Utvalget har gjennomgått arkivet i Den sentrale enhet
i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), materialet fra straffesaken
mot Treholt og Stortingets arkiv etter Lund-kommisjonen. Utvalget
har også innhentet annen relevant dokumentasjon og arkivmateriale
der dette har vært nødvendig.
Utvalget har gjennomført samtaler i avhørs form av
tjenestemenn i POT som var involvert i Treholt-saken. Flere av de
tidligere sentrale POT-tjenestemennene har imidlertid gått bort.
En person i ledelsen i POT har vært forhindret fra å forklare seg
for utvalget av medisinske grunner.
Utvalget har videre anmodet enkelte tidligere
og nåværende aktører hos overordnet myndighet om frivillig å forklare
seg for utvalget om sin kunnskap om saken og metodebruken overfor Treholt.
Alle de inviterte møtte til samtale og avga frivillige forklaringer
til utvalget.
I arbeidet med avhør og samtaler besluttet utvalget
i samsvar med kontrolloven § 10 å engasjere en politifaglig sakkyndig,
Nina Karstensen Bjørlo, kriminalsjef i Asker og Bærum politidistrikt.
Utvalget har gjennomført fysiske inspeksjoner av
arkivet i Den sentrale enhet (DSE) i PST, og foretatt grundig gjennomgang
av saksdokumenter i observasjonssaken mot Treholt, den såkalte Foxtrot-saken. Dette var den delen av
Treholt-saken som gikk forut for straffesaken og som ikke ble lagt
frem for retten. Utvalget har ved noen anledninger fått deler av
arkivmaterialet oversendt til sitt kontor for nærmere gjennomgang.
Utvalget har videre undersøkt andre relevante dokumenter som har
vært oppbevart i tjenestens sentrale arkiv, dokumenter som verken
har vært knyttet til straffesaken eller observasjonssaken mot Treholt.
Originaldokumentene i straffesaken ble i tiden for
utvalgets undersøkelse oppbevart hos Gjenopptakelseskommisjonen.
Utvalget har som ledd i sin undersøkelse vært hos kommisjonen flere
ganger og gjennomgått også disse dokumentene.
Utvalget anmodet Stortinget om å få tilgang
til Lund-kommisjonens arkiv, hvilket ble etterkommet. Utvalget har
gjennomgått materialet etter Lund-kommisjonen for å se etter opplysninger om
POTs metodebruk i saken, blant annet i samtalereferater.
Utvalget har fått innsyn i arkivmateriale i
Justisdepartementet. Utvalget har også gjort søk i arkivet til det
tidligere regjeringsoppnevnte kontrollutvalget for Overvåkings-
og sikkerhetstjenesten, med tanke på å klarlegge om dette utvalget i
sin tid ble orientert om Treholt-saken, og i så fall hvilke sider
av saken det var kjent med. Sistnevnte søk ga ingen informasjon
av betydning for undersøkelsen.
Hovedregelen etter kontrolloven § 5 første ledd er
at enhver plikter å møte for EOS-utvalget. Alle som er eller har
vært i forvaltningens tjeneste, har plikt til å forklare seg om
alt de har erfart i tjenesten, jf. § 5 tredje ledd. Ansatte i «forvaltningens
tjeneste» omfatter i utgangspunktet alle som er eller har vært «offentlig ansatte»,
jf. NOU 1994: 4 på side 51. Møte- og forklaringsplikten gjelder
ikke for tidligere eller nåværende statsråder, departementene og
deres embets- og tjenestemenn, jf. kontrolloven § 6.
Av kontrollinstruksen § 9 første ledd fremgår
det at samtaler med forvaltningens personell skal skje i «avhørs
form» når utvalget finner grunn til det eller tjenestemannen ber
om det. I saker som kan munne ut i kritikk mot bestemte tjenestemenn
«bør avhørs form i alminnelighet nyttes», jf. § 9 annet ledd. I
saker der det ikke er aktuelt å rette kritikk mot en tjenestemann,
og vedkommende dermed ikke har rett til å la seg bistå av advokat
eller fullmektig og/eller tillitsvalgt, vil det i praksis ikke være
noen forskjell på om man gjennomfører en samtale eller et avhør.
Utvalget har som ledd i sin undersøkelse gjennomført
avhør av 17 personer som har vært ansatt i POT, og 1 person som
har vært ansatt i tidligere Forsvarets Overkommando/Etterretningsstaben
(FO/E). Videre har utvalget gjennomført frivillige samtaler med
6 personer som har vært eller er knyttet til overordnet påtalemyndighet
eller embetsverket / politisk ledelse i Justis-, Forsvars- og Utenriksdepartementet.
Politifaglig sakkyndig har ledet den praktiske gjennomføringen
av avhørene/samtalene og har også vært sentral i planleggingen av
disse sammen med utvalgets sekretariat. Utvalget har videre benyttet
seg av sin teknisk sakkyndige, særlig i forbindelse med forberedelsen
og gjennomføringen av avhør av personell i POT med teknisk bakgrunn
og kompetanse fra tjenesten.
Avhør og samtaler er gjennomført i EOS-utvalgets
lokaler. Foruten politifaglig sakkyndig har utvalgets leder Helga
Hernes vært til stede i avhørene. I enkelte avhør har også sekretariatsleder
Henrik Magnusson deltatt. Det ble gjort lyd- og bildeopptak av avhørene
og samtalene, for at utvalgets medlemmer skulle kunne sette seg
inn forklaringene i etterkant. Samtlige personer som har vært inne
til avhør eller samtale har samtykket til slikt lyd- og bildeopptak. Avhørene
ble i sanntid overført til et tilstøtende rom, der representanter
fra utvalgets sekretariat var til stede. Det ble skrevet resymé
av samtlige forklaringer.
Utvalget fikk bistand fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(NSM) for å sikre ivaretakelse av de strenge krav sikkerhetsloven
oppstiller for bruk av audiovisuelt utstyr ved behandling av sikkerhetsgradert
informasjon.
Avhørene er gjennomført etter tilnærmet de samme
kravene som oppstilles for politiavhør etter straffeprosessloven
og påtaleinstruksen. Alle de innkalte er blitt informert om utvalgets
kontrolloppgave og -område, undersøkelsens mandat og utvalgets sammensetning
og hva som er formålet med avhøret/samtalen. Videre er de gjort
kjent med forklaringsplikten (der det er tilfellet) for utvalget
om alt de har erfart i tjenesten, samt at det medfører straffeansvar
å nekte å forklare seg, nekte å besvare de enkelte spørsmål som
stilles, eller bevisst å forklare seg uriktig for utvalget. De avhørte
ble også gjort kjent med at pliktmessig avgitt forklaring ikke kan
foreholdes noen eller fremlegges i retten i straffesak mot personen,
uten hans eller hennes samtykke.
Utvalget har innhentet juridisk bistand i form
av en juridisk betenkning, som et supplement til den juridiske kompetansen
som utvalget besitter i sekretariatet og blant utvalgets medlemmer. Som
ledd i vurderingene av lovligheten av POTs metodebruk i saken har
utvalget knyttet til seg professor dr. juris Erling Johannes Husabø
ved Universitetet i Bergen. Professor Husabø er ekspert i strafferett,
og var også medlem i Metodekontrollutvalget, som i 2009 kom med
sin utredning om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling
og beskyttelse av informasjon i straffesaker
Husabø skrev blant annet rapporten
«Grunnlova § 102 og bruk av enkelte tvangsmidler for å førebyggja
eller avverja straffbare handlingar», utgreiing til Metodekontrollutvalget
09.04.2009, NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll, vedlegg
2 (side 405–419) og problemnotat til revisjon av straffeloven kapittel
8 og 9, inntatt som vedlegg 2 i NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet..
Utvalget har videre i en tidlig fase av undersøkelsene hatt samtaler
med professor dr. juris Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo,
særlig vedrørende konstitusjonelle spørsmål
Sejersted har blant annet forfattet
boka «Kontroll og konstitusjon» (2002) og han har skrevet en rekke
artikler om europarettslige og statsrettslige emner..
Utvalget har også hatt samtaler med blant annet historikerne Knut
Einar Eriksen og Trond Bergh, spesielt om den historiske konteksten
Eriksen og Bergh har skrevet to-bindsverket om
overvåking i Norge siden 1914, «Den hemmelige krigen – overvåking
i Norge 1914–1997»..
Utvalget har fått en ekstrabevilgning fra Stortinget
presidentskap til økte utgifter i forbindelse med undersøkelsen.
Utvalgsleder har i undersøkelsespe-rio-den økt sin arbeidsmengde betydelig.
Også utvalgets medlemmer har arbeidet mer enn normalt. Utvalgets
sekretariat har bestått av fire juridiske rådgivere, én juridisk førstekonsulent
i halve perioden, én administrativ rådgiver, samt sekretariatsleder,
som også er jurist. Sekretariatet har i tillegg knyttet til seg
en konsulent, som har vært disponibel på timebasis for administrativt
arbeid og enklere saksbehandling.
Gjennomgangen av arkiver og forberedelser samt
gjennomføring av avhør og samtaler har vært arbeidskrevende. Utvalgets
sekretariat har stått for gjennomgangen av materialet i saken, som
er fremlagt for utvalgets medlemmer i forbindelse med utvalgets
ordinære møter. Utvalget har videre hatt fem ekstraordinære møter
i tilknytning til behandlingen av saken.