EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2022 - Januar

  • EP-saksordfører ønsker konstruktiv debatt om det reviderte kvotedirektivet

    Europaparlamentets saksordfører har lagt fram sitt utkast til rapport om forslaget til revisjon av EUs klimakvotesystem. For Norge er det blant annet interessant å følge Parlamentets holdning til forslaget om å innføre kvoteplikt på skipsfart. Saksordføreren foreslår at dette skal starte i 2025 og at det skal opprettes et eget Ocean Fund. Hvor raskt vederlagsfrie kvoter skal fases ut, er av interesse for norsk konkurranseutsatt industri. Her holder saksordfører fast på den utfasingsperioden Kommisjonen foreslo (2026-2036), men det foreslås en «midlertidig CBAM-reserve» og en belønning av de industribedriftene som forurenser minst. Saksordføreren foreslår også at utslipp fra kommunale avfallsforbrenningsanlegg skal inngå i kvotesystemet fra 2028. Både i Parlamentet og i Rådet er det mest oppmerksomhet om den delen av forslaget som gjelder et eget kvotesystem for veitrafikk og bygninger. Dette skyldes blant annet at flere land er bekymret for økte priser for privatpersoner og mindre bedrifter.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. januar 2022
    (21.01.2022)
  • Nye EU-forslag første halvår 2022

    Europakommisjonen har publisert den foreløpige listen over nye lovforslag og andre initiativ som skal legges fram første halvår 2022. Flere av forslagene er knyttet til Kommisjonens ambisjon om å styrke EUs strategiske autonomi. Det gjelder strategier for forsvars- og rompolitikk, lovgivning for å sikre forsyningskjeder i framtidige kriser og ny lovgivning for å fremme tilgang til mikrochips. Nye initiativ som skal bidra til målet om et grønt og digitalt skifte er også sentralt. Det gjelder blant annet to «pakker» om sirkulærøkonomi, og en om utslipp og forurensing.  Kommisjonen skal også legge fram en ny datalov, et direktiv om deling av helsedata og et forslag til digitale prinsipper. Kommisjonens delegerte rettsakter knyttet til taksonomiregelverket står ikke på listen, men rettsakten for naturgass og atomkraft er ventet i januar.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. januar 2022
    (12.01.2022)

2021 - Desember

  • Vil styrke plattformarbeidernes sosiale rettigheter

    Europakommisjonen har lagt frem et direktivforslag for å bedre arbeidsvilkårene for plattformarbeidere og klargjøre deres ansettelsesstatus. Plattformselskaper som faller under Kommisjonens kontrollkriterier vil måtte oppfylle nasjonale krav til arbeidstakerrettigheter – som sykelønn, feriepenger og pensjonssparing – og plattformene vil ha bevisbyrden dersom de mener det ikke foreligger et arbeidstakerforhold. Kommisjonen ønsker også mer åpenhet om plattformenes bruk av algoritmer og økt informasjonsdeling med nasjonale myndigheter. Europaparlamentet og europeiske arbeidstakerorganisasjoner er positive til Kommisjonens fremleggelse, mens Business Europe er kritisk til lovforslaget og mener samarbeid mellom arbeidslivets parter, Kommisjonen og medlemslandene er veien å gå for å klargjøre plattformarbeideres ansettelsesstatus.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. desember 2021
    (15.12.2021)

2021 - November

  • Foreløpig enighet i Rådet om DMA og DSA

    EU-landenes ambassadører har oppnådd en foreløpig enighet om forordningsforslagene for å regulere plattformøkonomien, Digital Markets Act (DMA) og Digital Services Act (DSA). Den felles posisjonen på DMA ble vedtatt 10. november, og støtter Kommisjonens forslag til kriterier for hvilke selskaper som er «portvoktere». Et sentralt tema i DMA-diskusjonene har vært forholdet mellom Kommisjonen og nasjonale myndigheter, og EU-landene fastholder i vedtaket at Kommisjonen skal ha hovedansvaret for å håndheve det nye regelverket. I Europaparlamentet er det også enighet om en felles posisjon om DMA, melder Financial Times 18. november. EØS EFTA-landene har nylig kommentert DMA-forslaget. De mener nasjonale myndigheter bør involveres mer effektivt i overvåkingen og håndhevingen av DMA, og foreslår at det opprettes et rådgivende styre (Advisory Board) med deltakelse fra medlemslandene. Rådets foreløpige posisjon på DSA ble vedtatt 17. november, og gir blant annet plattformene en 24-timers frist for å fjerne ulovlig innhold, og en sentralisert håndheving av svært store plattformer. Rådet er ventet å formelt vedta posisjoner på både DMA og DSA på konkurranserådsmøtet 25. november.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)
  • Revisjon av EU-reglene for lufttransporttjenester

    Forslag til revisjon av EUs forordning om lufttransporttjenester skulle ha vært lagt fram i 2020, men ble utsatt på grunn av pandemien. Nå er et notat om den planlagte revisjonen på høring i EU. Lufttransport er blant de sektorene som ble hardest rammet av covid-19-krisen, og høringsnotatet tar opp tema som flyselskapenes økonomiske soliditet, krav til eierskap og kontroll, og bestemmelser om forpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT). Arbeids- og ansettelsesvilkår for kabinansatte, grønn og digital omstilling av sektoren, og regler for nye tjenester, som bruk av droner, er også en del av høringen.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)
  • Nye ESA-saker i 2020 og 2021

    Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • «Gjengangere»: et utvalg utestående ESA-saker fra før 2020

    Noen av de sakene som ESA ønsker å diskutere med norske myndigheter går mange år tilbake. Det gjelder blant annet forsinkelser i gjennomføringen av sikkerhetskravene i tunneldirektivet. Et annet eksempel er krav om tilknytning til Norge for å få utdanningsstøtte til studier utenlands. En klage på vedtak om sjødeponi i norske fjorder har resultert i en ESA-gjennomgang av direktivet om gruveavfall. Vi omtaler også en sak om bemanningsbransjen og utsending av ikke-EØS-borgere på midlertidig oppdrag i Norge. Til slutt er det en sak om implementering av personvernforordningen i norsk rett.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • Enighet om leie av laste- og varebiler i EØS

    Forrige uke ble Europaparlamentet og Rådet enige om nye regler for kjøretøy som leies uten sjåfører til godstransport. Reglene åpner for at norske transportfirma kan leie laste- og varebiler fra et annet EØS-land til bruk i godstransport i Norge. Det blir imidlertid ikke en full markedsåpning, siden medlemslandene har fått gjennomslag for enkelte begrensninger. Formålet med begrensningene er å sikre skatteinntekter til staten og hindre at reglene får en negativ virkning på kontroll med kabotasjekjøring. Direktivet er en del av EUs veipakke fra 2017.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. november 2021
    (03.11.2021)

2021 - Oktober

  • Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022

    «Making Europe stronger together» er tittelen på Europakommisjonens arbeidsprogram for neste år. Programmet er viktig fordi det informerer om lovforslag og andre tiltak som skal legges fram neste år. Vi omtaler et utvalg av de nye sakene, med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ, samt noen av lovforslagene som kan være av interesse for Norge. Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • Parlamentet diskuterer målrettet reklame

    Et mulig forbud mot personlig rettet reklame har blitt et diskusjonstema under Europaparlamentets behandling av forordningsforslaget Digital Markets Act (DMA), hvor det er uenighet mellom de to største gruppene, EPP og S&D. En koalisjon av europaparlamentarikere har i et felles innspill anmodet de 100 største annonsørene i Europa om å stoppe sporing av personer på nett til reklameformål, og mener dette blant annet brukes til å manipulere mennesker i forbindelse med valg. Personlig rettet reklame er også tema under Parlamentets behandling av Kommisjonens andre forordningsforslag for å regulere plattformøkonomien, Digital Services Act (DSA). I den forbindelse har De grønne publisert en rapport hvor det argumenteres for et forbud mot denne reklamepraksisen, og fremheves at det finnes bedre, alternative løsninger. Rapporten stemples av bransjen som villedende. Forbrukerrådet har studert Hurdalsplattformen, og har forventninger om at den nye regjeringen vil samarbeide om å bekjempe overvåkingsbasert reklame.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. oktober 2021
    (20.10.2021)