4.1 Stortingets debatt om nordisk samarbeid

Den 6. mars 2012 diskuterte Stortinget Innst. 171 S (2011–2012) fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid, jf. Meld. St. 5 (2011–2012) Nordisk samarbeid og Innst. 170 S (2011–2012) fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2010–1. halvår 2011, jf. Dokument 13 (2011–2012).

Saksordfører Laila Gustavsen (A) startet debatten med å spørre hvilke visjoner vi har for den videre utviklingen i Norden, og hvilken rolle Norge skal ha i dette. Norge har i 2012 formannskapet i Nordisk Ministerråd, og det gir mulighet til å løfte saker en er spesielt opptatte av innen det nordiske samarbeidet. Norden som en felles arbeidsmarkedsregion kan være en slik sak. Derfor er det viktig å fortsette å bygge ned grensehindringer. Samtidig er de enkelte velferdsrettighetene i Norden såpass forskjellige at det vil være urealistisk å se for seg at alle rettigheter vil være like, og at derved alle hindringer vil være fjernet, presiserte hun.

Hvis Norden fortsatt skal hevde seg i en global verden, må vi satse på våre fortrinn og på kunnskapsbaserte næringer, sa hun. Innen forsvars- og sikkerhetssamarbeidet skjer det mye i Norden. Solidaritetserklæringen som ble foreslått i Stoltenberg-rapporten, og som de nordiske utenriksministrene har fulgt opp, var en viktig milepæl. I en verden med nye sikkerhetsutfordringer og der Nordens utfordringer er ganske like, er det viktig å samarbeide. I realiteten ville vi ikke sitte stille og se på at et av våre naboland ble angrepet, eller at en alvorlig trussel eller hendelse oppsto uten å stille ressurser til rådighet. Denne realiteten ligger bak det nordiske forsvarssamarbeidet, understreket hun.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) mente det nordiske samarbeidet er meget viktig for Norge og for landets innbyggere, nettopp fordi det på mange måter berører det daglige livet for alle borgere i Norden. Han var opptatt av å få klarhet i hva som egentlig er Norges prosjekt i det nordiske samarbeidet. Det kommer ikke helt tydelig frem, verken av komiteens innstilling eller av regjeringens proposisjon, nettopp fordi det nordiske samarbeidet etter hvert har blitt såpass bredt, mente han. Han framholdt at Norge bør ha en klar visjon om hvilke temaer vi skal løfte opp på den nordiske dagsordenen, og det bør være et tett samarbeid mellom samarbeidsministeren, utenriksministeren og Stortingets delegasjon til Nordisk Råd. Bør delegasjonen sette saker på dagsordenen gjennom felles forslag over partigrensene, f.eks. om grensehindringsarbeid og mobilitetsspørsmål, eller kvaliteten på våre utdanninger og kriminalitetsbekjempelse, spurte han.

Olemic Thommessen (H) påpekte at globaliseringsprosessen aktualiserer behovet for et vesentlig tettere nordisk samarbeid, det være seg innenfor forsk-ning, kultur, språk, og ikke minst økonomisk. I dette bildet er det nødvendig med en sterkere innsats for nordisk integrering. Helsingforsavtalens intensjoner om like rettigheter for alle nordiske borgere er f.eks. ikke fullt ut realisert. Her er det atskillig å ta tak i som nettopp knytter seg til grensehindringer, som knytter seg til hvilke rettigheter arbeidstakere har når de krysser grensene, sa han. Han pekte videre på avtalens vektlegging av lovsamarbeidet, et samarbeid som ble fulgt opp nitid i mange år, men som etter hvert har blitt ganske utvannet og i dag begrenser seg til gitte områder, mente han. Ifølge Helsingforsavtalen skal også skolene i Norden undervise i de øvrige lands språk, kultur og samfunnsforhold. Det er dessverre tendenser i retning av at denne undervisningen blir nedprioritert, for ikke å si ignorert, av lærerne. Dette er alvorlig, fordi den felles språkforståelsen vi har i skandinavisk, antakelig er det viktigste konkurransefortrinn vår region har i forhold til mange andre regioner i verden, fremholdt han.

Alf Egil Holmelid (SV) var glad for at regjeringen vil styrke det nordiske samarbeidet, ikke minst hvorledes man kan videreutvikle velferdsstaten på en god måte. Det er også viktig for Sosialistisk Venstreparti å styrke Norden som region for forskning og innovasjon, og at en i den sammenhengen legger spesielt vekt på mulighetene for å bruke forskning og innovasjon til å utvikle grønn vekst, bl.a. innenfor fornybar energi og miljøteknologi. Gjennom nordisk samarbeid kan man klare å bygge opp infrastruktur på forskningsområdet, som kan løfte fram Norden til å ligge i fremste linje når det gjelder grønn vekst. En vekst i nordområdene må bygge på vern, understreket han. Derfor er det viktig at en stor del av interessentene i Barentsregionen er samlet i Nordisk Råd, slik at en kan stå sammen om det viktige: å legge premisser for vern før vi kan få til vekst.

Per Olaf Lundteigen (Sp) mente Nordisk Råd kan bli enda viktigere enn i dag, og pekte på arbeidet som Thorvald Stoltenberg har gjort for å få knyttet et tettere samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikken. Nordisk Råd gjør viktige ting for å bygge ned grensehindre, ikke minst knyttet til arbeidsliv og sosiale ytelser for ungdom, som i større og større grad ser arbeidsmuligheter i andre nordiske land enn sitt eget. Nordisk Råds fokus på ernæring er viktig og Lundteigen viste til et viktig seminar om antibiotikabruk i dyrefôr og i humanmedisin. Han trakk også fram det viktige arbeidet som er gjort med hensyn til de frivillige organisasjonene, bl.a. Foreningen Norden, og mente det var viktig å sikre gode arbeidsvilkår for disse. Den nordiske modellen har vist seg å ha stor styrke, og derfor er det viktig å få fram og opprettholde alle de grunnleggende elementene i modellen. Han mente den største utfordringen for det nordiske samarbeidet er den ulike bindingen som de nordiske land har til Den europeiske union. Norge bør arbeide for at Norden i større grad finner seg selv og utvikler den nordiske modellen innenfor en solidarisk tradisjon basert på en hyllest av nasjonalstatene, med våre moderne grunnlover.

Rigmor Andersen Eide (KrF), delegasjonens leder, opplyste at delegasjonen i sine planer for 2012 har prioritert behovet av å fjerne grensehindringer og å hindre at nye oppstår. Delegasjonen er derfor tilfreds med at alle de nordiske parlamentene i løpet av april skal diskutere tiltak for å redusere grensehindre.

Hun minnet om at det er 50 år siden den nordiske samarbeidsavtalen ble undertegnet, og delegasjonen vil markere dette 50-årsjubileet i mai med et seminar om denne avtalen og hva den kan bety for det fremtidige nordiske samarbeidet. Hele avtalens grunnleggende idé er at alle nordiske medborgere skal behandles likeverdig. Dette er spesielt viktig på arbeidsmarkedet og på det sosiale området, sa hun.

Den folkevalgte og politiske dimensjon må styrkes og effektiviseres. Veien fra en politisk beslutning blir fattet, og til beslutningen blir iverksatt, er altfor lang i det nordiske samarbeidet. Et vitalt samarbeid forutsetter tydelige politiske prioriteringer og aktive politiske initiativ.

Abid Q. Raja (V) var glad for de tydelige signalene om at arbeidet med å fjerne grensehindre vil være høyt prioritert under det nordiske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. Han understreket også viktigheten av et økt samarbeid med våre nordiske naboer innenfor utenriks- og forsvarsområdet. Det er positivt at man nå i større grad vil samarbeide om beskyttelse mot digitale angrep, og han var også glad for at man følger opp Stoltenberg-utvalgets rapport fra 2009. Han kom inn på Nordens naboer, primært Russland og Hviterussland, og sa at det er viktig at vi fortsetter å signalisere vårt syn på Russlands demokratiske utfordringer på en klar og tydelig måte, og gjør det vi kan for å understøtte en demokratisk utvikling i Hviterussland.

Statsråd Rigmor Aasrud, som er nordisk samarbeidsminister i regjeringen, konstaterte med glede at enigheten om sentrale spørsmål er stor i den nordiske kretsen, bl.a. at Nordisk Ministerråd skal tilpasses samfunnsutviklingen, og at dette arbeidet vil kreve omstillinger.

Arbeid og bærekraftig velferd hører sammen. Norden må derfor fokusere på et inkluderende og familievennlig arbeidsliv, forebygge frafall i skolen og gi unge mennesker en god overgang til arbeidslivet. Unge som står utenfor både arbeidsliv og samfunn, er blant de største samfunnsproblemene i Norden og i Europa, sa hun. Det norske formannskapet vil ta initiativ til en dialog med partene i arbeidslivet om partenes bidrag og roller i samarbeidet. Grønn økonomisk vekst og klima vil bli videreført under norsk formannskap, og Aasrud nevnte i den forbindelse statsministrenes åtte forslag om grønn vekst som skal følges opp i de ulike fagministerrådene. Formannskapet vil fortsette arbeidet med å identifisere og fjerne grensehindre, men hun understreket at enkelte hindre er resultat av særnorsk lovgivning som vi ønsker å beholde. Hun var også opptatt av at det er etablert gode nok rutiner for å hindre at implementering av EU-direktiver eller ny lovgivning fører til nye grensehindre. Her har også Stortinget et ansvar.

Formannskapet vil aktivt følge opp Stortingets anmodningsvedtak, og Aasrud viste til at det er satt i gang en prosess med å diskutere det framtidige nordiske samarbeidet. Her vil vi bl.a. se på organiseringen av og målet for arbeidet. Opprettelsen og innretningen av et såkalt prioriteringsbudsjett håpet hun skulle tilføre arbeidet i ministerrådet en større grad av fleksibilitet og gi større rom for politiske initiativ. Samarbeidsministeren inviterte til innspill fra delegasjonen, både om det vi skal ha på prioriteringsbudsjettet framover, og om de aktuelle sakene som det er viktig å prioritere i det nordiske samarbeidet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa at de nordiske utenriksministrene gjennomfører Stoltenberg-rapportens ulike forslag, og viste bl.a. til solidaritetserklæringen som et veldig viktig uttrykk for hvordan de nordiske landene har felles interesser. Norden taler i større grad med én stemme; det blir flere felles nordiske innlegg, og noen ganger sitter man bak felles navneskilt på internasjonale møter. I oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten arbeider de nordiske regjeringene med å få på plass et nordisk kompetansenettverk mot digitale angrep, og om samarbeid og samlokalisering av vår utenriksrepresentasjon. Det vurderes f.eks. om Norge, Danmark og Sverige skal opprette felles kontorfasiliteter i Myanmar. Det arbeides videre med å fordype krisehåndteringsorganisasjonssamarbeidet, der krise berører flere nordiske lands borgere, både lokalt og på hovedstadsnivå.

Delegasjonens nestleder, Bendiks H. Arnesen, kom i sitt innlegg inn på den særlige betydning som havovervåkning og arktiske spørsmål har og vil få. Han var enig med regjeringen i at den største utford-ringen er å finne en balanse mellom vern og bruk i disse områdene. Han var tilfreds med at temaet på Nordisk Råds sesjon, sesjonen senere i måneden, skulle være arktiske spørsmål.

Ellers medvirket i debatten Torkil Åmland, Tone Merete Sønsterud, Michael Tetzschner, Torfinn Opheim, Dagfinn Høybråten, Ivar Kristiansen og Line Henriette Hjemdal.

4.2 Stortingets debatt om nordiske grensehindre

Alle de nordiske parlamentene avholdt en nordisk grensehinderdebatt i april 2012. Grensehinderdebatten i Stortinget fant sted 24. april 2012.

Handlingsplan

De nordiske samarbeidsministrene har satt i gang arbeidet med å utvikle en handlingsplan for grensehindre. En felles definisjon av grensehinder er en del av mandatet. Handlingsplanen skal, ifølge den nors-ke samarbeidsministeren, bidra til en bedre organisering og fokusering av arbeidet i tillegg til en bedre forankring i sektorene.

Rigmor Aasrud (A), Norges samarbeidsminister, vil også opprette en embetsmannsgruppe som kan være samarbeidspartneren til Grensehinderforum. I tillegg ønsker hun å nedsette ekspertgrupper innenfor områder med grensehindre, som tilsvarer den på arbeids- og sosialområdet.

Samarbeidsministeren legger vekt på at det regelverket som skaper grensehindre i Norden, som regel også skaper tilsvarende grensehindre i EØS-området. Riving av en rekke grensehindre kan derfor, ifølge samarbeidsminister Aasrud, få omfattende konsekvenser, og kanskje ikke være ønskelige.

Rapporten om grensehindre på arbeids- og sosialområdet

Rapporten, som er utarbeidet av en ekspertgruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd, analyserer en lang rekke grensehindre og kommer med løsningsforslag. Denne kan, ifølge Aasrud, danne grunnlaget for det fremtidige arbeidet med grensehindre innenfor Nordisk Ministerråd.

Løsningene ekspertgruppen presenterer, krever at det gjøres en grundig vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av hver enkelt endring. Fagstatsrådene og fagdepartementene i hvert enkelt land må vurdere og prioritere, og beslutningen, om man vil gå videre med løsningsforslagene eller ikke, må tas på nasjonalt nivå.

En del grensehindre må løses gjennom endringer i EU-regelverket. I disse tilfellene kan ikke de nordiske landene løse disse på egen hånd.

Nordisk konvensjon om trygd

En ny nordisk konvensjon om trygd forventes å tre i kraft i 2013. Det forventes at den vil underskrives av de nordiske sosialministrene i juni 2012. Ifølge artikkel 12 skal institusjoner i arbeidslandet og bostedslandet samarbeide om rehabiliteringstiltak. Dette vil trolig bidra til å løse rehabiliteringsspørsmålet i de tilfellene der arbeids- og bostedslandet ikke er det samme.

Fedrekvote

Samarbeidsministeren gjorde det klart at hun ikke ønsker å rive alle grensehindre. Bortfall av fedrekvoten for fedre som jobber i Norge, men har en partner bosatt i et annet nordisk land, er et av disse. Ministeren viser til at hun ikke ønsker eksport av trygdeytelser, og at særnorske velferdspolitiske løsninger ikke er å regne som grensehindringer.

Vigdis Giltun (FrP) påpekte at heller ikke hun er interessert i å eksportere velferdsordninger, men at hun og Fremskrittspartiet er opptatt av rettferdige ordninger og likestilling. Giltun sa at fedrekvoteordningen, slik den er i dag, er et spørsmål om kjønnsdiskriminering.

Tove-Lise Torve (A) påpekte under debatten at Norge ikke bør finansiere pappapermisjon for innbyggere i andre nordiske land, i og med at den er ment for å fremme likestilling i Norge. Derimot sa hun at hvis de andre nordiske landene innfører samme pappapermisjon som Norge, ville det være naturlig å gi fedre som jobber i Norge, men bor i et annet nordisk land, dette velferdsgodet også i Norge.

Fortolling

Rigmor Andersen Eide (KrF), lederen av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd, foreslo at det må etab-leres en ordning med fritak for fortolling av maskiner og utstyr dersom utstyret skal brukes i en begrenset periode og for spesifikke oppdrag. Ordningen bør kombineres med en registreringsordning ved inn- og utpasseringer for å sikre kontroll og hindre misbruk.

En slik ordning skal løse problemet med at det må innbetales merverdiavgift før grensepassering. Slik det er i dag får man riktignok pengene tilbake i ettertid, men i en periode medfører merverdiavgiften at enkeltpersoner eller små næringsbedrifter må oppta store banklån eller pantsette huset. Dette forslaget ble, sammen med fire andre, oversendt regjeringen.

De fire øvrige forslagene var en henstilling til regjeringen om at

• de nordiske landene må akseptere hverandres yrkesutdanninger

• det opprettes en nordisk ombudsmann for grensehindre

• nye lovforslag må vurderes ut fra om de skaper grensehindringer i Norden

• det må vurderes å finne en nordisk løsning for personer som bor i et nordisk land og arbeider i et annet og som rammes av yrkesskade eller lengre tids sykdom, slik at disse kan få rehabilitering nærmest bosted for derved å unngå lange og belastende reiser til arbeidslandet som med dagens regler er ansvarlig for rehabilitering

Disse henstillingene ble oversendt regjeringen med støtte fra alle partier på Stortinget.

Tre forslag fra Høyre

I tillegg til disse fem forslagene fremmet Per-Kristian Foss, på vegne av Høyre, tre henstillinger til regjeringen om å

• harmonisere reglene for studiestøtte, som i dag begrenses av nasjonale krav

• sørge for bedre og mer tilgjengelig informasjon om hva som faktisk eksisterer av nordisk samarbeid når det gjelder å ta deler av videregående skole i et annet nordisk land

• lette tilgjengeligheten til skattekontorene og tilrettelegge for raskere saksbehandling av søknader om norsk D-nummer for nordiske arbeidstakere, slik at de kan få utbetalt lønn med normalt skattetrekk i Norge

Disse henstillingene følges, ifølge Foss, av en obligatorisk tilbakemelding fra regjeringen. Under debatten fikk Høyres forslag støtte fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Både Per-Kristian Foss (H) og Dagfinn Høybråten (KrF) understreket at det er viktig med de nordiske statsministrenes videre engasjement i arbeidet med å rive grensehindre.

4.3 Delegasjonens seminarer

Seminar om grensehinder i Norden

Som opptakt til grensehinderdebatten i Stortinget 24. april 2012 arrangerte Stortingets delegasjon til Nordisk Råd et seminar om grensehinder i Norden den 12. april 2012.

Etter 60 år med nordisk samarbeid eksisterer det fortsatt mange hindre for personer som vil jobbe og studere, eller virksomheter som ønsker å handle over grensene i Norden. Hvilke hindre er det snakk om og hvordan får vi fjernet dem? Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp under seminaret.

Blant deltakerne var Tone Heiene fra Hallo Norden. Hun presenterte noen personcase og fortalte litt om Hallo Nordens erfaring med grensehindre særlig knyttet til Norge. Heiene påpekte bl.a. at kunnskapen om den nordiske gymnasavtalen er svært dårlig, og at avtalen derfor brukes i svært liten grad.

En representant fra Byggenæringens landsforening (BNL) presenterte et næringslivscase med fokus på byggebransjen. Det kom bl.a. frem at forskjeller i nasjonale byggeregler fungerer som grensehindre i Norden.

Seminaret ble arrangert i samarbeid med Norden i Fokus, Foreningen Norden, Grensehinderforum, Hallo Norden og Nordisk innovasjon.

Fremtidens velferd i Norden

Den norske delegasjonen arrangerte 24. januar 2012 på vegne av Nordisk Råd et seminar om «Fremtidens velferd i Norden – felles utfordringer og muligheter». Delegasjonens leder, Rigmor Andersen Eide, ønsket velkommen og understreket at temaet var svært aktuelt av flere grunner:

• Nordisk Råd har til behandling et medlemsforslag om nordisk velferdspolitikk i en globalisert verden.

• Det norske formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd har som hovedtema velferdsstaten i et nordisk perspektiv.

Den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aasrud, sa at man vil arbeide med ulike utfordringer de nordiske velferdsstater står overfor; hvordan vi kan møte disse gjennom å se på velferdsstatens funksjonsmåte og hvordan det offentlige mer effektivt kan løse sine oppgaver. Dette omfatter også samarbeidet mellom det offentlige og partene i arbeidslivet, samt det bredere organisasjonsliv, inkludert frivillig sektor, for å fremme viktige fellesskapsløsninger med bred aksept i samfunnslivet.

Innovasjon i helse- og omsorgstjenestene var et viktig tema på konferansen. Den demografiske utviklingen fører til at det i årene framover blir relativt flere eldre og færre i arbeidsfør alder til å pleie de eldre. Hjelpemidler og ny teknologi kan gi nye muligheter for et mer selvstendig og meningsfylt liv og overta mange av rutineoppgavene som pleie- og omsorgspersonell utfører i dag. Teknologirådet i Norge har bl.a. foreslått en trygghetspakke for at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge de ønsker. Etiske problemstillinger må tas opp når nye velferdsteknologiske løsninger introduseres. Hvor går grensen mellom trygghet og overvåkning?

Det er klart behov for et nærmere samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsliv, forskning og utvikling når det gjelder å finne nye løsninger på omsorgs- og velferdsutfordringene i framtida. Likeledes ble det påpekt at det er viktig å finne gode samhandlingsløsninger mellom offentlige myndigheter og private aktører. De ideelle frivillige organisasjonene føler seg ofte klemt mellom det offentlige og de kommersielle aktørene. Det har stor betydning i hvilken grad velferdsordningene legger til rette for non-profit organisasjoner når det gjelder finansiering, lover og reguleringer og institusjonelle ordninger.

Tilgang til gode helse- og omsorgstjenester er et vesentlig element i den nordiske velferdsmodellen. Det bidrar til god folkehelse og en arbeidsdyktig befolkning. Velferdssystemer som inkluderer alle vil også bidra til å hindre negative spiraler i retning av varig utenforskap for den enkelte, dempe sosiale og etniske motsetninger i samfunnet.

Men åpne prioriteringer kommer framover til å bli mer konfliktfylte, både for de ansatte i helsesektoren som skal håndtere disse i praksis, og for politikerne som skal utforme retningslinjene.

4.4 Spørsmål og interpellasjoner

Spørretimespørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren den 18. januar 2012 om hva som er status i forhandlingene med Sverige om forvaltningen av ulv.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim svarte at forhandlingene om grenseulv med svenske myndigheter ennå ikke er startet, men vil begynne så snart Sverige er ferdig med sin rovdyrutredning.

Spørretimespørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til nærings- og handelsministeren den 3. mai 2012 om statsråden er fornøyd med den utvikling vi ser i SAS AB, som leverte et underskudd før skatt på 1,1 mrd. svenske kroner, og hvilke tiltak han vil initiere når det gjelder den norske stats eierandel i selskapet.

Spørretimespørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren 9. mai 2012 om lang saksbehandlingstid og rutiner rundt D-nummer og skattekort, som skaper problemer for næringslivet.

Finansminister Sigbjørn Johnsen svarte at for D-nummer som rekvireres av skatteetaten, stilles det krav om personlig oppmøte for identitetskontrollen. Vi ser nå på dette med tiltak for å bedre tilgjengeligheten, og dette vurderes også i samråd med Skattedirektoratet. Det er viktig å få en saksbehandlingstid som er ned mot fem dager i en normal situasjon, og også raskere enn det.

4.5 Andre saker

Stortinget behandlet 1. desember 2011 samtykke til inngåing av avtale 28. juni 2006 mellom EU, Island og Norge om overleveringsprosedyre mellom partene. Avtalen innebærer forenklede regler og prosedyrer for overlevering av personer for straffbare forhold.

Stortinget samtykket 12. desember 2011 til å inngå en avtale med Sverige om et felles marked for elsertifikater av 29. juni 2011.

I møte 24. april 2012 redegjorde fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren om arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden.

Stortinget samtykket 29. mai 2012 til inngåelse av avtale av 25. november 2011 om opprettelse av sekretariatet for Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) i Stockholm.