EUs kjemikaliebyrå foreslår forbud mot mikroplast

Forslaget gjelder produkter hvor mikroplast bevisst er tilsatt og som kommer til å havne i miljøet, som for eksempel kosmetikk, vaskemidler og gjødsel. Et første utkast vil bli sendt på høring i mars. Målet er å ha et EU-regelverk vedtatt innen to år.

EUs kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidet forslaget på oppdrag fra Europakommisjonen, som en del av EUs plaststrategi. ECHA har vurdert helse- og miljørisiko knyttet til bevisst tilsatt mikroplast i produkter, og konkludert med at lovgivning på EU-nivå er hensiktsmessig. Dersom forslaget blir vedtatt vil det redusere mengden av mikroplast som slippes ut i miljøet i EU med 400 000 tonn over 20 år.

ECHA foreslår at forbudet skal gjelde en rekke produkter, som kosmetikk, vaskemidler og gjødsel. Flere EU-land har allerede innført forbud mot mikroplast i kosmetikk som skylles av huden, for eksempel rensekrem og shampo. ECHA viser imidlertid til at kosmetikk utgjør en svært liten del, mens den største mengden, to tredjedeler, av bevisst tilsatt mikroplast kommer fra landbruket. Dette skyldes at gjødsel og plantevernmidler er sprøytet inn i små næringskuler av plast, fordi det øker effektiviteten og beskytter bonden. Fagsjef i ECHA, Matti Vainio, sier til yle.fi at funnet er overraskende. Problemet kan løses ved at det utvikles næringskuler av andre materialer. ECHA foreslår at et forbud mot mikroplast i gjødsel først skal gjelde fra 2025. Også for de andre produktene vil det være overgangsperioder på to til seks år etter at regleverket har trådt i kraft, skriver Agence Europe.

Det foreslås ikke et forbud mot mikroplast i for eksempel maling, selv om det er bevisst tilsatt. Dette skyldes at plasten blir en film som sitter igjen på den malte flaten.

Bevisst tilsatt mikroplast er bare en del av problemet, sier ECHA. En svært stor andel av mikroplasten som havner i naturen kommer fra slitasje av plast. Her er bildekk den desidert største kilden. Ser man på utslipp til overflatevann, står bildekk for et utslipp på 94 000 tonn per år, og vask av klær for 15 000 tonn.

I september i fjor vedtok Europaparlamentet en resolusjon hvor de ber om et forbud allerede i 2020 mot tilsatt mikroplast i kosmetikk og vaskemidler. De ønsker at ECHA skal vurdere et forbud for andre produkter. Samtidig vises det til at det er nødvendig å innføre minimumskrav i produktregelverk for å redusere utslipp av mikroplast ved kilden, særlig for tekstiler, dekk, maling og sigarettsneiper.

Den danske regjeringen vedtok like før nyttår et midlertidig forbud mot mikroplast i kosmetikk, i påvente av et vedtak i EU. Forbudet skal tre i kraft raskest mulig, og senest 1. januar 2020. Det skal i første omgang gjelde kosmetikk som kan skylles av huden, men et forbud som gjelder all kosmetikk skal vurderes innen tre år. I forrige uke ble det i enighet om en handlingsplan med 38 tiltak for å redusere bruk av plast. Alle Folketingets partier stiller seg bak avtalen.

I Klima- og miljødepartementets prioriterte EU/EØS-saker i 2019 vises det til at tiltak og reguleringer på EU-nivå vil ha størst miljøeffekt, fordi de omfatter et større område og gir like vilkår for næringslivet i Europa. Norge prioriterer å gi innspill til EUs initiativer, og jobber for krav i EU som skal redusere utslipp av mikroplast fra blant annet kosmetikk og tekstiler.

  

Styrking av Frontex: EU-landene nær enighet

Det nærmer seg enighet i Rådet om å styrke mandatet til grense- og kystvaktbyrået Frontex. På flere områder ser kompromisset ut til å være i tråd med norske holdninger.

Den danske regjeringen sendte 1. februar et oppdatert notat til Folketingets Europaudvalg. Her kommer det fram at EU-landene snart vil enes om de delene som gjelder etableringa av en stående styrke på 10 000 personer. Saken gjelder et forslag fra september i fjor til en ny rettsakt om Den europeiske grense- og kystvakt (EBCG), som i hovedsak dreier seg om et utvidet mandat til Frontex. Formålet er å sikre en felles grenseforvaltning av Schengen-yttergrensene for effektivt å styre migrasjonen. Det foreslås at styrken skal få utøvende myndighet og eget utstyr for å bistå både medlemsland og tredjeland med grenseforvaltningen.

I Stortingets Europautvalg 30. november i fjor pekte justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara på at deler av forslaget kan være problematisk for Norge. Det gjelder blant annet overføring av myndighet til Kommisjonen, størrelsen på styrken, og fast ansattes mulighet til å utøve tvangsmakt uten godkjenning fra vertslandet.

Ifølge notatet fra den danske regjeringen foreligger det nå et kompromiss blant medlemslandene som berører disse tre punktene:

1. Det skal være Rådet og ikke Kommisjonen som skal gjøre vedtak om hurtiginnsats på et lands yttergrense. Dette er i tilfeller hvor et medlemsland ikke gjør nødvendige tiltak for å beskytte yttergrensene, eller at landet ikke ber om hjelp dersom det oppstår spesielle eller disproporsjonale omstendigheter på grensen. Rådets vedtak skal skje på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen.
2. Oppbyggingen av styrken skal skje løpende over en periode på syv år (2021-2027). Det legges opp til en midtveisevaluering, med en mulighet for endringer.
3. Det kreves godkjenning av vertslandet for at styrken skal kunne utføre grensekontroll og oppgaver knyttet til retur.

Den danske regjeringen har også vurdert forslaget opp mot Grunnloven, og konkluderte med at det ikke innebærer myndighetsoverføring. Det forutsetter at punkt 3 overfor blir vedtatt, og at Danmark selv kan bestemme om de ønsker å tiltre avtaler som Kommisjonen har inngått med tredjeland.

I Europaparlamentet er saken til behandling i LIBE-komiteen. Saksordfører Roberta Metzola (EPP, Malta) la fram sin rapport 13. november i fjor. Det har kommet i alt 1 600 endringsforslag. Det er ventet en avstemning i komiteen de nærmeste ukene. Ifølge Agence Europe gjelder flere av endringsforslagene byråets nye oppgaver knyttet til retur av migranter uten lovlig opphold. Det gjelder spesielt myndigheten til å utføre oppgaver i tredjeland – andre enn de tredjelandene som har direkte grense mot EU. Denne delen av forslaget ble det enighet om i Rådet allerede i desember. Det er nært knyttet opp til endring av returdirektivet. Tirsdag denne uken undertegnet Kommisjonen og Montenegro en foreløpig avtale om at personal fra Frontex kan gå inn i landet for å bistå dersom det oppstår en situasjon med raske endringer i migrasjonsstrømmene.En lignende avtale er inngått med Albania, og ferdigforhandlet med fire andre land på Balkan.

Regjeringen har foreløpig ikke publisert et Schengen-notat om forslaget til revisjon av Frontex. Det sammen gjelder de andre åtte Schengen-relevante forslagene som Kommisjonen la fram i 2018, blant dem, forslag til endring av returdirektivet. Schengen-notatbasen ble gjort offentlig tilgjengelig i 2017, etter påtrykk fra Stortingets Europautvalg.

  

Kva er eit europeisk politisk parti?

Europaparlamentet vedtok 31. januar endringar i forretningsorden, som mellom anna omfatta auka innsyn i kontakten med lobbyistar og strengare krav til åtferd for å hindre trakassering. Mest merksemd fekk likevel ei endring om krava til europeiske parti.

Det er i dag 8 politiske grupper i Europaparlamentet. Utgangspunktet er at ei gruppe må ha minst 25 medlemmer frå 7 land (25 prosent av EUs medlemsland). Eit parti skal gjennom sin aktivitet mellom anna fremje dei grunnleggjande måla og verdiane til EU. Det er eit krav om at nasjonale parti som inngår i ei gruppe skal ha same politiske tilhøyring. Ei godkjent europeisk gruppe får tilgang til økonomisk støtte. Samstundes blir verv og taletid fordelt med utgangspunkt i den relative storleiken på gruppene i Europaparlamentet. Kva det i praksis vil seie å ha «same politisk tilhøyring» var utgangspunktet for den endringa som fekk fleirtal førre veke.

Gruppene i Europaparlamentet omfattar ofte MEP frå nokså ulike nasjonale parti. Det ungarske regjeringspartiet Fidesz ligg til dømes nokså langt unna det som er felles politikk for dei fleste andre partia i sentrum-høgre gruppa (EPP). Det er likevel spesielt gruppa Europeisk fridom og direktedemokrati (EFDD) som har fått merksemd i debatten om kva som er eit politisk parti. Gruppa består mellom anna av medlemmer både frå det britiske sjølvstendepartiet (UKIP) og den italienske femstjernesrørsla. Gruppa stemmer sjeldan samla og har visstnok ikkje felles gruppemøter. Kritiske røyster har hevda gruppa berre er danna for å kunne nyte godt av partistøtta. Med fleirtall frå EPP, sentrum-venstre gruppa (S&D) og den liberale gruppa (ALDE) vedtok Europaparlamentet eit endringsframlegg som gjer at 50 innbyggjarar nå kan krevje ei vurdering av om eit parti oppfyller dei nødvendige krava. Vurderinga skal gjerast av The Authority for European Political Parties and European Political Foundations. Med utgangspunkt i denne vurderinga kan eit fleirtall i Europaparlamentet vedta at ei gruppe ikkje er ei reell gruppe.

Eit mindretall av dei minste partigruppene i Europaparlamentet var kritiske til endringa. Dette omfatta partigruppene både på ytre høgre (EFDD og ENF), ytre venstre (GUE/NGL) og Dei grøne. Desse partia meiner dette innfører eit vilkårleg krav som kan føre til at dei store prøver å blokkere mindre parti.

Det er val til Europaparlamentet 23. – 26. mai 2019. Europaparlamentet har nyleg lansert ei nettside med informasjon om korleis EU-borgarane skal gå fram for å kunne røyste i EU og om dei er busette utanfor EU. På grunn av svekka oppslutning om tidlegare store, nasjonale parti og framvekst av nye parti i ein del EU-land er det stor uvisse om korleis det politiske landskapet vil sjå ut etter valet i mai. Brexit fører også til at nokre av gruppene i Europaparlamentet vil bli redusert i storleik. Det er spekulasjonar på om det politiske tyngdepunktet vil flytte seg vekk frå den tradisjonelle alliansen mellom EPP og S&D som ofte har danna fleirtall i mange saker.

Kenneth Kristensen Berth frå Dansk Folkeparti tok førre veke til orde for ei ny EU- og innvandringskritisk partigruppe til høgre for EPP i Europaparlamentet. Ein del kommentatorar viser til at det er store skilnadar mellom mange av dei nasjonale partia som ville vere aktuelle for å delta i eit slikt samarbeid. Det står derfor att å sjå om ei slik gruppe kan semjast om ein plattform som vinn tilslutnad frå nok parti til at den faktisk blir ein faktor å rekne med etter valet.

  

Riksdagen avgjør klimastrid om skogen?

Denne uken starter arbeidet i Europakommisjonen med å vurdere nasjonale planer om utslipp og opptak fra skogen (LULUCF). Norge har ikke meldt inn sin plan. I Sverige har regjeringens forslag møtt motstand i Riksdagen.

LULUCF-forordningen, om utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk, skal bidra til å ivareta skogens evne til å lagre CO2. Hovedformålet er at de samlede utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbrukssektoren i det enkelte land skal være basert på netto-null-utslipp. En såkalt referansebane for forvaltet skog har vært sentral i debatten både i Sverige og Norge. Forordningen sier at den eksisterende skogen skal bokføres mot en framoverskuende referansebane. Avvik fra referansebanen gir grunnlag for beregning av utslipp eller opptak. Avvik kan gjøres opp for via kjøp av skogkreditter fra andre land, eller via ytterligere kutt i andre sektorer.

EU-landene fikk en frist fram til 1. januar i år med å legge fram en nasjonal bokføringsplan, som beskriver referansebanene. Europakommisjonen starter 6. februar gjennomgangen av planene. I Europautvalget 30. november i fjor sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at Norge skal følge samme tidsplan som EU-landene. I et skriftlig svar til Stortinget 24. januar sa statsråden at oversending av planen til EU er forsinket på grunn av tekniske komplikasjoner i modelleringen av referansebanen.

I Europautvalget sa Elvestuen at man vil velge den referansebanen som gir størst handlingsrom, og at man ser hen til de prosessene som pågår både i Sverige og Finland: «Så vi vet ikke i hvor stor grad vi vil få vite hva de legger til grunn, og det er diskusjoner der også».

Torsdag forrige uke var det samråd mellom den svenske miljøministeren og Riksdagens miljø- og landbrukskomite om den svenske bokføringsplanen. Ifølge landskogsbruket.se var det flertall mot regjeringens forslag. Alle partiene, bortsett fra Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet gikk inn for at 100 prosent av tilveksten i skogen ska få avvirkes. Skogsindustrierna peker på at dette er i tråd med den svenske linjen under forhandlingene i EU om forordningen.  Miljøvernministeren skal ha foreslått 92 prosent, som tar utgangspunkt i det historiske avvirkingsnivået.

Ifølge Altinget.se skal det ha vært flertall for en begrensning som forbyr regjeringen å benytte eventuelle kreditter fra opptak i skog i andre sammenhenger. Klima- og miljøvernminister Isabella Lövein (MP) er kritisk til avgjørelsen, og sier til Altinget at: «Sverige kan inte trovärdigt driva en tydlig och kraftfull linje i klimatfrågan om vi försöker att urholka de överenskomna reglern».

I EØS-notatet står det at regjeringen mener at LULUCF-forordningen ikke er EØS-relevant. Norge vil likevel forholde seg til innholdet i regelverket gjennom den nye klimaavtalen med EU om en felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030.

 

Slik skal EU bli bærekraftig innen 2030

Nytt diskusjonsunderlag skisserer hvordan EU skal få til en bærekraftig omstilling. Miljøvernorganisasjoner etterlyser konkrete tiltak.

Europakommisjonen la 30. januar frem rapporten Towards a sustainable Europe by 2030, som er ment som en veiledning til debatten om hvordan EU skal få til en grønn omstilling. Dokumentet bygger på hvitboken om Europas fremtid som ble lagt frem i 2017, og er et ledd i EUs forpliktelser for å oppfylle FNs bærekraftsmål (SDGs) og Paris-avtalen. Kommisjonen vurderer i dokumentet omfanget av de utfordringer EU står overfor, og skisserer ulike alternativer for hvordan EU kan gå frem for å innfri bærekraftsmålene.

Kommisjonen mener særlig innsatsen på fire områder vil få stor betydning:

Et skifte fra lineær til sirkulær økonomi. Dette er sentralt for å redusere utslipp av klimagasser. Kommisjonen anslår at en sirkulær økonomi har et potensial til å skape 1 million nye EU-arbeidsplasser og generere en gevinst i Europa på 1.3 billioner euro innen 2030.

Bærekraft «fra jord til bord». Matvareproduksjon er en klimautfordring, samtidig som 20 prosent av maten som blir produsert blir kastet. Kommisjonen mener et globalt system for mat og landbruk vil kunne generere en økonomisk gevinst på 1.8 billioner euro og skape 200 millioner arbeidsplasser innen 2030.

Promotere fornybar energi, energieffektive bygninger og klimanøytral transport. Bygninger står for rundt 40 prosent av energiforbruket, og transport er ansvarlig for 27 prosent av Europas klimagassutslipp. Kommisjonen mener det kan skapes 900 000 jobber innenfor teknologier for fornybar energi innen 2030, og at EU kan spare 300 milliarder euro årlig på å minske avhengigheten av fossile drivstoffer. Transportsektoren skal omstilles, målet er at det kun skal være nullutslippsbiler på EUs veier.

Sikre en sosialt rettferdig omstilling. Verken personer eller steder skal bli «forlatt» på grunn av overgangen til en bærekraftig økonomi. Dette skal forhindres gjennom sosiale investeringer innen utdanning, arbeidsforhold, helsevesen, sosial inkludering, likestilling og utvikling av rurale områder. En grønn omstilling kan ramme lav- og mellominntekstgrupper relativt hardt, og Kommisjonen vil ha fokus på kullavhengige regioner hvor omstillingen vil utgjøre en ekstra stor belastning.

Kommisjonen lister opp en rekke nøkkelkatalysatorer som skal understøtte den bærekraftige omstillingen, og skisserer tre mulige scenarier for hvordan man best skal følge opp FNs bærekraftsmål. Kommisjonen mener selv resultatet mest sannsynlig vil være en kombinasjon av elementer fra hvert alternativ:

1. En overordnet EU-strategi for målene for bærekraft, som skal være en veiledning for EU og medlemslandene.
2. Kommisjonen fortsetter å integrere målene for bærekraftig utvikling i all relevant EU-politikk, men vil ikke pålegge medlemslandene å nå EUs kollektive SDG-forpliktelser.
3. Økt fokus på globale tiltak, samtidig som nåværende ambisjoner for bærekraft på EU-nivå befestes.

The Institute for European Environmental Policy (IEEP) sier i en uttalelse at alternativ 1 er den beste løsningen: «Europe urgently needs a new overarching strategy based on sustainability that can deliver for European generations to come». The European Environmental Bureau (EEB) mener det har tatt for lang tid å publisere et refleksjonsnotat om bærekraftsmålene, «when what we urgently need is a plan on how to implement them». Leder av WWFs europeiske avdeling, Ester Asin, ønsker Kommisjonens initiativ velkommen, men etterlyser konkrete tiltak: «We now need concrete actions to translate SDGs into EU policies and assign clear responsibility for delivery within EU structures. Part of the plan should include reducing EU’s considerable environmental footprint because at its current rate, EU consumption is bleeding our planet dry».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Møte i Europautvalget 31. januar : bakgrunnsinformasjon – utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon knyttet til sakene på dagsordenen og andre aktuelle EU/EØS-saker. Omhandler brexit, handelspolitikk og regjeringens plan for samarbeid med EU i 2019. Se også referat fra møtet. 

Om å utrede alternativer til EØS-avtalen – åpen høring i utenriks- og forsvarskomiteen 4. februar. 

Hvordan EU-rett blir EØS-rett – ny interaktiv nettside fra EFTA-sekretariatet. 

EU-valet 2019 – ny nettside fra Sveriges riksdags EU-information. 

Rett på sak – Konkurranserett – juridisk folkeopplysning og oppdatering. Litteraturhuset 11. februar, arrangert av Advokatforeningen, gjest er Karin Stakkestad Laastad, juridisk direktør i Konkurransetilsynet. 

En stadig løsere union? Differensiering i europeisk integrasjon – NUPI-seminar 12. februar. 

«Rettsleg­gjering er ein faktor ein må ta med i politiske analysar» – debattinnlegg i Juristen av Jørn Øyrehagen Sunde, ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. «Ei årsak til rettsleggjering av politikken er at virkefeltet til politikk og juss ikkje lenger er overlappande. Det vil seia at politikk ikkje lenger styrer like mykje som vert styrt av juss. Enklaste dømet er EU- og EØS-rett». 

Skeva svar när kommissionen frågar – artikkel i Europakommentaren, Lunds Universitet, av Maiken Røed: «Sedan början av 2000-talet har EU-kommissionen genomfört så kallade öppna samråd för att hämta in synpunkter från olika intressen i lagstiftningsprocessen. Men vilka intresseorganisationer väljer att delta, och hur stor är spridningen?». 

Proposed Frontex reform and its impact : Border politics and the external security nexus in the EU – Briefing Paper fra Finnish Institute of International Affairs.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit reading list: economic, business and transport policy issues – fra House of Commons Library: «The Commons Library has compiled, from a wide range of sources, a selection of analysis and comment relevant to the UK's forthcoming withdrawal from the European Union». 

One minute Brexit challenge: what’s going on in Northern Ireland? – video fra The UK in a Changing Europe: «The Northern Ireland border is proving to be a continual challenge for the Prime Minister in the Brexit negotiations. But what is the issue? And why is it taking so long to be resolved?».

The lessons of Brexit – artikkel i Annual report fra Centre for European Reform, skrevet av direktør Charles Grant.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).