Den 6. mars 2012 diskuterte Stortinget Innst. 171
S (2011–2012) fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid,
jf. Meld. St. 5 (2011–2012) Nordisk samarbeid og Innst. 170 S (2011–2012)
fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2010–1. halvår 2011, jf. Dokument
13 (2011–2012).
Saksordfører Laila Gustavsen (A) startet debatten
med å spørre hvilke visjoner vi har for den videre utviklingen i
Norden, og hvilken rolle Norge skal ha i dette. Norge har i 2012
formannskapet i Nordisk Ministerråd, og det gir mulighet til å løfte
saker en er spesielt opptatte av innen det nordiske samarbeidet.
Norden som en felles arbeidsmarkedsregion kan være en slik sak.
Derfor er det viktig å fortsette å bygge ned grensehindringer. Samtidig
er de enkelte velferdsrettighetene i Norden såpass forskjellige
at det vil være urealistisk å se for seg at alle rettigheter vil
være like, og at derved alle hindringer vil være fjernet, presiserte
hun.
Hvis Norden fortsatt skal hevde seg i en global verden,
må vi satse på våre fortrinn og på kunnskapsbaserte næringer, sa
hun. Innen forsvars- og sikkerhetssamarbeidet skjer det mye i Norden.
Solidaritetserklæringen som ble foreslått i Stoltenberg-rapporten,
og som de nordiske utenriksministrene har fulgt opp, var en viktig
milepæl. I en verden med nye sikkerhetsutfordringer og der Nordens
utfordringer er ganske like, er det viktig å samarbeide. I realiteten
ville vi ikke sitte stille og se på at et av våre naboland ble angrepet,
eller at en alvorlig trussel eller hendelse oppsto uten å stille
ressurser til rådighet. Denne realiteten ligger bak det nordiske
forsvarssamarbeidet, understreket hun.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) mente det nordiske
samarbeidet er meget viktig for Norge og for landets innbyggere,
nettopp fordi det på mange måter berører det daglige livet for alle borgere
i Norden. Han var opptatt av å få klarhet i hva som egentlig er
Norges prosjekt i det nordiske samarbeidet. Det kommer ikke helt
tydelig frem, verken av komiteens innstilling eller av regjeringens
proposisjon, nettopp fordi det nordiske samarbeidet etter hvert
har blitt såpass bredt, mente han. Han framholdt at Norge bør ha en
klar visjon om hvilke temaer vi skal løfte opp på den nordiske dagsordenen,
og det bør være et tett samarbeid mellom samarbeidsministeren, utenriksministeren
og Stortingets delegasjon til Nordisk Råd. Bør delegasjonen sette
saker på dagsordenen gjennom felles forslag over partigrensene,
f.eks. om grensehindringsarbeid og mobilitetsspørsmål, eller kvaliteten
på våre utdanninger og kriminalitetsbekjempelse, spurte han.
Olemic Thommessen (H) påpekte at globaliseringsprosessen
aktualiserer behovet for et vesentlig tettere nordisk samarbeid,
det være seg innenfor forsk-ning, kultur, språk, og ikke minst økonomisk.
I dette bildet er det nødvendig med en sterkere innsats for nordisk
integrering. Helsingforsavtalens intensjoner om like rettigheter for
alle nordiske borgere er f.eks. ikke fullt ut realisert. Her er
det atskillig å ta tak i som nettopp knytter seg til grensehindringer,
som knytter seg til hvilke rettigheter arbeidstakere har når de krysser
grensene, sa han. Han pekte videre på avtalens vektlegging av lovsamarbeidet,
et samarbeid som ble fulgt opp nitid i mange år, men som etter hvert
har blitt ganske utvannet og i dag begrenser seg til gitte områder,
mente han. Ifølge Helsingforsavtalen skal også skolene i Norden undervise
i de øvrige lands språk, kultur og samfunnsforhold. Det er dessverre
tendenser i retning av at denne undervisningen blir nedprioritert,
for ikke å si ignorert, av lærerne. Dette er alvorlig, fordi den
felles språkforståelsen vi har i skandinavisk, antakelig er det
viktigste konkurransefortrinn vår region har i forhold til mange
andre regioner i verden, fremholdt han.
Alf Egil Holmelid (SV) var glad for at regjeringen
vil styrke det nordiske samarbeidet, ikke minst hvorledes man kan
videreutvikle velferdsstaten på en god måte. Det er også viktig
for Sosialistisk Venstreparti å styrke Norden som region for forskning
og innovasjon, og at en i den sammenhengen legger spesielt vekt
på mulighetene for å bruke forskning og innovasjon til å utvikle
grønn vekst, bl.a. innenfor fornybar energi og miljøteknologi. Gjennom
nordisk samarbeid kan man klare å bygge opp infrastruktur på forskningsområdet,
som kan løfte fram Norden til å ligge i fremste linje når det gjelder
grønn vekst. En vekst i nordområdene må bygge på vern, understreket
han. Derfor er det viktig at en stor del av interessentene i Barentsregionen
er samlet i Nordisk Råd, slik at en kan stå sammen om det viktige:
å legge premisser for vern før vi kan få til vekst.
Per Olaf Lundteigen (Sp) mente Nordisk Råd kan
bli enda viktigere enn i dag, og pekte på arbeidet som Thorvald
Stoltenberg har gjort for å få knyttet et tettere samarbeid om utenriks-
og sikkerhetspolitikken. Nordisk Råd gjør viktige ting for å bygge
ned grensehindre, ikke minst knyttet til arbeidsliv og sosiale ytelser
for ungdom, som i større og større grad ser arbeidsmuligheter i
andre nordiske land enn sitt eget. Nordisk Råds fokus på ernæring
er viktig og Lundteigen viste til et viktig seminar om antibiotikabruk
i dyrefôr og i humanmedisin. Han trakk også fram det viktige arbeidet
som er gjort med hensyn til de frivillige organisasjonene, bl.a.
Foreningen Norden, og mente det var viktig å sikre gode arbeidsvilkår
for disse. Den nordiske modellen har vist seg å ha stor styrke,
og derfor er det viktig å få fram og opprettholde alle de grunnleggende
elementene i modellen. Han mente den største utfordringen for det
nordiske samarbeidet er den ulike bindingen som de nordiske land
har til Den europeiske union. Norge bør arbeide for at Norden i
større grad finner seg selv og utvikler den nordiske modellen innenfor en
solidarisk tradisjon basert på en hyllest av nasjonalstatene, med
våre moderne grunnlover.
Rigmor Andersen Eide (KrF), delegasjonens leder,
opplyste at delegasjonen i sine planer for 2012 har prioritert behovet
av å fjerne grensehindringer og å hindre at nye oppstår. Delegasjonen er
derfor tilfreds med at alle de nordiske parlamentene i løpet av
april skal diskutere tiltak for å redusere grensehindre.
Hun minnet om at det er 50 år siden den nordiske samarbeidsavtalen
ble undertegnet, og delegasjonen vil markere dette 50-årsjubileet
i mai med et seminar om denne avtalen og hva den kan bety for det
fremtidige nordiske samarbeidet. Hele avtalens grunnleggende idé
er at alle nordiske medborgere skal behandles likeverdig. Dette
er spesielt viktig på arbeidsmarkedet og på det sosiale området,
sa hun.
Den folkevalgte og politiske dimensjon må styrkes
og effektiviseres. Veien fra en politisk beslutning blir fattet,
og til beslutningen blir iverksatt, er altfor lang i det nordiske
samarbeidet. Et vitalt samarbeid forutsetter tydelige politiske
prioriteringer og aktive politiske initiativ.
Abid Q. Raja (V) var glad for de tydelige signalene
om at arbeidet med å fjerne grensehindre vil være høyt prioritert
under det nordiske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. Han understreket
også viktigheten av et økt samarbeid med våre nordiske naboer innenfor
utenriks- og forsvarsområdet. Det er positivt at man nå i større
grad vil samarbeide om beskyttelse mot digitale angrep, og han var
også glad for at man følger opp Stoltenberg-utvalgets rapport fra 2009.
Han kom inn på Nordens naboer, primært Russland og Hviterussland,
og sa at det er viktig at vi fortsetter å signalisere vårt syn på
Russlands demokratiske utfordringer på en klar og tydelig måte,
og gjør det vi kan for å understøtte en demokratisk utvikling i
Hviterussland.
Statsråd Rigmor Aasrud, som er nordisk samarbeidsminister
i regjeringen, konstaterte med glede at enigheten om sentrale spørsmål
er stor i den nordiske kretsen, bl.a. at Nordisk Ministerråd skal
tilpasses samfunnsutviklingen, og at dette arbeidet vil kreve omstillinger.
Arbeid og bærekraftig velferd hører sammen. Norden
må derfor fokusere på et inkluderende og familievennlig arbeidsliv,
forebygge frafall i skolen og gi unge mennesker en god overgang
til arbeidslivet. Unge som står utenfor både arbeidsliv og samfunn,
er blant de største samfunnsproblemene i Norden og i Europa, sa
hun. Det norske formannskapet vil ta initiativ til en dialog med
partene i arbeidslivet om partenes bidrag og roller i samarbeidet.
Grønn økonomisk vekst og klima vil bli videreført under norsk formannskap,
og Aasrud nevnte i den forbindelse statsministrenes åtte forslag
om grønn vekst som skal følges opp i de ulike fagministerrådene.
Formannskapet vil fortsette arbeidet med å identifisere og fjerne
grensehindre, men hun understreket at enkelte hindre er resultat
av særnorsk lovgivning som vi ønsker å beholde. Hun var også opptatt
av at det er etablert gode nok rutiner for å hindre at implementering
av EU-direktiver eller ny lovgivning fører til nye grensehindre.
Her har også Stortinget et ansvar.
Formannskapet vil aktivt følge opp Stortingets anmodningsvedtak,
og Aasrud viste til at det er satt i gang en prosess med å diskutere
det framtidige nordiske samarbeidet. Her vil vi bl.a. se på organiseringen
av og målet for arbeidet. Opprettelsen og innretningen av et såkalt
prioriteringsbudsjett håpet hun skulle tilføre arbeidet i ministerrådet
en større grad av fleksibilitet og gi større rom for politiske initiativ.
Samarbeidsministeren inviterte til innspill fra delegasjonen, både
om det vi skal ha på prioriteringsbudsjettet framover, og om de
aktuelle sakene som det er viktig å prioritere i det nordiske samarbeidet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa at de nordiske
utenriksministrene gjennomfører Stoltenberg-rapportens ulike forslag,
og viste bl.a. til solidaritetserklæringen som et veldig viktig
uttrykk for hvordan de nordiske landene har felles interesser. Norden
taler i større grad med én stemme; det blir flere felles nordiske
innlegg, og noen ganger sitter man bak felles navneskilt på internasjonale
møter. I oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten arbeider de nordiske
regjeringene med å få på plass et nordisk kompetansenettverk mot
digitale angrep, og om samarbeid og samlokalisering av vår utenriksrepresentasjon.
Det vurderes f.eks. om Norge, Danmark og Sverige skal opprette felles
kontorfasiliteter i Myanmar. Det arbeides videre med å fordype krisehåndteringsorganisasjonssamarbeidet,
der krise berører flere nordiske lands borgere, både lokalt og på
hovedstadsnivå.
Delegasjonens nestleder, Bendiks H. Arnesen, kom
i sitt innlegg inn på den særlige betydning som havovervåkning og
arktiske spørsmål har og vil få. Han var enig med regjeringen i
at den største utford-ringen er å finne en balanse mellom vern og
bruk i disse områdene. Han var tilfreds med at temaet på Nordisk
Råds sesjon, sesjonen senere i måneden, skulle være arktiske spørsmål.
Ellers medvirket i debatten Torkil Åmland, Tone Merete
Sønsterud, Michael Tetzschner, Torfinn Opheim, Dagfinn Høybråten,
Ivar Kristiansen og Line Henriette Hjemdal.
Alle de nordiske parlamentene avholdt en nordisk
grensehinderdebatt i april 2012. Grensehinderdebatten i Stortinget
fant sted 24. april 2012.
De nordiske samarbeidsministrene har satt i gang
arbeidet med å utvikle en handlingsplan for grensehindre. En felles
definisjon av grensehinder er en del av mandatet. Handlingsplanen
skal, ifølge den nors-ke samarbeidsministeren, bidra til en bedre
organisering og fokusering av arbeidet i tillegg til en bedre forankring
i sektorene.
Rigmor Aasrud (A), Norges samarbeidsminister, vil
også opprette en embetsmannsgruppe som kan være samarbeidspartneren
til Grensehinderforum. I tillegg ønsker hun å nedsette ekspertgrupper
innenfor områder med grensehindre, som tilsvarer den på arbeids-
og sosialområdet.
Samarbeidsministeren legger vekt på at det regelverket
som skaper grensehindre i Norden, som regel også skaper tilsvarende
grensehindre i EØS-området. Riving av en rekke grensehindre kan
derfor, ifølge samarbeidsminister Aasrud, få omfattende konsekvenser,
og kanskje ikke være ønskelige.
Rapporten, som er utarbeidet av en ekspertgruppe
nedsatt av Nordisk Ministerråd, analyserer en lang rekke grensehindre
og kommer med løsningsforslag. Denne kan, ifølge Aasrud, danne grunnlaget
for det fremtidige arbeidet med grensehindre innenfor Nordisk Ministerråd.
Løsningene ekspertgruppen presenterer, krever at
det gjøres en grundig vurdering av de økonomiske og administrative
konsekvensene av hver enkelt endring. Fagstatsrådene og fagdepartementene
i hvert enkelt land må vurdere og prioritere, og beslutningen, om
man vil gå videre med løsningsforslagene eller ikke, må tas på nasjonalt nivå.
En del grensehindre må løses gjennom endringer i
EU-regelverket. I disse tilfellene kan ikke de nordiske landene
løse disse på egen hånd.
En ny nordisk konvensjon om trygd forventes
å tre i kraft i 2013. Det forventes at den vil underskrives av de
nordiske sosialministrene i juni 2012. Ifølge artikkel 12 skal institusjoner
i arbeidslandet og bostedslandet samarbeide om rehabiliteringstiltak.
Dette vil trolig bidra til å løse rehabiliteringsspørsmålet i de
tilfellene der arbeids- og bostedslandet ikke er det samme.
Samarbeidsministeren gjorde det klart at hun ikke
ønsker å rive alle grensehindre. Bortfall av fedrekvoten for fedre
som jobber i Norge, men har en partner bosatt i et annet nordisk
land, er et av disse. Ministeren viser til at hun ikke ønsker eksport
av trygdeytelser, og at særnorske velferdspolitiske løsninger ikke
er å regne som grensehindringer.
Vigdis Giltun (FrP) påpekte at heller ikke hun
er interessert i å eksportere velferdsordninger, men at hun og Fremskrittspartiet
er opptatt av rettferdige ordninger og likestilling. Giltun sa at
fedrekvoteordningen, slik den er i dag, er et spørsmål om kjønnsdiskriminering.
Tove-Lise Torve (A) påpekte under debatten at Norge
ikke bør finansiere pappapermisjon for innbyggere i andre nordiske
land, i og med at den er ment for å fremme likestilling i Norge.
Derimot sa hun at hvis de andre nordiske landene innfører samme
pappapermisjon som Norge, ville det være naturlig å gi fedre som
jobber i Norge, men bor i et annet nordisk land, dette velferdsgodet
også i Norge.
Rigmor Andersen Eide (KrF), lederen av Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd, foreslo at det må etab-leres en ordning
med fritak for fortolling av maskiner og utstyr dersom utstyret
skal brukes i en begrenset periode og for spesifikke oppdrag. Ordningen
bør kombineres med en registreringsordning ved inn- og utpasseringer
for å sikre kontroll og hindre misbruk.
En slik ordning skal løse problemet med at det må
innbetales merverdiavgift før grensepassering. Slik det er i dag
får man riktignok pengene tilbake i ettertid, men i en periode medfører merverdiavgiften
at enkeltpersoner eller små næringsbedrifter må oppta store banklån
eller pantsette huset. Dette forslaget ble, sammen med fire andre,
oversendt regjeringen.
De fire øvrige forslagene var en henstilling
til regjeringen om at
de nordiske landene
må akseptere hverandres yrkesutdanninger
det opprettes en nordisk ombudsmann for grensehindre
nye lovforslag må vurderes ut fra om de
skaper grensehindringer i Norden
det må vurderes å finne en nordisk løsning
for personer som bor i et nordisk land og arbeider i et annet og
som rammes av yrkesskade eller lengre tids sykdom, slik at disse
kan få rehabilitering nærmest bosted for derved å unngå lange og belastende
reiser til arbeidslandet som med dagens regler er ansvarlig for
rehabilitering
Disse henstillingene ble oversendt regjeringen med
støtte fra alle partier på Stortinget.
I tillegg til disse fem forslagene fremmet Per-Kristian
Foss, på vegne av Høyre, tre henstillinger til regjeringen om å
harmonisere reglene
for studiestøtte, som i dag begrenses av nasjonale krav
sørge for bedre og mer tilgjengelig informasjon om
hva som faktisk eksisterer av nordisk samarbeid når det gjelder
å ta deler av videregående skole i et annet nordisk land
lette tilgjengeligheten til skattekontorene
og tilrettelegge for raskere saksbehandling av søknader om norsk
D-nummer for nordiske arbeidstakere, slik at de kan få utbetalt
lønn med normalt skattetrekk i Norge
Disse henstillingene følges, ifølge Foss, av
en obligatorisk tilbakemelding fra regjeringen. Under debatten fikk
Høyres forslag støtte fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.
Både Per-Kristian Foss (H) og Dagfinn Høybråten
(KrF) understreket at det er viktig med de nordiske statsministrenes
videre engasjement i arbeidet med å rive grensehindre.
Som opptakt til grensehinderdebatten i Stortinget
24. april 2012 arrangerte Stortingets delegasjon til Nordisk Råd
et seminar om grensehinder i Norden den 12. april 2012.
Etter 60 år med nordisk samarbeid eksisterer
det fortsatt mange hindre for personer som vil jobbe og studere,
eller virksomheter som ønsker å handle over grensene i Norden. Hvilke
hindre er det snakk om og hvordan får vi fjernet dem? Dette var
noen av spørsmålene som ble tatt opp under seminaret.
Blant deltakerne var Tone Heiene fra Hallo Norden.
Hun presenterte noen personcase og fortalte litt om Hallo Nordens
erfaring med grensehindre særlig knyttet til Norge. Heiene påpekte
bl.a. at kunnskapen om den nordiske gymnasavtalen er svært dårlig,
og at avtalen derfor brukes i svært liten grad.
En representant fra Byggenæringens landsforening
(BNL) presenterte et næringslivscase med fokus på byggebransjen.
Det kom bl.a. frem at forskjeller i nasjonale byggeregler fungerer
som grensehindre i Norden.
Seminaret ble arrangert i samarbeid med Norden i
Fokus, Foreningen Norden, Grensehinderforum, Hallo Norden og Nordisk
innovasjon.
Den norske delegasjonen arrangerte 24. januar 2012
på vegne av Nordisk Råd et seminar om «Fremtidens velferd i Norden
– felles utfordringer og muligheter». Delegasjonens leder, Rigmor
Andersen Eide, ønsket velkommen og understreket at temaet var svært
aktuelt av flere grunner:
Nordisk Råd har til
behandling et medlemsforslag om nordisk velferdspolitikk i en globalisert
verden.
Det norske formannskapsprogrammet for Nordisk
Ministerråd har som hovedtema velferdsstaten i et nordisk perspektiv.
Den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aasrud,
sa at man vil arbeide med ulike utfordringer de nordiske velferdsstater
står overfor; hvordan vi kan møte disse gjennom å se på velferdsstatens
funksjonsmåte og hvordan det offentlige mer effektivt kan løse sine
oppgaver. Dette omfatter også samarbeidet mellom det offentlige
og partene i arbeidslivet, samt det bredere organisasjonsliv, inkludert
frivillig sektor, for å fremme viktige fellesskapsløsninger med
bred aksept i samfunnslivet.
Innovasjon i helse- og omsorgstjenestene var
et viktig tema på konferansen. Den demografiske utviklingen fører
til at det i årene framover blir relativt flere eldre og færre i
arbeidsfør alder til å pleie de eldre. Hjelpemidler og ny teknologi kan
gi nye muligheter for et mer selvstendig og meningsfylt liv og overta
mange av rutineoppgavene som pleie- og omsorgspersonell utfører
i dag. Teknologirådet i Norge har bl.a. foreslått en trygghetspakke
for at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge de ønsker. Etiske
problemstillinger må tas opp når nye velferdsteknologiske løsninger
introduseres. Hvor går grensen mellom trygghet og overvåkning?
Det er klart behov for et nærmere samarbeid mellom
offentlige myndigheter, næringsliv, forskning og utvikling når det
gjelder å finne nye løsninger på omsorgs- og velferdsutfordringene i
framtida. Likeledes ble det påpekt at det er viktig å finne gode
samhandlingsløsninger mellom offentlige myndigheter og private aktører.
De ideelle frivillige organisasjonene føler seg ofte klemt mellom
det offentlige og de kommersielle aktørene. Det har stor betydning
i hvilken grad velferdsordningene legger til rette for non-profit organisasjoner
når det gjelder finansiering, lover og reguleringer og institusjonelle
ordninger.
Tilgang til gode helse- og omsorgstjenester
er et vesentlig element i den nordiske velferdsmodellen. Det bidrar
til god folkehelse og en arbeidsdyktig befolkning. Velferdssystemer
som inkluderer alle vil også bidra til å hindre negative spiraler
i retning av varig utenforskap for den enkelte, dempe sosiale og
etniske motsetninger i samfunnet.
Men åpne prioriteringer kommer framover til
å bli mer konfliktfylte, både for de ansatte i helsesektoren som
skal håndtere disse i praksis, og for politikerne som skal utforme
retningslinjene.
Spørretimespørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til
miljø- og utviklingsministeren den 18. januar 2012 om hva som er
status i forhandlingene med Sverige om forvaltningen av ulv.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim svarte at
forhandlingene om grenseulv med svenske myndigheter ennå ikke er
startet, men vil begynne så snart Sverige er ferdig med sin rovdyrutredning.
Spørretimespørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til
nærings- og handelsministeren den 3. mai 2012 om statsråden er fornøyd
med den utvikling vi ser i SAS AB, som leverte et underskudd før
skatt på 1,1 mrd. svenske kroner, og hvilke tiltak han vil initiere
når det gjelder den norske stats eierandel i selskapet.
Spørretimespørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til
finansministeren 9. mai 2012 om lang saksbehandlingstid og rutiner
rundt D-nummer og skattekort, som skaper problemer for næringslivet.
Finansminister Sigbjørn Johnsen svarte at for
D-nummer som rekvireres av skatteetaten, stilles det krav om personlig
oppmøte for identitetskontrollen. Vi ser nå på dette med tiltak
for å bedre tilgjengeligheten, og dette vurderes også i samråd med
Skattedirektoratet. Det er viktig å få en saksbehandlingstid som
er ned mot fem dager i en normal situasjon, og også raskere enn det.
Stortinget behandlet 1. desember 2011 samtykke til
inngåing av avtale 28. juni 2006 mellom EU, Island og Norge om overleveringsprosedyre mellom
partene. Avtalen innebærer forenklede regler og prosedyrer for overlevering
av personer for straffbare forhold.
Stortinget samtykket 12. desember 2011 til å inngå
en avtale med Sverige om et felles marked for elsertifikater av
29. juni 2011.
I møte 24. april 2012 redegjorde fornyings-,
administrasjons- og kirkeministeren om arbeidet med å fjerne grensehindre
i Norden.
Stortinget samtykket 29. mai 2012 til inngåelse av
avtale av 25. november 2011 om opprettelse av sekretariatet for
Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS)
i Stockholm.