Vil styrke privatlivets fred på nett

Kommisjonen foreslår at forordningen for e-databeskyttelse (e-privacy) skal erstatte dagens direktiv og styrke europeiske forbrukeres personvern og privatliv, også når de bruker nettbaserte meldingstjenester.

Europakommisjonen la 10. januar frem den siste pakken med initiativ knyttet til det digitale indre marked. Forslaget til forordning for e-databeskyttelse er hovedsakelig rettet mot telefonselskapers behandling av telefonsamtaler og tekstmeldinger, men vil også inkludere «over the top»-tjenester (OTT) som Skype, Facebook Messenger og WhatsApp. Kommisjonen foreslår også nye regler som skal sikre at EU-institusjoner behandler personopplysninger på en måte som beskytter privatlivets fred, samt en strategi for å etablere avtaler for internasjonale overførsler av personopplysninger, etter modell av «Privacy Shield»-avtalen som ble inngått med USA i fjor. Kommisjonen la også frem en meddelelse som skal sikre fri flyt av data i EU.

Forordning om e-databeskyttelse legger opp til å forby uoppfordret elektronisk kommunikasjon, og inneholder et krav om at digitale plattformer og telefonselskaper hver sjette måned må be brukeren om tillatelse til å spore og bruke aktivitetsdata. Kommisjonen ønsker at forbrukerne skal kunne velge et høyere eller lavere personvernnivå for informasjonskapsler (cookies), og vil også vil skjerpe reglene for hvordan man målretter reklame mot forbrukere. Blir Kommisjonens forslag vedtatt kan det få store konsekvenser for annonseinntektene til blant annet flere store teknologiselskaper, skriver digi.no. Overtredelse av reglene kan bli møtt med bøter på opptil 4 prosent av årlig omsetning.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC støtter Kommisjonens forslag om sterkere krav knyttet til nettbaserte tjenester: «Forbrukernes privatliv skal ikke være mindre beskyttet når de bruker disse tjenestene. De bør kunne være sikre på at deres telefonsamtaler, e-poster eller meldinger kun er for deres øyne og ører, uansett hvilken tjeneste de bruker», sier generalsekretær Monique Goyens.

Interesseorganisasjoner i telekombransjen (GSMA, ETNO), støtter behovet for en fullstendig, teknologinøytral beskyttelse av forbrukere, men mener den vedtatte personvernforordningen om behandling av persondata er et tilstrekkelig rammeverk for å nå dette målet.

I meddelelsen Building a European Data Economy skisserer Kommisjonen løsninger for å fjerne unødvendige barrierer som hindrer fri flyt av data i EU, og avklarer juridiske uklarheter knyttet til eierskap til data, samtidig som de lanserer to offentlige høringer.

Kommisjonen går med meddelelsen ikke langt nok, mener Dansk Industri, som hadde håpet på et forbud mot unødvendige barrierer for fri flyt av data. Kommisjonens utspill skal være utvannet etter press, hovedsakelig fra Frankrike, noe som før jul fikk en koalisjon på 16 land (blant dem Danmark og Sverige) til å sende et innspill til Kommisjonen og Rådet hvor de ba om et forbud mot datalokalisering.

 

Klimaforpliktelsen for 2030 - første utkast fra EP

Saksordføreren i Europaparlamentet har lagt fram utkastet til innstilling om reduksjonsmålene i ikke-kvotepliktige sektor. Mer vekt på energieffektivisering, og en begrensning i muligheten til å benytte skog- og arealbrukskreditter er blant forslagene.

Norge er i dialog med EU om en felles oppfyllelse av klimamålet for 2030. I sommer la Europakommisjonen frem forslag til innsatsfordeling i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygninger, avfall, areal-, jord- og skogbruk), og regelverket om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer. Avtalen med EU vil innebære at også Norge får et bindende utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor, et årlig utslippsbudsjett, og krav om etterlevelse og kontroll.

Forslaget er for tiden til behandling i EU, og denne uken la saksordføreren i Parlamentet Gerben-Jan Gerbrandy (Nederland, ALDE) fram utkastet til innstilling. Fristen for å komme med endringer er 1. februar, og det er ventet avstemning i Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomiteen (ENVI) i slutten av mai.

Sentralt i utkastet er en kobling mot Kommisjonens forslag til revisjon av energieffektiviseringsdirektivet. Kommisjonen foreslås et bindende energieffektiviseringsmål på 30 prosent på EU-nivå innen 2030. Gerbrandy mener økt energieffektivisering vil redusere behovet for å benytte kreditter fra opptak av CO2 i skog, beitemark og dyrket mark til å oppfylle forpliktelsene. Han foreslår derfor at EU-landene bare skal ha tilgang til å overføre inntil 190 millioner tonn, i stedet for 280 tonn som Kommisjonen foreslo. I tillegg foreslår Gerbrandy å benytte inntekter fra salg av 150 millioner utslippsenheter til å finansiere renovering av bygninger i Sentral- og Øst-Europa.

Saksordføreren foreslår at medlemslandene skal pålegges langsiktige utslippsmål for perioden 2031 til 2050. Forslaget innebærer at medlemslandene skal redusere utslippene hvert år, definert med en lineær framskriving fra 2027 mot 2050, med minimum 80 prosent reduksjon i utslippene sammenlignet med 2005. Gerbrandy foreslår også å øke fleksibiliteten ved at medlemslandene kan låne inntil 10 prosent av egen utslipp det påfølgende året i perioden 2021 til 2025, og inntil 5 prosent for perioden 2026 til 2029.

Norges avtale med EU kan ikke inngås formelt før EU har vedtatt regelverket. I Europautvalget 26. oktober 2016, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen at regjeringen vil ha et spesielt søkelys på regelverket for skog og annen arealbruk, og at man ser på muligheten for å ha felles posisjoner med andre skogland i Europa: «Etter at regelverket er vedtatt i EU, må det avklares hvordan det skal gis anvendelse for Norge, inkludert hvor stor Norges adgang til fleksibilitet blir». På spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) sa statsråd Helgesen at regjeringen hadde «argumentert for en noe videre adgang til å benytte kreditter fra den eksisterende skogen enn det EU-kommisjonen foreslår». Han viste samtidig til et mulig dilemma for Norge i at Europakommisjonens regneregler kan komme ut med netto utslipp fra norsk skog og at det derfor var «usikkert om Norge vil oppfylle vilkårene for bruk av skogkreditter under innsatsfordelingsforordningen».

 

Enklere tjenestehandel i det indre marked

Europakommisjonen foreslår å innføre et nytt europeisk e-tjenestekort. I tillegg presenteres flere tiltak som «finjusterer» tjenestedirektivet. Formålet er å gjøre tjenestehandel enklere på tvers av EU-landene, blant annet i byggsektoren. 

Det europeiske e-tjenestekortet skal gi en enklere oppstartprosedyre for selskaper og enkeltpersoner som vil levere tjenester i et annet EØS-land. Gjennom ett felles kontaktpunkt i hjemlandet, skal man få hjelp til å fylle ut de administrative formalitetene. Det er hjemlandet som skal kontrollere dataene og sende de videre til vertslandet. Det understrekes at vertslandet fortsatt har rett til å anvende nasjonale lover og å avgjøre om søkeren har rett til å levere tjenester i landet. Forslaget retter seg spesielt mot bygg- og anleggssektoren, ingeniører og IT-konsulenter.

Ordningen med e-tjenestekort er frivillig for de enkelte medlemslandene, og dermed også Norge. I forbindelse med høringen, som ble avsluttet i juli 2016, sendte EØS EFTA-landene en felles uttalelse. Det ble lagt vekt på at ordningen skulle være frivillig, skulle gjelde noen utvalgte sektorer, og at den ikke skulle påvirke lovgivningen eller tariffestede rettigheter.

Europeisk fagbevegelse har vært kritisk til et felles tjenestekort. De fryktet at kontrollen i større grad skulle legges til hjemlandet, og at ordningen ville fungere som åpning for å bruke utstasjonerte arbeidstakere som det ble vanskelig å kontrollere. Fagligt.eu omtaler imidlertid forslaget som utvannet. Kommisjonen understreker at forslaget ikke berører utstasjoneringsdirektivet, og at tjenestekortet på ingen måte begrenser vertslandets kontrollmyndighet, som for eksempel inspeksjon på byggeplasser.

I tillegg til forslaget om et tjenestekort, presenterte Kommisjonen også andre tiltak som skal bidra til å gjennomføre EUs indre markeds strategi. Ny eller endret nasjonal lovgivning om regulerte yrker, hvor det kreves spesielle kvalifikasjoner, skal gjennom en proporsjonalitetstest. Det skal vurderes om de nasjonale kravene til faglige kvalifikasjoner er nødvendige og rimelige. Dette gjelder blant annet arkitekter, advokater, revisorer, eiendomsmeglere og turistguider. Kommisjonen foreslår også en ny prosedyre for å melde inn forslag til nye nasjonale regler om tjenesteytelser, slik at man på et tidlig tidspunkt kan komme med innvendinger.

 

Folketinget får en brexit-følgegruppe

Folketingets Europaudvalg har enstemmig vedtatt å opprette et underutvalg som skal følge brexit-forhandlingene tett.

«Der er rigtig mange danske interesser på spil», sier Venstres initiativtaker Eva Kjer Hansen. Europaudvalget skal følge prosessen og trekke inn berørte parter. Kjær mener en viktig oppgave er å sikre tilstrekkelig informasjon, slik at partene føler seg tilstrekkelig opplyste. Konsekvensene for dansk eksport til Storbritannia og hvilken betydning brexit vil få for de 30 000 danske som er bosatt der, samt dansk fiske i britisk farvann er sentrale tema.

Europaudvalgets leder, Erik Christensen (S), sier underutvalget skal ha en proaktiv rolle: «I europapolitikken agerer europaudvalget som folketing, og resten af Folketinget har da en forventning om, at europaudvalget følger en så stor sag som denne særdeles tæt». Alle medlemmene i Europaudvalget og Folketingets Udenrigspolitiske Nævn kan delta. Brexit-følgegruppen hadde sitt konstituerende møte 12. januar, hvor man blant annet ble enige om en foreløpig plan for aktiviteter og graden av åpenhet.

Europaudvalget skal 25. og 26. februar arrangere en folkehøring om brexit. Dansk Gallup har funnet fram til et representativt utvalg av 200 dansker som skal delta på høringen. Høringen avsluttes med en partilederdebatt.

 

Utenforskapet og det norske mulighetsrommet

Norge bruker muligheten for påvirkning bedre enn tidligere, og det strategiske arbeidet med regjeringens arbeidsprogram har bidratt til å forankre EØS-arbeidet i politisk ledelse. Det er imidlertid store variasjoner mellom departementene.

Dette er noen av konklusjonene i en ny rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi): Utenforskapets muligheter : om norsk påvirkning innenfor EØS. Mulighetsrommet er ifølge rapporten størst i de innledende fasene, og det er derfor viktig å få fram hvordan forvaltningen jobber med å påvirke EU når nytt eller revidert regelverk utarbeides. Hovedkonklusjonen er at forvaltningen jobber godt. Sammenlignet med 2001 er man tidligere inne i regelverksarbeidet, og etterslepet knyttet til implementering er redusert. I tillegg er EØS-kompetansen, samordningen mellom departementene, og den politiske forankring bedre enn tidligere.

Samtidig pekes det på at mulighetsrommet i møte med EU kan være større enn man antar. Nasjonale eksperter kan brukes mer aktivt enn det Norge gjør. Europaparlamentet får en stadig viktigere rolle, og en tettere kontakt mellom norske politikere og medlemmer av Europaparlamentet kan senke terskelen for å lufte viktige saker. I rapporten vises det til flere eksempler som illustrerer mulighetsrommet som norsk forvaltning har: bankinnskuddsdirektivet, utviklingen av energiunionen, flyselskapers bruk av personell fra tredjeland, tunneldirektivet, og deltakelse i telekombyrået BEREC.

Endringene som er gjort i forbindelse med etableringen av en ministerpost for EØS-saker har hatt effekt, mener Difi. Dette kommer særlig til uttrykk i det årlige strategiske arbeidet med regjeringens arbeidsprogram for EØS-saker. I flere av departementene har den økte oppmerksomheten om EØS-saker gjort det lettere å tvinge fram prioriteringer. Det har spesielt vært en positiv utvikling i Klima- og miljødepartementet, Mat-departementene og Olje- og energidepartementet. Difi mener et viktig fellestrekk er at disse departementene har en politisk og administrativ ledelse som har stor interesse for EØS-arbeidet, og hvor saker etterspørres og følges opp.

Nye arbeidsmåter i EU, med blant annet økt bruk av sektorovergripende «pakker» og oppretting av stadig flere byråer, har gitt nye utfordringer for forvaltningen. I rapporten vises det også til at saker ikke fanges opp, at behandlingen i spesialutvalgene ikke håndteres godt nok slik at posisjonen kommer på plass for sent, eller at saker stopper opp på grunn av uenighet mellom departementene. Difi anbefaler at Utenriksdepartementet gir både spesialutvalgene og koordineringsutvalgene et løft. Det er svært viktig at spesialutvalgene organiseres slik at norske posisjoner leveres tidsnok. I tillegg anbefaler Difi at dagens ordning med nasjonale eksperter vurderes, for å se på om man kan få mer nytte av eksperten både under og etter oppholdet i Brussel.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Fylkeskommunenes europeiske arbeid rapport fra Utenriksdepartementet. Regionenes rolle i Europa blir stadig viktigere. I rapporten anbefaler UD blant annet tettere samarbeid mellom fylkeskommunene og en solid forankring i ledelsens prioriteringer. Den gir en rekke eksempler på vellykkede europeiske satsninger, og beskriver hvilke roller som vil bli aktuelle for de nye regionene.

Holship-dommen. Vurdering fra LOs juridiske avdeling – kort notat. Saken gjelder lovligheten av en varslet boikott fra Norsk Transportarbeiderforbund overfor Holship for å få tilslutning til Rammeavtalen om fastlønnssystem for losse- og lastarbeidere: «Rammeavtalen er etter det vi kjenner til den eneste tariffavtale med en regulering av denne karakter. Det er ut fra dette lite som tilsier at dommen får betydning for øvrige eksisterende tariffavtaler».

Arctic continental shelf claims : mapping interests in the circumpolar North – Briefing fra European Parliamentary Research Service, EPRS. Europaparlamentet arbeider for tiden med sin rapport om Arktis. Rapporten er Parlamentets kommentar til meldingen «En integrert EU-politikk for Arktis», men kan også drøfte tema som ikke er med i denne meldingen. Plenumsbehandling er ventet i mars.

AgriAnalyses internasjonale seminar – Utviklingen i det europeiske melkemarkedet. Brexit. 10. februar 2017.

Maltas EU-formannskap på 1-2-3 – fra EU-delegasjonen.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

What next after Brexit? : considerations regarding the future relationship between the EU and the UK – rapport fra Institut der deutschen Wirtschaft om Storbritannias og EUs forventede forhandlingsposisjoner etter brexit. Den omtaler blant annet hva partene kan være villige til å gi og ta i forhandlingene, og viser til ulike løsninger (Sveits, EØS og Canada): «Something in the range of the Swiss Model is thus the most likely outcome for Britain, albeit framed in a single agreement».

Legislating for Brexit : EU external agreements - Briefing Paper fra House of Commons Library. EU har over 1000 avtaler med andre land eller organisasjoner. 745 er inngått eksklusivt av EU, mens 230 er såkalte «blandede avtaler» som også har vært godkjent i de enkelte medlemslandene. Det er usikkert hva som vil skje ved brexit, men ifølge notatet antar mange at begge typer avtaler vil falle. Søk på norway eller norwegian gir 74 avtaler, hvorav 4 er «blandede avtaler».

Statistics on UK-EU trade – Briefing Paper fra House of Commons Library: «The EU, taken as a whole is the UK’s largest trading partner. In 2015, UK exports to the EU were £230 billion (44% of all UK exports). UK imports from the EU were £291 billion (53% of all UK imports). The UK has an overall trade deficit of £61 billion with the EU in 2015. A surplus of £28 billion on trade in services was outweighed by a deficit of £89 billion on trade in goods».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 12.01.2017 09:29 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet