Ny EU-strategi markerer et skifte i holdningen til Kina

Europakommisjonen skjerper tonen mot Kina, og vil legge frem et felles EU-initiativ knyttet til sikkerhet i 5G-nettet. Ny rapport viser en firedobling av kinesiske investeringer i EU. Et gammelt initiativ knyttet til offentlige anskaffelser får nytt liv.

I meddelelsen EU-China – A strategic outlook, som ble lagt frem 12. mars, presenterer Kommisjonen og EUs høyrepresentant for utenrikssaker en 10-punkts plan for det fremtidige samarbeidet mellom EU og Kina. I pressemeldingen skriver Kommisjonen at Kina og EU har et omfattende strategisk samarbeid, men at det finnes en økende innsikt i Europa om at balansen har skiftet når det kommer til hvilke utfordringer og muligheter som relasjonen til Kina innebærer.

Planen blir lagt frem under en måned før toppmøtet mellom EU og Kina 9. april, og viser utålmodigheten i Brussel med Kinas manglende åpenhet mot europeiske selskaper, skriver EUobserver. Kommisjonen ønsker et dypere samarbeid med Kina på områder som klimaendringer, menneskerettigheter og fredsarbeid, samtidig som de mener at EU bør presse på for et mer balansert økonomisk samarbeid og ta grep for å beskytte egen industri. 

Den nye strategien markerer et skifte i EUs holdning til Kina, som i planen omtales som en «economic competitor in the pursuit of technological leadership, and a systemic rival promoting alternative models of governance». Kommisjonens visepresident, Jyrki Katainen, sa i forbindelse med fremleggelsen at kinesisk statsstøtte og statseide foretak forstyrrer EUs markeder, for eksempel ved at EU-regler begrenser subsidier til europeiske selskaper, mens disse reglene ikke gjelder for utenlandske selskaper. I planen står det at Kommisjonen innen utgangen av 2019 vil se på hull i EU-lovgivningen knyttet til utenlandsk eierskap og statsstøttede utenlandske selskaper. Dagen etter fremleggelsen publiserte Kommisjonen en rapport som analyserer utenlandske direkteinvesteringer i EU. Ifølge rapporten økte kinesiske investorers andel i utenlandskontrollerte EU-selskaper fra 2.5 prosent i 2007 til 9.5 prosent i 2016.

Italia kan bli det første G7-landet som tilslutter seg det kinesiske infrastrukturprosjektet Belt and Road Initiative (13 andre EU-land allerede har undertegnet intensjonsavtaler). Prosjektet har blant annet blitt kritisert fordi land tar opp kinesiske lån som de senere ikke klarer å betale tilbake. Ved fremleggelsen av planen sa Katainen at alle medlemsland som kobler seg til prosjektet må følge EUs lover og regler for konkurranse og åpenhet: «If the Belt and Road initiative is providing financing to the projects, it means that the member states must pay the loans back. So, there is no free lunches».

Et av punktene i handlingsplanen er relatert til kinesiske investeringer i utbyggingen av 5G og annen kritisk infrastruktur. Kommisjonen ber om en felles tilnærming til sikkerheten i 5G-nettverk, og varsler at de vil legge frem en anbefaling til medlemslandene på dette området. Europaparlamentet vedtok en resolusjon samme dag, som blant annet oppfordrer til handling på EU-nivå for å møte de sikkerhetstruslene som er forbundet med Kinas økende teknologiske tilstedeværelse i EU. I den ikke-bindende resolusjonen utrykker europaparlamentarikerne «stor bekymring» for den siste tidens påstander om at 5G-utstyr kan ha installert såkalte «bakdører», som kan gjør det mulig for kinesiske produsenter og myndigheter å få uautorisert adgang til personlige data og telekommunikasjon. Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å gi EUs cybersikkerhetsbyrå (ENISA) mandat til å utarbeide en sertifiseringsordning som skal sikre at utbredelsen av 5G i EU oppfyller de høyeste sikkerhetsstandarder.

Under EU-toppmøtet denne uken er det ventet at EUs statsledere vil diskutere et initiativ for å bedre balansen i markedet for offentlige anskaffelser. Kommisjonen ønsker å styrke EU-selskapers konkurranseevne gjennom å åpne opp for muligheten til å utestenge utenlandske selskap fra å levere anbud på offentlige kontrakter. Det har tidligere vært fremmet lovforslag på dette området, uten at medlemslandene klarte å komme til enighet, blant annet på grunn av motstand fra nordlige EU-land som Tyskland, Storbritannia og Sverige. EUs marked for offentlig anskaffelser er i dag veldig åpent, mens EU-selskapers tilgang offentlige kontrakter i utlandet er tilsvarende lukket.

Status for frihandelsforhandlingene mellom Norge og Kina var tema på møtet i Europautvalget 14. mars.

 

Dansk svar på EU-kritikk av register over utenlandske tjenesteytere

Den danske regjeringen har besvart Kommisjonens åpningsbrev vedrørende RUT-registeret og EUs regler om fri bevegelighet av tjenester. Regjeringen fremholder at registeret er i tråd med EU-retten, men er samtidig villig til å diskutere den nærmere innretningen av registeret med Kommisjonen.

Saken har tidligere vært omtalt i EU/EØS-nytt, og gjelder danske krav til utenlandske tjenesteytere. Etter Kommisjonens oppfatning er kravene for restriktive sett hen til EUs regler om fri bevegelse for tjenester, herunder EU-traktaten artikkel 56 (EØS-avtalens artikkel 36) og tjenestedirektivet. I et åpningsbrev fra november i fjor ba derfor Kommisjonen om at Danmark forklarer årsaken til den restriktive lovgivningen på området.

Den danske regjeringen har nylig sendt svar til Kommisjonen. Av brevet fremgår det at regjeringen ikke er enig i Kommisjonens vurdering av at kravene om at utenlandske selvstendige tjenesteytere skal informere om sine tjenesteaktiviteter i et såkalt «RUT-register» er for restriktive, og underbygger dette blant annet med følgende argumentasjon:

  • Informasjonsplikten er ikke i strid med tjenestedirektivet, da blant annet skatte- og arbeidsmiljølovgivning faller utenfor tjenestedirektivets anvendelsesområde.
  • Innen bygg- og anlegg, landbruket og i visse tjenestebransjer er det en høy forekomst av overtredelser av dansk lovgivning blant utenlandske tjenesteytere. Det er derfor et konkret og reelt behov for at myndighetene kan føre kontroll med utenlandske selvstendige tjenesteytere i nevnte bransjer.
  • Informasjonsplikten for selvstendig næringsdrivende er nødvendig for at danske myndigheter og arbeidslivets parter kan utføre sine tilsynsoppgaver på en effektiv måte. Mindre restriktive tiltak vil ikke i tilstrekkelig grad sikre at formålet om å påse at utstasjonerte lønnsmottakeres rettigheter ivaretas.
  • RUT-registeret er begrunnet i et tvingende allment hensyn og går ikke lenger enn hva som er rimelig og nødvendig for å nå de tilsiktede mål. Ordningen er således i overensstemmelse med proporsjonalitetsprinsippet.

Avslutningsvis fremhever den danske regjeringen likevel at den er innstilt på å drøfte innretningen av ordningen med Kommisjonen, forutsatt at informasjonsplikten også fremover skal være et egnet redskap som bidrar til en effektiv håndhevelse av dansk lovgivning.

Det danske RUT-registeret har også blitt gjenstand for oppmerksomhet her hjemme, og nylig fremsatte Arbeiderpartiet et representantforslag hvor det foreslås at «Stortinget ber regjeringen innføre et register over utenlandske tjenesteytere i Norge etter modell av det danske RUT-registeret».

Det er nå opp til Kommisjonen om de går i dialog med danske myndigheter, eller om de velger å fortsette traktatbruddsprosedyren. Det neste trinnet i en slik prosedyre er en begrunnet uttalelse, før EUs domstolsapparat er siste trinn.

 

Enighet om nye EU-regler for trygdekoordinering

I går ble Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen enige om nye regler for rett til dagpenger, muligheten til å ta med ledighetstrygden til et annet land, og spesielle regler for grensearbeidere.

Forhandlingene om endringer i EUs trygdeforordning har vært lange og harde. I går ble det klart at EU-institusjonene har kommet fram til et kompromiss. Kommisjonen sier i en pressemelding at enigheten sikrer at EUs regler om koordinering av sosiale velferdsordninger blir mer rettferdige, klarere og lettere å håndheve. EU-kommissær Marianne Thyssen viser til at EU nylig har fått på plass nye utstasjoneringsregler og et nytt arbeidsmarkedsbyrå, og at med dagens enighet «har vi nu lagt sidste brik i puslespillet, når det gælder fair arbejdskraftmobilitet i Europa».

Så langt vi kan se er det blant annet enighet om følgende:

  • Man kan ta med ledighetstrygden til et annet EØS-land i seks måneder. I dag er grensen tre måneder.
  • Man må jobbe en måned i et annet EØS-land for å få rett på dagpenger, forutsatt at man har opptjent trygderettigheter i et annet EØS-land. I dag gjelder retten etter én dag.
  • Grensearbeidere kan etter å ha jobbet i seks måneder, ta med seg ledighetstrygden til hjemlandet i opp til femten måneder.

«Good news for mobile workers in the European Union», skriver Parlamentets forhandler, Guillaume Balas (S&D, Frankrike), i en pressemelding. Han viser til at de nye reglene vil styrke samarbeidet mellom medlemslandene og gi bedre verktøy for å hindre misbruk. Balas peker på at det skal innføres en varslingsplikt i forkant av at man starter en arbeidsaktivitet i et annet medlemsland.

Kjøpekraftjustering av velferdsytelser, som regjeringen har vært opptatt av, har ikke fått gjennomslag. Balas framhever dette i pressemeldingen, og skriver: «member states will have in the case of family benefits the option to pay them in full to both working parents. In this way, the sharing of parental responsibilities will be able to remove potential financial disincentives for parents. The aim was an equal treatment of mobile workers. For that reason, ideas such as the indexation of family benefits have clearly been rejected by all three institutions».

Den danske regjeringen, med støtte fra de fleste partiene, har vært kritisk til den delen av forslaget som gjelder retten til å motta dagpenger. I Danmark må man i dag ha betalt inn til en dansk «a-kasse» i tre måneder for at få rett til dagpenger.

Enigheten er en foreløpig avtale, som nå formelt må vedtas i både Parlamentet og Rådet.

 

Nye kriterier for biodrivstoff betyr at palmeolje fases ut

Palmeolje i biodrivstoff skal ifølge nye kriterier fra Kommisjonen fases ut fram til 2030. Palmeolje er etter de nye kriteriene vurdert å ha høy risiko for avskoging. Soya er plassert i «lav-risiko-gruppen». Reglene kritiseres for å ha mange smutthull.

EUs fornybardirektiv, vedtatt i 2018 som en del av fjerne eneergimarkedspakke, stiller krav om at biodrivstoff fra matvekster med høy risiko for indirekte arealbruksendring (ILUC-effekt) skal fases ut gjennom en sertifiseringsprosess. Bakgrunnen er at enkelte matvekster kan ha en indirekte klimaeffekt, siden økt etterspørsel kan føre til avskoging. Det ble imidlertid i direktivet ikke enighet om kriteriene for å klassifisere matvekstene etter om de har høy eller lav risiko for avskoging (se omtale i EU/EØS-nytt 23. januar 2019).

Det er disse kriteriene som nå er lagt fram av Europakommisjonen i form av en delegert rettsakt. Europaparlamentet og Rådet har to måneder på å komme med innvendinger, og dermed avvise forslaget. De kan ikke gjøre endringer.

Kommisjonen viser i vedlegget til de nye kriteriene at 45 prosent av utvidelsen av palmeoljeproduksjon globalt siden 2008 førte til avskoging. Det samme tallet for soya er 8 prosent, 5 prosent for sukkerrør og 1 prosent for solsikker og rapsfrø. Kommisjonen har satt 10 prosent som grenseverdi. Det innebærer at bare palmeolje blir klassifisert som å ha høy risiko for avskoging. Dataene skal bli gjennomgått på nytt i 2021.

Ifølge Euractiv er det sannsynlig at Parlamentet vil godkjenne den delegerte rettsakten. Både sentrum-venstregruppen (S&D) og sentrum-høyregruppen (EPP) viser til at rettsakten er forbedret siden det opprinnelige utkastet til kriterier. De Grønne er delvis fornøyd, men er kritisk til at soya ikke klassifiseres som å ha høy risiko, siden soya blir sett på som «den nye palmeoljen». Miljøkomiteen (ENVI) i Parlamentet skal behandle saken 21. mars.

Den europeiske paraplyorganisasjonen Transport and Environment (T&E) omtaler de nye reglene som en milepæl, siden palmeolje i biodrivstoff nå skal fases ut. Samtidig er T&E kritisk til smutthullene. Selv om disse er strammet inn, åpnes det fortsatt for at palmeolje fra «små» plantasjer klassifiseres som å ha lav risiko for avskoging. «This loopholes mean some palm oil could still be promoted as a «green» road fuel», skriver T&E. Unntaket gjelder uavhengige plantasjer på under 2 hektar. Det er også unntak knyttet til produksjon på «ubrukt» landjord. Den felleseuropeiske landbruksorganisasjonen Copa-Cogeca er også kritisk til smutthullene i regelverket, og oppfordrer Parlamentet og Rådet til å avvise rettsakten.

De største produsentlandene, Indonesia og Malaysia, kritiserer Kommisjonens beslutning om at palmeolje skal fases ut. Malaysia har truet med å ta vedtaket til WTO, og skriver i en uttalelse forrige uke at «en slik aggressiv handelshindring rettet mot Malaysias nasjonale interesser og våre 650 000 småbrukere ikke kan gjennomføres uten en kraftig reaksjon». Kommisjonen viser til at rettsakten ikke hindrer EU-land i å importere og bruke palmeolje i biodrivstoff. Imidlertid vil ikke palmeolje telle med når man skal oppfylle kravene i fornybardirektivet.

 

EØS-tilpasninger til kapitalkravsregelverket godkjent

EØS EFTA-landene har forhandlet fram tilpasninger til EUs regelverk om kapitalkrav, omtalt som CRR og CRD IV. Denne uken ble tilpasningstekstene formelt godkjent i EU. Handlingsrommet for å hindre at norske bankers soliditet svekkes er sentralt.

Direktiv 2013/36 (CRD IV) og forordning 575/2013 (CRR) regulerer virksomheten i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Formålet er å gjennomføre Basel III-anbefalingene og bidra til en solid finansnæring gjennom strengere krav til ansvarlig kapital og nye kvantitative likviditetskrav.

Vedtaket i Rådet 19. mars innebærer at EU godkjenner at CRD IV og CRR tas inn i EØS-avtalen med tilpasningstekster. Det åpner for en innlemmelse av regelverket på møtet i EØS-komiteen 29. mars. Samtidig er det ventet at regelverket om verdipapirmarkedet (MiFID II og MiFIR) også tas inn på samme møte, sammen med ca 150 utfyllende rettsakter. Det vil bety at etterslepet på finansområdet halveres. Det vil gi norske finansforetak samme rettigheter i det indre marked som foretak etablert i EU-land.

Regelverket er langt på vei allerede tatt inn i norsk lov. Det som gjenstår er innføring av SMB-rabatten og at Basel I-gulvet faller bort. SMB-rabatten betyr at kredittinstitusjoner får lavere kapitalkrav ved utlån til små- og mellomstore bedrifter. Basel I-gulvet er i Norge en nedre grense for risikovektet balanse. Finanstilsynet mener at bortfall av Basel I-gulvet vil bidra til en generell svekkelse av norske bankers reelle soliditet. Regjeringen har arbeidet for at Norge skal kunne gjennomføre motvirkende tiltak (tilsynspraksis for interne modeller og pilar-2-krav).

CRR/CRD IV er et fullharmoniseringsregelverk der valgmuligheter for nasjonale myndigheter som hovedregel er begrenset til tiltak som anses nødvendige av hensyn til finansiell stabilitet i det enkelte land. Dersom Norge velger å benytte den nasjonale valgmuligheten til å gjøre motvirkende tiltak, må dette følge en bestemt prosedyre. Blant annet skal EUs banktilsyn (EBA), systemrisikorådet (ESRB) og de andre landenes tilsynsmyndigheter varsles, og det er regler for notifisering (etterprøving og godkjenning).

Tiltak som oppveier bortfall av Basel 1-gulvet og notifisering er blant de tilpasningene EØS EFTA-landene har forhandlet om. Følgende tilpasninger er nå godkjent av EU:

  • Opphør av Basel 1-gulvet: Handlingsrommet i CRR presiseres ved at det vises til at det i innledningen til forordningen åpnes for tiltak som oppveier «uberettigede reduktioner i risikovægtede eksponeringsbeløb og pålægger forsigtige margener i kalibreringen af interne modeller».
  • Notifisering/godkjenning: Det skal være EFTAs faste komité som får myndighet til godkjenne strengere nasjonale tiltak. Vedtaket skal baseres på et forslag fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. ESRB bør sende sine vurderinger til EFTAs faste komité. Det samme bør EBA, hvis det er relevant.

Det er også enighet om andre tilpasninger. Blant annet har Norge fått samme tilpasningstekst som Sverige når det gjelder andelsleiligheter. Enigheten gjelder også en felleserklæring om screening av direkte utenlandske investeringer som angår sikkerhet eller offentlig orden.

En gjennomføring av kapitalkravsregelverket i Norge krever lov- og forskriftsendringer. Forslag til endringer var på høring sommeren 2018. Finans Norge mener at en innføring av motvirkende tiltak vil føre til at dagens skjevregulering styrkes og videreføres i ny form. Det skyldes at tiltakene ikke får virkning for de utenlandsregulerte bankenes utlån i Norge. Disse bankene står i dag for ca. 40 prosent av utlånene til norske bedrifter, og de vil fortsette å vinne terreng dersom de motvirkende tiltakene gjennomføres, mener Finans Norge.

Finansminister Siv Jensen redegjorde om de nye kapitalkravsreglene på møtet i Europautvalget 14. mars. På spørsmål fra Rigmor Aaserud (Ap) om det er handlingsrom for å gjøre norske tiltak ved bortfall av Basel 1-gulvet, sa finansministeren: «Ja, det vil det være, og vi holder på å gjennomgå det nå».

 

Økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner

Det er enighet om innholdet i det nye EU-programmet for rettigheter og verdier. Europaparlamentet fikk gjennomslag for økt støtte til lokale organisasjoner som fremmer unionsverdier. Det er i tråd med innspillet fra EØS EFTA-landene.

Rådet og Parlamentet ble 6. mars enige om innholdet i et nytt EU-program for rettigheter og verdier («Rights and Values»). Det er en del av forslaget til nytt langtidsbudsjett for perioden 2021-2027. Budsjettdelen av programmet er det ennå ikke enighet om. EØS EFTA-landene kan delta i programmet. En foreløpig tilbakemelding til EU om deltakelse skal skje innen februar 2020. Det betyr at en eventuell finansiering og deltakelse må være avklart i forkant av statsbudsjettet for 2020.

Europakommisjonen foreslo opprinnelig følgende tre delmål for programmet: å fremme likestilling og rettigheter, å fremme borgernes engasjement og deltagelse i EUs demokratiske liv, og å bekjempe vold.

Parlamentet fikk gjennomslag for et fjerde delmål om å fremme unionsverdier. Dette innebærer at programmet skal legge vekt på «å beskytte, fremme og øke bevisstheten om rettigheter ved å yte økonomisk støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som er aktive på lokalt, regionalt og transnasjonalt nivå for å fremme og dyrke disse rettighetene, og dermed styrke og beskytte unionsverdier og respektere rettsstaten og bidra til bygging av en mer demokratisk union, demokratisk dialog, åpenhet og god styring».

Dette er i tråd med innspillet fra EØS EFTA-landene 4. mars, hvor de understreker at det er viktig med en aktiv deltakelse fra sivilsamfunnet på alle nivåer, for å opprettholde unionsverdiene. Det er derfor viktig at programmet støtter sivilsamfunnet, ikke bare på europeisk, men også på lokalt nivå.

EØS EFTA-landene omtaler ikke Parlamentets forslag til en «Values Support Mechanism» (endring 73). Den var tenkt brukt i spesielle tilfeller når det skjer en alvorlig og rask forverring i et medlemsland knyttet til overholdelse av unionsverdiene. Det er snakk om en hurtigprosedyre, hvor det kan søkes om støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner for å lette, støtte eller styrke den demokratiske dialogen i medlemslandet. Parlamentet fikk ikke gjennomslag for forslaget under forhandlingene med Rådet og Kommisjonen.

I EØS EFTA-landenes innspill vises det til at man gjennom EØS-midlene gir støtte til sivilsamfunnet. Landene mener at det i tillegg til EØS-midlene er behov for ytterligere støtte gjennom det nye EU-programmet, spesielt til uavhengige Sivil Society Organisations (CSOs). Sivilsamfunnsmidlene står for omtrent 10 prosent av EØS-midlene i de 15 mottakerlandene. I mange av landene er EØS-midlene nesten den eneste finansieringen av sivilsamfunnet som finnes. 

I Europautvalget 14. mars redegjorde utenriksminister Ine Eriksen Søreide om EØS-midlene til sivilt samfunn i Polen og Ungarn. Hun sa at Norge og Ungarn er grunnleggende uenige om forvaltning av fondet til sivilt samfunn. Ungarn aksepterer ikke at forvalter av fondet velges av giverlandene, basert på en åpen utlysning og objektive kriterier.«Ungarn mener EØS-midlene egentlig er å anse som «deres» og ser manglende utbetalinger som et brudd på EØS-avtalen», sa utenriksministeren, og viste til at Norge hadde nær kontakt med Europakommisjonen om utviklingen videre.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 14. mars 2019 – fra Stortingets faggruppe for EU/EØS. Omhandler finansmarkedspakken (kapitalkravsregelverket, regulering av verdipapirforetak, prospektforordningen), reform av EUs finanstilsyn, frihandelsforhandlingene mellom Norge og Kina, brexit, Ungarn og EØS-midlene, status for forholdet til Polen, og prosedyreforordningen. Se også referatet fra møtet.

Europaparlamentet 11. - 14. mars – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor. Omtaler blant annet brexit, slovakias statsminister om Europas framtid, kritiske holdninger til Russland, Kina og Tyrkia, handelsforhandlinger med USA, og definisjon av bærekraftige investeringer (taxonomy).

Resultattavle for indre marked – oversikt fra EFTAs overvåkingsorgan ESA: «Norway continues to be a top-performer and has the same deficit as in the previous Scoreboard in May 2018 at 0.1%, reflecting one directive that has not been fully transposed into national law on time. There has also been a significant decrease in the number of overdue regulations, from 33 to three. This results in the transposition deficit for regulations decreasing from 1.1% to 0.1%. Concerning open infringement cases, for Norway this number has slightly increased from 34 to 35».

Resultattavle for statsstøtte – oversikt fra EFTAs overvåkingsorgan ESA: «Norge fortsetter å bruke mest på statsstøtte av de tre EFTA-landene med en samlet sum av 3,2 milliarder euro. Miljøtiltak har blitt gitt mest støtte i Norge med 39 prosent av den totale potten. Skattefordeler er det viktigste støtteinstrumentet og utgjør 74 prosent av all offentlig støtte».

Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk – omhandler blant annet: «hvordan Europa skal bli bærekraftig i 2030, hvorfor det trengs flere kvinnelige ordførere, at blå vekst gjør at Europas kystregioner får økt betydning og om status for arbeidet med de nye EU-programmene som får betydning for norsk kommunesektor etter 2020».

Nervous Societies - Democracies in Europe – paneldebatt, Litteraturhuset 8. april: «In the year of the Brexit and the election of the European parliament nervous vibes in Europe are increasing. In which political direction will the continent be moving?».

Getting Europe right – artikkel av Annegret Kramp-Karrenbauer, leder av tyske CDU. En respons til Frankrikes president Emmanuel Macron artikkel For European renewal.

The Franco-German dialogue on the future of the EU – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier, Sieps, som blant annet konkluderer med at : «other member states need to take part in the search for solutions that can be translated into common EU policies».

Think Tank Review on China – fra EU Council Library: artikler fra det siste året om blant annet: «foreign direct investment trends and their impact, with particular reference to the Chinese presence in the Mediterranean; 5G, Huawei and the security risk for communications networks; possibilities for an EU-China free trade agreement; and the Chinese ambitions in Eastern Europe and South Caucasus».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Avtale med Storbritannia om handel med varer i tilfelle «no deal» – pressemelding fra Utenriksdepartementet: «Norge, Island og Storbritannia har blitt enige på teknisk nivå om en midlertidig avtale om handel med varer i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en utmeldelsesavtale».

The «Strasbourg package» – Briefing paper fra House of Commons Library: «On 11 March 2019 the UK government and the EU agreed a series of 'interpretations' and 'clarifications' of the Withdrawal Agreement and Political Declaration they negotiated in November 2018. What is in the published documents? What are their effects? To what extent do they provide legally binding guarantees?».

Europe without the UK: liberated or diminished? – artikkel fra Centre for European Reform, CER: «In 2016 the CER made ten predictions about the effect of Brexit on future EU policy. How do they stand up now, on the eve of the UK’s departure?».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 20.03.2019 11:19 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet