Forslag til nye asylregler lagt fram i dag

Europakommisjonen foreslår å beholde førstelandsprinsippet i Dublin-forordningen, men innføre en sikkerhetsventil som krever automatisk omfordeling dersom et land får et unormalt høyt antall asylsøkere. EU-land som ikke vil ta imot sin andel av omplasserte asylsøkere skal betale 250 000 euro per flyktning. Det foreslås også å gjøre EUs støttekontor på asylfeltet (EASO) om til et fullt fungerende EU-byrå.

Kommisjonen ønsker gradvis å flytte ansvaret for asylsøkere over fra de mest belastede landene, som Hellas og Italia, og få til en jevnere fordeling av migranter. Dagens forslag er en oppfølging av meddelelsen som Kommisjonen la fram 6. april om mulige reformer av det felles europeiske asylsystemet.

Kommisjonen foreslår å beholde Dublin-prinsippet om at asylsøkeren skal få behandlet saken i det EU-landet de først kommer til, med mindre de har familie i et annet EU-land. Dersom et land mottar mer enn 150 prosent av sin «fair share» av asylsøkere i løpet av et år, vil det automatisk åpnes for at asylsøkere skal omfordeles til andre EU-land. Terskelen for en rettferdig andel beregnes ut fra befolkning og BNP. De andre landene må dermed akseptere et visst antall asylsøkere (kvote), i tillegg til dem som ankommer på vanlig måte.

Forslaget er i stor grad i tråd med alternativ 1 i Kommisjonens meddelelse fra april. Den største forskjellen er at land kan «kjøpe seg fri» ved å betale for asylsøkere som de ikke tar imot i forbindelse med omfordelingskvotene. Det skal betales til det landet som i stedet mottar asylsøkeren. Kommisjonen omtaler dette som «a solidarity contribution».

Den norske regjeringen mener alternativ 2 i Kommisjonens meddelelse i april var den beste løsningen. Det var et sentralisert system hvor alle som ankommer Europa, fordeles etter en nøkkel bygd på objektive kriterier. I Europautvalget 27. april sa statsråd Elisabeth Aspaker at: «Norge er tjent med et fremtidig system som sikrer en jevnere fordeling enn i dag, der alle land tar sin del av ansvaret». Videre sa Aspaker at dersom Kommisjonen foreslår endringer i Dublin-forordningen, så må Norge ta stilling til om dette er noe vi kan slutte oss til. Hun understreket imidlertid at Norge ikke kan «isolere seg her oppe på toppen av Europa selv om vi skulle ønske det».

Kommisjonene ga i dag også et foreløpig klarsignal for at tyrkere får lov å reise til EU-landene uten visum. Avtalen vil tre i kraft fra utgangen av juni, dersom Tyrkia innen da oppfyller de få gjenstående vilkårene (av ialt 72) som er satt. Det har den siste tiden vært uttrykt uro for avtalen, blant annet at det vil skape et stort svart marked for tyrkiske pass. 

Kommisjonens forslag skal behandles av Rådet og Europaparlamentet. 

 

Parlamentet vil regulere arbeid i hjemmet

2, 6 millioner personer er ansatt i europeiske privathjem som hushjelper eller omsorgspersoner. Europaparlamentet har nå vedtatt en resolusjon som ber om at denne yrkesgruppen får en offisiell status.

Parlamentet mener hushjelper og omsorgspersoner som arbeider i private husholdninger bør omfattes av nasjonale arbeidslivsregler, samt ha muligheten til å melde seg inn i fagforeninger. Majoriteten av yrkesgruppen er kvinner med innvandrerbakgrunn, og en integrering på arbeidsmarkedet vil sikre kvinnenes sosiale og kulturelle stilling, heter det i resolusjonen.

Parlamentet ønsker en profesjonalisering for å gi yrkesgruppen et sosialt sikkerhetsnett, og ber Europakommisjonen foreslå et rammeverk for å erkjenne ikke-profesjonelle omsorgspersoners status, slik at de sikres lønn og sosial trygghet i arbeidstiden. En offisiell anerkjennelse skal forhindre utnyttelse, svart arbeid og trafficking.

«Hushjelper og omsorgspersoner gir oss en mulighet til å ha en karriere og nyte vår fritid. Vi lar dem ta ansvar for våre hjem, barn og foreldre. Men disse arbeiderne er også usynlige, svartarbeidende og ofre for utrygghet og sosial eksklusjon. I tillegg er de fleste kvinner med lange arbeidsdager uten rett til fridager, helsedekning eller pensjon, sier saksordfører Kostadinka Kuneva (GUE/NGL, Hellas).

Ifølge en rapport fra Parlamentets utredningstjeneste (EPRS), er det store nasjonale forskjeller når det kommer til hvor stor andel av denne typen arbeid som faller inn under den «uformelle økonomien», fra 70 prosent i Italia, til 15 prosent i Sverige. I 2012 anslo Kommisjonen at yrkesgruppen i EU alene utgjorde 2, 6 millioner personer, hvorav 2, 3 millioner kvinner.

 

Matmerking – åpning for bearbeidede produkter?

Stortinget ba for ett år siden regjeringen ta initiativ til at det kan stilles krav til opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøtt- og meieriprodukter. Temaet er også på EUs dagsorden, etter at det franske parlamentet nylig vedtok obligatorisk merking.

EU-regler om opprinnelsesmerking er en del av matinformasjonsforordningen. Den ble gjennomført i Norge i desember 2014, og gjør det obligatorisk å merke ubearbeidet kjøtt fra storfe, svin, sau, geit og fjørfe med opprinnelsessted. Stortingsflertallet ønsket også at man skulle ta initiativ til å merke bearbeidede produkter, som lasagne og pølse, med hvor kjøttet kommer fra.

I Europautvalget i desember 2015 sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug at hun hadde tatt spørsmålet opp med EU-kommissær Vytenis Andriukaitis, «som ikke virket videre positivt innstilt til å gjøre noe med det». Kommissæren hadde vist til økte kostnader for industrien, og at det kunne påvirke deres konkurransekraft internasjonalt, og at det i tillegg ville føre til dyrere mat for forbrukerne.

Frankrike har nylig vedtatt en midlertidig lov som gjør det obligatorisk å merke bearbeidede kjøtt- og meieriprodukter med opprinnelsesland. Den trer i kraft i juli og vil, som et kompromiss, gjelde ut 2018. Innen da skal Kommisjonen ha lagt fram en rapport.

I forbindelse med det det årlige dialogmøtet mellom EU-kommisær Andriukaitis og Europaparlamentets miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomite (ENVI) 26. april bekreftet Kommissæren at han ikke avviste slike «eksperimenter» som det nye franske lovvedtaket. Kommisjonen er interessert i å lære av eksperimentene, og er klar til «å følge» disse så lenge de er forholdsmessige og i tråd med de rettslige forpliktelsene.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC sendte i begynnelsen av april et brev til Kommisjonens president Jean-Claude Junker, hvor de støtter det franske lovforslaget, og viser til at det er mange bevis for at europeiske forbrukere ønsker å vite hvor kjøttet og melken kommer fra. Blant annet vises det til en fransk petisjon som på få dager samlet inn 25 000 underskrifter.

I sin tale til ENVI omtalte også Andriukaitis merking av alkoholholdig drikke, hvor en rapport skal legges fram innen oktober. Blant andre aktuelle tema var: transfett, dyrevelferd, glyfosat, hormonforstyrrende stoffer, antibiotikaresistens og tobakksdirektivet.

 

Danske sommerhus til salgs for alle?

Et lovforslag som er til behandling i Folketinget vil avskaffe den særskilte sommerhusregelen, og gi utlendinger mulighet til å kjøpe danske sommerhus. Danmark har hatt særordningen fra de kom med i EU i 1973. 

Det er Liberal Alliance (LA) som fremmer lovforslaget, slik de også gjorde for fire år siden, men det forventes ikke å bli vedtatt i denne runden heller. LA mener sommerhusregelen diskriminerer andre EU-borgeres rett til å kjøpe sommerhus i Danmark, samtidig som mange dansker selv kjøper sommerhus i utlandet.

Ifølge Folketingets EU-note er hovedargumentet for å beholde sommerhusregelen, en frykt for at utenlandske kjøpere vil presse prisene i været og gjøre det vanskeligere for dansker å kjøpe sommerhus i eget land. Det hevdes også at regelen er med på å beskytte følsomme naturområder, og at utenlandske kjøpere vil bruke sommerhusene mindre enn danske eiere, noe som vil medføre flere perioder med lite aktivitet i de allerede stille hytteområdene.

Feriehusudlejernes Brancheforening mener en avskaffelse av regelen vil føre til mindre turisme, mens Dansk Byggeri peker på et vanskelig marked for salg av sommerhus, og ønsker en fjerning av regelen velkommen.

Danmark har hatt den særskilte sommerhusregelen fra de kom med i EU i 1973. Bakgrunnen var en frykt for en «invasjon» av tyskere som ville overby danskene på hyttemarkedet. Med Maastricht-traktaten ble særregelen innført i en egen protokoll til traktaten. Regelen er blitt kalt «det femte forbehold» og «en asosial beskyttelsesforanstaltning». Utlendinger må ha bodd fem år i Danmark for å kunne kjøpe et sommerhus, ellers kreves en særskilt tillatelse fra det danske justisdepartementet.

Flere EU-land har fått godkjent tilsvarende særordninger, men med tidsbegrensninger. Malta er det eneste EU-landet, ved siden av Danmark, som har lov til å opprettholde særregler for utlendinger som ønsker å kjøpe hytte i landet. EU-borgere som har bodd fem år på Malta, oppnår samme rettigheter som landets statsborgere. Også Sverige, Finland og Østerrike fikk ved forhandlingene i 1995 godkjent en særordning, men den utløp etter fem år.

Statistikken viser at det danske justisdepartementet i økende grad gir dispensasjon fra sommerhusregelen til utenlandske kjøpere, på grunnlag av en vurdering av søkers tilknytning til Danmark. Tall for perioden 2002-2013 viser at antallet dispensasjoner har steget fra 75 (20 avslag) i 2002, til 241 (112 avslag) i 2013. De fleste utenlandske kjøperne kommer fra Norge.

 

Spania følger ikke opp havnearbeider-dom

En EU-dom mot Spania har vært sentral i Holship-saken om norske havnearbeidere. Europakommisjonen tok nylig Spania til EU-domstolen for andre gang, fordi landet ikke har rettet seg etter domstolens avgjørelse. 

EFTA-domstolen kom nylig med sin uttalelse til Høyesterett i den såkalte Holship-saken. Den gjelder havnearbeideres enerett til å losse og laste skip, og boikott som virkemiddel. Da Høyesterett i mars 2015 vedtok å be EFTA-domstolen om en uttalelse i saken, var det 12 år siden sist gang Høyesterett ba om en slik uttalelse. EU-domstolens avgjørelse i desember 2014 i sak C-576/13 mot Spania hadde ifølge Norsk Transportarbeiderforbund stor betydning for at Høyesteretts ba om en uttalelse: «Det eneste nye som har kommet opp etter vi vant i lagmannsretten er denne dommen om Spania». 

Kommisjonen kunngjorde 29. april at de tar Spania til EU-domstolen for ikke å ha overholdt dommen fra desember 2014. Dersom Spania ikke raskt gjennomfører nødvendig endringer, kan EU-domstolen vedta å gi bøter til landet. Forrut for denne avgjørelsen har det vært formelle brevvekslinger mellom spanske myndigheter og Kommisjonen. Spanske myndigheter viste i første omgang til dialog med arbeidslivets parter, mens det i svaret på det formelle åpningsbrevet, i oktober 2015, ble opplyst at Spania vil overholde sine forpliktelser. I beslutningen i forrige uke, viser Kommisjonen til at dette ikke er tilfelle, og at det derfor blir en ny sak i EU-domstolen. 

Den spanske saken dreier seg om bestemmelser om fortrinnsrett for havnearbeidere og restriksjon på retten til etablering. Den norske regjeringen framholdt i sitt innlegg i EFTA-domstolen at «en mekanisk anvendelse av resonnementet i Kommisjonen mot Spania må utelukkes», og at den spanske saken går lengere enn å beskytte arbeidstakerne.

Kommisjonen har også åpnet en sak mot Belgia. I desember 2015 la belgiske myndigheter fram en plan for reform av havnearbeidet. En ny lov skal etter planen tre i kraft i juli, og den skal gjennomføres over en fireårs-periode. 

 

Reaksjoner på EUs Arktis-strategi

EUs Arktis-strategi ble nylig lagt fram. Hva er de første reaksjonene fra relevante aktører, blant annet de nordiske landene?

Den finske utenriksministeren, Timo Soini, er fornøyd med strategien. Han mener det er viktig at behandlingen i Rådet fører til klare konklusjoner om arbeidet videre, og at de nordiske landene jobber sammen for at strategien blir gjennomført i praksis.

Det danske utenriksdepartementet viser til at Kommisjonen har tatt hensyn til mange av Danmarks merkesaker, blant annet en satsning på satellitter og telekommunikasjon. Denne uken ble det lagt fram en utredning om dansk utenriks- og sikkerhetspolitikk fram til 2030. Anbefalingene skal danne grunnlag for regjeringens forhandlinger om et nytt forsvarsforlik og en ny utenrikspolitisk strategi. Utreder Peter Taksøe-Jensen anbefaler en økt innsats i Arktis, hvor ett av forslagene er at det internasjonalt bør etableres et sikkerhetspolitisk forum, og «mulighederne overvejes for en hurtigere afslutning på sokkelspørgsmålet».

Fylkesrådslederne i Nordland og Troms,Tomas Norvoll og Cecilie Myrseth, mener det er for mye bevaring og for lite næringsutvikling i den nye arktiske strategien. Man må skille mellom de delene av Arktis som er isødemark og urbane områder i blant annet Norge. Det positive mener de er satsningen på forskning, og at urfolk er godt ivaretatt.

Trond Haukanes i Nord-Norges Europakontor mener det er viktig å påvirke saken videre i Europaparlamentet. Haukanes framhever to ting å merke seg: det legges vekt på økt utbygging av infrastruktur på tvers av grensene i den europeiske delen av Arktis, og at strategien påpeker at EUs politikk kan påvirke utviklingen gjennom implementering av EØS-relevant regelverk. (Det vises til artikkel 102 (1) i EØS-avtalen om rask gjennomføring av EU-rettsakter).

Lederen av Europaparlamentets delegasjon for samarbeid med Sveits, Island, Norge og EØS (SINEEA), Jørn Dohrmann (ECR, Danmark), er kritisk til at strategien ikke omtaler Russlands økte militære aktivitet i Arktis: «Russia started huge investments and buildup of military equipment. They are flying forward in the Arctic. It is noteworthy that this is not considered or mentioned in the European Commission’s proposal», skriver Dohrmann i pressemeldingen.

Strategien omtaler også fiskerisamarbeidet. Det anbefales at EU aksepterer erklæringen fra de fem arktiske kyststatene i juli 2015 om bekjempelse av uregulert fiske, og behovet for mer informasjon om økosystemene i Arktis før det åpnes opp for kommersielt fiske. Imidlertid pekes det i EU-strategien på at det berørte området er utenfor nasjonal jurisdiksjon, og at det vil det være nødvendig for alle interesserte land, ikke bare kyststatene, å arbeide sammen for å etablere de aktuelle internasjonale tiltakene. I strategien foreslås det å opprette et eget regionalt organ for fiskerisamarbeid i Arktis, sammen med en ny «Regional Sea Convention». Se også en kronikk 3. mai av den norske fiskeriråden i Washington: Fisk i Polhavet?

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Annual Report of the European Free Trade Association 2015 – årsrapporten fra EFTA oppsummerer aktiviteter knyttet til EØS-avtalen, EFTAs frihandelsavtaler og EFTA-konvensjonen. Det ble tatt inn 483 rettsakter i EØS-avtalen i 2015.

Brexit ahead? – seminar arrangert av ARENA og British Politics Society (10. mai). «As the referendum on 23 June approaches, there is a real possibility that a majority of British voters will vote in favour of leaving the European Union. What are the implications of the momentous decision – for Britain and for Europe?».

Avtaletekster for EØS-midlene 2014-2021 – avtalene ble undertegnet 3. mai. Det er to avtaler: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning hvor også Island og Liechtenstein bidrar. Avtalen om forbedret markedsadgang for norsk sjømat til EU ble også undertegnet samme dag.

Towards an EU global strategy : Consulting the experts – rapport fra European Union Institute for Security Studies: «The EUISS – in close cooperation with the Strategic Planning Division of the European External Action Service (EEAS) – has carried out a wide-ranging outreach and consultation process involving the broader expert community represented by think tankers and academics from across Europe (and beyond)».

Dansk diplomati og forsvar i en brydningstid : vejen frem for Danmarks interesser og værdier mod 2030 – utredning skrevet av Peter Taksøe-Jensen på oppdrag fra den danske regjeringen. Utredningen skal danne grunnlag for regjeringens forhandlinger om et nytt forsvarsforlik og en ny utenrikspolitisk strategi. Den kommer med en rekke anbefalinger, også om Danmarks arbeid overfor EU.

Toward a European Defense Union – artikkel i Strategic Europe, av Roderich Kiesewetter i tyske Bundestag: «In light of the US turn toward the Asia-Pacific and the acceleration of instability in Europe’s Eastern and Southern neighborhoods, Germany has taken the lead in reviving enhanced European security cooperation and integration. Cooperative efforts are necessary in times of economic turmoil and the West’s relative decline on the global stage».

National Parliaments and EU Fiscal Integration – artikkel i European Law Journal, 2/2016: «This article analyses the impact of the euro crisis on national parliaments and examines their response to the deepening of EU fiscal integration and the correspondent limitation of their budgetary autonomy. It argues that the sovereign debt crisis has provoked the emergence of new channels of parliamentary involvement in EU economic governance».

The EU and US criminal law as two-tier models – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps) – i rapporten sammenlignes «EU:s fram­växande straff­rätt med USA:s federala straff­rätt. Genom jämförelsen skapas en bild av olika utmaningar som upp­står när straff­rätt antas på en ny nivå. Därtill upp­manar för­fattaren EU att dra några lärdomar av den amerikanska utvecklingen inom straff­rättens område».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 04.05.2016 10:28 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet