EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2021 - Desember

  • EUs havvindstrategi ett år – hva nå?

    Europakommisjonens havvindstrategi ble lagt fram for ett år siden. Regionalt samarbeid og hybridprosjekter, der havvindparker leverer elektrisitet til flere land, er sentralt i strategien. Det samme gjelder forholdet til andre aktiviteter som fiskeri og skipsfart, og at utbyggingen skal skje i tråd med EUs biodiversitetsstrategi. På dagens møte mellom EUs energiministre har Danmark satt spørsmålet om havvindprosjekter og biologisk mangfold på dagsorden. Europaparlamentets industri- energikomite (ITRE) stemte denne uken over sin rapport om havstrategien. Rapporten legger blant annet vekt på behovet for et økt tempo i utbyggingen av havvind, sameksistens med andre aktiviteter og biologisk mangfold. I dag skal North Sea Energy Corporation (NSEC), hvor også Norge er med, undertegne en oppdatert politisk erklæring om samarbeid om havvind i Nordsjøen. Det åpnes for å ta Storbritannia med i samarbeidet igjen. I tillegg omtaler vi en ny samarbeidsavtale mellom Danmark, Belgia og Tyskland om å etablere en forbindelse mellom landene med utgangspunkt i den danske energiøya i Nordsjøen, samt utfallet av konkurransen om en differansekontrakt om utbygging av den danske havvindparken Thor.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. desember 2021
    (02.12.2021)

2021 - November

  • Foreløpig enighet i Rådet om DMA og DSA

    EU-landenes ambassadører har oppnådd en foreløpig enighet om forordningsforslagene for å regulere plattformøkonomien, Digital Markets Act (DMA) og Digital Services Act (DSA). Den felles posisjonen på DMA ble vedtatt 10. november, og støtter Kommisjonens forslag til kriterier for hvilke selskaper som er «portvoktere». Et sentralt tema i DMA-diskusjonene har vært forholdet mellom Kommisjonen og nasjonale myndigheter, og EU-landene fastholder i vedtaket at Kommisjonen skal ha hovedansvaret for å håndheve det nye regelverket. I Europaparlamentet er det også enighet om en felles posisjon om DMA, melder Financial Times 18. november. EØS EFTA-landene har nylig kommentert DMA-forslaget. De mener nasjonale myndigheter bør involveres mer effektivt i overvåkingen og håndhevingen av DMA, og foreslår at det opprettes et rådgivende styre (Advisory Board) med deltakelse fra medlemslandene. Rådets foreløpige posisjon på DSA ble vedtatt 17. november, og gir blant annet plattformene en 24-timers frist for å fjerne ulovlig innhold, og en sentralisert håndheving av svært store plattformer. Rådet er ventet å formelt vedta posisjoner på både DMA og DSA på konkurranserådsmøtet 25. november.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)
  • Nye ESA-saker i 2020 og 2021

    Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • «Gjengangere»: et utvalg utestående ESA-saker fra før 2020

    Noen av de sakene som ESA ønsker å diskutere med norske myndigheter går mange år tilbake. Det gjelder blant annet forsinkelser i gjennomføringen av sikkerhetskravene i tunneldirektivet. Et annet eksempel er krav om tilknytning til Norge for å få utdanningsstøtte til studier utenlands. En klage på vedtak om sjødeponi i norske fjorder har resultert i en ESA-gjennomgang av direktivet om gruveavfall. Vi omtaler også en sak om bemanningsbransjen og utsending av ikke-EØS-borgere på midlertidig oppdrag i Norge. Til slutt er det en sak om implementering av personvernforordningen i norsk rett.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)

2021 - Oktober

  • Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022

    «Making Europe stronger together» er tittelen på Europakommisjonens arbeidsprogram for neste år. Programmet er viktig fordi det informerer om lovforslag og andre tiltak som skal legges fram neste år. Vi omtaler et utvalg av de nye sakene, med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ, samt noen av lovforslagene som kan være av interesse for Norge. Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • EU-lovgivning om dyrevelferd i støpeskjeen

    EU-lovgivningen om dyrevelferd skal revideres. Forslaget skal først legges fram i 2023, men for tiden diskuteres innholdet: Skal lovgivningen omfatte flere dyr – også kjæledyr? Hva med akvakultursektoren? Skal lovgivning for transport og slakting styrkes? Skal det innføres harmoniserte regler for merking av dyrevelferd? Skal de strenge kravene også gjelde importerte produkter? Er det behov for overgangsordninger? På møtet mellom EUs landbruksministre i oktober la Danmark, Sverige og tre andre land fram sine innspill til ny lovgivning. Europakommisjonen gjennomfører for tiden en høring om det kommende regelverket.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. oktober 2021
    (20.10.2021)
  • EUs «verktøykasse» mot høye energipriser

    Hvilke lovlige tiltak kan EU-landene gjennomføre for å beskytte utsatte personer og bedrifter mot de høye energiprisene? Hva vil Europakommisjonen gjøre på lang sikt? I dag la Kommisjonen fram den såkalte «verktøykassen» (toolbox), hvor det understrekes at EU-landene bør prioritere å gjennomføre målrettede tiltak som raskt kan avhjelpe virkningen av de høye prisene på sårbare forbrukere og små bedrifter. Verktøykassen vil bli et viktig tema på det kommende møtet mellom EUs statsledere 21. og 22. oktober. EUs energibyrå ACER publiserte i dag en egen rapport om energiprisene. ACER ser på bakgrunnen for de høye prisene, hvor lenge de kan vare og berører noen viktige politiske hensyn.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
    (13.10.2021)
  • EUs grønne giv: Kommisjonen utvikler ny konkurransepolitikk

    I 2019 lanserte Europakommisjonen sin strategi for grønn vekst, «European Green Deal». For å oppnå de ambisiøse målene som strategien innebærer, har Kommisjonen annonsert utvikling innen alle politikkområder. Hittil har det imidlertid ikke vært tatt store grep innen konkurransepolitikken. Dette endret seg i september 2020, da EUs ledende nestformann og konkurransekommissær Margrethe Vestager lanserte en europeisk debatt om hvordan EUs konkurransepolitikk best kan støtte opp under EUs grønne giv, og inviterte til innspill. I september publiserte Kommisjonen et politikknotat som redegjør for nøkkelpunkter fra innspillsrunden, og 6. oktober sendte Kommisjonen et forslag med endringer av den generelle gruppefritaksordningen for statsstøtte på høring. Endringene skal gjøre det lettere å gi støtte som fremmer den grønne og digitale omstillingen, og er en del av en større revisjon av statsstøtteregelverket.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
    (13.10.2021)
  • Grønt lys til taksonomi-reglar i Europaparlamentet

    EU vedtok i fjor eit overordna rammeverk for klassifisering av kva økonomisk aktivitet som skal reknast som miljømessig berekraftig. Gjennom såkalla delegerte rettsaktar skal Europakommisjonen fastsette meir detaljerte reglar på ulike område. Den fyrste delegerte rettsakta vart lagt fram 4. juni og gjeld reglar knytt til tiltak for avgrensing av og tilpassing til klimaendringar. Europaparlamentet og medlemslanda har i utgangspunktet frist til 7. oktober for å kome med innvendingar. Fleirtalet i dei to ansvarlege komiteane i Europaparlamentet stemte 27. september for å støtte framlegget. Rolla til naturgass og kjernekraft, kompetansen til å regulere skog og biodrivstoff var sentrale tema i debatten. Naturgass var også sentral da Parlamentet vedtok sin posisjon til ordninga med transeuropeiske nettverk for energi (TEN-E).
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2021
    (06.10.2021)
  • EØS EFTA-kommentar om regulering av digitale tjenester

    EØS EFTA-landene, Norge, Island og Liechtenstein, sendte denne uken et innspill til EU om forslaget til Digital Services Act (DSA). DSA berører blant annet ytringsfrihet, konkurransevilkår og forbrukerrettigheter. EØS EFTA-landene mener at ulovlig innhold bør fjernes effektivt av internettbaserte plattformtjenester, som sosiale medier, på tvers av EØS, samtidig som det er viktig å opprettholde den rette balansen mellom utøvelsen av ytringsfrihet og fjerning av innhold på nettet. Nasjonal kompetanse, redaksjonelt innhold og online reklame er blant temaene i innspillet. Forslaget til DSA er for tiden til behandling i EU, og et sentralt spørsmål i diskusjonen mellom EU-landene er videreføring av opprinnelseslandsprinsippet. Prinsippet innebærer at tjenesteleverandører kun må forholde seg til lovverket i landet hvor de er etablert. Frankrike og Tyskland er usikre på om Irland vil bruke nok ressurser på å håndheve reglene overfor de store teknologiselskapene, og ønsker å gi økt myndighet til Europakommisjonen.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2021
    (06.10.2021)