I denne rapporten fremlegges forslag til språklig reviderte
utgaver av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det er også
utarbeidet nye versjoner på bokmål og nynorsk av de fire grunnlovsforslagene som
er blitt fremsatt i inneværende periode, og forslagene til nye grunnlovsbestemmelser
i Menneskerettighetsutvalgets rapport fra januar 2012 (Dokument
16 (2011–2012)).
Kapittel 1 inneholder
en oversikt over bakgrunnen for oppnevningen av Grunnlovsspråkutvalget,
en redegjørelse for utvalgets sammensetning og mandat og til slutt
en beskrivelse av utvalgets arbeid.
Kapittel 2 inneholder
en redegjørelse for dagens grunnlovsspråk og skikken med å bruke
de gamle språknormene ved utforming av nye grunnlovsbestemmelser.
Det er også redegjort for tidligere oversettelser av Grunnloven
til nynorsk.
I kapittel 3 beskrives
utgangspunktene for utarbeidelsen av de nye grunnlovstekstene. Den
viktigste forutsetningen er utvalgets mandat, som utvalget har tolket
og utdypet i punkt 3.1. I punkt 3.2 og 3.3 er det angitt en del
generelle språklige normer og vurderinger som utvalget har lagt
til grunn for sitt arbeid. Deretter er det gitt vurderinger av enkelte
gjennomgående trekk, som språklig kjønnsnøytralitet, modale hjelpeverb
og nye uttrykk for begreper som er brukt flere steder i Grunnloven.
I punkt 3.5 er det beskrevet noen regeltekniske aspekter.
I kapittel 4 har
utvalget gitt særskilte merknader til hver enkelt paragraf i Grunnloven
i den grad det har vært noe å bemerke utover de generelle vurderingene
i kapittel 3 (punkt 4.1). For å lette sammenlikningen av de tre
tekstversjonene har utvalget satt dem opp ved siden av hverandre
med merknader under. På samme måte har utvalget satt opp de tre
tekstversjonene av alle grunnlovsforslag som er fremmet hittil i perioden
(punkt 4.2), og av Menneskerettighetsutvalgets forslag til nye grunnlovsbestemmelser
(punkt 4.3). I de to sistnevnte punktene er det gitt færre særmerknader
til hver paragraf, ettersom disse omarbeidelsene bygger på mange
av de samme vurderingene som er beskrevet i merknadene til Grunnloven.
Utvalgets forslag til omarbeidede grunnlovsteks-ter
er tatt inn i kapittel 5. Utvalget har
utformet det som ett samlet forslag, med én bokmålstekst og én nynorsktekst.
Etter de fullstendige tekstene, som er utvalgets primærforslag,
er det tatt inn alternative forslag til en del bestemmelser. Tanken
med dette er at utvalgets forslag i kapittel 5, med begge primærforslagene
og alle alternativene, kan fremmes som et formelt grunnlovsendringsforslag
(eventuelt med endringer eller ytterligere alternativer). Dette
må gjøres senest på det siste stortingsmøtet i inneværende sesjon,
som er 28. september 2012. I så fall vil alle utvalgets forslag
og alternativer komme til behandling i neste valgperiode.
Utvalget har tenkt seg at det ved behandlingen
av forslaget i neste periode først voteres over det helhetlige primærforslaget.
Hvis de to nye grunnlovstekstene blir vedtatt, kan det så voteres
over alternativene. Hvis et alternativ til en bestemmelse blir vedtatt,
vil det erstatte den tilsvarende bestemmelsen i den teks-ten som
ble vedtatt like før. Utvalgets forslag er satt opp etter denne
tankegangen.
Utvalget har ikke satt opp de andre tekstene
på samme måte. De fire grunnlovsforslagene er allerede fremsatt
i originalspråkversjon, og Menneskerettighetsutvalgets forslag er
for tiden til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det
er derfor usikkert hvordan utvalgets forslag til nye versjoner av disse
forslagene vil bli fulgt opp. Utvalget har derfor nøyd seg med å
formulere disse tekstene i punkt 4.2 og 4.3, sammen med enkelte
særmerknader.
Som vedlegg til rapporten er det gitt en liste
over forkortelser som er brukt som kildehenvisninger.
I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008), fremmet av
Finn-Erik Vinje og Carl I. Hagen og formelt fremsatt av Carl I.
Hagen, ble det foreslått en fullstendig språklig revisjon av Grunnloven.
I forslaget var den gjeldende grunnlovsteksten skrevet om til en
«moderat-konservativ variant» av moderne bokmål. I motivene for
forslaget var det gitt en beskrivelse av bakgrunnen og behovet for
en språklig revisjon, og en begrunnelse for de språklige normene
som forslaget var utformet etter. Vesentlige deler av motivene for dette
forslaget er gjengitt i punkt 2.1 og 2.2 nedenfor.
Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (heretter også
kalt Vinjes forslag) ble behandlet av
kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen holdt 1. mars 2012 en
åpen høring om forslaget, med innlegg fra blant andre professor
emeritus Finn-Erik Vinje, professor Eivind Smith, professor Aanund
Hylland, sivilombudsmann Arne Fliflet og Språkrådet ved direktør Arnfinn
Muruvik Vonen.
I komiteens innstilling om forslaget, Innst.
276 S (2011–2012), ga en samlet komité uttrykk for at den var enig
i at det var behov for en språklig modernisering av Grunnloven:
«Komiteen deler forslagsstillernes syn på at Grunnlovens
gammelmodige dansk-norske språkdrakt fra 1903 er vanskelig å lese
i dag. Grunnloven bør moderniseres rent språklig for å bli et enda
mer levende dokument i det norske folkestyret. Komiteen trekker
fram at den norske Grunnloven er den nest eldste konstitusjonen
i kontinuerlig bruk i verden. Den har blitt endret mange ganger
siden 1814, men har likevel utgjort en stabiliserende kraft i norsk
historie. En gjennomgående språklig oppgradering av Grunnloven har
skjedd en gang før, og komiteen understreker at denne type moderniseringer ikke
er i strid med Grunnlovens ånd. I perioder har språklige endringer
vært en ren administrativ sak, mens Stortinget i det siste har behandlet
enhver språklig endring som en grunnlovsendringssak etter Grunnloven
§ 112.»
Flertallet i komiteen gikk likevel imot å vedta forslaget
slik det forelå. Begrunnelsen var ikke at det var noe galt i forslaget
i seg selv, men at en modernisering av grunnlovsspråket burde omfatte
begge offisielle målformer:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at Grunnloven må foreligge i
begge de to offisielle målformene i Norge, bokmål og nynorsk. Av
denne grunn alene avviser derfor disse medlemmer forslaget fra Hagen
og Vinje. Det er urimelig at Grunnloven bare foreligger på én av
de offisielle målformene i Norge. Det er ikke et tungtveiende argument
at Grunnloven med versjoner på begge målformer kan medføre juridisk
tolkningsstrid. En rekke land har grunnloven formulert i ulike språk.
Canada, Finland og Sveits er eksempler på flerspråklige land der
konstitusjonen på en selvsagt og juridisk uproblematisk måte foreligger
på landenes forskjellige offisielle språk – språk med betydelig
større forskjell seg i mellom enn mellom skriftspråkene bokmål og
nynorsk.
Disse medlemmer ber Presidentskapet legge
til rette for å utarbeide Grunnloven i tidsriktig skriftspråk på
begge målformer, én versjon på bokmål og én versjon på nynorsk.
Disse medlemmer legger til grunn at Stortinget ser de to versjonene
som likestilte på alle vis, at den språklige moderniseringen ikke end-rer
realitetene i Grunnloven og at de to nye versjonene skal forholde
seg til nøyaktig samme konstitusjonelle tolkningstradisjon. Disse
medlemmer forutsetter at både nødvendig juridisk og filologisk kompetanse
blir benyttet, og at de oppdaterte versjonene blir fremmet som grunnlovsforslag
før fristen for å fremme slike forslag går ut 28. september 2012. Derved
kan grunnlovsendringene behandles tidlig i kommende stortingsperiode
slik at den språklige fornyede Grunnloven på begge målformer kan
foreligge til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014.
Disse
medlemmer mener dagens ordning med obligatorisk språksikring av
grunnlovsforslag bør videreføres og tilpasses den nye ordningen
med Grunnloven på begge målformer, slik at den settes i stand til
å påse at også alle nye grunnlovsforslag heretter blir formulert
på korrekt bokmål og nynorsk.»
Et mindretall bestående av komitémedlemmene fra
Høyre og Fremskrittspartiet gikk prinsipalt inn for å vedta Grunnlovsforslag
nr. 16 (2007–2008), men ville «subsidiært gå inn for at en igangsetter
arbeidet med å fremme nytt forslag til grunnlovsendringer som medfører
at en kan få Grunnloven i begge språkdrakter». Medlemmene fra Kristelig
Folkeparti og Venstre gikk imot både Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008)
og forslaget om å utarbeide nye språkversjoner på bokmål og nynorsk.
Innst. 276 S (2011–2012) ble behandlet i Stortinget
21. mai 2012, og i tråd med komiteens tilråding ble Grunnlovsforslag
nr. 16 (2007–2008) ikke vedtatt. Derimot fattet Stortinget følgende
vedtak (med 151 mot 12 stemmer):
«Stortinget ber Presidentskapet bidra til å få utarbeidet
oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk.
I dette arbeidet skal det legges til grunn at de to versjonene skal
være likestilte og at den språklige moderniseringen ikke skal endre
realiteten i den gamle (någjeldende) Grunnloven. De nye versjonene
må foreligge slik at de kan fremmes som grunnlovsforslag innen 28. september
2012. Stortinget bør tilstrebe å få vedtatt de to nye utgavene i
jubileumsåret 2014.»
For å etterkomme Stortingets anmodning oppnevnte
Stortingets presidentskap 31. mai 2012 et utvalg
for utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven
på tidsmessig bokmål og nynorsk (i denne rapporten kalt Grunnlovsspråkutvalget eller bare utvalget).
I møte 31. mai 2012 oppnevnte Stortingets presidentskap
følgende medlemmer til Grunnlovsspråkutvalget:
professor og dekan Hans Petter Graver, Juridisk
fakultet, Universitetet i Oslo (leder)
førsteamanuensis Eirik Holmøyvik, Juridisk fakultet, Universitetet
i Bergen
rådgiver Øystein Baardsgaard, Språkrådet
rådgiver Bård Eskeland, Språkrådet
spesialrådgiver Kyrre Grimstad, Stortingets
administrasjon
Utvalget ble samtidig gitt følgende mandat:
«Utvalget skal utarbeide nye, språklig oppdaterte versjoner
av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det skal tas sikte
på å utforme grunnlovsbestemmelsene i et mest mulig forståelig språk
etter gjeldende rettskrivningsnormer for bokmål og nynorsk. Det
skal legges til grunn for arbeidet at de to målversjonene av Grunnloven
skal være likestilte og ha samme rettslige status. Et overordnet
hensyn skal være at de språklige endringene i minst mulig grad skal
berøre meningsinnholdet i de enkelte bestemmelsene, og at de to språkversjonene
i minst mulig grad skal kunne tolkes ulikt. Samtidig skal det være
et siktemål å endre grunnlovsbestemmelsene så lite som mulig i forhold til
den någjeldende teksten. Dersom det ikke lar seg gjøre å omskrive
en grunnlovsbestemmelse i et tidsmessig språk uten at det kan ha
konsekvenser for meningsinnholdet, eller bestemmelsen må omformuleres
for at den skal gi korrekt uttrykk for meningsinnholdet, kan utvalget utarbeide
alternative versjoner av bestemmelsen, eventuelt bare for én av
målversjonene. I slike tilfeller bør fortrinnsvis minst én versjon
ligge tettest mulig opptil den språklige utformingen av originalteks-ten,
og minst én versjon gi mest mulig dekkende uttrykk for meningsinnholdet
i den originale teksten. De språklige og juridiske vurderingene
utvalget gjør i slike og andre tilfeller, bør begrunnes i den medfølgende
rapporten til presidentskapet.Utvalget skal også omsette, til begge
målformer, grunnlovsforslag som allerede er fremsatt eller fremsettes
før avbrytelsen av Stortingets forhandlinger i juni i år, eller
språklig kvalitetssikre slike grunnlovsforslag fremsatt i en moderne
språkform. I tillegg skal utvalget omsette grunnlovsforslagene utarbeidet av
Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk,
og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet
på tidsmessig bokmål. Utvalgets rapport til Stortingets presidentskap med
fullstendige utkast til nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven,
og omsetting og kvalitetssikring av grunnlovsforslag som nevnt,
skal avgis til Stortingets presidentskap senest mandag 17. september
2012.»
Utvalget har hatt liten tid til rådighet for
et omfattende arbeid og har derfor arbeidet under et betydelig tidspress.
Utvalget har hatt ett møte i juni, to møter i juli og fem møter
i august. Alle bortsett fra det første har vært heldagsmøter. På
møtene har utvalget gått igjennom grunnlovstekstene i fellesskap.
I tillegg har utvalget hatt omfattende meningsutveksling per e-post.
Det har ikke vært tid til å gjennomføre noen
form for offisiell høring eller innhenting av synspunkter på forskjellige
løsninger. Utvalget har likevel konsultert en rekke eksperter og
fagmiljøer med særlig innsikt i samfunnsområder som valg av ord
og uttrykk i Grunnloven kan ha betydning for. Utvalget har mottatt
betydelig hjelp fra flere hold, og vil takke dem som har bidratt.
Utvalgets vurderinger og forslag står likevel fullt og helt for
utvalgets regning.
Det må særlig nevnes at utvalget har hatt stor
nytte av Finn-Erik Vinjes omfattende og mangeårige arbeid med språket
i Grunnloven, som blant annet har kommet til uttrykk i hans bok Frihetens palladium – i språklig belysning fra
2002. Utvalget har i stor grad tatt utgangspunkt i Grunnlovsforslag
nr. 16 (2007–2008), spesielt når det gjelder bokmålsversjonen. Men
ettersom utvalget har valgt en litt annen tilnærming til den språklige
moderniseringen, har utvalget på mange punkter falt ned på andre
løsninger enn i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (se nærmere om
dette i punkt 3.1 nedenfor).