1.1 Rapportens innhold og oppbygning

I denne rapporten fremlegges forslag til språklig reviderte utgaver av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det er også utarbeidet nye versjoner på bokmål og nynorsk av de fire grunnlovsforslagene som er blitt fremsatt i inneværende periode, og forslagene til nye grunnlovsbestemmelser i Menneskerettighetsutvalgets rapport fra januar 2012 (Dokument 16 (2011–2012)).

Kapittel 1 inneholder en oversikt over bakgrunnen for oppnevningen av Grunnlovsspråkutvalget, en redegjørelse for utvalgets sammensetning og mandat og til slutt en beskrivelse av utvalgets arbeid.

Kapittel 2 inneholder en redegjørelse for dagens grunnlovsspråk og skikken med å bruke de gamle språknormene ved utforming av nye grunnlovsbestemmelser. Det er også redegjort for tidligere oversettelser av Grunnloven til nynorsk.

I kapittel 3 beskrives utgangspunktene for utarbeidelsen av de nye grunnlovstekstene. Den viktigste forutsetningen er utvalgets mandat, som utvalget har tolket og utdypet i punkt 3.1. I punkt 3.2 og 3.3 er det angitt en del generelle språklige normer og vurderinger som utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid. Deretter er det gitt vurderinger av enkelte gjennomgående trekk, som språklig kjønnsnøytralitet, modale hjelpeverb og nye uttrykk for begreper som er brukt flere steder i Grunnloven. I punkt 3.5 er det beskrevet noen regeltekniske aspekter.

I kapittel 4 har utvalget gitt særskilte merknader til hver enkelt paragraf i Grunnloven i den grad det har vært noe å bemerke utover de generelle vurderingene i kapittel 3 (punkt 4.1). For å lette sammenlikningen av de tre tekstversjonene har utvalget satt dem opp ved siden av hverandre med merknader under. På samme måte har utvalget satt opp de tre tekstversjonene av alle grunnlovsforslag som er fremmet hittil i perioden (punkt 4.2), og av Menneskerettighetsutvalgets forslag til nye grunnlovsbestemmelser (punkt 4.3). I de to sistnevnte punktene er det gitt færre særmerknader til hver paragraf, ettersom disse omarbeidelsene bygger på mange av de samme vurderingene som er beskrevet i merknadene til Grunnloven.

Utvalgets forslag til omarbeidede grunnlovsteks-ter er tatt inn i kapittel 5. Utvalget har utformet det som ett samlet forslag, med én bokmålstekst og én nynorsktekst. Etter de fullstendige tekstene, som er utvalgets primærforslag, er det tatt inn alternative forslag til en del bestemmelser. Tanken med dette er at utvalgets forslag i kapittel 5, med begge primærforslagene og alle alternativene, kan fremmes som et formelt grunnlovsendringsforslag (eventuelt med endringer eller ytterligere alternativer). Dette må gjøres senest på det siste stortingsmøtet i inneværende sesjon, som er 28. september 2012. I så fall vil alle utvalgets forslag og alternativer komme til behandling i neste valgperiode.

Utvalget har tenkt seg at det ved behandlingen av forslaget i neste periode først voteres over det helhetlige primærforslaget. Hvis de to nye grunnlovstekstene blir vedtatt, kan det så voteres over alternativene. Hvis et alternativ til en bestemmelse blir vedtatt, vil det erstatte den tilsvarende bestemmelsen i den teks-ten som ble vedtatt like før. Utvalgets forslag er satt opp etter denne tankegangen.

Utvalget har ikke satt opp de andre tekstene på samme måte. De fire grunnlovsforslagene er allerede fremsatt i originalspråkversjon, og Menneskerettighetsutvalgets forslag er for tiden til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er derfor usikkert hvordan utvalgets forslag til nye versjoner av disse forslagene vil bli fulgt opp. Utvalget har derfor nøyd seg med å formulere disse tekstene i punkt 4.2 og 4.3, sammen med enkelte særmerknader.

Som vedlegg til rapporten er det gitt en liste over forkortelser som er brukt som kildehenvisninger.

1.2 Bakgrunnen for oppnevningen av Grunnlovsspråkutvalget

I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008), fremmet av Finn-Erik Vinje og Carl I. Hagen og formelt fremsatt av Carl I. Hagen, ble det foreslått en fullstendig språklig revisjon av Grunnloven. I forslaget var den gjeldende grunnlovsteksten skrevet om til en «moderat-konservativ variant» av moderne bokmål. I motivene for forslaget var det gitt en beskrivelse av bakgrunnen og behovet for en språklig revisjon, og en begrunnelse for de språklige normene som forslaget var utformet etter. Vesentlige deler av motivene for dette forslaget er gjengitt i punkt 2.1 og 2.2 nedenfor.

Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (heretter også kalt Vinjes forslag) ble behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen holdt 1. mars 2012 en åpen høring om forslaget, med innlegg fra blant andre professor emeritus Finn-Erik Vinje, professor Eivind Smith, professor Aanund Hylland, sivilombudsmann Arne Fliflet og Språkrådet ved direktør Arnfinn Muruvik Vonen.

I komiteens innstilling om forslaget, Innst. 276 S (2011–2012), ga en samlet komité uttrykk for at den var enig i at det var behov for en språklig modernisering av Grunnloven:

«Komiteen deler forslagsstillernes syn på at Grunnlovens gammelmodige dansk-norske språkdrakt fra 1903 er vanskelig å lese i dag. Grunnloven bør moderniseres rent språklig for å bli et enda mer levende dokument i det norske folkestyret. Komiteen trekker fram at den norske Grunnloven er den nest eldste konstitusjonen i kontinuerlig bruk i verden. Den har blitt endret mange ganger siden 1814, men har likevel utgjort en stabiliserende kraft i norsk historie. En gjennomgående språklig oppgradering av Grunnloven har skjedd en gang før, og komiteen understreker at denne type moderniseringer ikke er i strid med Grunnlovens ånd. I perioder har språklige endringer vært en ren administrativ sak, mens Stortinget i det siste har behandlet enhver språklig endring som en grunnlovsendringssak etter Grunnloven § 112.»

Flertallet i komiteen gikk likevel imot å vedta forslaget slik det forelå. Begrunnelsen var ikke at det var noe galt i forslaget i seg selv, men at en modernisering av grunnlovsspråket burde omfatte begge offisielle målformer:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Grunnloven må foreligge i begge de to offisielle målformene i Norge, bokmål og nynorsk. Av denne grunn alene avviser derfor disse medlemmer forslaget fra Hagen og Vinje. Det er urimelig at Grunnloven bare foreligger på én av de offisielle målformene i Norge. Det er ikke et tungtveiende argument at Grunnloven med versjoner på begge målformer kan medføre juridisk tolkningsstrid. En rekke land har grunnloven formulert i ulike språk. Canada, Finland og Sveits er eksempler på flerspråklige land der konstitusjonen på en selvsagt og juridisk uproblematisk måte foreligger på landenes forskjellige offisielle språk – språk med betydelig større forskjell seg i mellom enn mellom skriftspråkene bokmål og nynorsk.

Disse medlemmer ber Presidentskapet legge til rette for å utarbeide Grunnloven i tidsriktig skriftspråk på begge målformer, én versjon på bokmål og én versjon på nynorsk. Disse medlemmer legger til grunn at Stortinget ser de to versjonene som likestilte på alle vis, at den språklige moderniseringen ikke end-rer realitetene i Grunnloven og at de to nye versjonene skal forholde seg til nøyaktig samme konstitusjonelle tolkningstradisjon. Disse medlemmer forutsetter at både nødvendig juridisk og filologisk kompetanse blir benyttet, og at de oppdaterte versjonene blir fremmet som grunnlovsforslag før fristen for å fremme slike forslag går ut 28. september 2012. Derved kan grunnlovsendringene behandles tidlig i kommende stortingsperiode slik at den språklige fornyede Grunnloven på begge målformer kan foreligge til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014.

Disse medlemmer mener dagens ordning med obligatorisk språksikring av grunnlovsforslag bør videreføres og tilpasses den nye ordningen med Grunnloven på begge målformer, slik at den settes i stand til å påse at også alle nye grunnlovsforslag heretter blir formulert på korrekt bokmål og nynorsk.»

Et mindretall bestående av komitémedlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet gikk prinsipalt inn for å vedta Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008), men ville «subsidiært gå inn for at en igangsetter arbeidet med å fremme nytt forslag til grunnlovsendringer som medfører at en kan få Grunnloven i begge språkdrakter». Medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre gikk imot både Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) og forslaget om å utarbeide nye språkversjoner på bokmål og nynorsk.

Innst. 276 S (2011–2012) ble behandlet i Stortinget 21. mai 2012, og i tråd med komiteens tilråding ble Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ikke vedtatt. Derimot fattet Stortinget følgende vedtak (med 151 mot 12 stemmer):

«Stortinget ber Presidentskapet bidra til å få utarbeidet oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. I dette arbeidet skal det legges til grunn at de to versjonene skal være likestilte og at den språklige moderniseringen ikke skal endre realiteten i den gamle (någjeldende) Grunnloven. De nye versjonene må foreligge slik at de kan fremmes som grunnlovsforslag innen 28. september 2012. Stortinget bør tilstrebe å få vedtatt de to nye utgavene i jubileumsåret 2014.»

For å etterkomme Stortingets anmodning oppnevnte Stortingets presidentskap 31. mai 2012 et utvalg for utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk (i denne rapporten kalt Grunnlovsspråkutvalget eller bare utvalget).

1.3 Utvalgets sammensetning og mandat

I møte 31. mai 2012 oppnevnte Stortingets presidentskap følgende medlemmer til Grunnlovsspråkutvalget:

professor og dekan Hans Petter Graver, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo (leder)

førsteamanuensis Eirik Holmøyvik, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

rådgiver Øystein Baardsgaard, Språkrådet

rådgiver Bård Eskeland, Språkrådet

spesialrådgiver Kyrre Grimstad, Stortingets administrasjon

Utvalget ble samtidig gitt følgende mandat:

«Utvalget skal utarbeide nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det skal tas sikte på å utforme grunnlovsbestemmelsene i et mest mulig forståelig språk etter gjeldende rettskrivningsnormer for bokmål og nynorsk. Det skal legges til grunn for arbeidet at de to målversjonene av Grunnloven skal være likestilte og ha samme rettslige status. Et overordnet hensyn skal være at de språklige endringene i minst mulig grad skal berøre meningsinnholdet i de enkelte bestemmelsene, og at de to språkversjonene i minst mulig grad skal kunne tolkes ulikt. Samtidig skal det være et siktemål å endre grunnlovsbestemmelsene så lite som mulig i forhold til den någjeldende teksten. Dersom det ikke lar seg gjøre å omskrive en grunnlovsbestemmelse i et tidsmessig språk uten at det kan ha konsekvenser for meningsinnholdet, eller bestemmelsen må omformuleres for at den skal gi korrekt uttrykk for meningsinnholdet, kan utvalget utarbeide alternative versjoner av bestemmelsen, eventuelt bare for én av målversjonene. I slike tilfeller bør fortrinnsvis minst én versjon ligge tettest mulig opptil den språklige utformingen av originalteks-ten, og minst én versjon gi mest mulig dekkende uttrykk for meningsinnholdet i den originale teksten. De språklige og juridiske vurderingene utvalget gjør i slike og andre tilfeller, bør begrunnes i den medfølgende rapporten til presidentskapet.Utvalget skal også omsette, til begge målformer, grunnlovsforslag som allerede er fremsatt eller fremsettes før avbrytelsen av Stortingets forhandlinger i juni i år, eller språklig kvalitetssikre slike grunnlovsforslag fremsatt i en moderne språkform. I tillegg skal utvalget omsette grunnlovsforslagene utarbeidet av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk, og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet på tidsmessig bokmål. Utvalgets rapport til Stortingets presidentskap med fullstendige utkast til nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven, og omsetting og kvalitetssikring av grunnlovsforslag som nevnt, skal avgis til Stortingets presidentskap senest mandag 17. september 2012.»

1.4 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt liten tid til rådighet for et omfattende arbeid og har derfor arbeidet under et betydelig tidspress. Utvalget har hatt ett møte i juni, to møter i juli og fem møter i august. Alle bortsett fra det første har vært heldagsmøter. På møtene har utvalget gått igjennom grunnlovstekstene i fellesskap. I tillegg har utvalget hatt omfattende meningsutveksling per e-post.

Det har ikke vært tid til å gjennomføre noen form for offisiell høring eller innhenting av synspunkter på forskjellige løsninger. Utvalget har likevel konsultert en rekke eksperter og fagmiljøer med særlig innsikt i samfunnsområder som valg av ord og uttrykk i Grunnloven kan ha betydning for. Utvalget har mottatt betydelig hjelp fra flere hold, og vil takke dem som har bidratt. Utvalgets vurderinger og forslag står likevel fullt og helt for utvalgets regning.

Det må særlig nevnes at utvalget har hatt stor nytte av Finn-Erik Vinjes omfattende og mangeårige arbeid med språket i Grunnloven, som blant annet har kommet til uttrykk i hans bok Frihetens palladium – i språklig belysning fra 2002. Utvalget har i stor grad tatt utgangspunkt i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008), spesielt når det gjelder bokmålsversjonen. Men ettersom utvalget har valgt en litt annen tilnærming til den språklige moderniseringen, har utvalget på mange punkter falt ned på andre løsninger enn i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (se nærmere om dette i punkt 3.1 nedenfor).