Vil endre prosessen for EU-utvidelse

Frankrike har lagt frem konkrete forslag til hvordan EUs utvidelsesprosess kan reformeres, blant annet gjennom en gradvis tilnærming til EU-medlemskap. 15 EU-land har kommet med innspill for å åpne forhandlinger med Nord-Makedonia og Albania.

Det franske forslaget ble presentert i forkant av General Affairs-rådsmøtet 19. november. Ifølge diskusjonsnotatet skal den nye utvidelsesprosessen baseres på fire prinsipper: gradvis tilslutning til politikkområder; strenge demokratiske, økonomiske og sosialpolitiske vilkår; konkrete fordeler gjennom økt EU-støtte til kandidatlandene; mulighet til å reversere eller stanse medlemskapsprosessen. I dag åpnes det medlemskapsforhandlinger med kandidatland i 35 «kapitler» eller separate områder i EU-lovgivningen. Frankrike foreslår at disse kapitlene deles opp i syv stadier hvor ulike politikkområder forhandles ferdig før man går videre til det neste stadiet i prosessen:

  1. Rettstaten, grunnleggende rettigheter, rettsvesen og sikkerhet
  2. Utdanning, forskning, klima, energi m.m.
  3. Sysselsetting, sosialpolitikk, helsevesen, forbrukerbeskyttelse og konkurransekraft
  4. Økonomi og finans
  5. Det indre marked, jordbruk og fiske
  6. Utenrikspolitikk
  7. Øvrige politikkområder

På EU-toppmøtet for en måned siden blokkerte Frankrike, Danmark og Nederland forslaget om å starte medlemskapsforhandlinger med Nord-Makedonia og Albania. Frankrikes president Emmanuel Macron begrunnet vetoet med behov for å gjennomgå tilslutningsprosessen. Bekymringen er at nye medlemslands forpliktelser til å bli mer demokratiske stopper opp eller går langsommere etter at de har blitt medlemmer av unionen. Forslaget Frankrike nå presenterer skal reformere prosessen for å unngå dette.

Påtroppende viseformann i Europakommisjonen, danske  Margrethe Vestager, uttaler i et intervju med Altinget.dk at den dansk-franske motstanden mot østutvidelsen skaper en ny sikkerhetsrisiko i Europas nabolag. Vestager mener det åpner for en «meget større indflydelse fra Kina, fra Rusland og fra mellemøstlige spillere. Og det synes jeg ikke er i vores interesse».

6 EU-land (Østerrike, Tsjekkia, Italia, Polen, Slovakia og Slovenia) sendte i forbindelse med rådsmøtet 19. november et felles innspill til Kommisjonen, hvor de ber om at det legges frem forslag for å forbedre utvidelsesprosessen. Senere har ytterligere 9 EU-land sluttet seg til dette innspillet (Bulgaria, Estland, Hellas, Ungarn, Irland, Latvia, Litauen, Malta og Portugal). I brevet ber landene om at medlemskapsforhandlinger med Nord-Makedonia og Albania gjenopptas i mars 2020. 

Det er planlagt et EU-toppmøte i Zagreb i mai 2020, under den kroatiske formannskapsperioden, for å revitalisere den langsomme utvidelsesprosessen på Vest-Balkan. Statsminister Erna Solberg møtte Kroatias statsminister Andrej Plenkovic i Zagreb 20. november hvor blant annet utvidelsesprosessen på Vest-Balkan sto på dagsorden. Norge har doblet bistanden til Vest-Balkan fra 175 millioner kroner i 2017 til 353 millioner kroner i 2019.

Under besøket i Zagreb deltok Erna Solberg også på partikongressen til European People’s Party (EPP), hvor Høyre er medlem. Her ble det vedtatt en resolusjon som ber Rådet og medlemslandene om å forplikte seg til å åpne medlemskapsforhandlinger med Nord-Makedonia og Albania så snart som mulig.

 

ACER-vedtak om det nordiske kraftnettet

De første retningslinjene knyttet til tredje energimarkedspakke er på høring i Norge. Dersom de allerede hadde vært en del av EØS-avtalen, ville et vedtak i ACER 30. oktober blitt gjeldende for Norge. Formelt ville ACERs vedtak da være basert på et likelydende vedtak i EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Saken gjelder vedtak av metode for langsiktig kapasitetstildeling mellom budområdene i Norden. Forslaget til metode ble utarbeidet av operatørene av transmisjonsnettene (TSOene) i Sverige, Danmark og Finland. Den norske TSOen, Statnett, deltok uformelt i arbeidet. Det ble oversendt til energireguleringsmyndighetene i de tre landene for vedtak i januar 2019. Siden de ikke kom til enighet ble saken løftet opp til EUs energireguleringsmyndighet ACER. ACER fattet et vedtak 30. oktober. Ifølge den svenske Energimarknadsinspektionen var uenigheten knyttet til ulike tolkninger av det aktuelle regelverket.

Regelverket det er snakk om er Kommisjonens forordning 2016/1719 om langsiktig kapasitetstildeling. Forordningen har hjemmel i tredje energimarkedspakke (forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel), og er ofte omtalt som en «retningslinje». Den er en av de åtte retningslinjene og nettkodene for elektrisitet som er vedtatt i EU, og som var oppe i debatten da Stortinget vedtok tredje energimarkedspakke. Disse er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men de tre første er for tiden på høring i Norge, med frist 20. desember. Forordning 2016/1719, som er utgangspunktet for ACERs vedtak, inngår i høringen. Ifølge ACERs vedtak gjaldt uenigheten mellom de nordiske landene forordningens regler for om metoden skal være flytbasert eller basert på koordinert netto transmisjonskapasitet.

Retningslinjene spesifiserer de ulike temaene og områdene hvor det skal utarbeides mer detaljerte metoder og vilkår. Selve forslagene til metoder og vilkår utarbeides av TSOene, og vedtaket følger en bestemt prosedyre, hvor ACER i siste instans gjør et vedtak dersom de nasjonale reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet. Nettkoder har ikke en tilsvarende prosedyre.

Dersom forordning 2016/1719 allerede hadde vært en del av EØS-avtalen, ville Statnett og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vært en del av denne prosedyren for å vedta metoder og vilkår under forordningen. Da tredje energimarkedspakke ble tatt inn i EØS-avtalen, ble det gjort tilpasninger knyttet til ACERs myndighet til å fatte bindende vedtak. For Norge skal det være EFTAs overvåkingsorgan ESA som treffer vedtak, basert på et utkast fra ACER. Vedtaket skal rettes mot RME. I høringsnotatet legger Olje- og energidepartementet opp til at den samme ordningen skal gjelde for de tre retningslinjene som nå er på høring, og at myndighetsoverføringen regnes som «lite inngripende».

Departementet opplyser i høringsnotatet at man tar sikte på å innlemme de tre retningslinjene i EØS-avtalen med nødvendige EØS-tilpasninger. Departementet er i dialog med EU-siden om tilpasninger. Forordning 2016/1719 vil bli tatt inn i norsk rett som en forskrift med hjemmel i energiloven § 10-6. Ifølge regjeringens EØS-notat vil det også være behov for endring i energilovens § 10-2 om utlevering av opplysninger til organisasjonen for det europeiske nettverket for operatører av transmisjonssystem for elektrisitet (ENTSO-E). Det vil bli tatt forbehold om Stortingets samtykke når forordningen tas inn i EØS-avtalen.

Nylig kom EU-domstolen med en foreløpig uttalelse i en sak (C‑454/18) som også gjelder forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel. Det er den svenske Förvaltningsrätten i Linköping som har bedt om en uttalelse. Spørsmålet til EU-domstolen gjelder blant annet om såkalte flaskehalsinntekter fra Baltic Cable, som er Baltic Cable ABs eneste inntektskilde, må brukes til de formålene som forordning 714/2009 beskriver. Ett av spørsmålene Generaladvokaten tar stilling til i sin uttalelse 14. november, er hvorvidt inntektene kun kan brukes til å dekke drift og/eller vedlikehold, eller om de kan brukes til andre formål, for eksempel til å øke kapasiteten til eksisterende overføringslinjer og til opprettelse av nye linjer. Baltic Cable knytter sammen kraftsystemet i Sverige og Tyskland.

 

Hva skal regnes som bærekraftig investering?

Det er foreløpig ikke enighet i EU om hva som skal defineres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Europakommisjonen kom nylig med forslag til klarere definisjon av hva som kan regnes som «low-carbon activity», «transition activity» og «enabling activity».

EU har satt i gang flere tiltak for å øke andelen av privat investering i grønne prosjekter. I den forbindelse er det behov for et system som definerer hvilke aktiviteter som er bærekraftige. I mai 2018 foreslo Kommisjonen et rammeverk som skal fungere som et klassifikasjonssystem (taksonomi) for finansielle instrumenter som markedsføres som bærekraftige. Det stiller konkrete krav til hva som kan defineres som en bærekraftig økonomisk aktivitet.

Det første forhandlingsmøtet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen om rammeverket fant sted i midten av oktober. Partene står langt fra hverandre, og det er ikke ventet at man blir enige innen nyttår. Generelt ønsker Rådet og Kommisjonen en fleksibel rammelovgivning, mens Parlamentet ønsker en mer konkret liste. Uenigheten er knyttet til om det kun er lavkarbon-aktiviteter som skal merkes som bærekraftige, eller om også aktiviteter innenfor såkalte «transition» og «enabling» aktiviteter kan markedsføres som bærekraftige, og hvordan terskelene for å tilhøre de ulike gruppene skal defineres.

Kommisjonen har nylig lagt fram et notat som utdyper og konkretiserer hva som hører inn under de tre gruppene. Det bygger på et utkast fra en teknisk ekspertgruppe under Kommisjonen, og er et innspill i de pågående forhandlingene mellom EU-institusjonene. Notatet er ikke offentlig, men omtales av Euractiv.

Low-carbon activities:
Aktiviteter som har lave klimautslipp i absolutt forstand.
Eksempel: elektriske biler og tog, nær null-utslipp elektrisitetsproduksjon (f.eks. solenergi), og «restoration» av skog.

Transition activities:
Aktiviteter som har et betydelig lavere klimautslipp enn gjennomsnittet for sektoren eller industrien, og som unngår «lock-in to carbon-intensive assets of processes». Disse vil bli underlagt regelmessig revisjon, hvor målet er nullutslipp over tid. 
Eksempel: renovering av bygninger, bybusser med utslipp mindre enn 50 g CO2/km, og sementproduksjon hvor utslippene er mindre enn 0,489 tCO2e per tonn sement.

Enabling activities:
Aktiviteter som muliggjør bærekraftig utslippsreduksjon. Disse kan bli underlagt regelmessig revisjon.
Eksempel: produksjon av vindturbiner, produksjon av husholdningsprodukter som er merket med høyeste energiklassen, installasjon av effektive varmtvannsbeholdere i bygninger.

Ifølge Euractiv vil ikke gasskraftverk komme inn under transition-kategorien, siden de slipper ut mer enn 100 g CO2 per kWh produsert elektrisitet. En talsperson fra WWF påpeker at det samme gjelder sektorer hvor lavutslippsteknologier er kommersielt tilgjengelig, som for eksempel vindkraft. Det er uenighet mellom medlemslandene om atomkraft skal regnes som en lavkarbon-aktivitet.

Bærekraftig finansiering omtales også i konklusjonene fra møtet i EØS-rådet 19. november: «The EEA Council recognised sustainable and green finance as an important complement to sustainable climate policy measures. Sustainable finance will also support economic growth and competitiveness in the EEA». Det var også et hovedtema på møtet mellom EUs og EFTAs finansministre 9. november.

Den Europeiske investeringsbanken (EIB) vedtok tidligere denne måneden å avslutte finansieringen av prosjekter knyttet til fossile brensler, inkludert gass, etter 2021. Ifølge Politico vurderer også Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) å gjøre det samme.

 

Foreslår ny modell for EU-folkeavstemninger

To danske politisk uavhengige organisasjoner har lagt frem en prosjektskisse til hvordan man kan avholde «folkeoplyste folkeafstemninger om EU».

I dokumentet sendt til Folketingets Europaudvalg 25. november, foreslår Teknologirådet og Demokrati i Europa Oplysningsforbundet (DEO) en ny modell for avholdelse av folkeavstemninger. Bakgrunnen for innspillet er en aktualisert debatt i kjøvannet av brexit om Danmarks forhold til EU og forbeholdene landet har overfor deler av samarbeidet. Organisasjonene ser for seg at det på et senere tidspunkt kan komme nye folkeavstemninger om euroforbeholdet og rettsforbeholdet, og trekker også frem den løpende debatten om Danmarks eventuelle deltagelse i bankunionen: «Der er et pres fra de partier, der anbefalede et nej ved den seneste folkeafstemning om retsforholdet, for at dansk deltagelse i Bankunionen kommer til folkeafstemning». Danmarks statsminister Mette Fredriksen garanterte i oktober for at dette spørsmålet skal opp i en folkeavstemning, selv om regjeringen har vurdert at dansk deltakelse i bankunionen ikke krever en folkeavstemning etter Grundlovens bestemmelser om suverenitetsavsigelse.

Organisasjonene foreslår å utnevne en Borgerredaksjon, som skal være involvert i å utpeke dilemmaer og diskusjoner som reises av folkeavstemningen. Redaksjonen skal også definere innholdet i en Valgavis, som skal sendes til alle husstander i Danmark og være tilgjengelig på nett. Avisen skal presentere fakta og ulike standpunkt – i samarbeid med politikere, eksperter og interessenter. Det skal også avholdes et nasjonalt Folketoppmøte med 100 representativt utvalgte borgere som skal produsere argumenter for eller imot forslagene som er til avstemning. Det skal videre nedsettes et Folkeavstemningspanel medrepresentanter fra alle de politiske partiene, som skal følge prosessen rundt folketoppmøtet og bidra til valgavisens redaksjonen. Hele prosjektet skal styres av en arbeidsgruppe med deltakelse fra DEO og Teknologirådet i dialog med det relevante departement.

Ifølge Teknologirådet og DEO har tidligere folkeavstemninger i varierende grad blitt kritisert for manglende informasjon, begrenset folkelig debatt, og for liten tid til en grundig behandling av dilemmaer og problemer. Det har igjen ført til at media har fokusert på konflikter, og det har vært uklart hvilke konsekvenser som følger av å stemme for eller imot: «Med den foreslåede model sikrer vi mere grundighed og dybde i den offentlige debat. Inddragelsen af politiske partier og eksperter sikrer borgerne et mere balanceret beslutningsgrundlag. Desuden sikres det, at borgernes egne vurderinger af fordele og ulemper ved at stemme for eller imod indgår i befolkningens beslutningsgrundlag».

 

GMO-dyrking: rettsakt inn i EØS-avtalen uten tilpasningstekst

Den norske tilpasningsteksten fra 1994, som ble videreført i direktivendringen i 2001, videreføres ikke i det endrede direktivet som nå tas inn i EØS-avtalen. Dette skyldes at EU har nærmet seg den norske genteknologiloven.

På møtet i EØS-komiteen 6. desember skal endring av utsettingsdirektivet (2015/412) tas inn i EØS-avtalen. Direktivendringen omhandler hvilken mulighet man har for nasjonalt forbud mot eller begrensning av dyrking av genmodifiserte organismer (GMO). Endringen ble vedtatt og trådte i kraft i EU i mars 2015. Det åpner for at medlemsland i større grad kan vedta å forby eller begrense dyrking av GMO på eget territorium, selv om dette er godkjent på EU-nivå. Det skjer enten ved at landet unntas det geografiske virkeområdet for godkjenningen, eller at landet legger til grunn andre årsaker enn risiko for helse og miljø, og trekker inn andre lokale, regional og nasjonale forhold for å begrunne dyrkningsforbudet. Nasjonale restriksjoner må være i samsvar med EU-traktaten og internasjonale forpliktelser.

Norge har til nå hatt anledning til å fatte avvikende vedtak i forhold til EU, med henvisning til vår nasjonale lovgivning. I regjeringens EØS-notat kommer det fram at det ikke lenger er behov for tilpasningsteksten som Norge framforhandlet i 1994. Dette skyldes at EU i direktiv 2015/412 har nærmet seg den norske genteknologilovens vurderingskriterier: bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

Adgangen i direktivet til å forby eller begrense dyrking er noe landene kan velge om de vil benytte eller ikke. For Norges del gir genteknologiloven og tilpasningsteksten til utsettingsdirektivet en vid adgang til å forby eller begrense omsetning av GMO. «Det er derfor et nærliggende standpunkt at dagens rettstilstand er tilfredsstillende og at vi fra norsk side ikke har behov for å benytte denne mulige utvidelsen av adgangen til å forby/begrense. Med dette som konklusjon, er det heller ikke nødvendig å endre loven. Selv om lovendring ikke er påkrevd, vil departementet vurdere om lovendring likevel kan være hensiktsmessig», står det i EØS-notatet.

Det står videre at: «Klima- og miljødepartementet anser for øvrig at det mest nærliggende og praktiske alternativet for Norge, dersom vi ikke ønsker dyrking av GMO, vil være å be søker om at Norge unntas en søknads geografiske virkeområde. Dette ser ut til å være en farbar vei, i det nær 20 medlemsland allerede har benyttet denne muligheten, og fått aksept fra søker for det». Klima- og miljødepartementet mener det ikke er behov for noen særskilt, ny tilpasningstekst. Utenriksdepartementet deler denne oppfatningen. EØS-notatet er sist oppdatert i november 2016. EØS EFTA-landene sendte 26. oktober i år et utkast til EØS-komitebeslutning til EUs utenrikstjeneste (EEAS).

En annen GMO-rettsakt, GMO-forordningen for mat og fôr fra 2003, er enda ikke tatt inn i EØS-avtalen. (Det er den eldste av rettsaktene som er EØS-relevante som ikke er tatt inn i avtalen). Rettsakten harmoniserer regelverket for godkjenning, merking og sporbarhet av næringsmidler og fôrvarer som består av, inneholder eller er produsert på grunnlag av genmodifiserte organismer. I vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS fra 2018 står det at: «Målet er å bli enige om tilpasningstekster i EØS-avtalen til EUs GMO-forordninger som gir EØS/EFTA-statene rett til å fatte egne nasjonale vedtak etter at vedtak er fattet i EU».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 28. november – utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon. Den omtaler blant annet: nytt økologiregelverk og dyrehelseregelverk, EØS-rådsmøtet, oppfølging av trygdesaken, nye forbrukerdirektiver, EØS-midlene, og et utvalg rettsakter som tas inn i EØS-avtalen på neste møte i EØS-komiteen.

25 år med EØS – Internasjonal politikk, temanummer. Utgaven ser på EØS-avtalens status i dag, dens historie, og vurderer hvordan den har fungert. Den omtaler også en ny opinionsundersøkelse for å kartlegge nordmenns holdninger til EØS-avtalen, deres kunnskaper og vurderinger, samt mulige alternativer til avtalen.

ACER i perspectiv : EUs energipolitikk og behovet for en god norsk debatt – rapport  utarbeidet av Fridtjof Nansens Institutt på oppdrag fra Norsk industri, skrevet av Torbjørg Jevnaker: «rapporten presenterer hva EU ønsker med sin energipolitikk generelt, og ACER spesielt».

Sverige - mer generös än vad EU-rätten kräver – artikkel i Arbeidsliv i Norden, av Kerstin Ahlberg: «Under många år ansåg Sverige att personer med så kallad garantipension hade rätt att ta den med sig om de flyttade utomlands. Här om året gjorde EU-domstolen emellertid klart att Sverige inte alls hade behövt betala ut garantipension åt dem som bor i andra länder».

Mobil-saken i EFTA-domstolen og norske domstoler – artikkel i Lov og Rett 9/2019: «om utenlandske trygdeordningers regressadgang mot skadevolder for utgifter som følge av personskade inntruffet i Norge».

Great expectations : The New European Commission, its Ambition and European Public Opinion – rapport fra tyske Bertelsmannsstiftelsen: «The latest edition of "eupinions" shows that protecting the environment is very high on many citizens' to-do list. However, at a personal level, Europeans are primarily concerned about the rising cost of living and their jobs».

Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal- og regionalpolitikk – nyhetsbrev fra kommunal- og regionalråden ved den norske EU-delegasjonen.

«Due diligence ready!» – ny portal fra Europakommisjonen relatert til mineraler fra konfliktområder. Portalen er rettet mot bedrifter og inneholder informasjon og verktøy. Formål: «to help companies source minerals and metals responsibly and, if applicable, comply with regulatory requirements, including the new EU ‘conflict minerals’ regulation effective from 1 January 2021».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 27.11.2019 12:37