Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 14. mars 2019

Dato: 14.03.2019

Sak nr. 2

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen vil redegjøre for følgende: – Status for de bilaterale frihandelsforhandlingene mellom Norge og Kina.

Talere

Møtelederen: Da gir jeg ordet til næringsministeren – vær så god.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Tusen takk, leder.

La meg bare først, før jeg begynner på selve innlegget, nevne det som er trukket fra dagsordenen, nemlig prosedyreforordningen. Ikke for å gå inn på realitetene i saken, men grunnen til det er at saken vil bli utsatt oversendt til Stortinget, og det er rett og slett fordi vi trenger litt mer tid på den, til å jobbe gjennom den.

Så til arbeidet med frihandelsavtaler. Frihandelsavtalene er viktige for norsk næringsliv. Vi har i alt 29 avtaler med 40 land utenfor EØS som sikrer markedsadgang og forutsigbarhet for norske bedrifter. Det kommer ikke av seg selv. Bak hver avtale ligger det mye arbeid og krevende forhandlinger. Vi brukte f.eks. nesten ti år på å forhandle frem avtalen med Indonesia som ble undertegnet i desember i fjor. Vi fikk et godt resultat, men måtte også gi opp noe. Vi fikk f.eks. ikke så gode betingelser for skipsfart som vi hadde håpet.

Vi har hatt god fremgang i forhandlingene med Mercosur i år. Mercosur har signalisert et ønske om sluttforhandlinger på kjerneområder i løpet av forsommeren 2019. Ambisjonen er å komme til enighet om viktige temaer som markedsadgang for varer før valget i Argentina til høsten. Vi er usikre på om det er en realistisk målsetting. Norges handlingsrom for landbruksvarer er begrenset, og det er viktig for oss å få et godt resultat på tross av denne begrensningen. Mercosur har betydelig toll på industrivarer, og vi må gjøre en grundig prioritering av hva vi trenger.

Vi startet forhandlinger med India for over ti år siden. Vi er i prinsippet nær avslutningen av forhandlingene, men vi har ikke klart å løse de siste avgjørende spørsmålene. De viktigste utestående spørsmålene gjelder eliminering av indiske tollsatser for industrivarer og fisk og forbedringer av EFTA-landene for indiske tjenesteytere. EFTA har avtalt å møte India etter det indiske parlamentsvalget i april. Utsiktene for å avslutte forhandlingene er usikre, selv om det er lite igjen.

Forhandlingene med Malaysia sto stille i 2018. Vi håper å gjenoppta forhandlingene i år. Jeg mener at det er mulig å få et godt resultat med Malaysia, en viktig partner av betydning for norsk næringsliv.

La meg også kort nevne at EFTA har krevende forhandlinger med Vietnam. Vi ønsker i utgangspunktet like gode betingelser som det EU fikk i sin frihandelsavtale med Vietnam. Vietnam vurderer EU som en mye viktigere partner enn oss, og utsiktene for en like god avtale er usikre.

Vi har arbeidet utrettelig for å engasjere Japan i forhandlinger om en frihandelsavtale. Ikke minst på sjømatsiden er Japan et viktig marked. Japan har nå avtaler med store sjømatnasjoner som Canada og Chile, og med EU. Fiskeriministeren er i Japan denne uken for å styrke samarbeidet på sjømatsiden og forhåpentligvis medvirke til at vi kan starte forhandlinger med Japan innen rimelig tid.

I desember 2016 tok Kina initiativ til å gjenoppta forhandlingene om en frihandelsavtale, og den første forhandlingsrunden etter syv år fant sted i august 2017. Det har blitt avholdt fem forhandlingsrunder siden normaliseringen, og den fjortende forhandlingsrunden finner sted i Beijing i slutten av denne måneden.

Kina er opptatt av en rask fremdrift i forhandlingene, men understreker samtidig at de ikke vil åpne sine markeder raskere enn de selv har planlagt. Dersom Norge fremmer krav som går vesentlig lenger enn hva Kina har akseptert i avtaler med andre land, vil forhandlingene trekke vesentlig ut i tid. For Norge blir det derfor viktig å innta bestemmelser som gjør at fremtidig liberalisering i Kina også vil være dekket av avtalen.

Basert på våre forhandlinger og Kinas øvrige frihandelsavtaler har vi et godt bilde av hva som vil være et realistisk forhandlingsresultat. Kina er Norges største handelspartner i Asia, vårt tiende største eksportmarked i verden. I 2018 importerte vi varer fra Kina for 71 mrd. kr, og vi eksporterte varer for over 20 mrd. kr. En frihandelsavtale er mer enn kun redusert toll. Avtalen vil skape gode rammebetingelser og forutsigbarhet for næringslivet ved at vi bl.a. inntar kapitler om tjenester, investeringer, beskyttelse av immaterielle rettigheter, konkurranse og ikke-tariffære handelshindre.

Så til status i forhandlingene. Leder, jeg ber da om at følgende unntas offentlighet etter Stortingets forretningsorden og ikke blir referatført.

Lederen: Det vil bli referatført, men det blir unntatt offentlighet. De skriver uansett – så man må ikke si noe feil.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Da godtar vi det – som et kompromiss.

Vår målsetting er full tollfrihet for eksport av industrivarer og sjømat til Kina. Vi vet at det vil være krevende å få til for enkelte viktige eksportprodukter der Kina har et beskyttelsesbehov. Et eksempel er gjødselprodukter. Vi har imidlertid grunn til å tro på et godt resultat for sjømat. Kina er svært opptatt av balanse i avtalen. Vi har som kjent hovedsakelig toll kun på landbruksvarer. Kina har imidlertid ikke særlig eksportinteresse for sensitive norske landbruksvarer. Deres hovedinteresse er industrivarer og investeringer.

For handel med tjenester og investeringer forhandler vi om et såkalt integrert kapittel som omfatter tjenestehandel over landegrensene og investeringer innenfor og utenfor tjenestesektoren. I dette inngår forhandlinger om investeringsbeskyttelse. Norsk næringsliv ønsker investeringsbeskyttelse i Kina for å redusere rettslig usikkerhet. Samtidig har Kina ved at vi har akseptert å forhandle om investeringsbeskyttelse, akseptert å forhandle om markedsadgang for investeringer og å innta mekanismer som sørger for at fremtidig liberalisering også vil gjelde for Norge – gis Kina bedre vilkår i andre frihandelsavtaler, vil dette automatisk fanges opp i vår avtale, og det er viktig.

Når det gjelder offentlige anskaffelser, ønsker ikke Kina å innta markedsadgangsforpliktelser. Norge vil derfor heller ikke gi Kina forbedret markedsadgang.

Norge fremmet forslag til et kapittel om bærekraftig utvikling som omhandler både miljø og arbeidstakerrettigheter. Kina har akseptert å forhandle om et miljøkapittel, men Kina har aldri inntatt bestemmelser om arbeidstakerrettigheter i sine frihandelsavtaler. Vi har imidlertid blitt enige med Kina om å forhandle en egen samarbeidsavtale om arbeidstakerrettigheter mellom de respektive fagdepartementer. Tilsvarende har Kina gjort med New Zealand og Sveits. Kina aksepterer ikke Norges forslag om en eksplisitt henvisning til menneskerettigheter i frihandelsavtalens fortale. Forhandlingene pågår fremdeles, og vi prøver å finne gode løsninger med utgangspunkt i felles internasjonale forpliktelser i FN og formuleringer Kina har akseptert i andre frihandelsavtaler.

Avslutningsvis vil jeg være tydelig på bestemmelsene i frihandelsavtalen, og vårt soleklare standpunkt er at de ikke skal innskrenke muligheten til å ivareta viktige samfunnshensyn, det være seg folkehelse, klima og miljø, finansiell stabilitet, kultur, skattlegging eller sikkerhet. En avtale med Kina vil bli vår viktigste frihandelsavtale utenfor Europa. Det vil styrke næringslivets konkurranseevne, øke handelen og skape nye arbeidsplasser, og regjeringen prioriterer derfor forhandlingene høyt.

Lederen: Da sier jeg tusen takk til næringsministeren. Er det noen som ønsker ordet? Liv Signe Navarsete, vær så god.

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for ei interessant orientering.

To spørsmål: Kan du utdjupe det med investeringsvernet, kva som ligg i det? Det andre er: Kva er Kinas krav på industri og landbruk?

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for orienteringen.

Jeg har et spørsmål angående Japan og prosessen med å komme i gang med frihandelsavtaleforhandlinger. Er det tanker om eller planer om å gå veien om en økonomisk partnerskapsavtale for å fasilitere den prosessen? Det er et tema som har vært tatt opp på parlamentarikernivå, senest nå ganske nylig i møte med en japansk delegasjon i OECD – fra Norges Asia-delegasjon.

Espen Barth Eide (A): Jeg vil også takke for en god redegjørelse. Det er veldig godt å høre at samtalene med Kina er i såpass god gjenge. Det var jo mange år de ikke var det, som jeg husker ganske godt.

Mitt spørsmål er egentlig knyttet til det som er veldig bra i det du sier. Veid opp mot vårt framtidige handlingsrom i forhold til å legge begrensninger på f.eks. høyteknologianskaffelser fra Kina, er det noen konflikter i dette som vi burde vite om, eller det ikke koblet til de forhandlingene som pågår nå? Jeg tenker på 5G-nett og sånt.

Lederen: Er det flere som ønsker ordet? Det er det ikke, og da gir jeg ordet til næringsministeren – vær så god.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Tusen takk.

Når det gjelder investeringsbeskyttelse, er det slik at der forhandlingene er nå, er det forhandlinger hvor man – hva skal man si – leter litt etter hverandres posisjoner. Så det er ikke slik at vi forholder oss til et helt soleklart kinesisk krav eller et helt soleklart norsk krav – det er i prosess. Men kjernen i investeringsbeskyttelse er at man inngår en avtale som skal beskytte investorer mot urimeligheter eller grove brudd på f.eks. likebehandling eller normale rettsregler. Et typisk eksempel på det vil være – i en helt teoretisk situasjon – hvis Norge, uten noen som helst grunn eller begrunnelse som ligger i avtalen, sa at vi konfiskerer et eller annet som en kinesisk investor eier, og vi betaler ikke erstatning. Det vil være typiske ting som Norge ikke gjør, fordi vi er et velordnet samfunn og en rettsstat. Så er det forskjellige måter å skru dette sammen på, men kjernen er at det da er en mulighet for investor til å løfte denne saken opp til et internasjonalt voldgiftstribunal, men det er altså kun i tilfeller hvor man går utenfor det som er de vanlige, aksepterte, normale rettsregler i Norge. Så er det, som jeg også antydet avslutningsvis, en rekke innramminger av dette for å sikre at f.eks. når det gjelder sikkerhet og sikkerhetshensyn, er det helt andre mekanismer som kommer inn. Det er den korte oppsummeringen av der vi er nå.

Når det gjelder Kinas krav, er det slik at når det gjelder tollfrihet på industrivarer – jeg regner med det går på dette – har vi kommet langt. Kravet deres når det gjelder landbruk, dreier seg først og fremst om frukt og grønnsaker – rett og slett. Jeg regner med at det er tilstrekkelig, at du ikke trenger flere detaljer om det.

Når det gjelder frihandelsforhandlinger med Japan, har det vært seigt, rett og slett. Det skyldes også at japanerne har en konsensuskultur hvor alle departementer og deler av staten må være enige. Så det er viktig at vi er til stede, møter japanerne i alle sammenhenger, at man tar opp hvor gunstig det vil være for begge parter å få en frihandelsavtale, og at vi søker måter å ta det opp på, som f.eks. fiskeriministeren gjør nå. Han er ikke i Japan for å snakke om en frihandelsavtale, men for å promotere norsk sjømat og snakke om norske interesser og på den måten sørge for å holde dette varmt.

Så spør Espen Barth Eide om høyteknologi sånn generelt. Det er klart det er en rekke forskjellige problemstillinger her, men jeg antar det dreier seg om noen av de veldig offentlige, internasjonale diskusjonene om f.eks. mobilnett og utvidelsen til 5G. Som jeg har sagt, er det viktig for Norge – og det er ikke noen grunn til å tro at ikke dette vil være viktig for Kina også, for øvrig – at i enhver avtale må det ligge til grunn at staten har en rett til å beskytte sin egen nasjonale sikkerhet. Et land som Kina vil ikke ha noen problemer med å erkjenne det.

Det jobbes nå med konkrete saker i Norge, og det som digitaliseringsministeren – hvis man skal bruke 5G-nettet som et eksempel – har vært veldig opptatt av og understreket, er at vi jobber med helt generelle regelverk. Vi retter oss ikke inn mot bestemte aktører. Vi vet også at Kina offentlig – dette er ikke noe hemmelig informasjon, dette er en debatt som går – har vært veldig kritiske til land som de oppfatter har gått etter enkeltaktører fra Kina, men hvorvidt dette vil spille inn i frihandelsavtalene, er det per dags dato ikke mulig å si noe nærmere bestemt om. Men vi ser jo debatten som foregår, rett og slett.

Lederen: Da er det ikke flere som har ønsket ordet, og da kan vi gå over på neste sak, som er redegjørelse fra utenriksministeren. Jeg regner med at Røe Isaksen vil være til stede og høre, men hvis han har andre ting, er det også sosialt akseptabelt for han å gå. Men han kan få referat – hun bruker å være meget god!