Gjennomgangen av registreringene har vist at det i flere tilfeller er vanskelig å se at kravet til nødvendighet er oppfylt for flere personregistreringer som omhandler religiøs overbevisning. En rekke personregistreringer mangler en konkret arbeidshypotese ved førstegangsregistrering. Videre er det behandlet mange opplysninger om sentrale personers religiøse overbevisning i arbeidsregisteret der det kan stilles spørsmål om relevanskravet er oppfylt, særlig fordi PST har gitt få konkrete angivelser av formålet med de registrerte opplysningene.

Over en tiårsperiode har PST behandlet en rekke opplysninger om personer knyttet til miljøene som også relaterer seg til praktisering av religiøs overbevisning eller utøvelse av religion, i en i utgangspunktet lovlig religiøs forsamling. Selv om det kan være relevant for tjenesten å behandle opplysninger også om religiøs overbevisning til sentrale personer i de aktuelle miljøene, mener utvalget likevel at PST i for liten grad har skilt ut opplysninger som er irrelevante for tjenesten. Utvalget har derfor funnet nokså mange eksempler på at PST behandler opplysninger om religiøs praksis som fremstår som enten unødvendige etter PST-instruksen § 15 eller som irrelevante ut fra formålet med overvåkingen av sentrale personer, jf. PST-instruksen § 14.

PST har registrert opplysninger om praktisering av religiøs overbevisning, uten at formålet med behandlingen av opplysningene fremgår tydelig nok.

Selv om PST isolert sett hadde grunnlag for å overvåke personene som ledd i tjenestens forebyggende arbeid, kan utvalget vanskelig se at behandlingen av tilsynelatende lite relevante opplysninger om religiøs praksis hos sentrale personer har hjulpet tjenesten med å avklare miljøenes voldspotensial.

Med unntak av enkelte kommentarer om at den religiøse praktiseringen ofte tolkes som «tegn på ekstreme islamistiske holdninger» e.l., fremgår det sjelden av sammenhengen hvorfor tjenesten anser opplysningene om religiøs praksis som nødvendige og relevante. Selv om retningslinjene bare stiller krav til arbeidshypotese ved førstegangsregistrering, er det altså påkrevet at formålet med behandlingen av opplysninger skal angis konkret ved den enkelte arbeidsregistrering. Etter utvalgets oppfatning bør bakgrunnen for å behandle opplysninger som omtalt i PST-instruksen § 15 derfor fremgå av sammenhengen, dersom tjenesten mener at det er relevant for PST å behandle slike opplysninger. Dette vil også kunne lette utvalgets kontroll med etterlevelsen av denne bestemmelsen.

Utvalget har sett eksempler på at PST har behandlet opplysninger om en rekke personer kun på bakgrunn av hva som er kjent om deres religiøse overbevisning, i strid med forbudet i PST-instruksen § 15.