Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske
forsamling for valgperioden 2009–2013 består av følgende representanter:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Erna Solberg (H), leder | Tore Nordtun (A) |
Marit Nybakk (A), nestleder | Siv Jensen (FrP) |
Sverre Myrli (A) | Ivar Kristiansen (H) |
Jan Arild Ellingsen (FrP) | Ola Borten Moe (Sp) (til 4. mars 2011) |
Heikki Holmås (SV) | Hans Olav Syversen (KrF) |
Komitévervene er fordelt som følger:
Komité | Medlemmer |
Politisk komité | Erna Solberg (delegasjonsleder) og Marit Nybakk |
Forsvars- og sikkerhetskomiteen | Sverre Myrli og Heikki Holmås |
Komiteen for sivile dimensjoner av sikkerhet | Siv Jensen og Ola Borten Moe |
Komiteen for økonomi og sikkerhet | Tore Nordtun og Hans Olav Syversen |
Vitenskaps- og teknologikomiteen | Jan Arild Ellingsen og Ivar Kristiansen |
Spesialgruppen for Middelhavsområdet og Midtøsten | Jan Arild Ellingsen og Ivar Kristiansen |
NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) er
en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs 28 medlemsland.
I tillegg deltar 14 assosierte land og observatører fra ytterligere
land og internasjonale organisasjoner. Forsamlingen ble opprettet
i 1955 og har sekretariat i Brussel. Den ledes av en president som velges
for 2 år. Det har utviklet seg en praksis med rotasjon mellom en nordamerikaner,
en europeisk konservativ og en europeisk sosialist.
Forsamlingens formål er å arbeide for å fremme
NATOs målsettinger og bidra til større åpenhet om NATOs politikk.
Den engasjerer seg på de fleste områder som dekkes av Atlanterhavspakten.
Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger rettet til
NATOs råd og medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger.
NATOs generalsekretær taler ofte under forsamlingens sesjoner og
gir skriftlig svar på dens resolusjoner.
Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon
til NATOs parlamentariske forsamling ivaretas av Stortingets internasjonale
sekretariat. Utenriksdepartementet betaler årlig kontingent til
forsamlingen etter anmodning fra Stortinget.
Alle medlemmer av Stortingets delegasjon deltar
på forsamlingens arrangementer gjennom året, herunder vår- og høstsesjonene,
komitémøter og seminarer. Forsamlingen har et aktivt engasjement
overfor nasjonalforsamlinger i ikke-medlemsland for å støtte demokrati
og stabilisering. NATO PAs omfattende virksomhet gir mulighet til
å styrke Stortingets kontakt med kollegaer på begge sider av Atlanteren
i samtaler om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, og med partnere
og assosierte land.
I første halvdel av 2010 ble Forsamlingens arbeid
preget av utarbeidelsen av NATOs nye strategiske konsept og
generalsekretær Anders Fogh Rasmussens invitasjon til NATO PA om
å komme med innspill i prosessen. Den endelige rapporten fra forsamlingen
ble forelagt generalsekretær Fogh Rasmussen 13. april 2010, og var
basert på to år med diskusjoner i forbindelse med sesjonene, samt
flere høringer i de fem fagkomiteene og i Den faste komité. Rapporten
tok utgangspunkt i artikkel 5-forpliktelsen og berørte forholdet
mellom styrkenivå, gjennomføringsevne og ambisjoner. Det kollektive
forsvar ble på nytt bekreftet som en hjørnestein i alliansen, samtidig
som man måtte være åpen for å respondere på trusler utenfor alliansens
område. Et annet viktig temaområde var NATOs evne til å tilpasse seg nye sikkerhetsutfordringer, som for eksempel
forsvar mot dataangrep, energisikkerhet, piratvirksomhet,
spredning av masseødeleggelsesvåpen og klimaendringer. Forsamlingen
erkjente at et trusselbilde i stadig endring krevde en langt mer
fleksibel allianse.
Rapporten tok opp behovet for et mer forpliktende
samarbeid med partnerland og andre internasjonale organisasjoner.
Det ble tatt til orde for å videreutvikle et mer ansvarlig forhold
til Russland og samarbeide om felles interesser, uten at dette går
på bekostning av alliansens åpen-dør politikk. Også NATOs forhold
til EU ble særlig drøftet. Det ble uttrykt et klart ønske om et tettere
samarbeid og koordinering med EU, og man øynet nå et håp om bedre
samarbeid etter implementering av Lisboa-traktaten og NATOs nye
strategiske konsept.
Et sentralt punkt i rapporten sett fra en parlamentarisk
synsvinkel var behovet for bedre kommunikasjon med egne borgere for
å styrke oppslutningen om NATOs kjerneverdier og gjennom dem, en
balansert byrdefordeling og solidaritet i fremtidige militære operasjoner.
Masseødeleggelsesvåpen ble diskutert både i
forhold til det nye strategiske konsept og i sesjonene for øvrig. Det
var uenighet innad i forsamlingen om kjernevåpnenes betydning generelt
og i det nye strategiske konseptet spesielt. Enkelte medlemsland
understreket den store betydningen kjernevåpendoktrinen har for det
kollektive forsvaret og oppfordret til varsomhet mot å endre det
strategiske konseptet på dette punktet. Andre medlemsland mente
at kjernevåpnene hadde utspilt sin rolle og ikke burde få en fremtredende
plass i det nye konseptet. Forsamlingen falt ned på en erkjennelse
av at kjernevåpen fortsatt har en sentral rolle som avskrekkingsmiddel,
men samtidig at alliansen må foreta en evaluering av utplasseringen
og antallet kjernevåpen, som et ledd i å redusere faren disse våpnene representerer.
Videre må alliansen bidra til generell nedrustning og ikke-spredning
av masseødeleggelsesvåpen.
Et annet sentralt tema i 2010 var utviklingen i Afghanistan. Debattene dreide seg
i stor grad om veien videre, og forsamlingen la til grunn at afghanske styrker
og myndigheter gradvis måtte overta ansvaret for egen sikkerhet.
Under vårsesjonen ble det uttrykt bekymring for at utviklingen i
Afghanistan gikk saktere enn forventet. Dette til tross for at man
kunne se en positiv utvikling i etableringen av de afghanske sikkerhetsstyrker
og utviklingen av nasjonale politistyrker. Det ble understreket
at det måtte gjøres en innsats for å få på plass kompetente nasjonale myndighetsstrukturer,
med balansert etnisk representasjon. Parallelt økte erkjennelsen av
at sivil bistand og utvikling ville stå sentralt i det videre arbeidet.
Forsamlingen sluttet opp om at FN måtte lede og koordinerer dette
arbeidet, som ville kunne legge grunnlaget for en robust og langsiktig utvikling.
Samtidig var det viktig at det ble stilt klare krav og forventninger
til president Karzhai og afghanske myndigheter om å bekjempe korrupsjon
og narkotikaproduksjon, og å forbedre og profesjonalisere styresettet
på alle nivåer.
Et spørsmål av mer administrativ karakter, og
som var en gjenganger gjennom året, var effektivisering av forsamlingens arbeid,
og herunder spørsmålet om kortere og mer effektive sesjoner. Et
argument som ble anført, var at både møtekalenderen i nasjonale
parlamenter og kostnadsnivået tilsier en justering av tidsbruken.
Når det gjaldt reisevirksomheten, ønsket sekretariatet å videreutvikle
konseptet om felles komitéreiser slik at flere medlemmer gis anledning
til å delta i studieturer som omhandler temaer som har interesse
på tvers av komiteene. Den norske delegasjonen, ved delegasjonsleder
Erna Solberg, tok til orde for å effektivisere sesjonene, ikke minst
pga. at stadig flere representanter ser seg nødt til å reise hjem
før plenumssesjonen finner sted. Hun pekte dessuten på det prinsipielle ved
å bruke skattebetalernes penger på best mulig måte. Dette synet
ble aktivt støttet av en rekke andre delegasjoner. Under høstsesjonen
ble det vedtatt å kutte lengden på sesjonene, samt å gjennomføre
felles komitéreiser.
Under høstsesjonen ble Sverre Myrli gjenvalgt
som leder av underkomiteen Sub-Committee on
Future Security and Defence Capabilities i Defence and Security Committee.
Jan Arild Ellingsen ble valgt til leder av Science
and Technology Committee, og Marit Nybakk ble gjenvalgt som
leder av sosialistgruppen.
Vedtak i løpet av sesjonene i 2010 legger sterke
føringer på forsamlingens arbeid i 2011. Det er imidlertid noen hovedpunkter
som peker seg naturlig ut for delegasjonen å følge tett. Delegasjonen
vil følge implementeringen av NATOs nye strategiske konsept og omleggingen
av NATOs kommandostrukturer nøye. Videre vil delegasjonen opprettholde
forsamlingens økte fokus på nordområdene. I den anledning vil delegasjonen
arrangere et seminar over tre dager i Tromsø i juni 2011, der fokus
vil være på de nye mulighetene i nord og militære, forvaltningsmessige
og miljømessige utfordringer. Videre er det naturlig å følge utviklingen
i Afghanistan, den videre debatten rundt missilforsvar og forholdet
til Russland.
Oslo, den 30. mars 2011
Erna Solberg |
delegasjonsleder |