1. Innledning

1.1 Mandat og metode

Én del av utvalgets mandat retter seg mot «hvem som kjente til metodebruken og hvem som godkjente denne». Dette omfatter blant annet spørsmål som gjelder overordnet myndighets befatning i saken, relatert til POTs metodebruk overfor Treholt

Med dette er undersøkelsene avgrenset mot andre departementers eventuelle involvering i saken..

For å belyse denne delen av mandatet har utvalget søkt etter dokumenter i POTs observasjonssak og straffesak som omhandler departementets og riksadvokatens involvering i saken. Videre har utvalget vært i kontakt med Justisdepartementet og Riksadvokatembetet angående innsyn i eventuelt arkivert materiale, noe utvalget har fått tilgang til. Undersøkelsene har imidlertid vist at det foreligger svært lite skriftlig materiale som berører temaet.

Utvalget har også gjennomført samtaler med personer som var tilknyttet Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Riksadvokatembetet i den aktuelle perioden. Det har i tillegg vært enkelte POT-ansatte som har hatt kunnskap om temaet. Flere av de sentrale personene som var involvert i Treholt-saken hos overordnet myndighet og i POT, har gått bort eller har vært forhindret fra å forklare seg for utvalget av medisinske grunner. Det har derfor kun vært et fåtall vitner som har førstehåndskunnskap om denne siden av saken.

Utvalget presiserer at overordnet myndighets eventuelle kunnskap om og godkjenning av metodebruken ikke kan gi en rettslig holdbar hjemmel for iverksettelse av overvåkingstiltak som etter legalitetsprinsippet krever hjemmel i lov, eller som uttrykkelig er forbudt ved lov.

1.2 Ansvarsfordelingen mellom Justis-departementet og riksadvokaten under saken – regelverkssituasjonen

Et sentralt trekk ved den norske politiordningen er at vi har en kombinasjon av politimyndighet og påtalemyndighet. Denne ordningen ble etablert ved straffeprosessloven 1887.

Det fulgte av politiloven 1936 § 2 at politiet var «under overledelse av det departement Kongen bestemmer», det vil si Justisdepartementet. I straffeprosessloven 1887 § 73 annet ledd fremgikk det at riksadvokaten hadde «den overordnede Ledelse af Paatalemyndigheten». I dette lå det at departementet hadde ansvaret for og styringen med politiets totale virksomhet, mens riksadvokaten hadde ansvaret for og styringen med påtalemyndigheten, herunder for etterforskingen av straffbare handlinger.

Se bl.a. Salomonsen (1925) s. 301, der følgende fastslås under omtalen av § 266: «Det er paatalemyndigheten som leder efterforskningen og – bortsett fra § 268 og 269 – alene bestemmer, hvilke opplysninger skal innhentes, og hvilke skritt for øvrig skal foretages.» Videre het det i § 73 annet ledd at «Alene Kongen kan utfærdige almindelige Regler og meddele bindende Paalæg angaaende Udførelsen af hans Hverv». Med dette var riksadvokatens og departementets gjensidige uavhengighet fastslått. Denne ansvarsfordelingen mellom departementet og riksadvokaten kalles gjerne for det tosporede system.

For å avgjøre om POTs virksomhet var underlagt departementets eller riksadvokatens ansvars- og styringsområde, er det derfor av avgjørende betydning om det forelå en etterforsking av Treholt eller ikke. Det er imidlertid først i de senere årene det synes å ha blitt satt særlig fokus på hva som ligger i etterforskingsbegrepet.

Se blant annet Rieber-Mohn (1996) og riksadvokatens rundskriv nr. 3 1999. Det finnes derfor ikke noen klare svar på hvilket spor man befant seg i gjennom observasjonssakens forløp, og følgelig hvem som hadde det overordnede ansvaret for POTs metodebruk til enhver tid.

Uavhengig av hvilket spor man befant seg i, hadde POT etter overvåkingsinstruksen 1977 § 3 bokstav a en plikt til å «holde Justisdepartementet underrettet om alle forhold av betydning for rikets sikkerhet».

Så vidt utvalget er kjent med, forelå det ikke noen form for skriftlige rutiner eller retningslinjer for samhandlingen mellom POT og riksadvokaten på den tiden.

2. Resultater fra utvalgets undersøkelse

2.1 Riksadvokaten

2.1.1 Skriftlig dokumentasjon

Utvalget har gjennom sin undersøkelse bare funnet to dokumenter som omhandler riksadvokatens involvering i saken i tiden før pågripelsen av Treholt 20. januar 1984.

Det ene dokumentet er et notat fra POT datert 11. januar 1984, som ble fordelt til riksadvokaten, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet. I notatet gjennomgås informasjon som kan og ikke kan offentliggjøres i forbindelse med den forestående pågripelsen av Treholt.

Det andre dokumentet er et brev fra daværende POT-sjef til Stortingets kontrollkomité, som er datert 5. mai 1989. Brevet er et svar på opplistede spørsmål fra komiteen, og oppsummerer en del punkter i POTs etterforsking. I brevet fremholdes blant annet at riksadvokaten deltok på et møte mellom ledelsen i Justisdepartementet og POT i mai 1983. På dette møtet skal det blant annet ha blitt diskutert om det var grunnlag for pågripelse av Treholt.

Undersøkelsen har vist at det er lite eller ingen dokumentasjon som kan gi informasjon om riksadvokatens involvering i saken før pågripelsen av Treholt. Utvalget bemerker i denne sammenheng at Riksadvokatembetet i et brev til utvalget 17. februar 2011 opplyste at det var foretatt en gjennomgang av arkiver og journaler, men med negativt resultat.

2.1.2 Vitneforklaringer

Utvalget har stilt flere vitner spørsmål om tidspunktet for når riksadvokaten først ble orientert om saken og eventuelt om metodebruken. Det er videre stilt spørsmål om hva riksadvokaten eventuelt ble orientert om, herunder om han deltok i beslutningsprosessene i saken. Svarene på disse spørsmålene har vært ulike.

Vitneforklaringene tyder på at riksadvokaten var involvert i saken i større grad enn den skriftlige dokumentasjonen viser. Dette tilsier at informasjon om saken i stor grad var basert på muntlig kommunikasjon, noe også flere vitner har bekreftet.

Ingen av vitnene har direkte kjent til tidspunktet for når riksadvokaten første gang ble orientert om saken. Flere vitner har imidlertid gitt uttrykk for når de antok at riksadvokaten ble informert. Svarene på dette har variert med et tidsspenn på over fire år: Mens enkelte vitner mente at riksadvokaten var orien-tert da Treholt oppholdt seg i New York, har andre vitner ment at riksadvokaten først ble orientert om saken i forbindelse med den første hemmelige ransakingen, det vil si i mai 1983. Utvalget vil her bemerke at ingen av vitnene har hatt førstehåndskunnskap om spørsmålet.

Flere av vitnene har opplyst at riksadvokaten deltok på flere møter med departementet og POT i sakens anledning. Møtene skal ha vært avholdt i departementets lokaler. Tidspunktene for disse møtene er imidlertid ikke fastsatt, unntatt møtet som skal ha vært avholdt i mai 1983, se ovenfor. Riksadvokatens deltakelse på dette møtet er bekreftet av et vitne fra Justisdepartementet og et vitne fra POT-ledelsen, som begge deltok på møtet. Et vitne fra POT-ledelsen har overfor utvalget uttrykt at riksadvokaten i perioden mai til september 1983 ble orientert i detalj om fremdriften i saken.

Ingen av vitnene har hatt kjennskap til om POT og riksadvokaten hadde en selvstendig kontakt i saken. Et vitne fra POT-ledelsen har imidlertid opplyst at POT på generelt grunnlag var opptatt av å holde riksadvokaten orientert om saker fra et tidlig tidspunkt.

Et vitne fra Justisdepartementet har til utvalget opplyst at oppfatningen var at riksadvokaten hadde det overordnede ansvaret i saken allerede i tiden før Treholt reiste til New York. Vitnet hadde imidlertid ingen formening om detaljnivået på riksadvokatens kunnskap og hvilken funksjon han hadde i saken. Ingen øvrige vitner har kunnet uttale seg konkret om spørsmålet.

Flere vitner har vist til at riksadvokaten var involvert i beslutningen om tidspunktet for pågripelsen av Treholt. Dette skal blant annet ha blitt diskutert på møtet i Justisdepartementet i mai 1983 og på et møte høsten 1983.

2.1.3 Oppsummering

Selv om mye tyder på at riksadvokaten var involvert i saken fra et tidlig tidspunkt, kan det legges til grunn at han i alle fall var med på møter i saken fra og med mai 1983. Utvalget finner det i den sammenheng sannsynlig at riksadvokaten var delaktig i beslutningen om tidspunktet for pågripelsen av Treholt. Utvalget er ikke kjent med hvilken informasjon POT ga til riksadvokaten. Utvalget vil også bemerke at selv om riksadvokaten var kjent med saken fra et tidligere tidspunkt, behøver ikke det nødvendigvis bety at han i forkant av, ved iverksettelsen av eller underveis var kjent med metodebruken overfor Treholt, herunder det tekniske overvåkingsopplegget rettet mot Treholts leilighet.

2.2 Justisdepartementet

2.2.1 Skriftlig dokumentasjon

Utvalget har gjennom sin undersøkelse funnet flere dokumenter som omhandler Justisdepartementets involvering i saken i tiden før pågripelsen av Treholt 20. januar 1984.

Dokumentasjonen viser at departementet var informert om saken fra et tidlig tidspunkt.

I ovennevnte brev fra daværende POT-sjef til Stortingets kontrollkomité 5. mai 1989 opplyses det at justisminister Valle i mars 1978 «ble informert om hvilke etterforskingstiltak som var iverksatt mot vedkommende person som etterforskingen på det tidspunkt var rettet mot – også om rettens beslutning om telefon- og postkontroll». Det presiseres imidlertid at «[e]tterforskningen … på dette tidspunkt [var] rettet mot en annen person enn TREHOLT» og at det var usikkert om Treholt ble nevnt som en mulig mistenkt.

I brevet vises det også til at justisminister Cappelen ble orientert «om etterforskningen mot TREHOLT den 8.8.1980».

I et notat datert 10. oktober 1980 opplyses at justisminister Berrefjord og departementsråden ble orien-tert om operasjonen i New York, herunder om «sakens bakgrunn og utvikling, hvordan den står nå og hvilke tiltak som var truffet i USA».

I et notat datert 26. oktober 1981 opplyses at justisminister Røkke ble orientert om saken allerede 20. oktober 1981. Videre opplyses at statsminister Willoch og utenriksminister Stray 24. oktober 1981 ble orien-tert om «sakskomplekset ‘danserne’, hvordan saken står i dag og hvilke praktiske problemer som foreligger for fortsatt etterforskning i Oslo (UD) og i utlandet».

Det foreligger videre flere dokumenter som omhandler kontakten mellom Justisdepartementet og POT i årene 1982 og 1983. Flere av dokumentene inneholder et kort resymé over hva som ble diskutert under møtene.

I et notat datert 2. april 1982 fremgår at Justisdepartementet ved departementsråden 24. mars 1982 ble orientert om den siste utviklingen i operasjonen i New York. Det fremkommer av notatet at han ble forevist det materialet FBI hadde kopiert i leiligheten til Treholt, og at han ga sitt samtykke til avlytting av Treholts telefon ved FN-delegasjonen og til at POT stasjonerte én eller to tjenestemenn i New York for resten av Treholts tjenestetid i USA. Det fremkommer også at departementsråden skulle orientere justisministeren om dette. I et annet notat, som er datert 1. april 1982, fremgår at departementsråden per telefon opplyste at justisministeren ikke hadde noe å innvende mot «det tekniske kontrollopplegg som planlegges i saken.»

Dette knytter seg trolig til forholdene det ble orientert om til departementsråden 24. mars 1982, det vil si operasjonen i New York.

Videre fremgår i et notat datert 5. august 1982 at en person fra POT-ledelsen 3. august 1982 gjennomførte et møte med justisministeren og departementsråden, med det formål å informere om de siste opplysningene Overvåkingssentralen hadde mottatt fra en samarbeidende utenlandsk etterretningstjeneste. Det uttrykkes i notatet at det på møtet var enighet om at disse opplysningene var den endelige bekreftelsen på mistanken om at Treholt var agent for KGB. I notatet fremgår videre følgende:

«Det var … enighet om at de nye opplysningene ikke forårsaket noen endring i det etterforskningsopplegget Overvåkingssentralen hadde i saken.

På grunn av opplysningenes meget sensitive karakter, ble det videre besluttet at man, på det nåværende tidspunkt og ikke uten en nærmere drøftelse, ikke skulle informere videre. Statsminister Willoch ble spesielt nevnt i denne forbindelse.

Det ble videre presisert av justisministeren at saken måtte gis høyeste prioritet og at hun forutsatte at Overvåkingssentralen, om nødvendig, forsømte andre arbeidsoppgaver hvis ressursene totalt sett ikke strakk til. Hun presiserte videre at man måtte bruke de økonomiske midler man trengte, uten hensyn til budsjettet. I denne forbindelse nevnte [personen fra POT-ledelsen] at det kunne oppstå behov for teknisk utstyr og at man sannsynligvis ville komme i den situasjon at man måtte leie/kjøp en eller flere leiligheter til bruk som faste observasjonsposter. Justisministeren bekreftet at hennes uttalelse også innbefattet dette.

Justisministeren ønsket personlig å bli informert om hvordan saken står etter at [personen fra POT-ledelsen] har returnert fra USA.»

I et notat datert 16. september 1982 fremgår at justisministeren 7. september 1982 ble orientert om de opplysninger man hadde «innhentet» i forbindelse med [Treholts] siste opphold i New York.

I et notat datert 28. januar 1983, som gjelder nye opplysninger om Treholt mottatt fra en samarbeidende tjeneste, er det skriftlig påtegnet at departementsråden 21. februar 1983 ble orientert om notatets innhold. Av en påtegning på et annet notat fremgår at departementsråden på samme tidspunkt ble orien-tert om opplysninger gitt av FBI til POT 21. juni 1982.

I et udatert notat nevnes justisministeren, departementsråden og statssekretæren som deltakere på et møte med to personer fra POT-ledelsen 4. mai 1983. Formålet med møtet skal ha vært å informere om utviklingen i saken, og det fremgår at det ble orientert om «den etterforskning som har foregått i inn- og utland», samt de «etterforskningsopplegg Overvåkingssentralen har for tiden som kommer». I notatet fremgår videre følgende:

«Justisministeren ser meget alvorlig på saken, og hun gjentok at saken må gis høyeste prioritet. Hun presiserte igjen at man må bruke de økonomiske midler man trenger, uten hensyn til budsjettet. …

På grunn av saken ‘FOXTROT’, har Overvåkingssentralen inntil nå benyttet et uforholdsmessig stort beløp til overtid og teknisk utstyr, og det er store muligheter for at overtidsbudsjettet blir vesentlig overtrukket. Justisdepartementet svarte, at når dette skjer vil de sørge for at vi blir tilført nye midler.»

Ovennevnte dokumentasjon stammer fra POTs observasjonssak.

Utvalget har fra Justisdepartementet fått oversendt et håndskrevet notat som punktvis gjennomgår kontakt mellom departementet og POT i perioden 1979 til 1983. Notatet, som er udatert og usignert, har ligget i departementets historiske arkiv. I notatet bekreftes flere av de ovennevnte møter mellom departementet og POT. Det angis også enkelte møter/kontakt ut over dette.

Av notatet fremgår at justisminister Cappelen ble orientert «[n]oe mer om grunnlaget for den generelle mistanke» 15. oktober 1979, og at det var et møte/kontakt mellom POT og Cappelen og departementsråden 13. februar 1980.

Videre fremgår følgende:

«Iflg. [notater fra en tjenestemann i POT] har det ellers vært flg. kontakter med [departementsråden] om saken:

2.2.2 Vitneforklaringer

Utvalget har stilt flere vitner spørsmål om departementets involvering i saken.

Flere vitner har gitt uttrykk for at det forelå en mer omfattende kontakt mellom POT og departementet enn den dokumenterte møtevirksomheten tilsier, spesielt mellom POT og departementsråden. Vitnene har imidlertid hatt problemer med å angi konkret hva denne kontakten gikk ut på.

En person i POT-ledelsen har til utvalget forklart at han hadde løpende kontakt med departementsråden gjennom hele saken.

Departementsråden skal også ha vært POTs kontaktperson i andre saker. Han opplyste at departementsråden ble holdt fullstendig orientert, både om metoder og om fremdriften i saken. Han sa videre at metodene ble benyttet etter behov, og at det aldri ble stilt spørsmål vedrørende det juridiske. Han mente også at man var klar over metodebruken høyere opp i systemet, helt opp til toppnivå i departementet, og at det forelå en aksept for dette.

Vitner fra politisk ledelse i departementet har til utvalget bekreftet at kontakten mellom Justisdepartementet og POT-ledelsen gikk via departementsråden, og at statsråden forutsetningsvis skulle orienteres dersom det fremkom noe spesielt under disse møtene/samtalene.

Daværende justisminister forklarte til utvalget at hun ikke fikk beskjed om hva formålet med leilighetskjøpet var, foruten at POT ønsket å følge nærmere med på hva Treholt foretok seg. Hun sa at hun ikke hadde noe kjennskap til eventuelle tekniske installasjoner i leiligheten, utenom at det var blitt foretatt telefonkontroll.

2.2.3 Oppsummering

Utvalget legger til grunn at det var omfattende kontakt mellom POT og Justisdepartementet i saken, og at departementsråden var den POT i første rekke forholdt seg til. På bakgrunn av mangelfullt kildemateriale er utvalget ikke kjent med hvilken informasjon POT ga til departementet om metodebruk, og om det på noen måte ble samtykket til denne. Mye tyder imidlertid på at departementsråden ble holdt løpende oppdatert om hva POT foretok seg.

Det er uansett på det rene at departementet var kjent med leilighetskjøpet og at det ble brukt «teknisk utstyr» under overvåkingen, jf. ovenfor.