EU foreslår direktiv om urimelig handelspraksis

For første gang foreslår EU å lovregulere urimelig handelspraksis i verdikjeden for mat. Formålet er å beskytte bønder og små leverandører, ved å innføre minimumskrav og økt håndheving. Fisk omfattes også av regelverket.

Europakommisjonen la 12. april fram et forslag til direktiv om urimelig handelspraksis i verdikjeden for mat. Forhandlingsposisjonen til aktørene i verdikjeden er ofte forskjellig, noe som fører til at det svakeste leddet, ofte små og mellomstore matprodusenter, blir satt i en sårbar posisjon eller utsettes for økonomisk press, skriver Kommisjonen i en pressemelding. Det foreslås derfor å forby de mest skadelige formene for urimelig handelspraksis mellom små og mellomstore leverandører (selgere) og større aktører (kjøpere). Forbudene gjelder:

  • forsinket betaling for lite holdbar mat
  • annulering av bestillinger i siste øyeblikk
  • ensidige endringer av kontrakter eller endringer med tilbakevirkende kraft
  • krav om at leverandøren skal betale for usolgte varer

Det presenteres også en liste over handlinger som utgjør urimelig handelspraksis, men som kan fravikes dersom partene er enige og det kommer tydelig fram av avtalen.

Kommisjonens forslag er kun harmoniserte minimumskrav. I tillegg vil det være opp til medlemslandene å innføre ytterligere tiltak. Kommisjonen stiller også krav om at alle EU-landene skal ha en klageprosedyre, hvor klageren kan være anonym. Dette for å fjerne «fryktkulturen» i verdikjeden for mat. Nasjonale myndigheter, kan gi bøter dersom regelverket ikke følges.

De matvarene som omfattes er både landbruksprodukter og bearbeidede produkter. Også fisk og fiskeprodukter omfattes av regelverket. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant, men det vil gjelde leverandører fra land utenfor EU. Kommisjonen forklarer det slik: «Hvis f.eks. kun leverandører i EU blev beskyttet mod urimelig handelspraksis, men ikke leverandører fra tredjelande, ville dette give aftagerne et incitament til at købe deres produkter fra disse leverandører fra tredjelande (hvor de ville kunne gennemtvinge urimelig handelspraksis)».

Kommisjonen har jobbet med temaet i mange år, med meddelelser både i 2009 og 2014. En rapport i januar 2016 slo fast at det hadde vært en positiv utvikling i medlemslandene og gjennom et frivillig initiativ i privat sektor. I november 2016 ble det imidlertid lagt fram en rapport fra uavhengige eksperter som anbefalte EU-lovgivning på området. I en høring i 2017 svarte et flertall at urimelig handelspraksis stadig er et problem.

Mandag denne uken hadde EUs landbruksministre den første diskusjonen om forslaget. Forslaget ble godt mottatt, spesielt fleksibiliteten som åpner for at landene kan skreddersy egne løsninger og innføre ytterligere tiltak. Noen ministre var likevel bekymret for at forslaget var for begrenset.

Forslaget til direktiv omfatter ikke tiltak knyttet til åpenhet om pris. Kommisjonen viser til at de vil arbeide videre med dette, og at de første resultatene vil være klare i andre halvdel av 2018.

EUs forslag er bygget over samme lest som anbefalingene fra Steensnæs (Matkjedeutvalget) og Hjelmeng (Dagligvarelovutvalget), sier Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag til Nationen 13. april, og tilføyer: «Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen ikke har innført det. Det løser ikke alt, men det er en lavthengende frukt. Det kan rydde opp i forholdet mellom leverandører og dagligvarekjeder». Stortinget behandler for tiden et representantforslag fra Arbeiderpartiet om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

 

Vil pålegge tech-selskaper å overlevere e-bevis

Europakommisjonens nye regler for e-bevis skal gjøre det lettere for politi og påtalemyndigheter å få tilgang til elektroniske bevis som er lagret i et annet EU-land eller utenfor unionen.

Kommisjonens forslag til nye regler for e-bevis ble lagt frem 17. april, sammen med flere andre tiltak i en større sikkerhetspakke. Forslaget består av en forordning og et direktiv. Forordningsforslaget gjør det mulig for nasjonale justismyndigheter å pålegge en tjenesteleverandør å utlevere elektroniske bevis, som tekstmeldinger og eposter, når det kan bevises at disse er knyttet til alvorlige lovbrudd. Tjenesteleverandøren må svare innen 10 dager i normale tilfeller, og innen 6 timer i hastetilfeller. Dette er en stor endring fra dagens system med gjensidig juridiske bistandsavtaler (MLAT), som er tungvint og kan ta opp til flere måneder. MLAT-avtalene innebærer at justismyndigheter i landene samarbeider, mens Kommisjonen nå foreslår at nasjonale myndigheter skal kunne ta direkte kontakt med utenlandske selskaper. Direktivforslaget pålegger alle tjenesteleverandører å utnevne en juridisk representant i EU, med oppgaver knyttet til mottak, etterlevelse og håndheving av avgjørelser om utlevering av e-bevis. Dette gjelder også tjenesteleverandører som har hovedsete i et tredjeland. Verken forordningen eller direktivet er merket som EØS-relevant.

De nye reglene innebærer at politimyndigheter blant annet kan be om telefonnummer, kredittkortnummer, eposter og lokaliseringsdata. For tilgang til sensitive data, som bilder, lydopptak, videoer, meldinger og andre former for «innholdsdata», kreves en rettskjennelse. Denne typen data kan bare innhentes i etterforskningen av alvorlige forbrytelser med en strafferamme på minimum tre år, unntaket er cyberkriminalitet, hvor data kan etterspørres selv om strafferammen er lavere. Innføringen av denne nye ordningen skal gjøre det mulig for etterforskere å be selskaper i andre EU-land om data, og også be om at spesielle data ikke blir slettet. Hvis selskap nekter å overføre data, risikerer de sanksjoner som er «effektive, forholdsmessige og avskrekkende».

Flere av de største teknologiselskapene (Google, Facebook, Microsoft) er etablert i USA, og Kommisjonen har vært i samtaler med amerikanske myndigheter for å få på plass et samarbeid om datautlevering, uten at det har ført frem. I slutten av mars la amerikanske myndigheter frem sitt lovforslag på området, Cloud Act, som setter kriterier for land som ønsker tilgang til data fra amerikanske teknologiselskaper, og som gjør det mulig for amerikanske myndigheter å be om tilgang til data som er lagret i Europa, ved å sette opp bilaterale avtaler med enkeltland for slike dataoverføringer.

Interesseorganisasjonen Digital Europa, som blant annet representerer Apple og Google, ønsker Kommisjonens forslag velkommen: «Clarification of these rules is timely and necessary», mens personvernsforkjempere er kritiske. Organisasjonen European Digital Rights (EDRi) mener Kommisjonen foreslår farlige snarveier og gjør selskapene til rettsmyndigheter: «States have legal obligations to respect and defend people’s fundamental rights. Companies do not have such legal obligations. If companies are coerced into handing over citizens’ data, our existing rights are put at risk», uttaler Senior Policy Advisor Maryant Fernández Pérez i en pressemelding.

 

«A New Deal for Consumers»

Europakommisjonen presenterte 11. april to forslag til direktiver om nye avtalebetingelser for forbrukere. Formålet er å sikre at EUs forbrukere fullt ut drar nytte av de rettighetene som følger av EUs rettsakter. 

De nye avtalebetingelsene søker å styrke forbrukerrettighetene på nettet, samt å gi forbrukerne nødvendige verktøy til å håndheve sine rettigheter og derved oppnå erstatning for brudd på EU-lovgivning. Hva gjelder styrking av forbrukernes rettigheter, søker Kommisjonen å innføre større gjennomsiktighet for nettbaserte markedsplasser. Når forbrukerne kjøper fra en slik markedsplass på nettet, skal de vite om de kjøper varer eller tjenester fra en næringsdrivende eller fra en privatperson. Videre skal de informeres om hvorvidt de er beskyttet av forbrukerrettighetene dersom noe går galt. Forslaget innebærer også nye informasjonsrettigheter for forbrukere som «betaler» for gratistjenester (skytjenester, sosiale medier, epost) med personlige data istedenfor kontanter, og en 14 dagers angrerett for slike avtaler.

Den andre sentrale delen av de nye avtalebetingelsene åpner opp for såkalte representative søksmål, ved at eksempelvis en forbrukerorganisasjon kan klage og søke erstatning eller retting på vegne av en gruppe forbrukere som er skadelidte grunnet ulovlig handelspraksis. I Norge eksisterer allerede en slik mulighet gjennom tvistelovens bestemmelser om gruppesøksmål som også kan reises av foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, når søksmålet ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde.

De nye direktivene inneholder blant annet følgende forslag:

  • Forslag til direktiv om å endre direktiv 93/13/EØF om urimelige vilkår i forbrukeravtaler, direktiv 98/6/EF om forbrukervern ved opplysning om priser på forbruksvarer, direktiv 2005/29/EF (Handelspraksisdirektivet) og direktiv 2011/83/EU (Forbrukerdirektivet). Forslaget har som mål å sikre bedre håndhevelse og modernisering av EUs forbrukerregler, særlig i lys av den digitale utviklingen.
  • Forslag til direktiv om representative søksmål for å beskytte forbrukernes kollektive interesser og opphevelse av direktiv 2009/22/EF (forbudsdirektivet). Dette forslaget har som formål å forbedre verktøyene til å stanse ulovlig handelspraksis, samt å lette klageadgangen for forbrukere i tilfeller hvor mange er offer for samme overtredelse av deres rettigheter. 

Kommisjonens to forslag til direktiver vil nå bli diskutert av Europaparlamentet og Rådet.

 

Forlenger den indre grensekontrollen

Norge, Sverige og Danmark har varslet EU om at de vil forlenge den indre grensekontrollen i seks måneder. Alle landene viser til faren for terrorhandlinger som en hovedgrunn for fortsatt kontroll.

I brevene fra Norge, Sverige og Danmark, sendt til EU i midten av april, kommer det fram at landene vil fortsette med indre grensekontroll også etter at fristen går ut 12. mai. Det vises til artikkel 25 i Schengen Borders Code (forordning 2016/399), som åpner for unntaksvis å ha grensekontroll dersom det foreligger alvorlige trusler mot den offentlige orden eller den indre sikkerheten. Grensekontrollen må ikke gå lenger en det som er strengt nødvendig. For Norges del vil man i utgangspunktet fortsette med kontroll ved fergeankomstene fra Tyskland, Danmark og Sverige. Alle de tre landene åpner imidlertid for utvidelser til andre grensepunkter dersom det er nødvendig.

I brevet fra Norge vises det til at terrorister har brukt muligheten til å reise fritt innenfor Schengen-området til å planlegge, forberede og utføre terrorangrep. Ekstreme islamister utgjør fortsatt den viktigste terrortrusselen mot Norge i 2018. Selv om antallet irregulære migranter som kommer til Norge har falt betydelig, vises det til at antallet som ankommer EU fortsatt er høyt. Antallet falske dokumenter som er oppdaget innenfor Schengen-området har økt med ni prosent i 2017. Brevet konkluderer med at: «It is therefore the assessment of the Norwegian authorities that the potential for significant secondary movements into Norway of migrants with an unclear identity still remains. It should also be considered that terrorists could potentially exploit irregular migratory movements to enter into the European Union». 

Også den danske regjeringen argumenterer i sitt brev med terrortrusler, og viser blant annet til en konkret hendelse hvor en mulig terrorhandling i Danmark ble avverget ved en kontroll på grensen mot Tyskland. Den svenske regjeringen viser til lastebilangrepet i Stockholm i april 2017, som antas å være en terrorhandling. Siden det fortsatt er mangler i den ytre grensekontrollen, er det en fare for at terrorister og andre kriminelle ikke blir stoppet på grensene, står det i det svenske brevet.

Frankrike, Østerrike og Tyskland har også varslet Europakommisjonen om at de vil forlenge den indre grensekontrollen. Innføringen av grensekontroll er en rettighet medlemslandene har, dersom manglende yttergrensekontroll utgjør en alvorlig trussel mot offentlig orden eller sikkerhet. Kommisjonen kan uttale seg om nødvendighet og proporsjonalitet, men kan ikke si nei til en slik beslutning.

Både det norske og svenske brevet nevner muligheten for politiet for å gjennomføre kontroller i grenseområdene. Den svenske regjeringen vurderer for tiden endringer i lovverket, og vil også se på bruk av ny teknologi for å overvåke grensetrafikken. I Danmark har det vært en diskusjon om kontroll knyttet til utreise fra Danmark, særlig med tanke på omreisende innbruddstyver. I et svar til Folketingets Retsudvalg 11. april omtaler justisminister Søren Pape Poulsen reglene om grensekontroll og om politiets muligheter til å foreta undersøkelser i grenseområdet, og skriver at: «En systematisk udrejsekontrol vil således i den nuværende situation rejse alvorlige spørgsmål i forhold til Schengenreglerne».

 

Dansk avtale om like konkurransevilkår for offentlige og private

Et bredt flertall i Folketinget er enige om en delavtale som skal sikre mer rettferdig konkurranse mellom offentlige og private aktører. Saken kan ha relevans for den pågående norske høringen om Hjelmengutvalgets rapport. 

De danske regjeringspartiene, Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og Radikale Venstre, har blitt enige om en rekke konkrete initiativ som skal sikre mer lik konkurranse. Flere av initiativene innebærer imidlertid videre lovarbeid, og forliket omtales derfor som en delavtale.

«Den offentlige sektor skal bruke kreftene på sine kjerneoppgaver i stedet for å konkurrere med private virksomheter på ulike vilkår», står det i pressemeldingen fra regjeringen. I avtalen vises det til at det kan være gode grunner til at det offentlige utfører oppgaver i konkurranse med private aktører, men at det da er viktig at konkurransen skjer på rimelige vilkår. Avtalepartene er enige om følgende initiativ:

  • Prissetting av offentlig næringsaktivitet.
    Dagens regler for prissetting endres, slik at det lever opp til OECDs anbefalinger. I pressemeldingen vises det til at det for eksempel betyr at det offentlige skal medregne lån og profitt på samme måte som en privat virksomhet. Nye prisregler for kommuner og regioner krever lovendring.
  • Klare regler for «kontrolbud».
    Reglene for når kommuner og regioner selv skal kunne løse en oppgave etter et anbud skal strammes inn. Det skal sikres økt åpenhet og bedre oppfølging.
  • Hva slags næringsaktivitet skal det offentlige utføre?
    Det settes ned en arbeidsgruppe for å vurdere hvilken forretningsmessig aktivitet som det offentlige kan utføre, men ikke skal utføre. Arbeidsgruppen skal bestå av Danske Regioner, KL, Dansk Industri og Dansk Erhverv, samt representanter fra tre av departementene. Arbeidet skal avsluttes før 1. juli 2018.
  • Bedre klagemuligheter.
    Det skal opprettes en ny og uavhengig klagemyndighet, som skal gjøre det lettere for private aktører å klage dersom de opplever urettferdig konkurranse.

De initiativene som krever lovendring skal drøftes med avtalepartene før et lovforslag legges fram. Det vil i denne sammenhengen bli sett nærmere på muligheten for at kommunene innhenter forhåndsgodkjenning om offentlig næringsvirksomhet.

Avtalen har utgangspunkt i et forslag fra den danske regjeringen i september 2017. Forslaget er omtalt i rapporten Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører,skrevet av en arbeidsgruppe ledet av professor Erling Hjelmeng. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt rapporten på høring med frist 2. mai.

Det danske forslaget er ikke begrunnet i krav fra EU eller i EUs statsstøtteregler. Formålet med forslaget er å begrense offentlige aktørers mulighet til å drive næringsvirksomhet, sørge for klarere regler, og sikre rettferdig konkurranse. Bakgrunnen for Hjelmengutvalgets rapport er imidlertid at EFTAs overvåkningsorgan ESA i 2015 konkluderte med at det generelle skattefritaket og konkursforbudet (rentefordelen) kan være i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. Mer om rapporten i informasjonspakken til Europautvalget 7. februar 2018.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentet : diskusjon med president Emmanuel Macron om EUs framtid – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Det var ingen store nyheiter i talen til Macron i dag, men han gjorde seg til ein sterk forsvarar av europeiske verdiar og av styrka europeisk samarbeid. Dette er ein bodskap som vart godt motteke av fleirtalet i Europaparlamentet».

Vil modernisere EUs samhørighetspolitikk – rapport fra kommunal- og regionalråd i EU-delegasjonen om diskusjonen i Rådet for allmenne saker 12. april, om EUs samhørighetspolitikk . Flere av punktene på møtet har relevans for norsk politikkutforming. Blant annet gjelder det kategorisering av regionene, som på lang sikt kan påvirke hvilke land som vil kunne motta EØS-midler. «En klar referanse til spredtbygde områder i nordområdene i konklusjonspunktene kan tenkes å bli relevant i forhold til utforming av fremtidige retningslinjer for regional statsstøtte (som legger rammene for den differensierte arbeidsgiveravgiften og det distriktspolitiske virkeområdet), og styrker bildet av at man på kort sikt ikke venter vesentlige endringer i disse».

The Future of Europe : contours of the current debate – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS). «This Briefing gives an overview of where the current debate stands in a number of key policy areas, such as the future of economic and monetary union (EMU) and the EU's social dimension, as well as recent developments in EU migration policy, and security and defence. It also includes some preliminary analysis about the future, post-2020, Multiannual Financial Framework (MFF) and discussions on broader institutional matters».

EU:s budget : historia och framtid – Europapolitisk analys fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «Utvecklingen av EU:s gemensamma finanser är intressant ur flera perspektiv. Budgeten har på samma gång varit ett smörjmedel i integrationsprocessen och orsakat några av de värsta striderna i EU:s historia. Efter att främst ha finansierat den gemensamma jordbrukspolitiken, har andra områden kommit att spela en viktigare roll. Det gäller inte minst regionalpolitiken som idag sväljer ungefär lika mycket pengar som jordbruket».

Regulating online TV and radio broadcasting – Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS). Den ser på status i arbeidet med forslaget til forordning om opphavsrett for online- og gjenutsendelser og radio og tv-programmer. Formålet med forslaget er å øke tilgangen til kringkastingsprogrammer fra andre medlemsland ved å lette klarering av opphavsrettslig beskyttet innhold i slike programmer.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Europa etter Brexit – seminar 19. april, arrangert av NUPI: «Hvordan vil maktbalansen i Europa se ut etter at Storbritannia har forlatt EU?».

Voting on Brexit : Parliament’s consideration of the withdrawal deal and future framework – rapport fra Institute for Government: «By the end of 2018, the UK Government hoped to have negotiated an agreement on the UK’s withdrawal from, and future relationship with, the European Union. Ministers had promised Parliament a vote on that deal. This paper set out what the Government would have to do in Parliament, starting with that vote, in order to approve and give effect to its deal. The paper explained the decisions Parliament would have to make, setting out the timetable for this process and identifying risks for that timetable».

Brexit and transport – House of Commons Library briefing paper: «This paper discusses some of the pertinent issues in the four main transport policy areas: aviation, railways, roads and road-based transport, and maritime».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 18.04.2018 12:17 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet