EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2021 - Desember

  • EUs havvindstrategi ett år – hva nå?

    Europakommisjonens havvindstrategi ble lagt fram for ett år siden. Regionalt samarbeid og hybridprosjekter, der havvindparker leverer elektrisitet til flere land, er sentralt i strategien. Det samme gjelder forholdet til andre aktiviteter som fiskeri og skipsfart, og at utbyggingen skal skje i tråd med EUs biodiversitetsstrategi. På dagens møte mellom EUs energiministre har Danmark satt spørsmålet om havvindprosjekter og biologisk mangfold på dagsorden. Europaparlamentets industri- energikomite (ITRE) stemte denne uken over sin rapport om havstrategien. Rapporten legger blant annet vekt på behovet for et økt tempo i utbyggingen av havvind, sameksistens med andre aktiviteter og biologisk mangfold. I dag skal North Sea Energy Corporation (NSEC), hvor også Norge er med, undertegne en oppdatert politisk erklæring om samarbeid om havvind i Nordsjøen. Det åpnes for å ta Storbritannia med i samarbeidet igjen. I tillegg omtaler vi en ny samarbeidsavtale mellom Danmark, Belgia og Tyskland om å etablere en forbindelse mellom landene med utgangspunkt i den danske energiøya i Nordsjøen, samt utfallet av konkurransen om en differansekontrakt om utbygging av den danske havvindparken Thor.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. desember 2021
    (02.12.2021)

2021 - November

  • Nye ESA-saker i 2020 og 2021

    Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • «Gjengangere»: et utvalg utestående ESA-saker fra før 2020

    Noen av de sakene som ESA ønsker å diskutere med norske myndigheter går mange år tilbake. Det gjelder blant annet forsinkelser i gjennomføringen av sikkerhetskravene i tunneldirektivet. Et annet eksempel er krav om tilknytning til Norge for å få utdanningsstøtte til studier utenlands. En klage på vedtak om sjødeponi i norske fjorder har resultert i en ESA-gjennomgang av direktivet om gruveavfall. Vi omtaler også en sak om bemanningsbransjen og utsending av ikke-EØS-borgere på midlertidig oppdrag i Norge. Til slutt er det en sak om implementering av personvernforordningen i norsk rett.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)

2021 - Oktober

  • Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022

    «Making Europe stronger together» er tittelen på Europakommisjonens arbeidsprogram for neste år. Programmet er viktig fordi det informerer om lovforslag og andre tiltak som skal legges fram neste år. Vi omtaler et utvalg av de nye sakene, med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ, samt noen av lovforslagene som kan være av interesse for Norge. Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • Status for EUs lovarbeid om genredigering

    Europakommisjonen har nylig gjennomført en første innledende høring om lovgivning for planter som produseres ved hjelp av visse nye genomteknikker (NGT). Dette er teknikker som kan endre en organismes genetiske materiale, og som har fremkommet eller er utviklet etter at EUs GMO-direktiv ble vedtatt i 2001. I første omgang gjelder det lovgivning for planter, og kun teknikkene mutagenese og cisgenese. Lovgivning for dyr og mikroorganismer, samt andre teknikker, vil eventuelt komme på et senere tidspunkt. Hensyn til bruk av NTG i legemidler vil bli behandlet i Kommisjonens varslede revisjon av legemiddellovgivningen. I høringen om planter kom det inn 70 000 høringssvar. Det vil bli gjennomført nye høringer i 2022, og et endelig lovforslag er ventet i 2023.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • Plenumsmøte til Europaparlamentet 18. – 21. oktober

    Europaparlamentet møttes til plenumsmøte i Strasbourg 18. – 21. oktober. Her er omtale av nokre av dei sakene som var drøfta og handsama under sesjonen: debatt om Kommisjonens arbeidsprogram og om toppmøtet, Covid-vaksiner, Polen og abortforbod, COP26, Kommisjonens jordbruksstrategi, Frontex, Europol, Pandora-papira, sosial agenda, mediafond, Sakharov-prisen til Aleksej Navalnyj, styrka tilhøve til Taiwan og i konferansen om EUs framtid
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • EUs grønne giv: Kommisjonen utvikler ny konkurransepolitikk

    I 2019 lanserte Europakommisjonen sin strategi for grønn vekst, «European Green Deal». For å oppnå de ambisiøse målene som strategien innebærer, har Kommisjonen annonsert utvikling innen alle politikkområder. Hittil har det imidlertid ikke vært tatt store grep innen konkurransepolitikken. Dette endret seg i september 2020, da EUs ledende nestformann og konkurransekommissær Margrethe Vestager lanserte en europeisk debatt om hvordan EUs konkurransepolitikk best kan støtte opp under EUs grønne giv, og inviterte til innspill. I september publiserte Kommisjonen et politikknotat som redegjør for nøkkelpunkter fra innspillsrunden, og 6. oktober sendte Kommisjonen et forslag med endringer av den generelle gruppefritaksordningen for statsstøtte på høring. Endringene skal gjøre det lettere å gi støtte som fremmer den grønne og digitale omstillingen, og er en del av en større revisjon av statsstøtteregelverket.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
    (13.10.2021)
  • Plenumsmøte i Europaparlamentet

    Debatten om dei høge energiprisane i Europa hadde flest deltakarar på plenumsmøtet i Europaparlamentet førre veke. Jamvel om alle dei fire sentrumsgruppene støtter opp om vidare grøn omstilling, kan situasjonen i energimarknaden spele inn når detaljane i dei ulike framlegga i Klar for 55-pakken skal drøftast. På dagsorden sto også situasjonen i Kviterussland eitt år etter protestane, tilhøvet til USA og status for gjenreisingspakkene til Polen og Ungarn. Parlamentet vedtok med stort fleirtal ein rapport med tilrådingar til EUs arktiske politikk. Det var mange i debatten som tok til orde for meir EU i Arktis og meir Arktis i EU.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
    (13.10.2021)
  • Grønt lys til taksonomi-reglar i Europaparlamentet

    EU vedtok i fjor eit overordna rammeverk for klassifisering av kva økonomisk aktivitet som skal reknast som miljømessig berekraftig. Gjennom såkalla delegerte rettsaktar skal Europakommisjonen fastsette meir detaljerte reglar på ulike område. Den fyrste delegerte rettsakta vart lagt fram 4. juni og gjeld reglar knytt til tiltak for avgrensing av og tilpassing til klimaendringar. Europaparlamentet og medlemslanda har i utgangspunktet frist til 7. oktober for å kome med innvendingar. Fleirtalet i dei to ansvarlege komiteane i Europaparlamentet stemte 27. september for å støtte framlegget. Rolla til naturgass og kjernekraft, kompetansen til å regulere skog og biodrivstoff var sentrale tema i debatten. Naturgass var også sentral da Parlamentet vedtok sin posisjon til ordninga med transeuropeiske nettverk for energi (TEN-E).
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2021
    (06.10.2021)

2021 - September

  • Hva har skjedd i sommer: nye forslag

    Vi omtaler et utvalg sentrale nye forslag som er lagt fram i EU i sommer, og som kan være relevant for arbeidet i Stortinget: EUs klimapakke, nye kriterier i EUs taksonomi, bærekraftig finansiering, hvitvaskingspakken og EUs rettsstatsrapport. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. september 2021
    (01.09.2021)