Status for EUs batteristrategi

I en ny rapport fremhever Europakommisjonen batteriverdikjedens strategiske betydning for industripolitikken, og nødvendigheten av å styrke Europas globale markedsposisjon. Det er behov for å etablere 20-30 «gigafabrikker» i Europa, mener Kommisjonen.

Kommisjonen presenterte 9. april en statusrapport for den strategiske handlingsplanen for batterier. Rapporten peker på fremgangen det siste året knyttet til de sentrale tiltakene i EUs batteristrategi, blant annet økt finansiering av batteriprosjekter under European Battery Alliance (EBA) gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Rapporten ble lagt frem samtidig med den fjerde statusrapporten for energiunionen.

Kommisjonen betegner EBA-samarbeidet som en katalysator i arbeidet for å skape et konkurransedyktig, bærekraftig og innovativt batteriøkosystem i Europa. Samarbeidet omfatter 260 aktører fra industri og forskning, og hovedmålet er å dekke hele verdikjeden, som råvareutvinning, batterimaterialer, celleproduksjon, batterisystemer, samt gjenbruk og resirkulering. EBA skal fremme samarbeid på dette området, med støtte på EU-nivå og fra medlemsland. EBA vurderer også grensekryssende innovasjonsprosjekter med henblikk på å få offentlig støtte i overenstemmelse med EUs regler for statsstøtte, under rammeverket for viktige prosjekter av felles interesse (IPCEI). Flere medlemsland har startet prosessen med å identifisere mulige samarbeidskonsortier, med mål om å få disse godkjent av Kommisjonen i løpet av 2019. 

EU frykter at Europas bilindustri kan tape konkurransen om det voksende elbilmarkedet på grunn av avhengigheten av batterier fra Asia, og vil styrke Europas strategiske posisjonen på det globale markedet. I dag utgjør den europeiske produksjonen av battericeller 3 prosent av det globale markedet, mens Asias andel er 85 prosent. Kommisjonen mener det er nødvendig å øke støtten til batteriproduksjon, for ikke å bli avhengig av å importere battericeller og råvarer. Det er beregnet at batterimarkedet kan utgjøre 250 milliarder årlig fra 2025 og fremover, og det anslås at det er nødvendig å etablere 20-30 «gigafabrikker» i Europa til produksjon av batterier for å dekke den voksende etterspørselen. Flere aktører har allerede  signalisert at de ønsker å bygge slike fabrikker, blant annet svenske Northvolt, som har ambisjoner om å bygge Europas største batterifabrikk i Skellefteå innen 2023. En norsk batterifabrikk med tilsvarende kapasitet planlegges nå i Rana kommune.

I mars annonserte Volkswagen at de sammen med Northvolt skal lede et nytt samarbeidskonsortium, European Battery Union (EBU). EBU har som mål å bidra til forskning, utvikling og implementering av batteriteknologi, og har partnere innen forskning og industrien fra syv forskjellige EU-land. De felles forskningsaktivitetene er forventet å starte i begynnelsen av 2020.

 

Viderefører indre grensekontroll i seks måneder

Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike varsler at de vil videreføre indre grensekontroll i nye seks måneder. Europaparlamentet ønsker å hindre slike forlengelser, men forhandlingene med Rådet om endring av reglene har stoppet opp.

Norge varslet Europakommisjonen 12. april om at man vil videreføre den indre grensekontrollen på fergeanløpene fra Danmark, Sverige og Tyskland. I brevet fra Justis- og beredskapsdepartementet begrunnes det norske vedtaket med økt terrortrussel, særlig fra ekstreme islamistiske grupper. Mange fremmedkrigere vil slippe ut fra fengsler i Europa i 2019, og tidligere erfaringer viser at terrorister vil benytte seg av de åpne Schengen-grensene, står det i brevet. Den ulovlige migrasjonen til Norge er lav. Likevel er Norge bekymret for den økte bruken av falske eller forfalskede dokumenter blant migranter i Europa. Mange av de samme begrunnelsene finner man også i brevene fra Sverige og Danmark. Videreføringen vil gjelde fra 12. mai til 11. november 2019.

Hovedregelen i Schengen-regelverket er at man skal kunne passere de indre grensene uten personkontroll. Det er likevel en mulighet til midlertidig å gjeninnføre nasjonal grensekontroll når det foreligger en alvorlig trussel mot den offentlige orden eller den indre sikkerheten. Norge innførte indre grensekontroll i november 2015, knyttet til migrasjonsbølgen. Siden november 2017 har dette vært en nasjonal beslutning i henhold til artiklene 25 og 27 i grenseforordningen, med grunnlag i terrortrusler. Danmark innførte grensekontroll samtidilig som Norge. Ifølge nye tall fra Rigspolitiet har det vært 10 millioner kontroller på grensen til Tyskland. 7600 personer har blitt avvist.

I september 2017 foreslo Kommisjonen å endre grenseforordningen. Kommisjonen ønsker blant annet å sikre at indre grensekontroll forblir et unntak – en siste utvei – som bare blir brukt dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Det foreslås at en forlengelse ut over ett år ikke lenger skal være en nasjonal beslutning, men at den skal vedtas av Rådet, med utgangspunkt i en anbefaling fra Kommisjonen.

Trilogforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen startet i januar i år, men det har ikke vært mulig å komme fram til et kompromiss. Det er endringene knyttet til krav om vedtak i Rådet som er hovedgrunnen til at man ikke ble enige. Rådet står fast på at forlengelse ut over ett år fortsatt skal være en nasjonal beslutning.

Europaparlamentet vedtok sin posisjon i plenum 4. april. Parlamentet går på flere områder lenger enn Kommisjonen. Blant annet går Parlamentet inn for at indre grensekontroll i utgangspunktet kan innføres i kun to måneder, og at forlengelsen maksimalt kan være ett år. Rådet skal godta en forlengelse allerede etter seks måneder. Plenumsvedtaket åpner for at forhandlingene kan fortsette etter valget, med basis i den vedtatte posisjonen, dersom det nye Parlamentet ønsker det.

I forbindelse med vedtaket gjentok saksordfører Tanja Fajon (S&D, Slovenia) sin kritikk av Norge og de andre landene som flere ganger har forlenget den indre grensekontrollen: «These prolongations are not justified and there is no evidence to prove they are. Over the last few years, national governments have pushed the limits of the current rules, extending controls for political purposes rather than out of necessity».

 

Mindre bruk av enstemmighet i sosial- og arbeidslivspolitikk

Europakommisjonen foreslår å gå bort fra krav om enstemmighet når EU skal vedta resolusjoner om sosiale sikkerhet og sosial beskyttelse av arbeidstakere på nasjonalt nivå. Det samme gjelder EU-regler om ikke-diskriminering. 

I dag vedtas det meste av regelverket innenfor sosial- og arbeidsmarkedspolitikk med kvalifisert flertall i Rådet. Dette innebærer at 55 prosent av EU-landene, som representerer 65 prosent av befolkningen, må støtte forslaget for at det skal vedtas. Det gjenstår imidlertid fem områder hvor vedtak skjer med enstemmighet, noe som betyr at ett land kan blokkere nytt regelverk. Gjennom meddelelsen som ble lagt fram 16. april ønsker Kommisjonen å starte en debatt om hvordan man kan gjøre vedtakene på EU-nivå mer effektive.

Kommisjonen foreslår å gå bort fra enstemmighet på to av de fem områdene:

  • Sosial sikkerhet og beskyttelse av arbeidstakere: dagens EU-regelverk knyttet til sosial sikkerhet og sosial beskyttelse av arbeidstakere gjelder kun i grensekryssende situasjoner, som for eksempel utstasjonerte arbeidstakere og grensearbeidere. Kommisjonen ønsker at man i framtiden skal vedta resolusjoner som gjelder regler på nasjonalt nivå. Dette vil bidra til å styrke prosessen med modernisering av og konvergens mellom de nasjonale systemene for sosial beskyttelse. Det vises til at det er behov for nasjonale reformer på grunn av demografiske endringer, teknologisk utvikling og nye ansettelsesformer. «Adopting recommendations in this area by qualified majority would help Member States to make the most of the opportunities brought about by current changes», står det i Kommisjonens faktaark.
  • Ikke-diskriminering: dette gjelder likebehandling på grunn av religion og livssyn, funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Kommisjonen viser til at én av fire EU-borgere har opplevd diskriminering eller trakassering i løpet av de siste 12 månedene. Likebehandling knyttet til kjønn og etnisitet er allerede omfattet av EU-regelverket.

De tre andre områdene hvor det også kreves enstemmighet ønsker Kommisjonen foreløpig ikke å endre. Dette gjelder ansettelsesvilkår for tredjelandsborgere, beskyttelse mot oppsigelse, og representasjon og kollektivt forsvar av arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser. De to første skyldes at det allerede finnes tilstrekkelig EU-lovgivning. Det siste punktet, om rollen til arbeidslivets parter, mener Kommisjonen er for sensitivt og for nært knyttet opp mot nasjonale regler og tradisjoner til at det er fornuftig å gjøre endringer.

Ifølge Europaportalen.se er både Svenskt Näringsliv og de svenske fagforeningene kritiske til å endre beslutningsprosessen. «Vi anser att på det sociala området ska kommissionen uteslutande inrikta sig på frågor av transnationell karaktär», mener Svenskt Näringsliv.

Det har vist seg at det er vanskelig å oppnå kvalifisert flertall også i saker «av transnasjonal karakter». Nylig ble forslaget om trygdekoordinering for grensekryssende arbeidstakere blokkert i Rådet, siden det ikke ble oppnådd kvalifisert flertall. Ifølge Agence Europe har Parlamentets sakordfører Guillaume Balas (S&D, Frankrike) i den sammenhengen argumentert for at man burde gå over til simpelt flertall. Veien videre for forslaget om trygdekoordinering er usikker, siden Parlamentet 19. april stemte mot å plenumsbehandle saken, noe som betyr at det nye Parlamentet må behandle saken på nytt.

Dette er den fjerde meddelelsen fra Kommisjonen om enstemmighet. De tre tidligere meddelelsene omhandlet utenriks- og sikkerhetspolitikk, skattepolitikk, og energi- og klimapolitikk. På alle disse områdene er det åpnet for å endre beslutningsprosedyren fra enstemmighet til kvalifisert flertall uten at man trenger å endre Lisboatraktaten. Dette omtales som passerellbestemmelsen. Det krever imidlertid enstemmighet blant EUs statsledere (Det Europeiske Råd), samt godkjenning fra nasjonale parlament og Europaparlamentet.

 

Webers 12-punktsplan for et bedre EU

Hvis Manfred Weber blir ny president i Europakommisjonen vil han blant annet forvandle Europol til et europeisk FBI, avslutte medlemskapsforhandlingene med Tyrkia og innføre et nytt verktøy for å undersøke om medlemsland etterlever rettsstatsprinsippet.

Den største favoritten til å bli ny leder av Kommisjonen, kristendemokraten Manfred Weber (EPP, Tyskland), åpnet formelt sin valgkamp i Hellas 23. april. Her presenterte han 12 valgløfter fordelt over tre kategorier: et sterkt, et smart, og et vennlig EU:

Et sterkt EU

  • Tidligere innføring av den nye Frontex-styrken på 10 000 personer for grense- og kystovervåkning, senest 2022.
  • Omdanne Europol til et europeisk FBI.
  • Stanse medlemskapsforhandlinger med Tyrkia.
  • Innføre et nytt, uavhengig verktøy som skal undersøke om medlemslandene overholder rettsstatsprinsippet.

Et smart EU

  • Innføre en «europeisk masterplan» i kampen mot kreft.
  • Utvikle «smarte hus» for eldre, slik at de kan bo lenger hjemme.
  • Skape fem millioner jobber for unge personer.
  • Fjerne tusen utdaterte EU-lover.

Et vennlig EU

  • Opprette et digitalt omstillingsfond for personer som mister jobben som følge av digitaliseringen av arbeidslivet.
  • Introdusere etableringslån for unge familier gjennom Den europeiske investeringsbank.
  • Innføre et globalt forbud mot barnearbeid, ved å innlemme en klausul om dette i alle handelsavtaler EU fremforhandler med tredjeland.
  • Innføre et globalt forbud mot engangsplastartikler gjennom en internasjonal avtale.

I forbindelse med europaparlamentsvalget i 2014 ble Spitzenkandidat-prosessen lansert, hvor toppkandidaten til partigruppen som vinner flest seter i det nye Parlamentet får den øverste stillingen i Kommisjonen, eller muligheten til å innhente den nødvendige parlamentariske støtten. Tidligere var det medlemslandenes statsoverhoder i Det Europeiske Råd som ble enige om hvem som skulle være leder av Kommisjonen. Ifølge Parlamentets siste prognose ligger sentrum høyre-gruppen EPP an til å bli den største partigruppen etter valget 23.- 26. mai.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Samferdselsnytt 1/2019 – nyhetsbrev fra EU-delegasjonen som dekker saker innen transport og e-kom.

Norway and electric vehicles – a successful combination – kronikk av samferdselsminister Jon Georg Dale i Euractiv, 11. april.

The Impact of the Digital Transformation on EU Labour Markets – rapport fra en høynivå ekspertgruppe, skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen.

Financing and investment trends : The European wind industry in 2018 – årlig rapport fra bransjeorganisasjonen WindEurope. Inneholder også tall for Norge.

Greta Thunbergs tale til miljøkomiteen (ENVI) i Europaparlamentet – omtale av begivenheten og lenke til talepunkter.

#DigitalRespect4Her – ny kampanje fra Europakommisjonen som er ment å øke bevisstheten om «online violence against women and promote good practices to tackle this issue».

Carbon capture usage and storage: third time lucky? – rapport fra House of Commons, Business, Energy and Industrial Strategy Committee.

Europe’s two trillion euro dividend : mapping the Cost of Non-Europe, 2019-24 – rapport fra European Parliamentary Research Service (EPRS): «The latest analysis suggests that there are potential gains to the European economy (EU-28) of over 2,200 billion euro that could be achieved, if the policies advocated by the Parliament in a series of specific areas were to be adopted by the Union’s institutions and then fully implemented over the ten-year period from 2019 to 2029».

De osynliga konfliktlinjerna : Le Monde och Dagens Nyheters EU-rapportering i en jämförelse – rapport fra Näringslivets medieinstitut, som framhever tre konkrete og praktiske tiltak som redaksjoner og journalister kan benytte for å gjøre EU-rapporteringen mer dynamisk og politisk interessant.

 

EP2019 - et utvalg artikler og rapporter

New seat projections for the next European Parliament EU28 – Europaparlamentet presenterte 18. april «the fourth and final set of seat projections, based on a cross-section of national polls, on the composition of the next (9th) European Parliament (751 seats)».

YourVoteMatters.eu – nettside utviklet av et konsortium av fem europeiske organisasjoner, blant andre VoteWatch Europe: «a multilingual digital platform, designed as an innovative communication tool between the 2019 European elections’ candidates and their electorate».

The European Parliament elections : an interactive guide – nettside fra Financial Times.

Brexit: How do European elections work? – BBC Reality Check: «The European Union (EU) has agreed a Brexit delay until the end of October and preparations have started to take part in the European elections on 23 May».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 25.04.2019 10:17 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget




Om nyhetsbrevet