EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2022 - Januar

  • Nye EU-forslag første halvår 2022

    Europakommisjonen har publisert den foreløpige listen over nye lovforslag og andre initiativ som skal legges fram første halvår 2022. Flere av forslagene er knyttet til Kommisjonens ambisjon om å styrke EUs strategiske autonomi. Det gjelder strategier for forsvars- og rompolitikk, lovgivning for å sikre forsyningskjeder i framtidige kriser og ny lovgivning for å fremme tilgang til mikrochips. Nye initiativ som skal bidra til målet om et grønt og digitalt skifte er også sentralt. Det gjelder blant annet to «pakker» om sirkulærøkonomi, og en om utslipp og forurensing.  Kommisjonen skal også legge fram en ny datalov, et direktiv om deling av helsedata og et forslag til digitale prinsipper. Kommisjonens delegerte rettsakter knyttet til taksonomiregelverket står ikke på listen, men rettsakten for naturgass og atomkraft er ventet i januar.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. januar 2022
    (12.01.2022)
  • EP-saksordfører foreslår omfattende endringer i CBAM-forslaget

    CO2-grensejusteringsmekanismen, CBAM (også kalt karbontoll) skal motvirke faren for at europeiske virksomheter flytter sin produksjon og sine utslipp til land utenfor kvotesystemet, såkalt karbonlekkasje. Norsk industri har vært opptatt av at tildeling av vederlagsfrie kvoter (som er en ordning i EUs kvotesystem for å hindre karbonlekkasje) ikke fases for raskt ut. Europakommisjonen foreslo i juli 2021 at en utfasing av vederlagsfrie kvoter skal skje fram til 2036. Saksordføreren i Europaparlamentet foreslår at utfasingsperioden kuttes med åtte år – det vil si at tildelingen av vederlagsfrie kvoter slutter i 2028. Dette kommer fram i utkastet til rapport som ble lagt fram forrige uke. Det foreslås også en rekke andre endringer, blant annet at det skal opprettes en EU-myndighet (European CBAM Authority) og at CBAM skal gjelde for flere varer (hydrogen, organiske kjemikalier og polymerer).
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. januar 2022
    (12.01.2022)

2021 - Desember

  • Schengen-regler endres for å møte nye trusler

    Flyktningkrise, terrorangrep og pandemi har satt både de ytre og indre grensene i Schengen under press. I går la Europakommisjonen fram forslag til endring av EUs grenseforordning for å svare på disse utfordringene. Innføring av indre grensekontroll skal være en siste utvei og kun benyttes så lenge det er strengt nødvendig. Det foreslås tiltak for en rask og koordinert reaksjon på EU-nivå i krisesituasjoner. Rådet skal kunne vedta bindende regler om midlertidige innreiserestriksjoner på yttergrensene dersom det er trusler mot folkehelsen. Det foreslås en egen sikkerhetsmekanisme ved alvorlige trusler som har konsekvenser for et flertall av Schengen-landene. Da kan Rådet også vedta å innføre kontroll på de indre grensene. En egen forordning foreslås for å kunne håndtere situasjoner hvor migranter utnyttes til politiske formål, slik det skjedde på grensen mellom Hviterussland og Polen.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. desember 2021
    (15.12.2021)
  • EØS-rådet: ingen felleserklæring og industripartnerskap

    EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. Det gjøres ingen formelle vedtak, men det pleier å bli vedtatt en felles erklæring. På møtet 24. november ble det ikke vedtatt en felles erklæring, kun en ensidig uttalelse fra EØS EFTA-landene. Dette skyldtes at Ungarn, under behandlingen i EU, blokkerte vedtaket av felleserklæringen. Så langt vi kjenner til, er det første gang i forumets historie at dette skjer. På møtet var det i tillegg til de faste punktene om status for EØS-samarbeidet, også en orienteringsdebatt om EUs nye industristrategi. Fra Norges side ble det framhevet at man ønsker å bygge et strategisk industripartnerskap med EU.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. desember 2021
    (02.12.2021)

2021 - November

  • Norske innlegg for EU-domstolen

    Utenriksdepartementet har oppdatert en oversikt over pågående rettssaker for EFTA- og EU-domstolen der Norge er involvert. Vi omtaler her et utvalg saker hvor Norge har intervenert eller avgitt innlegg (svensk sak om studiestøtte, reservasjon av kontrakter for ideelle aktører, irsk sak om unionsborgerdirektivet, og utvikling i sak om kjøpekraftjustering av familieytelser).
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)
  • Sveits og EU starter politisk dialog

    Denne uken reiste den sveitsiske utenriksministeren til Brussel for å møte Europakommisjonens visepresident. Det er det første møte etter at Sveits for et halvt år siden trakk seg fra forhandlingene med EU om en ny rammeavtale. Det er ikke snakk om nye forhandlinger, men om å åpne for en politisk dialog om status og veien videre. Tema som sveitsiske utbetalinger («EØS-midler») og deltakelse i forskningsprogrammet Horisont ble diskutert. Det neste møtet finner sted i januar neste år. Selv om EU ønsker betydelige framskritt allerede neste år, så vil en avklaring etter valget i Sveits høsten 2023 kanskje være mer sannsynlig.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)
  • ESAs årlige møte med norske myndigheter

    EU/EØS-nytt er denne gangen et «ESA-temanummer». Vi omtaler saker som EFTAs overvåkingsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 28. og 29. oktober 2021. Formålet med pakkemøtet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. Vi har fått innsyn i ESAs brev til norske myndigheter i forkant av møtet, og presenterer en kort oversikt over alle de 29 sakene. Mange av sakene gjelder unionsborgerdirektivet og tredjelandsborgeres rettigheter i følge med EØS-borgere. Vi har valgt å ha en egen omtale av disse sakene. I tillegg har vi også en egen omtale av alle nye saker fra 2020 og 2021, samt et utvalg saker fra før 2020.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • ESA-saker knyttet til unionsborgerdirektivet

    Mange av sakene ESA ønsket å diskutere med Norge, gjelder unionsborgerdirektivet og tredjelandsborgeres rettigheter i følge med EØS-borgere. Unionsborgerskapet er nedfelt i EU-traktaten artikkel 21, og innrømmer fri bevegelighet til alle personer uavhengig av om de utøver økonomisk aktivitet eller ikke. EØS-avtalens utgangspunkt er at den frie bevegelighet aktiveres dersom EØS-borgeren utøver økonomisk aktivitet, og unionsborgerskapet som sådan har ingen parallell i EØS-avtalen. Unionsborgerdirektivet er like fullt tatt inn i EØS-avtalen, men med en felleserklæring om EØS-relevans og framtidig rettspraksis. EFTA-domstolen har kommet med to uttalelser (Jabbi og Campbell) som tilsier at unionsborgerskapet de facto også kommer til anvendelse i den EØS-rettslige sfæren. Det store antall saker om dette tema på pakkemøtet indikerer at unionsborgerskap nok kommer til å være høyt oppe på agendaen både i EØS EFTA-institusjonene og i Norge i årene fremover.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • Nye ESA-saker i 2020 og 2021

    Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • «Gjengangere»: et utvalg utestående ESA-saker fra før 2020

    Noen av de sakene som ESA ønsker å diskutere med norske myndigheter går mange år tilbake. Det gjelder blant annet forsinkelser i gjennomføringen av sikkerhetskravene i tunneldirektivet. Et annet eksempel er krav om tilknytning til Norge for å få utdanningsstøtte til studier utenlands. En klage på vedtak om sjødeponi i norske fjorder har resultert i en ESA-gjennomgang av direktivet om gruveavfall. Vi omtaler også en sak om bemanningsbransjen og utsending av ikke-EØS-borgere på midlertidig oppdrag i Norge. Til slutt er det en sak om implementering av personvernforordningen i norsk rett.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)