ESAs posisjon mot Norge i verftsaken styrket

ESA skriver til norske myndigheter at det reviderte utstasjoneringsdirektivet bare styrker ESAs syn om at utgiftsdekning til reise, kost og losji ikke kan allmenngjøres. Saken er knyttet til Høyesteretts avgjørelse i den såkalte verftssaken.

«In light of this, it appears clear that the adoption of the revised Directive only reinforces the Authority`s position in this case», står det i EFTAs overvåkningsorgan ESAs svarbrev til norske myndigheter i den såkalte verftsaken. Brevet er et svar på Norges brev av 20. juni. 

Saken gjelder dekning av utgifter til reise, kost og losji for utstasjonerte arbeidstakere, og om dette skal være en del av minstekravene for lønns- og arbeidsvilkår i bygg-, verfts- og renholdsbransjen. Av brevet fremgår at ESA tar de sentrale bestemmelsene i det reviderte utstasjoneringsdirektivet til inntekt for sitt syn om at utgiftsdekning til reise, kost og losji ikke kan allmenngjøres. ESA mener at til tross for at begrepet minimum rates of pay (minstelønn) har blitt erstattet med begrepet remuneration (godtgjørelse), er det klart at utgiftsdekning til reise, kost og losji ikke faller innunder dette nye begrepet, da slike utgifter er tatt inn på listen i artikkel 3 (1) over obligatoriske regler for minstebeskyttelse. ESA mener videre at bestemmelsen er uttømmende. Bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd kun kostnader oppstått ved utstasjonering internt i vertslandet. Følgelig er utgiftsdekning i forbindelse med oppstart og avslutning av oppdraget, samt dekning av kostnader for reiser til hjemlandet, ikke omfattet av artikkel 3 (1). Slike utgifter vil reguleres av hjemlandet, og ikke vertslandet. ESA konkluderer følgelig med at dersom Norge praktiserer en divergerende forståelse av direktivet enn den ESA forfekter, bryter Norge EØS-reglene på dette punktet. ESA tilbyr også å veilede Tariffnemda i riktig forståelse av utstasjoneringsdirektivet.

Saken går flere år tilbake, og har utgangspunkt i Høyesteretts avgjørelse i verftsaken i 2013 (STX). Høyesterett slo fast at utstasjonerte EØS-arbeidere i verftsindustrien, i tillegg til minstelønn, også har krav på å få dekket reise, kost og losji. NHO brakte deretter spørsmålet inn for ESA, som i et åpningsbrev fra 2016 anførte at bestemmelsene i de norske allmenngjøringsforskriftene om krav til dekning av utgifter til reise, kost og losji, ikke er forenlige med EØS-avtalen og utstasjoneringsdirektivet.

Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri, er meget godt fornøyd med avklaringen fra ESA. «Tariffnemda møtes for å avgjøre saken denne uken. Nå har norske myndigheter på nytt fått tydelig beskjed fra ESA om at Norges allmenngjøring av reise, kost og losji ikke er i samsvar med EØS-retten. Vi legger til grunn at Tariffnemda – når den skal behandle begjæringene om fortsatt allmenngjøring 11. og 12. oktober, merker seg dette og justerer sin posisjon deretter».

 

Advarer mot digital skatt

Flere mindre medlemsland er skeptiske til Europakommisjonens forslag om en midlertidig skatt for digitale tjenester, ofte omtalt som «Google-skatt». Frankrike og det østerrikske formannskapet håper på enighet innen utgangen av året.

Saken gjelder et direktivforslag fra mars i år om midlertidige tiltak for å skattlegge enkelte digitale tjenester. Tiltakene er rettet mot multinasjonale selskaper som har liten fysisk tilstedeværelse i medlemslandene, men store inntekter fra digitale tjenester. Forslaget innebærer blant annet innføringen av en 3 prosents omsetningsskatt for enkelte digitale tjenester som ikke fanges opp av dagens skattlegging. Skatten gjelder kun for selskaper med globale inntekter over 750 millioner euro og inntekter i EU over 50 millioner euro.

Ifølge Irish Time har Sverige, Finland, Tsjekkia og Irland sendt et felles innspill til Kommisjonen hvor de blant annet peker på at forslaget kan være i strid med bilaterale skatteavtaler medlemslandene har med tredjeland: «Given the potentially far-reaching political, economic and legal consequences of introducing a tax at EU level that is not in line with tax treaties, it is our view that a discussion is needed on the compatibility of the DST with international obligations, especially member states’ tax treaties with third countries».

I en tale i forrige uke, sa Finlands finansminister Petteri Orpo at de nordiske medlemslandene motsetter seg forslaget fordi det truer veksten til innenlandske digitale selskaper: «Vi borde inte se digitala företag som undantag, de är det nya normala och de borde beskattas på samma sätt som alla företag».

Forslaget om en digital tjenesteskatt ble diskutert da EUs finansministre møttes i september. Reuter skriver at de nordiske medlemslandene i tillegg til å være bekymret for at forslaget vil bremse innovasjon, også er redd for at det vil føre til gjengjeldelseshandlinger fra USA, hvor de fleste teknologiselskapene som blir rammet av forslaget er hjemmehørende. Frankrikes finansminister Bruno Le Maire, som støtter Kommisjonens lovforslag, foreslo å legge til et kompromissforslag, en såkalt «solnedgangsklausul», som innebærer at regelverket bare skal være gjeldende inntil det foreligger en avtale på internasjonalt nivå. Forslaget skal ha møtt gehør blant de andre medlemslandene. Den franske finansministeren er også optimistisk med tanke på å få til en løsning innen utgangen av året. Flere medlemsland planlegger nasjonale initiativ hvis det ikke blir enighet på EU-nivå, blant annet Storbritannia og Spania. Det østerrikske formannskapet har lovet at saken blir tema på et møte 26. oktober.

Det er ventet at Europaparlamentets finanskomité (ECON) stemmer over sitt standpunkt 3. desember, mens en avstemning i plenum er planlagt i januar. Komiteen la frem et utkast til rapport 21. september, hvor det blant annet foreslås å øke skattesatsen fra 3 til 5 prosent, og å utvide direktivet til også å omfatte levering av digitalt innhold som video, lyd eller tekst, og salg av varer og tjenester, når det inngås kontrakt online via e-handelsplattformer.

I forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem denne uken, svarer regjeringen (s. 359) på en anmodning fra Stortinget om å vurdere konsekvensene av å innføre en omsetningsskatt tilsvarende Kommisjonens forslag. Regjeringen skriver at de høsten 2019 vil «komme tilbake med en oppdatering om det internasjonale arbeidet på dette området og hvordan dette følges opp fra regjeringens side. I den forbindelse vil også mulige midlertidige løsninger for beskatning av multinasjonale selskap med digitale inntektsmodeller bli vurdert».

 

Nye hvitvaskingsregler og EUs banktilsyn

Europakommisjonen har foreslått at EUs banktilsyn skal få en utvidet rolle for å bekjempe hvitvasking. Det er bred støtte til formålet i forslaget, men enkelte EU-land stiller spørsmål ved om EUs banktilsyn skal få økt myndighet på dette området.

Forslaget fra Kommisjonen ble lagt fram 20. september, og allerede på ECOFIN-møtet 2. oktober hadde finansministrene sin første diskusjon. Ministrene understreket viktigheten av en riktig gjennomføring av dagens hvitvaskingsregelverk, og et økt samarbeid mellom tilsynene for å skape en effektiv ramme for overvåking. Ifølge Euractiv ønsket enkelte land, blant andre Tyskland og Nederland, mer informasjon før man tar stilling til om EUs banktilsyn (EBA) skulle få økt myndighet. Ifølge et notat fra den danske regjeringen viser disse landene til at hvitvasking er et problem som også angår andre områder enn kredittinstitusjoner. Ifølge notatet ønsker medlemslandene å legge vekt på at ny kompetanse til EBA skal være velbegrunnet og gi merverdi. I en høring i Europaparlamentet 8. oktober sa styrelederen i EBA at han var skuffet over at Kommisjonens forslag ikke får omfattende støtte, og sier videre at: «we urgently need more resources and some greater clarity and efficiency in the EBA’s powers».

Stortinget vedtok i juni 2016 at Norge skulle slutte seg til EUs tre finanstilsyn (bank (EBA), verdipapirer (ESMA) og forsikring (EIOPA)). I september 2017 la Kommisjonen fram et forslag som gir ytterligere oppgaver og myndighet til de tre tilsynene. Norske myndigheter har uttrykt bekymring for en slik utvidelse. Forslaget som Kommisjonen la fram 20. september i år endrer forslaget fra september 2017. 

Kommisjonen foreslår at EBA skal få en styrket rolle på flere områder. EBA skal blant annet:

  • bidra til å utarbeide felles standarder og retningslinjer, evaluere nasjonale tilsyn og utarbeide risikovurderinger.
  • samle informasjon og bidra til å utveksle informasjon mellom EU-landenes tilsyn.
  • i situasjoner hvor det er indikasjoner på brudd på hvitvaskingsreglene, skal EBA anmode den nasjonale myndigheten om å gjøre undersøkelser og vurdere tiltak.
  • som en siste utvei, dersom den nasjonale myndigheten ikke i tilstrekkelig grad griper inn, skal EBA kunne rette avgjørelser direkte til de enkelte selskapene i finanssektoren.

Det er det siste punktet, hvor et byrå gis myndighet til å treffe vedtak med direkte virkning overfor private aktører, som er mest utfordrende med hensyn til Grunnlovens regler om myndighetsoverføring. I en ny artikkel i Tidsskrift for forretningsjus, EU-byråene, Grunnloven og EØS-avtalens bærekraft, diskuterer professor Halvard Haukeland Fredriksen ulike problemstillinger i tilknytning til myndighetsoverføring fra Norge til EU-byråer. Haukeland Fredriksen mener at uavhengige EU-organer – EU-byråene og EU-domstolen – bør betraktes som felles EØS-organer som Stortinget med kvalifisert flertall kan beslutte å overføre myndighet til.

Forslaget fra september i år må sees i lys av de siste hvitvaskingssakene i EU, ikke minst hvitvasking i Danske Banks filial i Estland. Målet er å sikre et effektivt tilsyn og bedre håndhevelse. Dette er viktig både for integriteten og omdømmet til finansinstitusjonene, men også viktig for stabiliteten til den enkelte bank, understreker Kommisjonen.

Sammen med lovforslaget la Kommisjonen også fram en melding om bekjempelse av hvitvasking, hvor en strategi med tiltak på kort og lang sikt blir presentert. Kommisjonen varsler en evaluering av gjennomføringen av hvitvaskingsdirektivet sommeren 2019. Samtidig vil man vurdere å gjøre direktivet om til en forordning, noe som vil gi et likt regelverk i alle EU-land. I tillegg vil Kommisjonen vurdere å gi spesifikke tilsynsoppgaver på hvitvaskingsområder til en institusjon på EU-nivå.

 

Vil vurdere lovligheten av utstasjoneringsdirektivet

Polen og Ungarn sendte i forrige uke hver sin sak til EU-domstolen, hvor de hevder at EUs reviderte utstasjoneringsdirektiv er i strid med EU-retten. De to landene ber om at EUs vedtak annulleres, og at direktivet ikke trer i kraft i juli 2020.

Endringene i utstasjoneringsdirektivet ble vedtatt i sommer, etter lange og vanskelige forhandlinger mellom medlemslandene. De østeuropeiske landene var blant annet bekymret for å miste en konkurransefordel, siden endringene slår fast prinsippet om lik lønn for likt arbeid på samme sted. Det innebærer at vertslandenes lønnsvilkår skal gjelde for alle utsendte arbeidstakere. Utsendelser kan vare opptil 12 måneder med en mulig forlengelse på 6 måneder.

Forrige uke ba Polen og Ungarn om at EUs vedtak blir prøvd for EU-domstolen. Ifølge France24 mener Polen at de nye reglene har en proteksjonistisk karakter, og er i strid med prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester i EU. Polen er det medlemslandet som har hatt størst fordel av utstasjonering av arbeidstakere, skriver nyhetsbyrået.

Den ungarske regjeringen sier i en pressemelding at endringene blant annet innfører plikter og restriksjoner som er i strid med forbudet mot diskriminering. Regjeringen er svært kritisk til at også transportsektoren skal være en del av direktivet, og hevder at dette er i strid med EU-retten. Enkelte regler er uklare og gjennomføring i medlemslandene vil være en utfordring, skriver den ungarske regjeringen, som oppfordrer EU-domstolen til å oppheve direktivendringene før ikrafttredelsen i juli 2020.

The European Trade Union Confederation (ETUC) fordømmer klagen fra den polske og ungarske regjeringen. De viser til at EUs vedtak er legitimt og demokratisk, og at kompromisset er fattet etter EUs regler og prosedyrer. ETUC hevder at dette ikke er en juridisk sak, men en ren politisk hevn etter en beslutning de ikke liker. «We will not stop until this nasty complaint is rejected», står det i pressemeldingen.

 

Folketingets behandling av EU-saker

Folketinget ivrer for at nasjonale parlament skal få økt innflytelse i EUs beslutningsprosess. Hvordan er Folketingets egne prosedyrer for behandling av EU-saker? Hvor omfattende er regjeringens informasjonsplikt, og hvordan blir fagkomiteene involvert?

Nylig publiserte Folketingets administrasjon en oppdatert oversikt over prosedyrene for Folketingets behandling av EU-saker, inkludert krav til regjeringens opplysningsplikt og etablert praksis på området.

Europaudvalget møtes hver fredag. Åtte dager før møtet skal regjeringen legge fram såkalte samlenotater om saker som skal opp på rådsmøter den kommende uken. Dersom Rådet skal gjøre vedtak i saker av «større rekkevidde» skal regjeringen innhente et forhandlingsmandat fra Europaudvalget. I sesjonen 2017-2018 ble det gitt 70 mandater. I 58 av de 70 mandatene var ett eller flere av partiene imot. Regjeringen plikter også løpende, og så tidlig som mulig, å orientere om behandlingen av sakene av «større rekkeveidde». Dette kan skje under det faste dagsordenpunktet «Siden sist». Det er også regler for hvordan regjeringen skal informere Folketinget om de uformelle rådsmøtene, møter i Det Europeiske Råd, og i saker som gjelder EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Regjeringen plikter å oversende ulike typer notater og informasjon til Folketinget. Disse er i all hovedsak tilgjengelig på nettsiden til Folketingets EU-oplysning. Nedenfor er en oversikt over et utvalg notater:

  • Grund- og nærhedsnotat
    Det skal utarbeides notater om alle nye direktivforslag, samt andre forslag som regjeringen vurderer som vesentlige. Notatene skal sendes Folketinget senest fire uker etter at forslaget er lagt fram. Det skal blant annet inneholde et sammendrag av innholdet, finansielle og rettslige konsekvenser for Danmark, regjeringens foreløpige vurdering, og et sammendrag av høringssvar. Det skal også utarbeides notater om forslag til gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter dersom disse vurderes som vesentlige. Eksempel på Grund- og nærhedsnotat.
  • Samlenotat
    Notatene omhandler sakene som skal behandles på kommende ukes rådsmøter, og er utvidede og oppdaterte utgaver av Grund- og nærhedsnotatene. Eksempel på samlenotat.
  • Notat om traktatbruddsaker og saker i EU-domstolen
    Regjeringen skal orientere Folketinget om Europakommisjonens rettslige skritt mot Danmark. Dette er traktatbruddsaker, tilsvarende ESAs åpningsbrev, grunngitte uttalelser og stevninger for EFTA-domstolen. Ut over en kort orientering, skal også Europaudvalget løpende motta fortrolige orienteringer om traktatbruddprosessen. Europaudvalget skal også orienteres om andre rettstvister, som for eksempel saker om ulovlig statsstøtte. Dersom regjeringen har bestemt seg for å ha innlegg i en sak i EU-domstolen, skal Europaudvalget orienteres. Europaudvalget skal også motta ukentlige liste over saker i EU-domstolen som er av dansk interesse. Eksempel på traktatbruddsak og sak i EU-domstolen.

Fagkomiteene i Folketinget har mulighet til å foreta en tidlig behandling av vesentlige nye forslag til EU-lovgivning. Komiteen bestemmer selv hvordan de vil behandle sakene. For eksempel kan den innkalle en minister til «samråd», eller stille et skriftlig spørsmål. Dersom Europaudvalget ber om det, må fagkomiteen avgi en uttalelse. Den kan også avgi en uttalelse på eget initiativ. Hvert år velges det ut 5-10 kommende lovgivningsforslag som fagkomiteene skal vurdere innenfor rammen av nærhetsprinsippet.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Samferdselsnytt 3/2018 – fra samferdselsråden i EU-delegasjonen. Omtaler blant annet: nye CO2-utslippsstandarder for biler, mobilitetspakken og kabotasjereglene, diskusjonsnotat om vedlikehold av transportinfrastruktur, jernbanepassasjerers rettigheter, og et kompromissforslag om European Single Maritime Window.

The quality of democracy in the OECD and EU – Bertelsmann Foundation har sammenstilt et hundretalls ulike indikatorer for å måle demokrati og governance (omtalt som SGI 2018): «With regard to governance and the quality of policy outcomes, the Nordic countries, Switzerland and Germany continue to receive the highest marks. Here too, however, partisan polarization is on the rise and undermining future-oriented reforms. Overall, 26 countries show a decline in democratic and constitutional standards since the 2014 SGI. Particularly negative developments can be observed in countries like Hungary, Poland, Mexico and Turkey – but also in the United State». Se også SGI Norway 2018.

Kend dit Folketing – en ny portal som visualiserer arbeidet i Folketinget, utarbeidet av Altinget og analysebureauet Analyse & Tal. Ved å velge EU som politisk tema, kan man blant annet se hvilke EU-saker som har skapt mest debatt.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Endringer i lov og forskrift som følge av Brexit – høring, Justis- og beredskapsdepartementet: «Det blir teke sikte på å speile dei relevante avtaleføresegnene i avtalen om utmelding mellom EU og Storbritannia i ein avtale mellom Noreg (og dei andre EØS/EFTA-statane) og Storbritannia. Denne avtalen kan likevel ikkje ferdigstillast og underskrivast før avtalen mellom EU og Storbritannia er underskriven. For å sikre at det blir tid til ei forsvarleg høyring, sender departementet derfor ut forslaga til lov- og forskriftsendringar no. Forslaga er baserte på dei relevante delane av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia».

Brexit negotiations [What Think Tanks are thinking] – fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «This note offers links to reports and commentaries from some major international think-tanks and research institutes on Brexit negotiations and related issues».

Future trade with the EU: mutual recognition – Briefing paper, House of Commons Library: «Mutual recognition’ has featured prominently in the debate over the UK’s future relationship with the EU. This paper examines the different ways in which this term is used. It considers how mutual recognition has been used in practice, within the EU, between the EU and non-EU countries and between non-EU countries».

Lessons from Norway: The case for a second referendum on Brexit – innlegg av Erik O. Eriksen (ARENA) på LSE-bloggen: «draws on Norwegian experiences in arguing that there should be a second referendum on Brexit. After all, he argues, the UK is a parliamentary democracy and referenda are only advisory».

Brexit in Perspective infographic – utarbeidet av Inline Policy og Erste Lesung: «explores the scale of the UK’s decision to leave the EU in the broader context of the European project and international trade relations».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 10.10.2018 13:33 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet