Frontex-styrke på 10 000 personer innen 2027

Forrige uke ble det oppnådd enighet om en reform av Den europeiske grense- og kystvakt. Styrkens størrelse, muligheten for å utøve tvangsmakt og samarbeid med tredjeland sto sentralt. Et nytt Schengen-notat oppsummerer de norske holdningene.

Europaparlamentet og Rådet har kommet til en foreløpig politisk enighet om å styrke mandatet til Den europeiske grense- og kystvakt, som består av Frontex og nasjonale myndigheter for grensekontroll. Det opprinnelig forslaget fra Europakommisjonen la opp til en stående styrke på 10 000 personer innen 2020, men etter forhandlinger ble det enighet om at dette skulle nås gjennom en gradvis oppbygging av styrken. 5000 personer skal være på plass i 2021, og innen 2027 skal den økes til 10 000 personer. Rådet fikk gjennomslag for en midtveisevaluering av størrelsen i 2024. Mannskapene skal dels være ansatt i Frontex og dels være utplassert fra medlemslandene.

Ifølge et nytt Schengen-notat fra Justis- og beredskapsdepartementet har regjeringen jobbet for en stående styrke på 3000 personer, og hvor man i tillegg har en ordning med øremerkede nasjonale ressurser som kan avgis til EU på kort varsel. I Schengen-notatet vises det til at en styrke på 10 000 vil medføre store kostnader. «Størrelsen vil også kunne være så stor at den kan bidra til å uthule prinsippet om at det er det enkelte medlemsland som har primæransvaret for å sikre sine grenser. Avgivelse av ressurser til en slik mannskapsstyrke vil også skape kapasitets- og kompetansemessige utfordringer nasjonalt», står det i notatet.

Den stående styrken skal på oppfordring fra et medlemsland bistå med grensekontroll, retur av migranter med ulovlig opphold, og bekjempe grensekryssende kriminalitet. Det er blant annet snakk om oppgaver som identitetssjekk og overvåking av grensen. Det åpnes også opp for en «hurtigprosedyre» hvor mannskap utplasseres på et lands yttergrense, dersom landet ikke gjør nødvendige tiltak eller ber om hjelp. Det er Rådet som skal gjøre vedtak om en slik utplassering, etter forslag fra Kommisjonen. Det er i tråd med den norske posisjonen.

I forhandlingene har Norge også vært opptatt av at den stående styrken ikke skal ha tvangsmakt på selvstendig grunnlag. Enigheten mellom Rådet og Parlamentet legger opp til at ansatte i den stående styrken som utplasseres i et medlemsland, skal kunne utøve tvangsmakt bare dersom dette er godkjent av medlemslandet. Det er her snakk om bruk av makt eller våpen knyttet til grensekontroll eller retur.

Europaparlamentet har fått gjennomslag for at Frontex ikke skal kunne organisere returoperasjoner fra et tredjeland og til et annet tredjeland. Imidlertid åpnes det for at EU inngår samarbeidsavtaler om grensekontroll med andre tredjeland enn de som har direkte grense mot EU. Slike avtaler skal inneholde tiltak som sikrer respekt for grunnleggende rettigheter og personvern. Parlamentet fikk også gjennomslag for et økt interparlamentarisk samarbeid, slik at det kan føres bedre kontroll med byrået og de nasjonale grensemyndighetene.

Den politiske avtale skal nå formelt vedtas i både Parlamentet og Rådet.

 

EP-vedtak om folkefinansiering

Europaparlamentet mener det skal være nasjonale myndigheter, og ikke EUs finanstilsyn for verdipapirer ESMA, som skal ha ansvar for å autorisere og føre tilsyn med plattformer som tilbyr folkefinansiering (crowdfunding).

Parlamentets vedtak i plenum 27. mars gjelder Europakommisjonens forslag til de første reglene på EU-nivå som omhandler crowdfunding for bedrifter. Det nye rammeverket skal bedre adgangen til folkefinansiering, særlig for små- og nystartede bedrifter, og omfatter plattformer som tilbyr egenkapitalbaserte og lånebaserte folkefinansieringstjenester, med en begrensning oppad til 1 million euro per prosjekt. I Parlamentets vedtak heves denne grensen til 8 millioner euro. Forslaget omfatter ikke lån til forbrukere.

I forordningsforslaget ligger etableringen av en EU-lisens, et «europeisk pass», som skal gjøre det mulig for crowdfunding-plattformer å tilby sine tjenester over hele Europa. Ordningen er frivillig, men tilbydere som ønsker å benytte seg av den grensekryssende ordningen må ifølge Kommisjonens opprinnelige forslag søke ESMA om tillatelse. ESMA skal også føre tilsyn med virksomheten. Parlamentet ønsker imidlertid en «renasjonalisering» av rammeverket for crowdfunding, ved at nasjonale myndigheter fortsatt skal være ansvarlig for å autorisere og føre tilsyn med plattformer som tilbyr slike tjenester, mens ESMA kun skal innta en meklerrolle.

I regjeringens EØS-notat står det at denne EU-tillatelsen ikke vil erstatte nasjonale regelverk på området. Hensikten er å gi tilbydere av folkefinansieringstjenester en mulighet til å søke om en EU-godkjenning, slik at de under visse forutsetninger kan tilby sine tjenester i EU. Det vises til de foreslåtte reglene om ESMAs rolle knyttet til konsesjon og tilsyn, og at dersom forordningen vedtas i sin nåværende form vil det «være behov for tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen».

Norge har i dag ikke særlige regler for crowdfunding. I mars 2018 behandlet Stortinget et representantforslag om folkefinansiering. Et flertall bestående av regjeringspartiene og KrF «mener det er ønskelig med et europeisk regelverk som regulerer folkefinansiering, men ser behovet for å forenkle dagens norske regelverk inntil et slikt EU-regelverk er på plass». Finansdepartementet åpnet en høring i november 2018 om endring av finansforetaksforskriften, hvor det foreslås at lån til næringsvirksomhet gjennom låneformidlingsplattformer «unntas fra konsesjonsplikten for finansieringsvirksomhet dersom lånene ikke overstiger 1 million kroner per år». I høringsnotatet står det at Finansdepartementet følger med på regelverksutviklingen i EU «og hvilke føringer et eventuelt felleseuropeisk regelverk for folkefinansiering legger for fremtidig norsk regulering».

Vedtaket i Parlamentet åpner for at trilog-forhandlinger mellom Parlamentet, Kommisjonen og Rådet kan begynne etter europaparlamentetsvalget i mai. I Rådet er forslaget fortsatt til behandling på arbeidsgruppenivå, og medlemslandene er foreløpig langt unna et felles mandat.

I Parlamentets vedtak blir Kommisjonen også bedt om å vurdere behovet for å fremme særskilt EU-lovgivning som regulerer «initial coin offerings» (ICO), en type folkefinansiering som ofte involverer kryptovaluta.

 

Enigheten om trygdekoordinering avvist av Rådet

Det er sjelden at Rådet avviser et fremforhandlet kompromiss med Europaparlamentet. Det skjedde imidlertid 29. mars, da et blokkerende mindretall avviste enigheten om EUs nye regler for trygdekoordinering.

Da EUs ambassadører (Coreper I) 29. mars skulle godkjenne kompromisset på vegne av EU-landene, ble det ikke oppnådd et kvalifisert flertall. Åtte land stemte mot: Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Luxembourg, Belgia, Østerrike og Tsjekkia. Tre land avsto fra å stemme: Ungarn, Malta og Polen.

Saken gjelder nye EU-regler om koordinering av sosiale velferdsytelser, og omfatter blant annet rett til dagpenger, muligheten til å ta med ledighetstrygden til et annet land, og spesielle regler for grensearbeidere. Kompromisset som ble fremforhandlet av representanter for Parlamentet og Rådet er omtalt i EU/EØS-nytt 20. mars.

Ifølge Agence Europe er de vesteuropeiske landene negative til at man kan ta med ledighetstrygden til et annet EØS-land i seks måneder (15 måneder for grensearbeidere). Tsjekkia på sin side er positiv til denne forlengelsen, men er kritisk til at grensearbeidere må ha jobbet i seks måneder før de får denne muligheten til å ta med ledighetstrygden til hjemlandet. I tillegg er der mot at man skal ha en varslingsplikt i forkant av at man starter en arbeidsaktivitet i et annet medlemsland.

Politico framhever at denne saken har skapt en uvanlig allianse mellom Frankrike og de østeuropeiske landene. Det skyldes at det er mange franskmenn som er grensearbeidere og som pendler til nabolandene, blant annet Tyskland. En endring av reglene, hvor det er landet som personen arbeidet i som i større grad skal utbetale ledighetstrygd/dagpenger, vil bety en innsparing for Frankrike på mellom 550 og 610 millioner euro.

Det er foreløpig uklart hva som skjer videre. Den danske regjeringen skriver i et brev til Folketinget at man avventer informasjon fra det rumenske formannskapet og Europakommisjonen. Saken står på dagsorden i Parlamentet 16. april, som er den siste samlingen før Europaparlamentsvalget i mai.

 

Statlig jernbane omfattes av anskaffelsesreglene

Til tross for at svensk jernbane er konkurranseutsatt, omfattes SJ av anskaffelsesregelverket innen forsyningssektoren. Dette fremkommer av en nylig avsagt avgjørelse fra EU-domstolen. Avgjørelsen har betydning for statseide jernbaneforetak som ikke har vært klar over at de må følge regelverket.

SJ er et statlig aksjeselskap som utfører jernbanetransportvirksomhet med tog i Sverige. I januar 2012 inngikk SJ to avtaler om rengjøring av noen av togene selskapet driver uten å gjennomføre en offentlig anskaffelsesprosess. Konkurrensverket, det svenske konkurransetilsynet, mente at SJ er omfattet av forsyningsvirksomhetsdirektivet av 2004, og at anskaffelsen således utgjorde en ulovlig direkteanskaffelse. SJ var ikke enig i dette, og fikk også medhold i sitt syn i to nasjonale rettsinstanser. Högsta förvaltningsdomstolen besluttet å be EU-domstolen om en prejudisiell avgjørelse i saken.

Tvisten dreier seg om tolkning av direktivets artikkel 5 første ledd, som lyder:

  • Dette direktiv får anvendelse på virksomheter i forbindelse med levering eller drift av nett for yting av offentlige tjenester på området transport med jernbane, automatiserte systemer, sporvei, trolleybuss, buss eller taubane.
  • Når det gjelder transporttjenester skal et nett antas å foreligge dersom driftsvilkårene for tjenesten er fastsatt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, som for eksempel vilkår for rutene som betjenes, tilgjengelig kapasitet eller tjenestens hyppighet.

Domstolen måtte først ta stilling til om et nettverk for transporttjenester foreligger også når Trafikverket i egenskap av ansvarlig myndighet må godkjenne søknader om infrastrukturkapasitet i størst mulig utstrekning. EU-domstolen måtte besvare om vilkårene SJ opererer i henhold til har blitt etablert av Trafikverket i egenskap av ansvarlig myndighet.

Domstolen kom til at så var tilfelle, til tross for SJs anførsler om at selskapet utfører sine transporttjenester med jernbane i en situasjon med fri konkurranse på markedet uten å motta statlig finansiering, at inntektene stammer fra billettsalg, at selskapet ikke nyter noen særstilling ved bedømmelsen av søknader om jernbanekapasitet og at all den transport selskapet utfører følger av dets egen avgjørelse. Domstolen mente at slike forhold ikke nødvendigvis utelukker at betingelsene som SJ opererer under er blitt fastsatt av en ansvarlig myndighet. Selv om SJ har en viss frihet til å fastlegge vilkår for driften av dets transportvirksomhet, skal disse vilkårene like fullt godkjennes av ansvarlig myndighet gjennom at SJ må søke om infrastrukturkapasitet fra Trafikverket. Domstolen besvarte således det første spørsmålet med at det foreligger et nettverk for transporttjenester i den aktuelle saken.

Domstolen måtte deretter ta stilling til om SJs virksomhet faller inn under definisjonen av levering eller drift av nett for yting av offentlige tjenester på jernbaneområdet. Domstolen kom til at Trafikverket i egenskap av infrastrukturforvalter er ansvarlig for levering av nettet, mens SJ drifter nettet.

Domstolens avgjørelse innebærer en avklaring av hvilke rettssubjekt som faller innunder forsyningsdirektivets virkeområde. Avgjørelsen er særlig interessant for statseide jernbaneforetak som, i likhet med SJ, tidligere har gått ut ifra at man ikke behøver å lyse ut sine anskaffelser etter prosedyrereglene i forsyningsdirektivet.

 

Borgerinitiativ med krav om minstelønn i plattformøkonomien

Kommisjonen har gitt klarsignal til et nytt borgerinitiativ som krever garantert minstelønn for arbeidstakere tilknyttet plattformer som Uber og Foodora. Initiativtakerne mener dette vil sikre «uberiserte» arbeidstakeres inntekt og fjerne jobbusikkerhet.

Kommisjonen godkjente 26. mars borgerinitiativet «#NewRightsNow», som ønsker at digitale plattformer skal pålegges å betale en garantert minstelønn til selvstendig næringsdrivende som jevnlig tar oppdrag for dem. «Our initiative, which would create a legal obligation for platform companies to guarantee a minimum income for their workers, would provide more predictability, safety, and income security for gig economy workers all across Europe», skriver initiativtakerne på sin Facebook-side.

I henhold til EU-traktaten kan EU fremme tiltak som gjør det lettere for personer å starte og drive virksomhet som selvstendig næringsdrivende. Kommisjonen anser derfor at borgerinitiativet er juridisk gyldig, og det ble formelt registrert 1. april. Initiativet har nå ett år på å samle inn en million underskrifter fra minst syv medlemsland. Klarer de det, er Kommisjonen pålagt å drøfte spørsmålet og offentliggjøre et svar i form av en meddelelse.

Ordningen med borgerinitiativ (European Citizens’ Initiative, ECI) skal gi EU-borgere mulighet til å sette saker på dagsorden, og ble innført med Lisboatraktaten. Ordningen har vært omdiskutert, og Kommisjonen har blitt kritisert for et komplisert regelverk og manglende oppfølging av initiativene. 12. desember 2018 ble det oppnådd enighet mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet om et forslag til revisjon av det europeiske borgerinitiativet. Forslaget skal blant annet gjøre det lettere å etablere og registrere initiativ, og forenkle prosessen for innsamling av underskrifter. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2020.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaparlamentet 25. - 28. mars: Brexit og formelt vedtak av mykje nytt regelverk –innrapportering fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Parlamentet gav si formelle tilslutning til ei rekke avtaler med Rådet om nytt regelverk. Dette omfattar elmarknadsdesign, opphavsrett og utsleppskrav for bilar. Parlamentet tok i fleire samanhengar til orde for endringar som skal redusere investeringane knytt til fossile energikjelder. I tillegg var det også debatt om resultata frå toppmøtet førre veke. På grunn av mange endringsframlegg vart mobilitetspakken sendt attende til ny komitéhandsaming».

Sustainable and Smart Gas Infrastructure for Europe – erklæring på EUs uformelle energirådsmøtet 2. april. Undertegnet av Norge og følgende land: Romania, Bulgaria, Kypros, Kroatia, Polen, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Tsjekkia, Malta, Storbritannia, Hellas, Bulgaria, Liechtenstein, Sveits og de baltiske landene.

EUs energiunion snart på politikernes bord igjen – artikkel av Anne Therese Gullberg, Energi og Klima: «EU samler energi- og klimapolitikken i EUs energiunion, og norske politikere må snart ta stilling til styringssystemet i energiunionen. Styringssystemet innebærer ikke suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER, men kan likevel gi ny debatt om Norges forhold til EU på energiområdet når saken kommer til Stortinget».

Innovation in Europe [What Think Tanks are thinking] – oversikt fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «according to many analysts, despite the roll-out of numerous pro-innovation initiatives, the EU is still lagging behind the United States and China both on innovation and in relation to the related digitalisation process. This note offers links to recent commentaries, studies and reports from major international think tanks on innovation in the EU and related issues».

EU-rapport om handelsbeskyttelse 2018 – fra Europakommisjonen: Den viser at EU ved utgangen av 2018 hadde 93 gjeldende endelige antidumpingtiltak og 12 gjeldende antisubsidietiltak. Omtrent 44 prosent av disse gjaldt import av stålprodukter. Over to tredjedeler av de gjeldende tiltakene gjaldt varer som importeres fra Kina.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Europaparlamentets utanrikskomité drøfta brexit og utvidingspolitikk med nasjonale parlament – innrapportering fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «EUs sjefsforhandlar Barnier seier det er store sjansar for brexit utan ein avtale mellom EU og Storbritannia. Barnier varsla at EU vil ta opp spørsmåla om irskegrensa, økonomisk oppgjer og borgarrettar i forhandlingar med Storbritannia uavhengig av om den framforhandla avtalen blir vedteke i London».

The economic importance of the fishery in the exclusive economic zones of the United Kingdom, Norway and the Faroe Islands for Danish fisheries in 2016, 2017 and 2018 – rapport fra Københavns Universitet. Den er en oppfølging av en tilsvarende rapport fra 2017. Altinget.dk skriver: «Som noget nyt har forskerne denne gang set på, hvad der sker, hvis danske fiskere som konsekvens af Brexit også bliver helt eller delvist udelukket fra de norske fiskerizoner. Det kan blive aktuelt, hvis nordmændene efter en Brexit finder det mere attraktivt at lave en aftale med Storbritannien end med EU. I det tilfælde vil danske fiskere miste samlet op mod 44 procent i omsætning, svarende til en værdi i landede fangster på cirka 1,5 milliard kroner».

PM statement on Brexit 2 April 2019 – Theresa Mays kunngjøring i Downing Street, om blant annet en mulig ytterligere kort utsettelse og samtaler med opposisjonen.

To brexit-avtaler med Storbritannia undertegnet – avtalene ble undertegnet i London 2. april: «Avtalene er inngått som beredskap for å ivareta viktige rettigheter for norske borgere i Storbritannia, og sikrer fortsatt varehandel mellom de to landene, i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en avtale».

Preparing for EU Exit: Norway, Iceland and Liechtenstein – informasjon fra UK.gov: «This page brings together guidance and information relating to Norway, Iceland and Liechtenstein (‘EEA EFTA States’), to help people and businesses prepare for our exit from the EU in all scenarios».

Brexit: Can Norway say no to the EU? – BBC Reality Check. BBC har sett på påstanden om at Norge har brukt «reservasjonsretten» og sagt nei til EUs tredje postdirektiv.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 03.04.2019 12:48 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet