Utvalget vil i det følgende gi en oversikt over
resultatene av undersøkelsen når det gjelder POTs overvåking av
Treholt i forkant av pågripelsen 20. januar 1984. Undersøkelsen
har vært konsentrert omkring POTs, eventuelt annen EOS-tjenestes,
overvåking av Treholt. Utvalget har i hovedsak undersøkt overvåkingen
av Treholt mens han oppholdt seg i Norge, og da særskilt overvåkingsopplegget
i leiligheten i Oscars gate fra senhøsten 1982 og frem til pågripelsen
i januar 1984.
I kapittel IV avsnitt 6.2 redegjør utvalget
for opplysninger undersøkelsen har gitt om formålet med
den omfattende overvåkingen av Treholt og familiens leilighet. De
to sentrale formålene synes å ha vært effektivisering eller underletting av
spaningen og fremskaffelse av bevis mot Treholt.
Utvalget har benyttet seg av ulike kilder i
forbindelse med undersøkelsen av POTs metodebruk i saken. Det foreligger
en del skriftlig materiale i POTs observasjonssak, samt noe materiale
i straffesaken. For eksempel er telefonkontrollen av Treholt og
familien nøye dokumentert i observasjonssaken, mens det foreligger
to ransakingsordrer i straffesaken. Se nærmere i avsnitt 3 og 4.
Det tekniske overvåkingsopplegget i leiligheten er i noen grad dokumentert
i observasjonssaken, og ble også omtalt av flere vitner til Lund-kommisjonen,
se avsnitt 2.
Avhørene og samtalene utvalget har gjennomført
med vitner i saken har stått sentralt i utvalgets undersøkelse.
Utvalget har som nevnt avhørt 18 personer og hatt samtaler med 6
personer.
Utvalget har hatt tilgang til bilder som viser teknisk
utstyr POT benyttet i forbindelse med overvåkingen av Treholt. Videre
har utvalget hatt bilder fra Treholts leilighet, som ifølge vitneforklaringene
stammer fra ransakinger i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av
det tekniske overvåkingsopplegget, se avsnitt 4. Ingen av bildene
har vært journalført i observasjonssaken eller straffesaken, men
har vært oppbevart hos PST i ettertid. Bildene er ikke systematisert
eller arkivert på en måte som gir svar på hva som har vært formålet
med bildene, når de er tatt eller av hvem.
Bildene har vært til stor nytte under avhørene.
Undersøkelsens mandat er avgrenset til å gjelde overvåking
utført av POT eller annen EOS-tjeneste.
Avgrensingen medfører at utvalget ikke har undersøkt overvåkingen
av Treholt mens han oppholdt seg i New York. Utvalget har heller ikke
undersøkt eventuell annen metodebruk i utlandet, for eksempel spaning
på Treholt i forbindelse med hans møter med KGB-agenter.
Utvalget har videre avgrenset undersøkelsen
til å gjelde POT eller annen EOS-tjenestes påståtte ulovlige
metodebruk. Av denne grunn har utvalget ikke undersøkt spaningen
mot Treholt nærmere. Undersøkelsen har imidlertid vist at POT la
ned betydelige ressurser på spaning mot Treholt i forbindelse med
ransakinger og andre spesielle hendelser. Med unntak av overvåkingsopplegget
i leiligheten ble det ikke foretatt kontinuerlig spaning på Treholt.
Utvalget vil i det følgende gå gjennom den informasjonen
undersøkelsen har gitt om overvåkingsopplegget i leiligheten til
Treholt i Oscars gate 61.
Etter utvalgets vurdering har undersøkelsen
gitt et godt innblikk i omfanget av overvåkingsopplegget i leiligheten.
Det kan likevel ikke helt utelukkes at det kan ha vært også andre
overvåkingspunkter eller annet overvåkingsutstyr i leiligheten enn
det som har fremkommet i utvalgets undersøkelse.
Kilder for utvalgets funn rundt det tekniske
overvåkingsopplegget er for det første noe skriftlig materiale som
foreligger i observasjonssaken om planleggingen og gjennomføringen
av overvåkingsoperasjonen, se nærmere om dette i avsnitt 2.3. Videre
har det vært gjennomført avhør av fire personer med tilknytning
til teknisk avsnitt, fire spanere og tre etterforskere som arbeidet med
Treholt-saken.
Høsten 1982 kjøpte POT en leilighet i tredje etasje
i Oscars gate 61, på skrå over Treholts leilighet. POT tok i bruk
leiligheten i løpet av november 1982. Et notat i observasjonssaken dokumenterer
at POT før kjøpet, allerede i august 1982, hadde klarert med Justisdepartementet
at det kunne bli nødvendig med kjøp av en leilighet, se kapittel
V.
Like etter overtagelsen etablerte POT en kontrollpost
i leiligheten. Denne ble benevnt som Post 12.
Tjenestemenn fra POT bemannet posten i en døgnkontinuerlig turnus.
Det var to personer på vakt til enhver tid. Tjenestemennene hadde bakgrunn
fra spaningsavdelingen i POT og jobbet i to spaningslag, hvert av
disse på seks personer. Det første spaningslaget var med fra etableringen
av kontrollposten i november/desember 1982 til mai/juni 1983. Det
andre spaningslaget tok over i mai/juni og bemannet posten frem
til pågripelsen i januar 1984.
Utvalget har hatt tilgang til fem bilder fra
POTs kontrollpost som var plassert i leiligheten på skrå over Treholts
leilighet. Ett av bildene følger som vedlegg til meldingen. Bildene
fra kontrollposten viser en skrivepult med teknisk overvåkingsutstyr,
blant annet fire monitorer og diverse utstyr for romavlytting. Alle
de fem bildene er tatt fra samme vinkel og viser det samme utstyret.
Bildene ble mest sannsynlig tatt i tidsrommet juli til oktober 1983,
men det eksakte tidspunktet er ukjent.
Dokumenter i observasjonssaken og avhørene viser
at POT fikk bistand fra en utenlandsk samarbeidende tjeneste til
å planlegge overvåkingsopplegget i leiligheten til Treholt og til
å installere utstyr. Utvalget kan ikke gjengi hvilken utenlandsk
samarbeidende tjeneste dette gjelder, siden dette fortsatt er vurdert
å være gradert informasjon. I alt tolv dokumenter i observasjonssaken
er brev fra denne tjenesten til POT om det tekniske overvåkingsopplegget. Brevene
omfatter alt fra skriftlige diskusjoner rundt planleggingen av overvåkingen
til mer teknisk korrespondanse om problemer med overvåkingsutstyret
i bruk.
Bortsett fra disse dokumentene har utvalget
ikke funnet noe dokumentasjon på samarbeidet om overvåkingsopplegget
i leiligheten, herunder hvilke beslutninger som ble tatt underveis
og hvem som var involvert i operasjonen. Utover korrespondansen
med den utenlandske tjenesten ser det ut til at det ble nedtegnet
svært lite skriftlig om operasjonen.
En rekke vitner har overfor utvalget bekreftet
at den utenlandske samarbeidende tjenesten var involvert i det tekniske
overvåkingsopplegget i leiligheten.
Både vitneforklaringene og dokumentene i observasjonssaken
viser at den utenlandske tjenesten bistod POT med utstyr og et teknisk
team. Den skriftlige korrespondansen mellom tjenestene startet i
begynnelsen av august 1982, på bakgrunn av et møte mellom representanter
fra tjenestene. Tjenestene visste på dette tidspunktet ikke om Treholt
kom til å kjøpe leilighet eller enebolig. Rådene fra utlandet var
derfor av generell art på dette tidspunktet. Allerede tidlig i august 1982
var de to tjenestene enige om at det skulle sendes en tekniker for
å foreta en rekognosering så snart Treholt hadde kjøpt bopel. Teknikeren skulle
gi POT råd og returnere til hjemlandet for å legge en videre plan
for operasjonen.
Korrespondansen om operasjonen viser at etterforskingsledelsen
i POT var involvert i operasjonen, i alle fall innledningsvis. Den etterfølgende
korrespondansen er imidlertid av mer teknisk karakter, og utvalgets
inntrykk er at personellet på teknisk avsnitt tok over mye av kontakten
med den utenlandske tjenesten etter hvert, siden denne gjaldt de
tekniske detaljene i operasjonen. Dette stemmer overens med forklaringen
fra et vitne i etterforskingsledelsen, som ga uttrykk for at han
ikke kjente til detaljene i operasjonen. For øvrig har verken avhørene eller
dokumentene i observasjonssaken gitt klare svar på hvordan operasjonen
ble planlagt. Generelt er utvalgets inntrykk at svært få personer
i POT ser ut til å ha hatt kjennskap til planleggingen.
POT innledet som nevnt samarbeidet med den utenlandske
samarbeidende tjenesten i begynnelsen av august 1982. Opplysninger
i et notat kan tyde på at denne tjenesten allerede sommeren 1982
hadde gjort seg visse tanker om hvordan det ville være mulig å overvåke
Treholt hjemme i Norge.
Den 12. november 1982 meddelte tjenesten til POT
at den var villig til å gjennomføre operasjonen.
Ut fra dokumentene i observasjonssaken og flere vitneforklaringer
synes det klart at utstyret som ble brukt i forbindelse med romavlytting
og videoovervåking av Treholts leilighet, dels var POTs eget og
dels var lånt fra den utenlandske tjenesten.
Dokumentene i observasjonssaken sier lite om hvordan
det tekniske utstyret ble installert og hvem som gjorde det. De
funn utvalget har gjort på dette punktet, baserer seg derfor på
forklaringene fra enkelte vitner. POT synes å ha montert det utstyret
de selv hadde, mens den utenlandske tjenesten bistod ved installeringen
av det utstyret som de leverte. For eksempel har utvalget fått forklart
at det var den samarbeidende tjenesten som boret gjennom gulvet
fra dekkleiligheten til Treholts leilighet i forbindelse med plasseringen av
et videokamera. Personell fra teknisk avsnitt i POT var til stede
ved boringen. Ett vitne forklarte at POT hadde vært involvert i
forkant av boringen med utregninger av borevinkler, tykkelse på
bjelker og andre forberedelser.
Vitneforklaringene tyder på at representanter
fra den utenlandske tjenesten var i Oslo i alle fall i to omganger
for å installere utstyr i leiligheten.
Det har ikke vært mulig for utvalget å fastslå
eksakt når overvåkingsutstyret ble installert eller hvor lang tid
tjenesten brukte på å etablere lytteposten i POTs leilighet. Men
særlig to dokumenter i observasjonssaken gir enkelte holdepunkter.
Et brev fra den utenlandske tjenesten 6. september
1983 viser at mikrofonen på kjøkkenet til Treholt på dette tidspunktet
hadde vært i «in continuous service for some eight months». Utsagnet
tyder på at mikrofonen må ha vært i drift fra slutten av desember
1982. I et annet brev, datert 30. november 1982, fremgår det at teknisk
utstyr og en teknisk rådgiver skulle ankomme Oslo med fly 2. desember
1982. Det fremgår av brevet at oppholdet var estimert til to uker.
Brevet sier ikke noe om hvilket utstyr det var snakk om, men indikerer
likevel at tjenesten i alle fall i begynnelsen av desember startet
sin installering av utstyr i dekkleiligheten. Det kan likevel tenkes
at noe av utstyret kom tidligere eller senere.
En av spanerne som arbeidet på kontrollposten, mente
bestemt at han hadde vakt i julen 1982. På denne bakgrunn anslo
han at arbeidet på posten startet opp i overgangen november/desember 1982.
Vitnet mente at ikke alt utstyret var på plass da spanerne begynte
vaktturnusen på posten, men at ulike deler av utstyret ble satt
opp fortløpende i oppstartsfasen. Et annet vitne har opplyst at
han hentet utenlandske teknikere på Fornebu 20. november 1982 og
at deres installeringsjobb var ferdig 20. desember 1982. Opplysningene
stammer fra vitnets 7. sans for 1982–83.
Sammen med enkelte dokumenter i observasjonssaken
har vitneforklaringene gitt utvalget et inntrykk av at det var POT
som stod for vedlikeholdet av overvåkingsutstyret etter installering.
I forbindelse med tekniske problemer med deler av utstyret ble det
ved et par anledninger sendt nye tekniske innretninger som POT kunne
benytte.
På bakgrunn av vitneforklaringene og dokumentene
i observasjonssaken mener utvalget at et sannsynlig hendelsesforløp
er at det i slutten av november 1982 ble gjort en første rekognosering i
Treholts leilighet sammen med representanter fra den utenlandske
tjenesten, eventuelt i kombinasjon med at man testet ut noe av utstyret
for avlytting på kjøkkenet. Borejobben ble trolig påbegynt en gang
etter 2. desember og avsluttet før 20. desember 1982. Mikrofonen
på kjøkkenet ble trolig også montert i denne perioden, mens avlyttingen
på soverommet ser ut til å ha vært i drift fra januar 1983, se avsnitt
2.4.2 og 2.4.4.
Etter dette legger utvalget til grunn at overvåkingen
av leiligheten til Treholt samlet sett pågikk i omtrent ett år og
to måneder. Siden de enkelte overvåkingspunktene ser ut til å ha
blitt montert og satt i drift på noe ulike tidspunkter, vil varigheten
av de ulike overvåkingspunktene variere noe. Utvalget legger imidlertid
til grunn at det meste av utstyret var på plass før jul 1982 og
det er derfor bare tale om mindre variasjoner i varighet. Overvåkingen
av soverommet pågikk trolig i ganske nøyaktig ett år.
Korrespondansen mellom tjenestene viser at det ble
installert utstyr for romavlytting i leiligheten til Treholt. Det
ble brukt to ulike typer teknologi til romavlytting, og det var
i alle fall tre avlyttingspunkter. For øvrig viser bildene fra kontrollposten
at spanerne lyttet til flere avlyttingspunkter. Spanerne på kontrollposten hadde
såkalt «medhør» på romavlyttingen, det vil si at det ble lyttet
på hendelsene i leiligheten samtidig som disse fant sted.
Flere dokumenter i observasjonssaken omtaler
et avlyttingspunkt som ble montert og plassert i Treholts leilighet.
Dette var en mikrofon som ble lånt fra den utenlandske tjenesten.
Det er ikke mulig å lese ut av dokumentene hvilket rom denne mikrofonen
var plassert i. Imidlertid har de aller fleste vitnene utvalget
har avhørt forklart at en mikrofon var plassert på kjøkkenet og
at lyden fra samtaler på kjøkkenet var god.
Korrespondansen med den utenlandske tjenesten viser
at mikrofonen ble byttet ut i begynnelsen av september 1983 på grunn
av dårlige batterier.
Flere vitner har forklart at det i forkant av
monteringen ble gjort forsøk med avlytting rettet mot kjøkkenet
ved hjelp av en annen teknologi. Innretningen som ble benyttet,
skal ha vært plassert i et rom i POTs leilighet som hadde innsyn til
Treholts kjøkken. Forsøket skal ha foregått over en begrenset periode,
men avlyttingsenheten ble etter kort tid erstattet med en mikrofon som
ga bedre lydkvalitet.
Utvalget har funnet tre dokumenter som viser
at POT avlyttet Treholts bibliotek
Med biblioteket menes rommet i enden
av leiligheten, nærmest POTs leilighet i etasjen over. Treholt benyttet
rommet som arbeidsrom..
For det første viser et notat fra kontrollposten skrevet
29. mars 1983 at spanerne kunne høre hva som ble sagt når Treholt
satt ved skrivebordet i dette rommet. For det andre viser et brev
fra juli 1983 at det var mulig å gjøre lydopptak fra det samme rommet
som det ble gjort bildeopptak. I brevet ba den utenlandske tjenesten
om å få oversendt en videotape som viste kvaliteten på bilde- og
lydopptaket i rommet, og skriver:
«Could this piece of film be one where the light is
as bright as possible and includes parallell sound recording?» (utvalgets
understreking)
I tillegg finnes det i observasjonssaken et
referat fra et politisk møte Treholt hadde hjemme hos seg 29. desember
1983. Ut fra de opplysningene utvalget har, er det mest sannsynlig
at det ble gjort lydopptak av møtet, og at opptaket skjedde i biblioteket.
Flere vitner har forklart at det var romavlytting
i biblioteket. Noen spanere har forklart at de kunne høre lyd fra
et rom som enten var biblioteket eller hjørnestua, uten at de kunne
si akkurat hvor mikrofonen var plassert. En av de ansatte på teknisk
avsnitt forklarte dessuten til Lund-kommisjonen at det var en mikrofon
i arbeidsrommet til Treholt, i tillegg til videoovervåking.
Utvalgets undersøkelse har ikke gitt tilstrekkelig informasjon
til å si eksakt hvilken teknologi som ble brukt for å avlytte biblioteket,
det vil si om avlyttingen skjedde ved hjelp av kamerautstyret, eller
om det var plassert en selvstendig mikrofon i rommet.
Flere dokumenter i observasjonssaken viser at POT
avlyttet et rom i Treholts leilighet ved hjelp av en modifisert
telefon som var levert av den utenlandske tjenesten. Apparatet fungerte
som en mikrofon som fanget opp lyd i rommet når det ikke var i bruk
som telefon. Også notatet fra kontrollposten 29. mars 1983 bekrefter
at soverommet til Treholt ble avlyttet.
Vitner som var ansatt på teknisk avsnitt har forklart
til utvalget at den modifiserte telefonen med mikrofon var plassert
på soverommet. Også enkelte spanere bekrefter at de kunne høre lyd fra
soverommet. Lydkvaliteten skal ha vært god og det var mulig å gjøre
lydopptak.
Dokumentene sier ikke noe om når avlyttingsutstyret
på soverommet ble montert, men et vitne har forklart at vedkommende
hentet den modifiserte telefonen i januar 1983. Denne opplysningen
kan tyde på at avlyttingsutstyret på soverommet var i drift i omtrent
ett år, fra januar 1983 til januar 1984.
Det eneste dokumentet i observasjonssaken som klart
viser at det var mulig å gjøre lydopptak fra romavlyttingen av leiligheten
er et brev fra juli 1983, der den utenlandske tjenesten ber POT
om å oversende en videotape med «parallell sound recording».
Flere spanere har forklart at det ble gjort
lydopptak fra leiligheten ved hjelp av Tandberg-spillere. Dette
har blitt bekreftet av etterforskere som mottok lydopptakene fra
leiligheten på Overvåkingssentralen. Bildene fra kontrollposten
viser i tillegg diverse utstyr som en rekke vitner har forklart
ble brukt til lydopptak.
Vitneforklaringene fra spanerne tyder på at
de fikk få eller ingen instrukser om hvordan arbeidet på posten
skulle utføres. Flere spanere forklarer at de ikke ble fortalt hvor
i leiligheten mikrofonene var plassert. Oppgaven deres skal ha vært
å lytte, notere eventuelle interessante hendelser i loggen og å
gjøre opptak av eventuelle interessante hendelser. Utvalget har
ikke kunnet klarlegge hvilke rutiner som ble fulgt for avlyttingen,
for eksempel i hvilket omfang det ble lyttet på aktivitet av intim
karakter.
Flere spanere mener at lydopptaket ble satt
på dersom det var samtaler i leiligheten som kunne tenkes å bli
interessante, mens andre vitner mener at lydopptaket stod på så
lenge det var aktivitet i leiligheten. Utvalget har ikke funnet skriftlig
materiale som kan gi svar på i hvilket omfang det ble gjort lydopptak.
To dokumenter i observasjonssaken viser at Treholts
leilighet ble videoovervåket
I det følgende brukes begrepet videoovervåking uavhengig
av om det er tale om overvåking med mulighet for opptak eller ikke..
Et brev fra den utenlandske tjenesten benytter begrepet «CCTV coverage»,
og den ber POT om å oversende en «video-tape» som viser utstyret
i bruk. I tillegg viser POTs skriftlige svar på forespørselen at
det ble utført videoovervåking i Treholts leilighet, se avsnitt
2.5.2. Utover dette finnes det ingen skriftlige spor i observasjonssaken
som viser at leiligheten ble videoovervåket.
De fem bildene fra kontrollposten som ble funnet
i PSTs arkiv, viser at POT i alle fall hadde fire monitorer fra
overvåkingen. Kvaliteten på bildene er ikke god nok til at det gjennom
å se hva monitorene viser er mulig å konkludere klart med hvor kameraene
var plassert. Flere vitner, særlig spanere og teknikere, har i avhørene
blitt stilt spørsmål om hvilket utstyr bildene viser og hva dette
ble brukt til. Heller ikke avhørene har gitt klare svar på hvilket
utstyr som ble brukt til hva. For utvalgets undersøkelse og avhør
har bildene likevel dannet et nyttig grunnlag for å forstå omfanget
av videoovervåkingen.
En viktig kilde når det gjelder informasjon
om plassering og antall kameraer har vært vitneavhørene med spanerne
og teknikerne. En rekke vitner har overfor utvalget bekreftet at
det var montert utstyr for videoovervåking av leiligheten. Flere
tidligere POT-ansatte forklarte også dette til Lund-kommisjonen.
I det følgende vil utvalget gjøre rede for de
fire videokameraene som utvalgets undersøkelse har gitt informasjon
om.
POTs svar på forespørselen om å få oversendt
en videotape viser at det var videoovervåking i ett av rommene i
Treholts leilighet. Dokumentet sier ikke noe om hvilket rom dette
er, men det fremgår av sammenhengen at det er snakk om et oppholdsrom,
en stue eller lignende. Opptaket som blir nevnt i brevet skal ha
vært av Treholts kone idet hun ble intervjuet av et ukeblad.
En rekke vitner har forklart at tjenesten fikk
boret et kamera fra stuen i POTs leilighet ned til biblioteket til
Treholt. Flere vitner har tidligere forklart det samme til Lund-kommisjonen,
noe som fremgår av referater som utvalget har hatt tilgang til.
På denne bakgrunn kan utvalget med sikkerhet konkludere med at biblioteket
til Treholt ble videoovervåket.
Vitnene har forklart at kameraet kom ut i taklisten
i biblioteket og at hullet var på størrelse med et knappenålshode.
Kameraet ble boret diagonalt ned gjennom veggen og bjelkelaget fra
POTs leilighet til Treholts leilighet. Selve kamerautstyret stod
plassert i en kasse i stuen i leiligheten til POT. Samtlige vitner
ga uttrykk for at videoutstyret var svært avansert, at det ble lånt fra
den utenlandske tjenesten og at boreoperasjonen var meget tidkrevende.
Flere av vitnene har understreket at kameraet ikke
stod på kontinuerlig, og mange peker på at utstyret hadde dårlig
batterikapasitet. Flere spanere forklarer at kameraet bare ble slått
på når de hørte at Treholt beveget seg inn i biblioteket. Spanerne
kunne da følge med på en av monitorene som var plassert i kontrollposten.
Utvalget har forsøkt å klarlegge hvilken rekkevidde kameraet hadde samt bildekvaliteten. Notatet fra posten 29.
mars 1983 gir en rekke indikasjoner på hvilken del av rommet som
var dekket av kameraet og hvilken kvalitet det var på bildene. For
eksempel fremgår det av notatet at spanerne kunne se at Treholt
lå på en sofa og leste aviser. Videre kunne spanerne se døråpningen ut
mot hjørnestuen/naborommet. Notatet viser dessuten at kvaliteten
på bildet må ha vært så pass bra at spanerne kunne se mindre håndbevegelser
og hvilke klær personer i rommet gikk med.
Flere vitner har i sine forklaringer nevnt at
kameraet hadde en slags vidvinkelfunksjon og at man kunne se omtrent
halve rommet. Andre vitner mener det ikke var et vidvinkelobjektiv,
fordi man opprinnelig bare ønsket å se skrivebordet og det Treholt
gjorde der. Mange vitner peker dessuten på at bildet var «tåkete»,
uskarpt og generelt av dårlig kvalitet. På samme tid nevner flere
at man kunne se bevegelser i rommet og om for eksempel Treholt satt
med kofferten foran seg på skrivebordet, men det var ikke mulig
å se hvilke dokumenter han håndterte. Et vitne brukte som eksempel
at man kunne se om Treholt leste i aviser, men at det ikke var mulig
å se hvilke artikler han leste. Flere vitner nevner at etterforskingsledelsen
var skuffet over kvaliteten på videoovervåkingen og at denne ga
lite.
Basert på det ovennevnte notatet legger utvalget til
grunn at i alle fall skrivebordet, døråpningen og sofaen i biblioteket
var dekket av kameraet. Kvaliteten var mest sannsynlig god nok til
at det var mulig for spanerne å følge bevegelser og hendelser i
rommet, men trolig ikke god nok til at man kunne se detaljer.
Utvalget har forsøkt å klarlegge om det var opptaksmuligheter i tilknytning til videoovervåkingen
i Treholts leilighet. Korrespondansen med den utenlandske tjenesten
i juli og august 1983 viser at det på dette tidspunktet var mulig
å gjøre opptak fra biblioteket. På forespørsel om å sende over et
15-minutters opptak «on video tape showing some occasion in your
current coverage», sendte POT over et opptak gjort på dagtid 24.
august 1983. Dette er det eneste skriftlige materialet utvalget
har funnet som viser at det var opptaksmuligheter knyttet til dette kameraet.
De fleste vitnene opplyste at de ikke kjente
til at det ble gjort videoopptak fra leiligheten. To spanere forklarte
imidlertid at det var opptaksmuligheter. Den ene av disse var klar
på at det bare helt unntaksvis ble gjort opptak fra biblioteket og
anslo at han hadde satt i gang slikt opptak kanskje tre–fire ganger
i løpet av de ni månedene han hadde jobbet på posten. Den andre
spaneren mente å ha levert videoopptak fra posten til Overvåkingssentralen
mellom fem og ti ganger i løpet av sin periode på posten. I tillegg
fortalte en av etterforskerne at han ved en anledning kunne huske
å ha sett et bilde eller et opptak fra biblio-teket til Treholt.
Siden han var sikker på at han aldri hadde vært i leiligheten til
POT, må dette bildet ha vært lagret og vist frem på Overvåkingssentralen
– enten som stillbilde eller som videoopptak.
At det var opptaksmuligheter fra biblioteket, støttes
også av forklaringen en sentral person i POT-ledelsen ga til Lund-kommisjonen.
Han forklarte til kommisjonen at så vidt han kunne huske, hadde
det vært kameraovervåking med mulighet for opptak, men uten lyd.
Vedkommende forklarte videre at han kunne huske å ha sett et opptak
der man så Treholt finne frem forskjellige dokumenter i arbeidsrommet.
På denne bakgrunn mener utvalget det ble gjort videoopptak
fra biblioteket, men at dette bare ble gjort unntaksvis.
Notatet fra kontrollposten 29. mars 1983 bekrefter
at POT hadde innsyn til kjøkkenet. Av notatet fremgår det at Treholt
satt ved kjøkkenbordet og fylte ut noen dokumenter. Dette kunne POT
sannsynligvis ha sett ved observasjon fra det rommet i sin egen
leilighet som lå tvers ovenfor kjøkkenet til Treholt, eventuelt
kunne observasjonen basere seg på informasjon fra romavlyttingen.
Ut fra notatet kan det derfor ikke konkluderes klart med at POT
videoovervåket kjøkkenet.
Derimot har en rekke vitner forklart at det
var montert et kamera i POTs leilighet som pekte tvers over bakgården,
på skrå, ned mot kjøkkenvinduet til Treholt. Bildet fra kameraet
ble overført til en monitor i kontrollposten slik at spanerne kunne
følge med på eventuell aktivitet på kjøkkenet samtidig som de fulgte
med på annet utstyr for lyd- og bildeovervåking.
Kameraet fanget inn kjøkkenvinduet fra utsiden slik
at kvaliteten på tjenestens innsyn hadde sammenheng med lysforholdene
ute og inne. Vitner har forklart at det var mulig å se om det satt
personer rundt kjøkkenbordet og at kvaliteten på bildene generelt
var rimelig god.
Samtlige vitner som har forklart seg om dette kameraet,
har forklart at det ikke var mulig å gjøre opptak fra videoovervåkingen
mot kjøkkenet.
Flere vitner har forklart at det var et kamera
inne i trappeoppgangen som pekte mot inngangsdøren til Treholt,
slik at man kunne se hvem som kom og gikk i leiligheten. To vitner
som var ansatt på teknisk avsnitt, forklarte at dette kameraet var
boret fra veggen i kontrollposten i POTs leilighet og på skrå ned
mot oppgangen. På lignende vis som kameraet i biblioteket kom kameraet
ut gjennom et lite hull i veggen. Et vitne forklarte at den utenlandske
tjenesten bistod POT med monteringen av dette overvåkingsutstyret,
og at det var tale om avansert utstyr som norsk tjeneste ikke hadde
selv. Samtlige vitner som har forklart seg om dette kameraet, har forklart
at det ikke var mulig å gjøre opptak fra videoovervåkingen i trappeoppgangen.
Utvalget legger til grunn at POT hadde montert utstyr
for videoovervåking i trappeoppgangen, men at det ikke ble gjort
opptak fra denne overvåkingen.
Utvalget har for øvrig stilt flere vitner spørsmålet
om det også var montert utstyr for romavlytting i trappeoppgangen.
Bakgrunnen for spørsmålet var at det ene settet med øreklokker på
bildene fra kontrollposten er merket med ordet «TRAPP». Ingen vitner
har kunnet bekrefte eller huske at det var romavlytting i trappeoppgangen.
Flere vitner, herunder spanere og personer fra teknisk
avsnitt, har forklart at POT monterte et kamera som videoovervåket
hovedinngangsdøren og parkeringsplassen til Treholt. En ansatt på
teknisk avsnitt forklarte at han monterte dette kameraet i et av
vinduene i POTs leilighet som vendte ut mot inngangsdøren i gården.
Kameraet pekte på skrå ned mot inngangsdøren og parkeringsplassen,
slik at spanerne hadde kontroll på om bilen til Treholt stod parkert
utenfor eller ikke, samt hvem som kom og gikk i gården. Samtlige
vitner har forklart at det ikke var mulig å gjøre opptak med dette
kameraet.
Det ser ut til å være liten tvil om at POT videoovervåket
hovedinngangsdøren til Oscars gate 61 og parkeringsplassen utenfor,
men at det ikke ble gjort opptak av dette.
Utvalget har ikke funnet noe skriftlig materiale, instrukser
eller lignende, som viser hvordan arbeidet på posten var organisert.
Spanerne på posten har forklart at de førte
en logg eller liste over aktivitet i leiligheten. Loggen ble skrevet
fortløpende med tidspunkt og merknader dersom det ble sagt eller
skjedde noe i leiligheten av interesse for POT. Formålet med loggen
ser ut til å ha vært å avlaste arbeidet til de etterforskerne som
skulle skrive en mer utfyllende logg fra telefonkontrollen og romavlyttingen.
På bildene fra kontrollposten kan man også se at spanerne skrev
ned hendelser i en slik liste/logg. Loggen ble i likhet med lydopptakene
levert på Overvåkingssentralen etter hvert skift på posten.
Ingen av de avhørte spanerne har kunnet bekrefte
at det var vanlig praksis å skrive notater fra posten. På generelt
grunnlag har imidlertid flere vitner forklart at det ble skrevet
mange notater i Treholt-saken, som overordnede enten fulgte opp
eller tok til etterretning.
Utvalget har bare funnet ett skriftlig notat
som sammenfatter hendelser og samtaler i Treholts leilighet på en
gitt dag. Notatet ble skrevet i 29. mars 1983 av to spanere som
arbeidet på posten og er basert på forhold spanerne hørte ved
hjelp av romavlyttingen og observerte ved
hjelp av videoovervåkingen inne i leiligheten. Notatet er ikke journalført
i observasjonssaken, men ble funnet i en eske med diverse dokumenter
som hadde tilknytning til Treholt-saken. Dokumentet er skrevet som
et internt notat og ble forelagt en etterforsker, en avdelingssjef,
nestkommanderende i POT og sjef for etterforskingen for vurdering
av viktigheten av informasjonen. Av en påtegning på notatet følger
det at det også tidligere hadde blitt skrevet notater fra posten.
Etter utvalgets vurdering dokumenterer notatet fra
mars 1983 at det i alle fall ved noen anledninger ble skrevet interne
arbeidsnotater om samtaler og hendelser i Treholts leilighet basert på
informasjon fremskaffet ved hjelp av det tekniske overvåkingsopplegget.
Det er imidlertid usikkert i hvilket omfang det ble skrevet slike
notater i tillegg til loggen som ble skrevet fortløpende.
Utvalget har ikke funnet opptak av lyd eller
bilde fra Treholts leilighet. PST har til utvalget opplyst at det
ikke finnes slike opptak i dag.
En rekke vitner har forklart at lydopptakene
fra leiligheten ble makulert fortløpende. Båndene ble avmagnetisert
for å muliggjøre gjenbruk, i tråd med det som var vanlig praksis
for opptak fra telefonkontroll på den tiden. Før båndene ble avmagnetisert,
ble de hørt gjennom av en etterforsker på Overvåkingssentralen som
skrev ned eventuell informasjon av interesse.
Etter dette legger utvalget til grunn at lydopptakene
fra leiligheten bare ble tatt vare på til interessant informasjon
på disse var skrevet ned.
Vitneforklaringene har ikke gitt svar på hvordan videoopptak
fra biblioteket ble håndtert. Ingen av etterforskerne kan huske
å ha mottatt slike bånd.
Utover det ene notatet fra 29. mars 1983 har
utvalget ikke funnet noe skriftlig materiale fra kontrollposten
– verken logger eller notater/arbeidsnotater.
Ingen vitner har kunnet svare klart på hvordan loggene
og eventuelle notater ble oppbevart, eller om de på et tidspunkt
ble makulert. Derimot har et vitne forklart at han på et tidspunkt
etter at straffesaken var ferdig, fikk i oppdrag å rydde i saken
og makulere materiale som ikke hadde betydning for straffesaken
eller observasjonssaken. I den sammenheng gikk han gjennom en stor mengde
håndskrevne notater, og vitnet kunne ikke utelukke at logger fra
kontrollposten var blant det materialet han makulerte. Formålet med
makuleringen var å rydde i saken slik at det var mulig å finne frem
i materialet senere. Vitnet tvilte på at det i denne sammenhengen
ble makulert maskinskrevne notater.
Utvalget har ikke kunnet slå klart fast hvordan logger
og notater fra posten ble oppbevart, men alt tyder på at dette har
blitt makulert på et eller annet tidspunkt.
Utvalgets undersøkelse har avdekket følgende tre
avlyttingspunkter i Treholts leilighet: på kjøkkenet, på soverommet
og i biblioteket. Lyden fra romavlyttingen ble overført til kontrollposten
i POTs leilighet, der spanerne satt og lyttet når det var aktivitet
i rommene. Det ble gjort opptak fra romavlyttingen, i alle fall
når det skjedde noe spanerne mente var av interesse.
Videre har undersøkelsene avdekket fire overvåkingskameraer
i og i tilknytning til leiligheten: et kamera plassert i gårdens
innvendige fellesareal (trappeoppgangen), et kamera inne i leiligheten
til Treholt (biblioteket), to kameraer plassert i POTs leilighet
(mot kjøkkenet og mot hovedinngangsdøren/parkeringsplassen). Felles for
de to sistnevnte kameraene er at disse fanget opp det samme som
spanerne kunne ha observert ved kontinuerlig observasjon fra vinduene
i leiligheten til POT.
Fra tre av de fire overvåkingskameraene ble
det kontinuerlig overført bilder til monitorer på kontrollposten.
Utvalget har ikke opplysninger om at det var tilknyttet videoopptaksutstyr
til disse kameraene. Det fjerde kameraet overvåket biblioteket.
Dette hadde mulighet for videoopptak, men stod ikke på konti-nuerlig.
Underveis i etterforskingen av Treholt fikk
POT kjennelser fra retten til telefonkontroll en rekke ganger. Utvalget
har gått gjennom POTs begjæringer om telefonkontroll og Oslo forhørsretts
kjennelser.
Utvalget vil kun gjøre rede for telefonkontroll
av Treholt som ble utført i Norge. Treholt ble også telefonavlyttet
mens han oppholdt seg i New York, men utvalget har ikke undersøkt
dette nærmere.
Siden POT fikk rettens tillatelser til telefonkontroll,
vil utvalget ikke gå nærmere inn på deres grunnlag, varighet eller
lignende. Av hensyn til sakens opplysning og fordi det har allmenn
interesse å vise omfanget av overvåkingen av Treholt, gir utvalget
likevel i det følgende en oversikt over forhørsrettens tillatelser
til telefonkontroll i saken.
23.06.78: Tillatelse
til kontroll av to telefonnumre gitt for seks måneder.
02.03.82: Tillatelse til kontroll av ett
telefonnummer gitt for 14 dager.
21.05.82: Tillatelse til kontroll av ett
telefonnummer gitt for 14 dager.
21.06.82: Tillatelse til kontroll av to
telefonnumre gitt frem til 01.10.82.
01.07.82: Tillatelse til kontroll av ett
telefonnummer gitt frem til 01.10.82
06.09.82: Tillatelse til kontroll av ett
telefonnummer gitt frem til 31.12.82.
24.09.82: Tillatelse til kontroll av to
telefonnumre gitt frem til 31.12.82.
05.11.82: Tillatelse til kontroll av ett
telefonnummer gitt for seks måneder.
29.12.82: Tillatelse til kontroll av to
telefonnumre gitt frem til 05.05.83.
27.04.83: Tillatelse til kontroll av tre
telefonnumre gitt for seks måneder.
27.10.83: Tillatelse til kontroll av fire
telefonnumre gitt frem til 27.04.84.
Sammen med dokumentasjonen i observasjonssaken
viser beslutningsbøkene at POT hadde kontinuerlig telefonkontroll
på Treholt fra juni 1982 og frem til han ble pågrepet i januar 1984. I
tillegg hadde POT telefonkontroll i kortere perioder i 1978 og på
våren 1982 da Treholt var i Norge.
Fra Treholt kom hjem fra New York og frem til familien
etablerte seg i Oscars gate 61 høsten 1982, hadde familien ikke
fast bopel. I denne perioden hadde derfor POT telefonkontroll på
to telefonnumre hos svigerfamilien og på et hotell Treholt bodde
på en kort periode. Telefoner i tilknytning til Treholts arbeidsplass
ble avlyttet en periode i 1978, en kort periode våren 1982, samt
fra oktober 1983 og frem til pågripelsen.
Beslutningsbøkene viser at POT fikk rettens
tillatelse til telefonkontroll hos svigerfamilien til Treholt også
etter at Treholt flyttet inn i Oscars gate. POT hadde altså kontinuerlig
telefonkontroll med svigerfamiliens telefonlinjer fra juni 1982
til pågripelsen i januar 1984, til tross for at Treholt i store
deler av perioden ikke bodde der.
I forbindelse med avhørene har utvalget spurt vitnene
om de kjenner til om det ble foretatt telefonkontroll uten rettens
tillatelse i saken. Samtlige vitner har svart at de ikke kjenner
til at dette skal ha skjedd. De aller fleste understreket også generelt
at man på den tiden var svært nøye med å få rettens beslutning for
telefonkontroll. Utvalget legger etter dette til grunn at POT ikke
foretok telefonkontroll uten rettens tillatelse i Treholt-saken.
Undersøkelsen har vist at POT hadde god notoritet
på det som knytter seg til telefonkontrollen i saken. Både POTs
begjæringer og rettens beslutninger er arkivert i observasjonssaken.
Utvalgets undersøkelse har vist at spanerne
på kontrollposten hadde medhør på telefonkontrollen i Treholts leilighet,
det vil si at det ble lyttet på samtalene samtidig som de fant sted.
Spanerne har forklart at kontrollposten hadde medhør på telefonsamtaler,
men at samtalene også gikk inn til Overvåkingssentralen der de ble
tatt opp på bånd på vanlig måte. Formålet med spanernes medhør skal
ha vært å gjøre det mulig for POT å fange opp interessant informasjon
når den kom, i stedet for å vente til båndene ble hørt gjennom på
sentralen i ettertid.
Utvalget vil i det følgende gjøre rede for hva
undersøkelsene har fremskaffet av informasjon om POTs hemmelige
ransakinger i Treholts leilighet.
I straffesaken foreligger det to skriftlige
ransakingsordrer med beslagsrapporter fra to hemmelige ransakinger,
henholdsvis 17. mai og 22. august 1983. Videre tyder noe av materialet
i saken på at det ble foretatt ytterligere hemmelige ransakinger
i Treholts leilighet. Det er bekreftet i flere avhør at POT var
i Treholts leilighet også ved flere andre anledninger, se avsnitt
4.3. Utvalget omtaler i det følgende også dette som hemmelige ransakinger.
Høsten 2010 ble det fremsatt påstander om at
det såkalte «pengebeviset» i straffesaken mot Treholt var forfalsket
og at de hemmelige ransakingene der pengene ble fotografert, ikke
fant sted på de datoene som dokumentasjonen i saken viser. Parallelt
med utvalgets undersøkelse av POTs metodebruk har Gjenopptakelseskommisjonen
undersøkt disse påstandene med tanke på å avgjøre om det er grunnlag
for gjenåpning av straffesaken.
Utvalgets undersøkelse har ikke vært
rettet mot å undersøke sannsynligheten for at de to hemmelige ransakingene
eventuelt ikke ble utført på de datoene som dokumentene i straffesaken
slår fast. For utvalgets undersøkelse har det ikke vært nødvendig
å undersøke påstandene nærmere, siden det uansett er klart at POT
ved flere tilfeller gjennomførte ransakinger i Treholts leilighet, se
avsnitt 4.3. Utvalget vil imidlertid bemerke at det ikke har kommet
over opplysninger som tilsier at de to ransakingene ikke fant sted
de nevnte datoene.
Det fremgår ikke direkte av dokumenter i observasjonssaken
at POT tok seg inn i leiligheten til Treholt. Derimot forutsetter
flere av brevene mellom POT og den utenlandske samarbeidende tjenesten
at POT må ha vært inne i leiligheten flere ganger for å installere
og/eller vedlikeholde det tekniske overvåkingsutstyret. På denne måten
bekrefter deler av korrespondansen mellom tjenestene at POT tok
seg inn i leiligheten en rekke ganger.
Videre viser flere bilder som utvalget har hatt tilgang
til, at POT var inne i leiligheten på ulike tidspunkter. Blant annet
finnes det en bildemappe med bilder av samtlige rom i Treholts leilighet,
samt flere enkeltbilder av ulike rom i leiligheten. Verken mappen
eller de andre bildene er datert eller på andre måter systematisert
slik at det er mulig å si klart når de ble tatt. Ut fra møblering
og andre forhold på bildene er det imidlertid mulig å se at flere
av bildene er tatt på ulike tidspunkter.
Flere vitner bekrefter at POT var inne i Treholts leilighet
en rekke ganger i tillegg til de to hemmelige ransakingene som til
nå har vært kjent. Vitneforklaringene tyder på at ransakingene har hatt
ulike formål. Flesteparten av disse ser likevel ut til å ha hatt
bakgrunn i installering eller vedlikehold av det tekniske utstyret.
Noen vitner forklarer at tjenesten ved et par anledninger var inne
i leiligheten for å rekognosere i forbindelse med planleggingen
av det tekniske kontrollopplegget. Andre vitner forklarer om konkrete
episoder der POT var inne i leiligheten for å installere overvåkingsutstyr
eller for å vedlikeholde utstyr som allerede var installert. To
vitner har forklart at POT ved en anledning, trolig i mars 1983,
tok bilder av Treholts 7. sans.
Vitneforklaringene tyder på at flere av ransakingene
kan ha hatt flere formål, for eksempel å sjekke et avlyttingspunkt
samt å se om det lå interessante dokumenter fremme som kunne si noe
om Treholts reiseplaner i tiden fremover.
Ut fra vitneforklaringene fremstår det som klart at
ransakingene hovedsakelig ble gjennomført av ansatte på teknisk
avsnitt. Ingen av spanerne utvalget har avhørt, har vært inne i
leiligheten til Treholt. Personell fra utenlandsk samarbeidende tjeneste
ser ut til å ha vært inne i leiligheten i alle fall to ganger. Én
gang i forbindelse med en rekognosering før det tekniske utstyret
ble installert og én gang i forbindelse med boringen mot Treholts
bibliotek. Utvalgets inntrykk er at bistanden fra den utenlandske
tjenesten hovedsakelig ble gitt uten at personell fra denne tjenesten
var inne i leiligheten til Treholt.
Ingen av vitnene har kunnet gi et klart svar
på hvor mange ganger POT har vært inne i leiligheten. Det ble i
liten grad informert bredt om slike hendelser, og eventuell kunnskap
er derfor avhengig av at vedkommende fikk kjennskap til ransakingen.
Et vitne anslo at POT neppe var inne i leiligheten mer enn én gang
i måneden. Et vitne har forklart at han trolig var inne i leiligheten
mellom fem og åtte ganger, et annet vitne anslår at han var i leiligheten
fem eller seks ganger.
Basert på vitneforklaringer vil utvalget anslå
at POT må ha vært i leiligheten til Treholt i alle fall syv ganger
i tillegg til ransakingene 17. mai og 22. august 1983.
Samtlige vitner utvalget har avhørt har fått spørsmål
om de kjenner til om det ble utført andre inngripende tiltak overfor
Treholt. Til dette har de fleste vitnene svart klart nei.
En rekke vitner har imidlertid forklart at to
POT-tjenestemenn ved en anledning, trolig 14. august 1983, tok seg
inn i Treholts leilighet for å kopiere nøkkelen til leiligheten.
Bakgrunnen for operasjonen skal ha vært at POT via telefonkontrollen
ble oppmerksom på at nøkkelen til inngangsdøren lå i entreen i leiligheten
denne dagen. Treholt og hans familie oppholdt seg ikke i leiligheten
på dette tidspunktet. Formålet med å kopiere nøkkelen var at POT
da lettere kunne ta seg inn i leiligheten ved senere anledninger.
Utvalget har ikke funnet noe skriftlig materiale som
dokumenter denne hendelsen, verken i observasjonssaken eller andre
steder. Vitneforklaringene er entydige på dette punktet, og utvalget legger
derfor til grunn at POT kopierte nøkkelen til Treholts leilighet.
Utvalget har ikke sett noe skriftlig dokumentasjon,
verken i observasjonssaken eller andre steder, som tyder på at annen
EOS-tjeneste var involvert i overvåkingen av Treholt.
Flere vitner ble spurt om FO/E var involvert
i overvåkingsopplegget, enten med teknisk utstyr eller personell.
Utvalget har i tillegg avhørt nestkommanderende i FO/E under Treholt-saken. Dette
vitnet fortalte at POT hadde benyttet ham som diskusjonspartner,
særlig i den innledende fasen av saken da POT fortsatt gikk bredt
ut for å finne ut hvem som var den mulige etterfølgeren etter Gunvor
Galtung Haavik. Vitnet hadde derfor fått en del informasjon fra
POT underveis i saken, men understreket at han ikke hadde noe med
overvåkingen av Treholt å gjøre.
Utvalget kan ikke se at verken FO/E eller annen EOS-tjeneste
var involvert i overvåkingen i Treholt-saken.
Utvalget har i sin undersøkelse søkt å kartlegge hvorvidt
POT vurderte lovligheten av de metodene som ble tatt i bruk. Det
skriftlige materialet inneholder ikke spor av at POT foretok rettslige
vurderinger i forbindelse med metodebruken. Det foreligger imidlertid
to nedtegnede beslutninger om ransakingene som fant sted 17. mai
1983 og 22. august 1983. Ransakingsordren datert 15. mai 1983 er
signert av overvåkingssjefen og angir hjemmelen for ransaking til
å være den daværende straffeprosesslov § 223 første ledd, jf. § 221
første ledd
Straffeprosessloven 1887 § 223 første
ledd lyder som følger: «Uden Vedkommendes Samtykke kan Ransagning
kun foretages i Henhold til Rettens Beslutning, der skal indeholde
Angivelse af Ransagningens Grund, Øiemed og Gjenstand. Samme lov
§ 221 første ledd lyder slik: Naar nogen medskjellig Grund mistænkes
for en straffbar Handling, der kan medføre høiere Straf end Bod
kan Ransagning saavel af hans Bolig og andre Rum som af hans Person
finde Sted, naar der er Grund til at antage, at den vil lede til
hans Paagribelse eller til Opdagelse af den strafbare Handlings
Spor eller Beslagleggelse.». Ransakingsordren datert
22. august 1983 er likelydende.
Det er ikke noe skriftlige materiale som berører hjemmelen
for romavlyttingen, videoovervåkingen eller de øvrige ransakingene.
Utvalget har stilt spørsmål til flere vitner
om de kjenner til hvorvidt hjemmelsgrunnlaget for overvåkingen ble
vurdert av POT. Ingen av vitnene har sagt at de var involvert i
diskusjoner om det rettslige grunnlaget for overvåkingen. En person
sentralt i ledelsen i POT har forklart til utvalget at vilkårene
for nødrett aldri ble diskutert, men at det var snakk om at det
forelå en nødrettssituasjon. Noen større bevissthet om hjemmelsspørsmålet
er det ikke funnet holdepunkter for.
Utvalget har fått inntrykk av at det operative
personellet mener at ledelsen hadde vurdert de rettslige sidene
ved metodebruken.
Det har ikke vært mulig å kartlegge hvilke vurderinger
som ble foretatt av øverste ledelse i POT i den aktuelle perioden,
da to er avgått ved døden og én har vært forhindret fra å forklare
seg for utvalget av medisinske grunner. Noe endelig svar på i hvilken
grad POT vurderte eget hjemmelsgrunnlag for overvåkingstiltakene,
kan derfor ikke gis.
Utvalgets undersøkelse har vist at POT informerte
både riksadvokaten og Justisdepartementet om saken, se kapittel
V. Det skriftlige materialet fra kontakten mellom POT og overordnet
myndighet sier ikke noe om hjemmelsgrunnlaget for overvåkingen.
Det er få skriftlige opplysninger om bakgrunnen for
de enkelte overvåkingstiltakene. De to ovenfor nevnte ransakingsordrene
oppgir at ransakingene «antas å ville lede til oppdagelse av den
straffbare handlings spor».
Ansatte i POT på etterforskningssiden og teknisk
side har forklart at formålet med overvåkingstiltakene var å skaffe
bevis slik at man kunne gå til pågripelse av Treholt. Relatert til
kameraet i biblioteket har én fra POTs ledelse sagt at formålet
var å se hva Treholt foretok seg før og etter møtene med KGB og
hva han gjorde med dokumentene.
Utvalget har stilt spørsmål til flere vitner
om hva som var formålet med overvåkingen av Treholt. Det er flere
spanere og én tekniker som deler den oppfatning at formålet med
overvåkingen var å «ha kontroll på Treholt». Spanerne peker på at POT
skulle være et «hestehode foran Treholt», ved å skaffe oversikt
over familiens rutiner, Treholts kommende reiser og møter med sovjetiske tjenestemenn.
En spaner betegnet overvåkingen i leiligheten som en forlengelse
av spaningen ute.
Det er etter dette særlig to beslektede formål
som trer frem. For det første kan overvåkingen ha vært iverksatt
for å effektivisere eller lette spaningen. Et annet formål med overvåkingen
kan ha vært å skaffe bevis mot Treholt.
Det er i undersøkelsen også søkt å avklare hvorvidt
det ble vurdert alternativer til å gjennomføre overvåkingen av Treholt
i hans leilighet, eller gjøre dette på en mindre inngripende måte.
Utvalgets undersøkelse tyder på at en slik vurdering ikke ble gjort.