harbour-avtalen kan være ugyldig. Selv om generaladvokatens uttalelse ikke er bindende, er det forventet at EU-domstolen vil komme frem til samme konklusjon når domstolen behandler problemstillingen senere i år. Bakgrunnen for saken er at en østerriksk borger påklaget at hans personopplysninger registrert på Facebook ble overført fra Facebooks europeiske hovedkvarter i Irland til amerikanske servere. Østerrikeren mente at i lys av Snowden-avsløringene kunne ikke USA gi noen bindende garantier for hvordan hans personopplysninger ble behandlet i USA.

Personverndirektivet, som den norske personopplysningsloven er basert på, garanterer for en beskyttelse av personopplysninger som behandles og overføres innenfor EU og EØS. Dersom personopplysninger skal overføres til tredjeland utenfor EU/EØS må tredjelandet kunne garantere en tilstrekkelig beskyttelse av personopplysningene.  Safe Harbour-avtalen er en særavtale mellom EU og USA som regulerer overføring av personopplysninger fra et EU/EØS-land til USA og dermed garanterer en viss grad av beskyttelse av opplysningene.

Østerrikerens klage ble i første omgang avvist av det irske datatilsynet fordi EU-kommisjonen tidligere hadde fastslått at Safe Harbour-avtalen garanterer en tilstrekkelig grad av beskyttelse ved overføring av personopplysninger fra EU til USA. EU-domstolens generaladvokat har likevel uttalt at en beslutning fra EU-kommisjonen ikke fritar eller reduserer det enkelte lands ansvar til å vurdere hvorvidt en overføring av personopplysninger til et tredjeland bør tillates og legger dermed til grunn at EU-kommisjonens beslutning om Safe Harbour-avtalen er ugyldig.

Generaladvokaten legger blant annet vekt på uavhengigheten til personvernmyndighetene i de enkelte medlemslandene, og viser til at medlemsland må kunne sette begrensninger i forbindelse med overføring av personopplysninger til tredjeland for å beskytte den enkeltes rett til privatliv og personvern. For USAs del finner generaladvokaten at beskyttelsen som gis personopplysninger der ikke er tilstrekkelig.

EU-kommisjonen er for tiden i forhandlinger med USA vedrørende en ny avtale om beskyttelse av personopplysninger. Generaladvokaten legger til grunn at Kommisjonen bare ville ha startet slike forhandlinger hvis den ikke anerkjente at Safe Harbour-avtalen gir en tilstrekkelig beskyttelse.

 

Trilogar: mindre demokrati og dårlegare lovgjeving?

Den europeiske ombodsmannen, Emily O'Reily, arrangerte mondag eit seminar om bruken av trilogar og graden av innsyn i europeisk lovgjeving. Seminar kjem etter at Ombodsmannen i mai kunngjorde ei gransking av triloginstrumentet. I samband med granskinga har Ombodsmannen bedt Rådet om svar på ei rekkje detaljerte spørsmål innan 30. september.

Trilog er (uformelle) forhandlingsmøte mellom Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen for å oppnå semje i lovgjevingsprosessar. Trilogar er ikkje opne og borgarar, næringsliv og andre som blir påverka av resultatet får dermed ikkje innsyn i lovgjevingsprosessen. Dei tre institusjonane er forplikta til å gje så mykje innsyn som mogleg. Samstundes er det behov for eit visst rom for forhandlingar. Det er viktig å finne ein balanse mellom desse to omsyna, sa O’Reily på seminaret.

I seminaret deltok i tillegg til O'Reily, også tidlegare medlem av Europaparlamentet Malcolm Harbour, professor i EU-rett Alberto Alemanno, Vicky Mariussen frå lobbyfirmaet PACT European Affairs og Jorgo Riss frå Greenpeace Europa.

Meir enn 75 prosent av alle rettsakter blir nå vedteke i fyrste handsaming. Dette er gjort mogleg ikkje minst gjennom systematisk bruk av trilogar. Medan vedtaksprosessen i EU dermed går raskare enn før, er den også meir lukka. Det er også vanskeleg for medlemmar av Europaparlamentet som ikkje har deltek i trilogen, å gå i mot ei uformell semje som er oppnådd mellom Rådet og Parlamentet.

Panelet var samde i behovet for meir innsyn i trilogane, men viste også til at alle lovgjevingsprosessar alltid vil ha både ein formell og uformell del. Trilogane vil ikkje forsvinne og alt kan ikkje bli offentleg, men det bør vere meir innsyn enn i dag. Greenpeace gjekk lengst i kravet om innsyn for å sikre demokratisk legitimitet, men det var generell semje i at timeplanen for ein triologi og kven som deltek i det minste bør vere offentleg. Fleire meinte at det bør kome referat frå triologar og at dokumenta som er grunnlag for forhandlingane bør kunne offentleggjerast. Det er Rådet som i størst grad held informasjon hemmeleg, medan posisjonane i Parlamentet er kjende. Likevel det heller ikkje i Parlamentet alle komitear og alle saksordførarar som er like opne. Kommisjonens rolle som deltakar i alle møte og med betre informasjon om alle posisjonar enn dei andre aktørane, vart også problematisert.

Det vart peikt på at ressurssterke aktørar alltid vil kunne sikre seg god innsikt i trilogane og tilgang til dokument. Dette er eit demokratisk problem sidan alle bør ha like informasjon om lovgjevingsprosessane. Greenpeace sa trilogar ikkje bør kome for tidleg i ein prosess fordi det hindrar ein tilstrekkeleg debatt om eit framlegg.

Mange har ei førestelling om at lovgjevingsprosessen blir meir effektiv om den er lukka. Fleire i panelet sa dette ikkje er riktig og kvaliteten på nytt regelverk blir ofte også dårlegare om prosessane er lukka. Lukka prosessar fører også til mindre legitimitet og eigarskap til regelverket hjå nasjonale styresmakter og andre aktørar som skal leve med resultatet.

Det vart i debatten vist til ein app utvikla av Det europeiske datatilsynet for å gje auka innsyn i drøftingane om personvernpakken. Bruk av ny teknologi kan sikre auka innsyn i prosessane ikkje minst for aktørar utanfor Brussel.

 

Differensiert arbeidsgiveravgift: delvis opphevet

EFTA-domstolen mener at deler av ESAs vedtak om å godkjenne ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift er ugyldig og må oppheves. Det gjelder reglene for utleie av arbeidskraft, og kan ha stor betydning for enkelte bedrifter i Utkant-Norge.

Europautredningen omtaler differensiert arbeidsgiveravgift som den politisk og økonomisk viktigste regionale støtteordningen i Norge. Den betyr at Norge er delt inn i flere soner, som har ulike satser for å beregne arbeidsgiveravgift. Finnmark har nullsats. Formålet er å hindre fraflytting. Ordningen har vært omstridt, og har vært gjennom flere faser, inkludert gransking av ESA og prøving for EFTA-domstolen.

Avgjørelsen i EFTA-domstolen (E-23/14) 23. september gjelder påstanden fra Finnmark-bedriften Kimek Offshore om at EFTAs overvåkingsorgan ESA burde ha åpnet en formell undersøkelsesprosedyre før de godkjente ordningen i juni 2014. Kimek har ikke reist innvendinger mot selve ordningen, men til de reglene som gjelder for innleie av arbeidskraft. De mener det er feil at et selskap, for eksempel i Oslo, som leier ut arbeidskraft til et prosjekt i Finnmark, kan bruke avgiftssats null, mens et selskap i Finnmark som leier ut arbeidskraft andre veien må betale full arbeidsgiveravgift på 14 prosent. Kimek mener avgjørelsen har stor betydning siden de prøver å bygge opp kompetansen innen olje- og gass i Finnmark.

EFTA-domstolen gir Kimek støtte i at ESAs undersøkelser før godkjenning var mangelfulle og utilstrekkelig, og opphever deler av ESAs beslutning. Det betyr at ESA må se på saken på nytt. Den generelle ordningen med differensierte satser er ikke berørt av dommen.

Norge er ikke part i saken, men støttet ESA i det skriftlige innlegget til EFTA-domstolen. Det samme gjorde Europakommisjonen. Et viktig mål var at ikke godkjenningen av hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift skulle oppheves. I Europautvalget 28. april redegjorde statsråd Vidar Helgesen om saken: «Særregelen som Kimek angriper, har svært liten betydning for ordningen som sådan. Men dersom de får medhold i at vedtaket er ugyldig, kan det få negative konsekvenser for større deler av ordningen, i verste fall kan ordningen bli betydelig svekket inntil det foreligger et nytt godkjenningsvedtak. Regjeringen følger derfor saken nøye og vurderer fortløpende mulighetene for og behovet for ytterligere tiltak for å reduseres risikoen for en svekkelse av ordningen».

De nordlige regionene i Norge, Sverige og Finland  har bedt OECD om å utarbeide en rapport om hva statsstøtte betyr for bosetting, arbeidsplasser og investeringer i nord. Målet er å overbevise EU om at støtteordninger må bestå: «Vi er først og fremst bekymra for den differensierte arbeidgiveravgifta. Vi er redd den kan opphøre», sier fylkesordfører i Nordland, Sonja A. Steen (Ap) til NRK. Forskerne besøke Norge denne uken. Rapporten skal etter planen være klar i 2016.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Dealing with the EEA Agreement - Where is the Beef? – Senter for Europarett, juridisk fakultet i Oslo arrangerer et seminar hvor EFTA-domstolens president vil holde hovedinnlegget. Sted: Gamle festsal, 6. oktober kl. 17-18.30.

Støtteordninger og skattefordeler for barnefamilier : dagens regelverk og historisk utvikling - rapport fra Stortingets utredningsseksjon, Perspektiv 2/15: Notatet gjennomgår ulike støtteordninger og skattefordeler for barnefamilier. Det gir oversikt over rundt 20 ulike ordninger med dagens regelverk, utviklingen i nivå og andre vesentlige endringer over tid.

Økonominytt fra EU-delegasjonen – fra finansrådene Lone Haugen Semmingsen og Bjarne Stakkestad. Septemberutgaven gir en oversikt over løpende statistikk, arbeidet med et nytt stabiliseringsprogram for Hellas, de uformelle møtene i Eurogruppen, ECOFIN-møtet (bankunion, fordyping av ØMU-samarbeidet og informasjonsutveksling i skattesaker) og modernisering av reglene for netthandel (merverdiavgift).

The European health report 2015 – rapport fra World Health Organisation (WHO). For første gang i historien kan forventet levealder i Europa gå ned fra en generasjon til den neste, rapporterer WHO med bekymring. Europeere konsumerer i gjennomsnitt 11 liter ren alkohol i året og 30 prosent av befolkningen røyker. 59 prosent av befolkningen er overvektig. Norge ligger på det europeiske gjennomsnittet med hensyn til overvekt, viser rapporten.

Översyn av lex Laval (SOU 2015:83) – rapporten fra den svenske Utstationeringskommittén legges fram i dag. «Lex Laval rivs upp och ersätts av en utökad rätt att ta strid för kollektivavtal, större kontrollmöjligheter för fackliga organisationer och nya rättigheter till utstationerade arbetstagare. Syftet är att värna den svenska modellen och principen att samma arbete på samma arbetsplats ska ersättas på samma vis», skriver utvalgsleder Marie Granlund i Dagens Nyheter.

Exploring new avenues for legislation for labour migration to the European Union – rapport utarbeidet for Europaparlamentets Borgerrettighets-, justis- og innenrikskomite (LIBE): «This research paper reviews the social and economic context of EU international labour migration policy, the status of relevant EU legislation and the available policy options from a comprehensive labour market perspective, as well as their feasibility. These options for opening up legal labour migration channels to the EU should be considered in the framework of the ongoing discussion over the European Agenda on Migration». 

Big Data and Smart Devices and their Impact on Privacy – rapport utarbeidet for Europaparlamentets Borgerrettighets-, justis- og innenrikskomite (LIBE): «The numerous debates triggered by the increased collection and processing of personal data for various – and often unaccountable - purposes are particularly vivid at the EU level. Two interlinked, and to some extent conflicting, initiatives are relevant here: the development of EU strategies promoting a data-driven economy and the current reform of the EU personal data protection legal framework in the context of the adoption of a General Data Protection Regulation (GDPR)». 

1 out of every 8 persons in the EU could be 80 or above by 2080 – publikasjon fra Eurostat. I 2014 var 18.5 prosent av EUs innbyggere 65 år eller eldre. Tallet er anslått å øke til nesten 30 prosent i 2080. Spesielt er andelen personer i alderen 80 år eller eldre ventet å mer enn dobles, fra litt over fem prosent i 2014 til mer enn 12 prosent i 2080. Tallene for Norge ligger litt under EU-gjennomsnittet. I 2014 var 15.9 prosent av Norges befolkning 65 år eller eldre. Tallet er anslått å øke til 26.4 prosent i 2080. Andel personer i alderen 80 år eller eldre var i Norge 4.3 prosent i 2014. Andelen er anslått å øke til 10.9 prosent i 2080.

More than 80% of primary school pupils in the EU were studying a foreign language in 2013 – publikasjon fra Eurostat. I 2013 lærte 81,7 prosent (17,7 millioner) av alle barneskoleelever i EU minst ett fremmedspråk.  4.6 prosent (1 million) lærte to eller flere fremmedspråk. Norge er et av seks land hvor 100 prosent av barneskoleelevene lærer et fremmedspråk. Samtidig er Norge et av de få landene hvor ingen barneskoleelever lærer to eller flere fremmedspråk.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket), Maria Bakke (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 30.09.2015 12:31 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet