Kommisjonens forslag til direktiv om bedrifters aktsomhet overfor bærekraft og menneskerettigheter ble lagt fram 23. februar i år. Selskaper som omfattes av direktivet skal overvåke, identifisere og om nødvendig forebygge, avslutte eller avbøte negative påvirkninger som selskapet har på menneskerettigheter og miljø. Dette gjelder egen virksomhet, datterselskaper, og aktiviteter utført i leverandørkjeden. Kommisjonen åpner for at ansvaret for mulige skader kan overføres nedover i kjeden gjennom innhenting av skriftlige kontraktsmessige garantier (contract clauses). Dette er garanti for at underleverandøren lever opp til virksomhetens etiske retningslinjer (code of conduct) og handlingsplaner. Forslaget inneholder også regler for bedriftsstyring. Det innføres plikter for bedriftens ledelse, som skal sikre at tilbørlig aktsomhet blir en del av hele selskapets virkemåte. Kommisjonen foreslår også å knytte styrets godtgjørelse til bærekraftmål for å oppfylle Paris-avtalen. (Les mer i EU/EØS-nytt - 10. mars 2022).

Den danske regjeringens foreløpige posisjon
Den danske regjeringen støtter formålet med det nye forslaget til direktiv og mener regler om aktsomhetsvurdering best reguleres på EU-nivå. Regjeringen er imidlertid kritisk til deler av forslaget, jf notatet til Folketinget om forslaget:

• Regulering av selskapsledelse: Den danske regjeringen er svært kritisk til de delene av forslaget som regulerer selskapsledelse (artikkel 15 og 25): «Reguleringen lader til at gå ud over, hvad der nødvendigt for at sikre en forankring af ledelsens ansvar for due diligence processer og vurderes ikke på nuværende tidspunkt at være proportional. Regeringen vil undersøge nærmere, hvordan den foreslået regulering af selskabsledelse vil påvirke den danske model for selskabsledelse og implikationerne af direktivet for dansk selskabsret». I notatet står det at også de andre nordiske landene har uttrykt seg kritisk til de artiklene som regulerer selskapsledelse. Den danske regjeringen mener forslaget om å knytte styrets godtgjørelse til bærekraftmål bør fjernes.
• Avklaring av sentrale begreper: Like konkurranseforhold på tvers av det indre marked forutsetter klare rammer for lik håndheving i EU. Det er derfor behov for å avklare sentrale begreper i forslaget, mener den danske regjeringen. Regelverket må utformes slik at det blir håndterbart og at gevinsten står i forhold til de administrative byrdene.
• Ansvar i leverandørkjeden: Den danske regjeringen er bekymret for at virksomheter i stor grad vil benytte seg av kontraktsmessige garantier (contract clauses). I praksis kan det være vanskelig å utføre aktsomhetsvurderinger i hele leverandørkjeden. Den danske regjeringen ønsker en mer risikobasert tilnærming, og mener OECDs prinsipp om «falmende ansvar» jo lenger ut i verdikjeden man er, bør avspeiles tydelig i direktivet.
• Manglende konsekvensvurdering: Kommisjonens konsekvensanalyse, som ligger til grunn for forslaget, har blitt avvist to ganger av Kommisjonens interne utvalg. Dette bryter med den normale prosedyren for evidensbasert politikkutvikling i EU: «Derfor foreligger der bl.a. ikke på nuværende tidspunkt retvisende skøn for hverken de erhvervsøkonomiske eller statsfinansielle konsekvenser, ligesom der er væsentlig uklarhed om centrale begreber i direktivet».

Notatet til Folketinget har en omfattende oppsummering fra høringen som er gjennomført blant danske næringsliv- og interesseorganisasjoner. Oppsummeringen omfatter både generelle kommentarer og kommentarer til direktivets anvendelsesområde, selskapsledelse, bestemmelsene om klima og godtgjørelse, veiledninger, tilsyn, og sivilrettslig ansvar. Blant annet argumenterer flere av næringslivsorganisasjonene for at man bør vurdere en forordning (totalharmonisering) framfor et direktiv, for å sikre lik gjennomføring og etterlevelse i EU-landene. Fagbevegelsen mener arbeidstakerrettigheter bør stå mer sentralt i direktivet. Institut for Menneskerettigheder og Amnesty er opptatt av at anvendelsesområdet bør utvides til å dekke alle virksomheter uansett størrelse, i overensstemmelse med de internasjonale retningslinjene. Begge er bekymret for at det åpnes for bruk av kontraktsmessige garantier. 

Den svenske regjeringens foreløpige posisjon
Den svenske regjeringens notat til Riksdagen er mer avdempet enn det danske notatet. Den ønsker forslaget velkommen, men viser til at det er behov for ytterligere analyse og at visse uklarheter skal utredes videre. Regjeringen er positiv til at OECDs retningslinjer og FNs veiledning er tatt hensyn til i direktivforslaget, men at dette bør ytterligere styrkes. «Det är grundläggande för regeringen att regelverket utgår från en riskbaserad analys och vedertagna begrepp och processer som företag redan använder för att genomföra tillbörlig aktsamhet i enlighet med de internationella instrumenten i sin verksamhet och sina värdekedjor». Arbeidstakernes rolle og rollen til arbeidstakerorganisasjoner bør bli tydeligere, mener regjeringen.

Den svenske regjeringen understreker at en god balanse mellom aksjonærer og styre er en forutsetning for effektiv eierstyring og i forlengelsen også for selskapenes evne til å tiltrekke seg kapital. Regjeringen vil arbeide for å sikre at direktivet er utformet på en måte som beskytter den svenske selskapsstyringsmodellen.

Regjeringen mener det er svært viktig at regelverket anvendes enhetlig av virksomhetene, og at tolkningsmulighetene bør minimeres og harmonisering søkes. Direktivet bør ikke innebære en uforholdsmessig stor kostnad eller en uforholdsmessig stor administrativ byrde for svenske selskaper. Små og mellomstore bedrifter skal beskyttes spesielt. Forslaget må heller ikke skape en for stor administrativ byrde for det offentlige.

I notatet vises det til en foreløpig høring blant nærings- og interesseorganisasjoner. Svenskt Näringsliv og et antall bransjeorganisasjoner kritiserer blant annet forslaget om selskapsledelse og at arbeidet mot klimaforandringer inngår i forslaget om tilbørlig aktsomhet.

Forslaget til direktiv er for tiden til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Barne- og familiedepartementet sendte 24. mars forslaget fra Kommisjonen på høring. I høringsbrevet skriver BFD at det er ventet at arbeidet med forslaget vil bli prioritert av EU-institusjonene denne våren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt redegjorde om direktivforslaget i Europautvalget 28. april. Hun sa at forslaget vil omfatte rundt 50 store norske virksomheter, i motsetning til åpenhetsloven som gjelder for ca. 9 000 av de største norske virksomhetene. Det skyldes at direktivforslag har en høyere terskel for hvilke virksomheter som omfattes av regelverket (selv om det har et bredere anvendelsesområde, ved også å omfatte miljøpåvirkning). Utenriksministeren sa at det er for tidlig å si hvordan direktivforslaget vil påvirke norsk regelverk, men pekte på at lovregulering av ansvarlig næringsliv har betydning for norsk eksport. Regjeringen mener potensialet er stort i framvoksende markeder som stiller økte krav til bedriftenes aktsomhetsvurderinger.

Samtidig med at forslaget til direktiv ble lagt fram i februar, varslet Kommisjonen at de skal legge fram et lovforslag om å forby produkter fremstilt ved tvangsarbeid. Det vil gjelde varer produsert både i og utenfor EU. På et møte i Europaparlamentet denne uken opplyste Kommisjonen om at forslaget vil bli lagt fram i midten av september.