EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. Framdriftsrapporten som ble lagt frem i tilknytning til rådsmøtet informerer om sentrale EØS-beslutninger som er tatt siden forrige EØS-rådsmøte, samt etterslep og viktige saker man ønsker en rask løsning på. Fremdriftsrapporten viser at etterslepet har økt noe siden forrige rådsmøte, og mange av «gjengangerne» fra tidligere rådsmøter er fortsatt på etterslepslisten. For andre gang på rad vedtok man også felles rådskonklusjoner.
ESA publiserte 20. mai sin årsrapport 2024. Rapporten gir en oversikt over ESAs virksomhet i 2024, herunder hvilke saker som ble behandlet på ulike saksområder, saker som ble brakt inn for EFTA-domstolen og ESAs samarbeid med Europakommisjonen. Rapporten viser også hvordan EØS EFTA-statene ligger an med gjennomføring av innlemmede EØS-rettsakter og generell etterlevelse av EØS-avtalen.
Regjeringen har nylig lagt frem sitt arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2025. Arbeidsprogrammet omtaler viktige EU-saker det kommende året, og regjeringens planer for oppfølging. Dokumentet gir oversikt over regjeringens hovedprioriteringer og arbeidet med å sikre at norske interesser ivaretas. Programmet gir en kort gjennomgang av mange saker på en rekke ulike områder.
Europakommisjonen åpnet 19. mai en høring om EUs neste forbrukeragenda, som skal sette en strategisk ramme for EUs forbrukerpolitikk i perioden 2025-2030. Kommisjonen foretok en evaluering (fitness check) av forbrukerregelverket høsten 2024, og denne viste behov for å styrke det digitale forbrukervernet. Forbrukeragendaen skal supplere andre nøkkelinitiativer, som det kommende lovforslaget «Digital Fairness Act», og vil inkludere en ny handlingsplan for forbrukere i det indre marked.
EUs nye indre markedsstrategi ble lagt frem 21. mai. Strategien omtaler kommende EU-regelverk som vil kunne påvirke Norge og norske virksomheter gjennom EØS. Strategien adresserer handelshindre, tjenestehandel, SMBer, digitalisering, forenkling og håndheving. Strategien ble ledsaget av et eget forenklingsforslag (Omnibus IV) som retter seg særlig mot SMBer. Kommisjonen introduserer også en ny kategori, «Small Mid-Cap companies (SMCs)», som utvider forenklingstiltakene til flere virksomheter. GDPR-forordningen fra 2016 er blant de EØS-relevante rettsaktene som berøres av Omnibus IV-forslaget.
Kommisjonen har nylig lagt frem et forordningsforslag som vil kunne gi medlemsstatene større fleksibilitet med hensyn til hvordan såkalte «trygge tredjeland» defineres. Forslaget er del av den omfattende asyl- og migrasjonspakten, der fem av rettsaktene også berører Norge direkte, mens forslaget som nå er lagt frem synes å falle utenfor.