EU/EØS-nytt - 11. mai 2022

Nytt rammeverk for deling av helsedata | Europas framtid: sluttrapporten og veien videre | EP-vedtak om blå økonomi: bunntrål, mineralutvinning og alger | Danske og svenske innspill til direktivforslaget om bedrifters aktsomhet

Nytt rammeverk for deling av helsedata

Europakommisjonen har lagt frem forslaget som etablerer et europeisk helsedataområde (EHDS). Det nye regelverket vil bestå av to komponenter. Den første komponenten skal gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata, og gi mulighet til å dele helsedata med helsepersonell i hele EU. Pasientjournaler, resepter o.l. skal utstedes i et felles EU-format. Den andre komponenten etablerer et rettslig rammeverk for gjenbruk av helsedata til forskning, innovasjon (industri) og politikkutforming. Det skal etableres et felles styre (Health Data Space Board), ledet av Kommisjonen, og opprettes nasjonale organer i medlemslandene med ansvar for tilgang til helsedata. Kommisjonen ser for seg at helsedataområdet er operativt i 2025. Forslaget til forordning er merket som EØS-relevant.

Europas framtid: sluttrapporten og veien videre

Den 9. mai la Konferansen om Europas framtid fram sin sluttrapport, nøyaktig ett år etter at arbeidet startet. Målet har vært å engasjere EUs borgere til å diskutere EUs framtidige politikk og prioriteringer med politikere. Sluttrapporten inneholder 49 forslag. De forslagene som krever traktatendring har fått mest oppmerksomhet, som å fjerne krav om enstemmighet i Rådet og å gi Parlamentet initiativrett. Alle lederne av EUs tre institusjoner (von der Leyen, Metsola  og Macron) støttet i sine taler behovet for traktatendring. Samme dag sendte 13 medlemsland, blant disse de nordiske landene, et brev hvor de skriver at tiden ikke er inne for traktatendring nå. Med utgangspunkt i Ukrainas søknad om EU-medlemskap, tok Frankrikes president, Emmanuel Macron, til orde for et bredere politisk fellesskap – «European political community». Formålet er et rammeverk for forholdet mellom EU og ikke-medlemsland i Europa som deler de samme grunnleggende verdiene.

EP-vedtak om blå økonomi: bunntrål, mineralutvinning og alger

Europaparlamentets vedtok 3. mai en egeninitiert rapport om fiskeri- og akvakultursektorens rolle i en bærekraftig blå økonomi. Under behandlingen ble forslaget om et forbud mot bunntrål i beskyttede havområder nedstemt (endret til et forbud mot skadelige fiskeriteknikker). Forslaget om å forby miljøskadelig utvinningsindustri slik som gruvedrift og utvinning av fossilt brensel i beskyttede områder fikk støtte. Rapporten understreker at alger er viktig for å oppnå målene i EUs grønne giv, og Parlamentet oppfordrer Europakommisjonen å vurdere løsninger for produksjon og bruk av alger, samt finansieringsmuligheter. Vedtaket i Parlamentet er ikke bindende. Kommisjonen varslet i sin strategi for en blå økonomi at den før sommeren skal legge fram en handlingsplan for å bevare fiskeressursene og beskytte marine økosystemer.

Danske og svenske innspill til direktivforslaget om bedrifters aktsomhet

Både den danske og svenske regjeringen har nå utarbeidet foreløpige posisjonsnotater til Europakommisjonens direktivforslag om at store selskaper skal stå til ansvar dersom de krenker menneskerettigheter eller skader miljøet. Kommisjonen foreslo tidligere i år krav om såkalt tilbørlig aktsomhet (due diligence) som skal gjelde egen aktivitet, datterselskap og leverandørkjeder. Begge regjeringene er kritiske til den delen av forslaget som gjelder en plikt for selskapets ledelse til å ta hensyn til bærekraftmålene, og vil se på hvordan de kan beskytte den danske og svenske modellen for selskapsstyring. I tillegg kommenteres andre deler av forslaget, blant annet behovet for en risikobasert tilnærming, at regelverket må ha klare rammer og bidrar til lik håndheving i alle EU-land, og at gevinsten må stå i forhold til de administrative byrdene. Begge regjeringen ønsker direktivforslaget velkommen og støtter Kommisjonen i at dette bør reguleres på EU-nivå.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Plenumsmøte i Europaparlamentet 2. – 5. mai 2022 – fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor. Omtaler blant annet Ukraina, Moldovas kandidatstatus, kunstig intelligens, utenlandske subsidier, og felles mobilladere.

Redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål i Stortinget 3. mai – av utenriksminister Anniken Huitfeldt. Debatt i Stortinget 5. mai.

Energinytt uke 17 og uke 18 – fra Norges delegasjon til EU.

Norwegian preliminary approach – Delegated act on rules for the production of renewable hydrogen from electricity – norsk innspill til EU om en rettsakt som er ventet 18. mai om fornybart hydrogen. Kommisjonen ønsker å sikre at grønt hydrogen skal produseres av «additional» fornybar elektrisitet og ikke av fornybar elektrisitet som allerede er produsert for annen bruk. Regjeringen ønsker en mer fleksibel tilnærming.

Norway. Contribution to consultation on certification on carbon removals – norsk innspill til høring om kommende EU-forslag om regler for sertifiseringen av karbonopptak. Den omhandler blant annet «carbon farming» og det norske arbeidet med karbonfangst- og lagring, CCS.

Første sak for norske domstoler om tolkningen av EFTA-konvensjonen – artikkel i Rett24: «Lagmannsretten mener juridisk teori tar feil, og avviser at EFTA-avtalen gir samme etableringsrett som EØS-avtalen».

EU som sikkerhetspolitisk aktør – seminar arrangert av Arena 23. mai.

ACER’s Final Assessment of the EU Wholesale Electricity Market Design – sluttrapport fra EUs energibyrå ACER. Den slår fast at gassprisen er den viktigste årsaken til de høye strømprisene. ACER anbefaler å beholde dagens innretning av elmarkedet, men foreslår 13 tiltak som beslutningstakerne kan vurdere.

The crypto assets ecosystem : suspicion, regulation, expansion? – Council research papers.

Vad är priset för snabba beslut? EU:s informella lagstiftningsprocess – notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier, Sieps: «Vår analys bedömer inte att trilogerna som isolerad lagstiftningsmetod undergräver EU:s demokratiska processer. Triloger försvårar dock märkbart EU:s egna strävanden efter ett mer legitimt europeiskt lagstiftande».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth