EU/EØS-nytt - 4. november 2020

EU-krav for godsvogner ikke tilpasset vinterføre | Plattformers ansvar for nettinnhold og opprinnelseslandsprinsippet | EP-komité: covid-19-tiltak kan bryte med grunnleggende rettigheter | «Klar for 55»: første EU-høring om fire av forslagene | ESA stiller spørsmål om uavhengigheten til RME

EU-krav for godsvogner ikke tilpasset vinterføre

EU-regler stiller krav om at godsvogner skal utstyres med bremser som gir mindre støy på såkalte «quieter routes» fra 2024. Sverige og Finland har fått utsettelse på grunn av at disse komposittbremseklossene fungerer dårlig på nordisk vinterføre, noe også Norge mest sannsynlig vil få. Den svenske regjeringen er imidlertid bekymret for at det vil bli en økning av godstog med denne typen bremser i Sverige, særlig siden Tyskland allerede har innført et påbud fra årsskiftet. EUs jernbanebyrå (ERA) la før sommeren fram en rapport om konsekvensen for de nordiske landene, og anbefalinger om tiltak er ventet senere i høst.

Plattformers ansvar for nettinnhold og opprinnelseslandsprinsippet

I et innspill til Europakommisjonen ber den norske regjeringen om at den kommende tiltakspakken for plattformøkonomien, Digital Services Act (DSA), bygger på de grunnleggende prinsippene i direktivet for elektronisk handel (ehandelsdirektivet), herunder begrenset ansvar for tjenesteytere og en videreføring av opprinnelseslandsprinsippet. Frankrike og Tyskland har nylig signalisert at de er åpne for å endre opprinnelseslandsprinsippet. Det er ventet at DSA-pakken vil inneholde regulering av teknologiselskapenes ansvar for ulovlig innhold som publiseres på deres plattformer. Frankrike mener dette bør utvides til også å omfatte skadelig innhold, som hatefulle ytringer og desinformasjon. EU-institusjonene forhandler nå om lovforslaget om fjerning av terrorrelatert innhold på nettet, og det kan gå mot en enighet. Også her er opprinnelseslandsprinsippet en sentral del av diskusjonene.

EP-komité: covid-19-tiltak kan bryte med grunnleggende rettigheter

Europaparlamentets rettskomité (LIBE) ber Europakommisjonen og medlemslandene evaluere de nasjonale restriksjonene som ble innført under den første smittebølgen av pandemien, for å vurdere innvirkningen de har hatt på EU-borgernes grunnleggende rettigheter. Nasjonale myndigheter blir bedt om å tydelig definere delegering av myndighet til regjeringen, og sørge for passende rettslige og parlamentariske kontrollmekanismer.

«Klar for 55»: første EU-høring om fire av forslagene

Fire av lovforslagene som skal inngå i den såkalte «Klar for 55-pakken» er nå lagt ut på en første høring: kvotedirektivet (ETS), LULUCF-forordningen, innsatsfordelingsforordningen og forordningen om CO2-utslippskrav til person- og varebiler. Dette er fire av rettsaktene som må endres for at EU skal nå målet om å redusere utslippene av drivhusgasser med minst 55 prosent innen 2030. Høringen gir innsikt i Kommisjonens vurderinger og veien fram til et endelig forslag i juni 2021. Høringsfristen er 26. november.

ESA stiller spørsmål om uavhengigheten til RME

Tredje energimarkedspakke stiller krav om en nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitet og gass som skal være rettslig atskilt og funksjonelt uavhengig, og som ikke skal kunne instrueres ved utførelse av oppgaver. I Norge ble denne myndigheten lagt til en nyopprettet enhet: Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er en egen enhet i NVE. EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 16. oktober et brev til Olje- og energidepartementet hvor de ber om informasjon om de norske bestemmelsene knyttet til reguleringsmyndigheten, blant annet om blant annet hvordan Norge har sikret uavhengig myndighetsutøvelse og hvordan man har sikret parter klageadgang til et uavhengig klageorgan. Regjeringen blir bedt om å svare innen 16. november.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

The Internal, Systemic and Constitutional Integrity of EU Regulation 883/2004 on the Coordination of Social Security Systems: Lessons from a Scandal – artikkel av Tarjei Bekkedal i den kommende utgaven av Oslo Law Review nr. 3/2020.

Comparative Renewables Policy : Political, Organizational and European Fields – ny bok som er tilgjengelig via Open access. Forskere fra Cicero og FNI er redaktører av boken, som sammenligner fornybarpolitikken til Norge, Sverige, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Polen, og tar for seg hvordan støttesystemene i disse landene har utviklet seg over tid.

Faktaark: European Green Deal – fra Europabevegelsen.

Offshore wind energy in Europe – briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS).

Kluges nyhetsbrev om EØS-rett – omhandler siste nytt i statsstøtteretten, konkurranseretten og anskaffelsesretten i EU og EØS. Denne utgaven handler spesielt  om bærekraft og miljø.

Utdanning, forskning og innovasjon – nyhetsbrev fra utdannings- og forskningsrådene ved EU-delegasjonen.

Sverige och Europas autonomi – artikkel skrevet av Björn Fägersten, leder for Europaprogrammet ved Utrikespolitiska institutet. Den omhandler strategisk autonomi: «ett koncept och en ambition som svenska regeringar sällan omfamnat men som blivit alltmer centralt i EU:s utveckling. Men vad innebär denna ambition? Varför är den känslig för Sverige och vad finns det för vägar framåt?».   


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth