I 2009 fikk utvalget en ny stilling i sekretariatet for
å kunne gjennomføre større prosjektbaserte undersøkelser i EOS-tjenestene.
Utvalget har gjennomført undersøkelser av metodebruken i tidligere
Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) (2008–2009), av SDU-sakenOm
overvåking av norske borgere i Norge foretatt av gruppen Surveillance
Detection Unit (SDU) ved den amerikanske ambassaden i Oslo. (2010–2011)
og av Politiets overvåkingstjenestes (POT) metodebruk i Treholt-saken
(2010–2011). De to sistnevnte undersøkelsene resulterte i særskilte
meldinger til Stortinget.Se Dokument 7:1 S (2010–2011)
og Dokument 7:2 S (2010–2011).
Utvalget meldte i årsmeldingen for 2010 at det hadde
kritisert PST for å ha behandlet opplysninger om enkeltpersoners
politiske og religiøse overbevisning i strid med PST-instruksenInstruks
19. august 2005 nr. 920 for Politiets sikkerhetstjeneste (heretter
PST-instruksen). § 15.Dokument 7 S (2010–2011)
side 11–12 Som følge av dette besluttet utvalget i 2011
å igangsette et prosjektarbeid knyttet til temaet. Formålet med
prosjektet har vært å undersøke PSTs personregistreringer knyttet
til to muslimske miljøer, der særlig forholdet til PST-instruksen
§ 15 kunne være problematisk.
Etter å ha blitt informert om utvalgets prosjektarbeid
opplyste PST under en inspeksjon i DSE i juni 2012 at tjenesten
selv hadde sett et behov for å undersøke sine registreringer knyttet
til de to miljøene. PST informerte utvalget om at den interne gjennomgangen
viste at tjenesten har registrert personer og behandlet informasjon
som ikke er relevant for PSTs oppgaveløsning. Tjenesten opplyste
at det er behandlet opplysninger i strid med PST-instruksen § 15.
PST tok funnene alvorlig, og ville vurdere tre oppfølgingstiltak: sterkere
fagledelse, mulig sentral godkjennelse ved førstegangsregistrering
i arbeidsregisteret og kursing av ansatte. Tjenesten ville videre iverksette
tiltak for å revurdere registreringene på de to aktuelle miljøene,
for å unngå flere registreringer i strid med regelverket. PST mente det
var viktig å gjøre dette parallelt med utvalgets prosjekt, og ønsket
ikke å vente på at utvalget avsluttet prosjektet. Utvalget ser positivt
på at tjenesten har iverksatt tiltak for å rydde opp i egen registreringspraksis.
I brev til Justis- og beredskapsdepartementet 19. november 2012,
som utvalget fikk kopi av, orienterte tjenesten om gjennomgangen
som var gjort. PST opplyste at ca. 110 personregistreringer var
blitt gjennomgått, med tanke på sletting, retting eller videreføring
av opplysninger. PST skrev:
«[G]jennomgangen har synliggjort at det ved begge
tjenestesteder er behandlet opplysninger om personer uten tilstrekkelig
individuell vurdering av relevans og kvalitet. Som en konsekvens
av dette er det også over tid behandlet opplysninger som ikke er
relevant for PST. I ettertid må det også kunne trekkes den konklusjon at
dette i enkelte tilfeller har resultert i at det kan være behandlet
opplysninger i strid med PST-instruksen § 15 ved at opplysningene
gjelder enkeltpersoners religiøse overbevisning, ytringsfrihet og
organisasjonsfrihet.»
PST opplyste videre at registreringspraksisen
vil bringes i tråd med regelverket.
I henhold til kontrollinstruksenInstruks
30. mai 1995 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(kontrollinstruksen). § 7 tredje ledd har sjef PST fått
anledning til å uttale seg om resultatet av utvalgets prosjektundersøkelse
og funnene som presenteres i denne rapporten.
Prosjektets emne, formål og gjennomføring omtales
i kapittel II. I kapittel III gis en oppsummering av funnene i prosjektet.
Kapittel IV omhandler rettslig grunnlag for PSTs oppgaver og overvåking.
I kapittel V gis det en kort oversikt over PSTs overvåking av personer
i de to miljøene og det gis en nærmere vurdering av PSTs registreringspraksis
i kapittel VI. Kapittel VII inneholder utvalgets avsluttende merknader. Begrepsforklaringer
følger som et eget vedlegg til denne rapporten, se vedlegg 1.
Formålet med utvalgets kontroll er etter kontrollovenLov
3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste (kontrolloven). § 2 «å klarlegge
om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det
ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter
forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene»,
samt at de «ikke utilbørlig skader samfunnslivet». Utvalget skal
også kontrollere at virksomheten holdes innenfor tjenestenes legale
rammeverk. Under inspeksjoner i PST kontrollerer utvalget særlig
om det rettslige grunnlaget for behandling av opplysninger om enkeltpersoner
er til stede.
PST-instruksen § 15 forbyr registrering av personer
kun på bakgrunn av blant annet en persons politiske eller religiøse
overbevisning, og setter dermed begrensninger for hvilke personer
tjenesten har rettslig grunnlag for å overvåke i forebyggende øyemed.
Der tjenesten følger med på medlemmer av politiske eller religiøse
miljøer som det i utgangspunktet kan være relevant for PST å overvåke,
vil overvåking av deler av miljøet kunne reise spørsmål om forholdet
til instruksens § 15.
Utvalget har ved flere anledninger stilt spørsmål til
PST om grunnlaget for å registrere personer som har en perifer tilknytning
til miljøer som tjenesten overvåker i forebyggende øyemed. I enkelte
tilfeller har tjenesten erkjent at behandlingen av opplysninger
om enkeltpersoner har vært i strid med PST-instruksen § 15.
Utvalgets kontroll med tjenestens arbeidsregister
Smart er stikkprøvebasert. Utvalget har ikke tidligere gjennomført
systematiske undersøkelser av PSTs registreringer av hele eller
deler av enkeltmiljøer som tjenesten følger med på. Gjennom dette
prosjektet har utvalget ønsket å undersøke PSTs registreringspraksis
i to utvalgte muslimske miljøer som utvalget under inspeksjoner
har sett det har vært mange arbeidsregistreringer knyttet til. Prosjektet
har muliggjort grundig og systematisk undersøkelse og sammenligning
av et omfattende antall registreringer knyttet til de to miljøene.
Utvalget har gjennom undersøkelsen fått mer inngående kjennskap
til PSTs registreringspraksis innenfor området «politisk motivert
vold – ekstrem islamisme».
Av hensyn til tjenestens kilder og forebyggende arbeid
på området er utvalget forhindret fra å omtale konkret hvilke miljøer
og personer rapporten omhandler.
Formålet med prosjektet har vært å undersøke om
tjenestens registrering av opplysninger om personer tilknyttet de
to miljøene er innenfor regelverket.
Blant problemstillingene utvalget har ønsket
å undersøke, er hvilken tilknytning en person må ha til et miljø
av begrunnet interesse for PST for at det skal være lovlig for PST
å registrere vedkommende i sitt arbeidsregister.
Utvalget har avgrenset undersøkelsen på enkelte punkter,
for å gjøre materialet overkommelig. Arbeidet har vært ressurskrevende,
men det har vist seg nyttig å gjennomføre en systematisk undersøkelse
der problemstillingene knyttet til PSTs registreringspraksis settes
inn i en større sammenheng. Utvalget vil forsøke å dra nytte av de
erfaringer som her er gjort i arbeidet med å tilrettelegge for en
forbedret kontroll med PSTs behandling av personopplysninger.
Det ble først gjort innledende søk etter ulike muslimske
miljøer i tjenestens arbeidsregister Smart. Utvalgets søk var på
dette stadiet ikke innrettet mot enkeltpersoner.
De innledende søkene ga treff på flere aktuelle miljøer.
Søkene ga ingen umiddelbar informasjon om hvor mange personer PST
hadde registrert med tilknytning til de ulike miljøene. Enkelte
miljøer var registrert med flere hundre tilknyttede arbeidsregistreringerEn
arbeidsregistrering er en «etterretningshendelse» i arbeidsregisteret,
og kan omhandle opplysninger om én eller flere personer, grupper, miljøer
osv. Arbeidsregistreringene på de utvalgte miljøene som objekter,
gir ikke nødvendigvis uttømmende opplysninger om hva PST har behandlet
av opplysninger om personene som er omhandlet i arbeidsregistreringene
på miljøene. Enhver som omhandles i en arbeidsregistrering skal
være opprettet som et selvstendig objekt i arbeidsregisteret. Hver
person kan ha én eller flere arbeidsregistreringer knyttet til seg,
som ikke alle behøver ha etterretningsmessig tilknytning til de
aktuelle miljøene som har vært undersøkt her. For å undersøke hvilke
opplysninger PST har behandlet om de enkelte personene som er knyttet
til miljøene, måtte utvalget også søke opp enkeltpersonene i Smart
for å undersøke hva PST har registrert om dem. Det var derfor ikke tilstrekkelig
å søke bare på miljøene. . Utvalget plukket ut to miljøer
for nærmere undersøkelse, fordi det også tidligere hadde sett at det
var et stort antall arbeidsregistreringer knyttet til disse miljøene.
Utvalget ba PST om å oversende fullstendige utskrifter av alle arbeidsregistreringene
som var registrert på disse for nærmere gjennomgang. Samtlige arbeidsregistreringer
ble deretter gjennomgått og analysert.
For å få en nødvendig oversikt over registreringsomfanget,
og for å kunne vurdere grunnlaget for PSTs overvåking av enkeltpersoner
med tilknytning til miljøene, er det gjennomført søk på flere hundre
enkeltpersoner i arbeidsregisteret.
Utvalget har også sett på en rekke forebyggende saker
som PST har opprettet mot personer i de to miljøene. Hovedtyngden
er likevel lagt på PSTs registreringer utenfor forebyggende saker
og etterforskingssaker.
På grunn av det omfattende skriftlige materialet (utskrifter
fra arbeidsregisteret) har ikke utvalget funnet grunn til å ha samtaler
med ansatte i tjenesten eller å stille skriftlige spørsmål til tjenesten underveis
i prosjektarbeidet. Slike undersøkelsesformer kunne vært egnet til
å kaste lys over sider ved registreringspraksisen i PST som eventuelt
ikke fremgår av det skriftlige materialet. Utvalget er imidlertid
opptatt av at det skal være notoritet og skriftlighet knyttet til
tjenestens overvåkingsvirksomhet, og har derfor funnet det riktig
å vurdere PSTs overvåking av de to miljøene ut fra det skriftlige
materialet utvalget har innhentet og undersøkt ved søk i tjenestens arkiver
og registre.
Utvalgets kontrolloppgave «omfatter ikke virksomhet
som angår personer som ikke er bosatt i riket og organisasjoner
som ikke har tilhold her, eller som angår utlendinger hvis opphold
er knyttet til tjeneste for fremmed stat», jf. kontrollinstruksen
§ 4. Utvalget har derfor ikke undersøkt behandlingen av opplysninger
om personer med tilknytning til de to miljøene som ikke er bosatt
i Norge eller som hovedsakelig har tilknytning til utenlandske miljøer
eller internasjonale forhold.
Prosjektgruppen i utvalgets sekretariat har bestått
av to jurister og sekretariatsleder. Sekretariatet har underveis
utarbeidet faglige statusoppdateringer til utvalget, der utvalget
har kommet med innspill og tilbakemeldinger om fremdrift, styring,
innhold, rapporteringsform mv. Viktige og prinsipielle problemstillinger
har blitt løftet opp til diskusjon underveis.
Utvalget har funnet det hensiktsmessig å dele personkretsen
som PST har registrert i arbeidsregisteret inn i sentrale og ikke-sentrale
personer i miljøet. Med sentrale personer menes ikke kun personer
med formelle posisjoner, verv, stillinger eller andre forhold knyttet
til miljøene, men først og fremst personer som PST anser som toneangivende
i forbindelse med det bekymringsverdige forholdet tjenesten undersøker:
1. Utvalget mener at
PST i utgangspunktet har hatt grunnlag for overvåkingen av sentrale
personer knyttet til de to miljøene. Det vil si at det var nødvendig
i forebyggende øyemed innenfor kontraterrorfeltet å danne seg et
bilde av visse personer i miljøene.
2. PST har likevel over tid behandlet mange
enkeltopplysninger om personer i miljøene, som etter utvalgets oppfatning
ikke synes å tilfredsstille kravene til nødvendighet og relevans
i PST-instruksen §§ 13 og 14. Dette omfatter både irrelevante opplysninger
om sentrale personer og opplysninger om mer perifere personer som
det ikke synes nødvendig for PSTs oppgaveløsning å behandle opplysninger
om.
3. Tjenesten har videre behandlet opplysninger om
en rekke personer i strid med PST-instruksen § 15, ved å registrere
opplysninger om dem kun på bakgrunn av hva som er kjent om deres
religiøse overbevisning.
4. Flere personer er omtalt i arbeidsregisteret Smart
på en måte som innebærer at de ikke har blitt eller blir revurdert
og slettet etter den såkalte femårsregelen, blant annet fordi de
ikke er opprettet som egne personobjekter. Flere av personene i
denne kategorien har PST manglet grunnlag for å behandle opplysninger
om, jf. PST-instruksen § 13.
5. Mulig ukritisk innhenting og bruk av
kildeinformasjon kan ha vært en medvirkende årsak til den omfattende
registreringspraksisen utvalget har sett i undersøkelsen.
PSTs oppgaver følger av politilovenLov
4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). kapittel
IIIa. Én av oppgavene er i henhold til politiloven § 17b første
ledd nr. 5 å forebygge og etterforske politisk motivert vold eller
tvang, eller overtredelser av terrorbestemmelsene i straffelovenLov
22. mai 1902 nr. 10 om alminnelig borgerlig Straffelov (straffeloven). kapittel
14.
Innenfor alle PSTs oppgaver er tjenestens forebyggende arbeid det viktigste virkemiddelet
for å motvirke trusler mot nasjonal sikkerhet og selvstendighet.
Det som særlig skiller PSTs virksomhet fra det øvrige politiets
virksomhet, er tjenestens forebyggende arbeid mot miljøer og personer
som ikke er mistenkt for et konkret straffbart
forhold. PST kan i forebyggende øyemed overvåke personer gjennom
opprettelse av forebyggende saker, der tjenesten finner «grunn til
å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som Politiets
sikkerhetstjeneste har til oppgave å forebygge».Jf. PST-instruksen
§ 13 annet ledd nr. 1 bokstav a. PST kan videre registrere
opplysninger om personer som arbeidsregistreringer i Smart når det «for
øvrig anses nødvendig i forebyggende øyemed å behandle opplysninger
av betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven».Jf.
PST-instruksen § 13 annet ledd nr. 1 bokstav b.
For å kunne løse sine forebyggende oppgaver
innenfor kontraekstremisme og kontraterror forsøker PST blant annet
å følge med på miljøer i Norge som har potensial til å undergrave
nasjonal sikkerhet og norske vitale samfunnsinteresser gjennom bruk
av vold. PST bruker ordet «ekstrem» om holdninger til bruk av vold,
det vil si om en person eller et miljø aksepterer bruk av vold for
å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. PST har i denne
sammenhengen uttalt i sin trusselvurdering for 2013: «Ekstremisme henspeiler
… kun på valg av virkemidler og ikke hva som er målet».
PST skal utføre sine forebyggende oppgaver «ved
blant annet å innhente, bearbeide, analysere og utveksle informasjon
i samsvar med fastsatte prioriteringer», jf. PST-instruksen § 5. PSTs
innhenting av informasjon kan skje gjennom ulovfestede metoder som
bruk av åpne kilder, spaning, samt bruk av kilder og kontakter. Sjef
PST har gitt retningslinjer for bruk av slike ulovfestede metoder
i forebyggende øyemed. Tjenesten kan også som ledd i sin forebyggende virksomhet
gis tillatelse av domstolen til å bruke inngripende metoder / tvangsmidler
som nevnt i politiloven § 17d, jf. straffeprosesslovenLov
22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). kapittel
16.
Overvåking i forebyggende øyemed rettet mot enkeltindivider
som ikke er mistenkte for konkrete straffbare
handlinger utfordrer hensynet til personvernet.
PSTs forebyggende oppgaver omfatter blant annet
forbrytelser mot rikets sikkerhet, som kan ha alvorlige samfunnsmessige
konsekvenser. I politiregisterutvalgets utredning 28. august 2003 pekes
det på at dette trekker i retning av at retten for PST til å behandle
opplysninger i forebyggende øyemed, ikke bør
være like strengt begrunnet som ved annen kriminalitet.Se
NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets
og påtalemyndighetens behandling av opplysninger punkt 11.4.6.2
side 158. Regelverket oppstiller likevel bestemte krav
til PSTs behandling av personopplysninger i tjenestens arkiver og
registre.
Tjenesten kan med hjemmel i politiloven og PST-instruksen
registrere enkeltpersoner og organisasjoner som kan knyttes til
ekstreme grupper eller organisasjoner, som tjenesten har grunn til
å frykte støtter eller kan utføre nærmere bestemte straffbare handlinger
i Norge eller i utlandet. PST-instruksen og retningslinjer for behandling
av opplysninger i PST, godkjent av Justisdepartementet 12. desember
2007, gir utfyllende bestemmelser om tjenestens behandling av opplysninger
om personer.Kravene er inntatt i lov 28. mai 2010 nr. 16
om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)
kapittel 2, jf. kapittel 11 om særskilte regler for PST. Loven er
ennå ikke trådt i kraft. Når PST behandler opplysninger
om enkeltpersoner betyr det at personene er under en form for overvåking,
selv om tjenesten ikke har tatt i bruk inngripende metoder/tvangsmidler,
som for eksempel kommunikasjonskontroll eller romavlytting.
Før ikrafttredelsen av PST-instruksen gjaldt Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste.Forskrift
19. august 1994 nr. 1302 om Alminnelig instruks for politiets overvåkingstjeneste.(heretter overvåkingsinstruksen) fra
1994. I 1999 kom rundskriv om registrering
og arkivering i Politiets overvåkingstjenesteRundskriv
G-80 28. oktober 1999 om Registrering og arkivering i Politiets
overvåkingstjeneste.(heretter registreringsrundskrivet)
som anga nærmere kriterier for registrering. Da PST begynte å følge
med på miljøene var det henholdsvis registreringsrundskrivet og
overvåkingsinstruksen som regulerte registreringsadgangen.
Overvåkingsinstruksen § 4 fastsatte at overvåkingstjenesten
kan innhente opplysninger om personer, grupper og organisasjoner
som kan mistenkes for å forberede eller foreta handlinger som falt
inn under daværende POTs arbeidsoppgaver. Medlemskap i politisk
eller annen lovlig organisasjon eller virksomhet ga ikke grunnlag for
innhenting og registrering av opplysninger.
Registreringsrundskrivet forutsatte at all informasjon
som ble innhentet måtte være tjenstlig relevant. Av rundskrivet
fremgikk følgende om grunnlaget for å innhente opplysninger:
«Når det er rimelig grunn til å undersøke om noen
forbereder eller har begått et straffbart forhold eller driver annen
virksomhet som overvåkingstjenesten har til oppgave å forebygge
eller etterforske, kan tjenesten innhente opplysninger om personer,
grupper, organisasjoner og annen virksomhet som har saklig sammenheng
med undersøkelsens formål. Opplysningene kan registreres i den utstrekning
de kan være av betydning for å gjennomføre tjenestens oppgaver…»
Når det gjaldt sikring av kvalitet fremgikk
det av registreringsrundskrivet blant annet at «all informasjon
må vurderes og kategoriseres før den eventuelt registreres», at
«irrelevant informasjon skal … makuleres [straks] etter at den er
journalført» og at «det skal etableres rutiner for periodisk gjennomgang
av alle registrerte opplysninger med henblikk på å avgjøre om opplysningene
fortsatt har relevans for tjenestens arbeid». Videre fastsatte registreringsrundskrivet
blant annet at «[f]ør registrering foretas skal all informasjon
undergis kontroll og vurdering for å sikre at data er mest mulig
korrekte, komplette og relevante».Registreringsrundskrivet
kapittel 3 – Sikring av kvalitet og notoritet.
Registreringsrundskrivet inneholdt også bestemmelser
om sletting av arbeidsregistreringer, tilsvarende dagens regler
om revurdering av alle registreringer som ikke har blitt tilført
nye opplysninger på fem år.Registreringsrundskrivet kapittel
5 – Om de enkelte registre: Sentralt, regionalt, lokalt.
Også PST-instruksen fra 2005 fastsetter i § 13 krav
til formålsbestemthet og nødvendighet for at opplysninger om en
person skal kunne behandles av tjenesten. Nødvendighetskriteriet
står i nær sammenheng med formålskriteriet, idet behandlingen må
være nødvendig ut fra formålet med den, det vil si nødvendig for
å forebygge for eksempel terrorhandlinger.
PST kan behandle opplysninger ved opprettelse av
forebyggende sak når det er grunn til å undersøke om
noen forbereder et straffbart forhold som PST har til oppgave å
forebygge, samt når det for øvrig (utenfor forebyggende sak) ansesnødvendig i
forebyggende øyemed å behandle opplysninger av betydning for
utførelsen av PSTs arbeidsoppgaver.Jf. politiloven § 17b
eller § 17d.
PST-instruksen § 14 fastsetter krav til opplysningenes
kvalitet, herunder at de er tilstrekkelige og relevante for formålet
med behandlingen, og at opplysningene må være korrekte og oppdaterte.
Bestemmelsen fastsetter også at opplysninger ikke skal lagres lenger
enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.Jf.
retningslinjene § 3-7.
PST-instruksen § 15 fastsetter følgende begrensning:
«Opplysninger om en person kan ikke behandles kun
på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale
bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet
eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold.»
Utgangspunktet er at det ikke er nødvendig for PST å registrere opplysninger
om en person bare fordi han eller hun tilhører en bestemt religion, stemmer
på et lovlig politisk parti eller kommer fra en bestemt nasjon mv.
I det følgende gis en kort oppsummering av overvåkingen
som er rettet mot de to miljøene. Dette er ingen uttømmende beskrivelse
av overvåkingen, men er egnet til å gi et innblikk i overvåkingsvirksomhetens
omfang og varighet.
Utvalgets legalitetsvurdering av PSTs registreringspraksis
omhandles i kapittel VI.
PST har, etter det utvalget kan se, hatt interesse for
miljøet siden 1990-tallet. I en tiårsperiode er registreringspraksisen
begrenset, og det er ingen negative opplysninger om miljøet i arbeidsregisteret
før på 2000-tallet. I de neste fem årene har PST nærmest kontinuerlig
forebyggende saker pågående mot personer med en eller annen form for
tilknytning til miljøet. Kun én sak er rettet mot en gruppe i miljøet,
mens de resterende sakene retter seg mot én eller flere enkeltpersoner som
er tilknyttet dette. Enkelte av de sentrale personene er også knyttet
til saker opprettet i andre politidistrikter.
Totalt er ca. 110 personer tilknyttet registreringene
på miljøet som objekter i arbeidsregisteret, med varierende mengde
arbeidsregistreringer knyttet til seg. Flesteparten av arbeidsregistreringene
stammer fra en kortere periode sent på 2000-tallet. Det er ikke
kjent hva dette skyldes, men det kan synes som om det var mye interne stridigheter
i miljøet på dette tidspunktet. Blant annet vies én person stor
oppmerksomhet fra PST. Han er tilknyttet 124 hendelser i Smart som objekt.
En stor del av disse er opprettet etter at en forebyggende sak rettet
mot vedkommende var avsluttet.
I en periode på seks år benyttet PST seg av
minst 19 forskjellige kilder. Totalt er det registrert i underkant
av hundre hendelser med bakgrunn utelukkende i kildesamtaler, som
igjen er delt opp i flere separate etterretningshendelser.
PST har, etter det utvalget kan se, siden begynnelsen
av 2000-tallet opprettet 14 forebyggende saker mot personer som
kan knyttes til miljøet. Én forebyggende sak ble nokså raskt opprettet mot
initiativtakeren bak miljøet, to år før miljøet formelt ble etablert.
Fra dette tidspunktet er vedkommendetilknyttet
forebyggende saker ved PST-enheten i det aktuelle politidistriktet
sammenhengende i omtrent åtte år. Forebyggende sak ble også opprettet
mot miljøet som sådant, samtidig med at dette formelt ble stiftet.
Hovedobjektene i de fleste andre forebyggende sakene
rettet mot personer med tilknytning til miljøet er enkeltpersoner
med formelle verv i miljøet. Noen få av de forebyggende sakene gikk over
i etterforskingssaker i PST. Enkelte av de sentrale personene ble
også knyttet til andre saker som er opprettet av PST i andre politidistrikter.
Forebyggende sak ble også opprettet mot en person i utlandet, på
bakgrunn av vedkommendes relasjon til miljøet.
Senere ble flere forebyggende saker mot sentrale personer
avsluttet, innlemmet og videreført samlet i et større sakskompleks
i én forebyggende sak. Denne saken var rettet mot en gruppe på fem sentrale
personer i miljøet.
Utenfor de mange forebyggende sakene mot personer
i miljøet, utarbeidet PST i en periode på omtrent åtte år ca. 370
arbeidsregistreringer knyttet til miljøet som objekt i arbeidsregisteret.
I perioden benyttet PST seg av minst 12 forskjellige kilder. Totalt
er det registrert i overkant av hundre hendelser med bakgrunn utelukkende
i kildesamtaler, som igjen er delt opp i flere separate arbeidsregistreringer.
I arbeidsregisteret behandler PST opplysninger om
omtrent 140 tilknyttede enkeltpersoner i etterretningshendelsene
der miljøet er tilknyttet som objekt. Arbeidsregistreringene på
personene utenfor forebyggende saker varierer fra én hendelse på
en tilsynelatende perifer person, til flere hundre etterretningshendelser
på initiativtakeren. I en periode på ca. ti år registrerte PST i
underkant av 300 arbeidsregistreringer på denne personen i Smart,
utenfor de forebyggende sakene vedkommende var innlemmet i. Det
er også et eksempel på at PST har registrert 100 ulike arbeidsregistreringer
på en person i arbeidsregisteret som PST ikke har hatt forebyggende
sak mot.
Utvalget har i sin undersøkelse gjort en rettslig vurdering
av PSTs registreringspraksis opp mot regelverket for behandling
av opplysninger i PST. I vurderingene knyttet til avgrensingen av personkretsen
PST kan følge med på og hvilke opplysninger som kan registreres,
må PST ha et vidt spillerom for skjønn. Utvalget har ikke gått inn
i det etterretningsfaglige skjønnet som PST innenfor en rimelig
ramme utøver. Utvalget kan imidlertid vurdere hvorvidt opplysninger
som nedtegnes om blant annet religiøs virksomhet klart er uten interesse
i overvåkingsmessig øyemed.Jf. Ot.prp. nr. 83 (1993–1994)
Om lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene
kapittel III punkt 1 på side 11.
Hvilke opplysninger PST kan behandle om en person
som ledd i tjenestens forebyggende arbeid, avhenger av en konkret
vurdering av nødvendighet og relevans for formålet med behandlingen
på registreringstidspunktet. Formålene som kan gjøre det nødvendig
for PST å registrere en person i arbeidsregisteret er opplistet
i PST-instruksen § 13, og i retningslinjene § 2-1. Opplysningene
som kan nedtegnes om personen som arbeidsregistreringer må videre oppfylle
særlige krav til kvalitet, herunder at opplysningene er relevante
for formålet med behandlingen, jf. PST-instruksen § 14. Det følger
i dag av retningslinjene § 2-1 tredje ledd at «formålet med behandlingen
av opplysninger skal angis konkret i
forbindelsen med opprettelsen av forebyggende sak eller ved den
enkelte arbeidsregistrering». Dette skal sikre at tjenesten har
foretatt en konkret vurdering av vilkårene for å registrere opplysninger
i arbeidsregisteret.
I en innledende kartleggingsfase må tjenesten anses
å ha et vidt skjønnsmessig spillerom i vurderingen av hvilke personer
det er nødvendig å følge med på i forebyggende øyemed, og hvilke opplysninger
som da er relevante å registrere om disse. Utvalget har forståelse
for at det kan være vanskelig å skille lovlig og ulovlig virksomhet.
I en tidlig fase kan det derfor være nødvendig å registrere opplysninger
forholdsvis bredt for å danne seg et bilde av den samlede virksomheten. Dette
betyr at det for PST i en kartleggingsfase vil kunne være relevant
å behandle flere kategorier opplysninger om sentrale personer i
et miljø, samt at det kan være nødvendig å behandle opplysninger
om en større personkrets. Dagens praksis gir PST adgang til å behandle
opplysninger om personer i fire måneder, hvor vilkårene for behandling
av opplysninger om disse suspenderes. I løpet av de fire månedene må
tjenesten avklare om kravene til formålsbestemthet, nødvendighet
og relevans er oppfylt. Denne regelen er videreført i ny politiregisterlov § 65.
Nødvendighetskravet i PST-instruksen § 13 inneholder
en rettslig standard som vil variere over tid og med den konkrete
situasjonen. Formålet med behandlingen av opplysningene, inngrepets karakter
og behandlingens omfang er sentrale momenter i nødvendighetsvurderingen.
Det kan vanskelig stilles for strenge krav til PSTs skjønnsutøvelse
knyttet til nødvendighetsvurderingen i de innledende faser av en
undersøkelse. Nødvendighetskravet innebærer at opplysningene er
begrunnet i formålet med behandlingen, ved at opplysningene svarer
på et informasjonsbehov som tjenesten har med hensyn til oppgaveløsningen.
Relevanskravet i PST-instruksen § 14 har blant annet
betydning for hvilke opplysninger som kan behandles om personer
som det i utgangspunktet er nødvendig
for tjenesten å følge med på. Hva det er relevant å behandle opplysninger om
beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, ut fra formålet
med behandlingen.
Den selvstendige betydningen av relevanskravet i
PST-instruksen § 14 er å forhindre at det registreres flere opplysninger
enn det er behov for. Dersom PSTs formål med overvåkingen av en person
kan oppnås ved å behandle færre eller mindre sensitive opplysninger
om personen, vil relevanskravet føre til at tjenesten må avstå fra
å behandle øvrige opplysninger. Behandling av opplysninger som anses
å være for omfattende ut fra formålet, er irrelevante og skal dermed
ikke behandles. Kravet til opplysningenes relevans er blant
annet omhandlet i forarbeidene til den nye politiregisterloven,
NOU 2003: 21 punkt 13.5 på side 183 flg. Her omtales kravene til
behandling av opplysninger som allerede gjelder for PST gjennom
PST-instruksen.
I NOU 2003: 21 punkt 13.5.3.4 på side 185 pekes
det på at det, utenfor den enkelte straffesak, må «[g]enerelt […]
anses svært sensitivt å registrere opplysninger om atferd, både
fordi det er en form for overvåking og fordi en kriminell atferd
også vil involvere helt uskyldige tredjepersoner». Atferden deles
så inn i opplysninger om generell atferd, som omfatter livsstil,
ofte frekventerte steder, karaktertrekk, profil mv., samt konkret
atferd, som omtales som politiets egne eller andres faktiske observasjoner
og registreringer av en persons bevegelser. Videre uttales det:
«Det kan ikke anses relevant å registrere normal dagligdags
aktivitet, bare fordi det er holdepunkter for at en person vil begå
en kriminell handling. Personenes atferd må være av en slik karakter
at det antas at opplysningene vil ha betydning for kriminalitetsbekjempelse.
Med andre ord er det normalt ikke grunnlag for å totalovervåke kriminelle
personer, i alle fall ikke over lengre tid, og i den form at all
informasjon registreres. Også de må ha lov til å gå til frisøren uten
at de blir registrert.»
Det ovennevnte må åpenbart også gjelde for personer
som ikke har begått kriminelle handlinger og
som heller ikke er mistenkte i en pågående etterforskingssak, som
er tilfellet for de aller fleste av de personene PST overvåker.
PSTs utgangspunkt for overvåkingen av personer
tilknyttet miljøet var at tjenesten hadde fattet interesse for miljøet,
i hvert fall siden begynnelsen av 1990. Det fremgår ikke hva som
er bakgrunnen for PSTs interesse for miljøet på dette tidspunktet.
Registrerte hendelser i en periode på syv år inneholder hovedsakelig
kartlegging av faktaopplysninger om miljøet, blant annet antall medlemmer,
hvem som hadde sentrale verv, om det mottok støtte fra utlandet
osv. Enkelte av opplysningene stammet fra samtaler med kontakter som
syntes å ha sentrale verv i miljøet. Antall registrerte hendelser
i denne perioden var beskjedent, og det fremkommer ingen negative opplysninger om miljøet eller
personer tilknyttet dette, tvert imot.
Senere endrer registreringspraksisen seg. Tjenesten
går fra de rene fakta-registreringene om miljøet til mer tradisjonelle
registreringer, der man synes å være interessert i om
detfinnesekstreme
elementer der, herunder hvorvidt personer som er tilknyttet
miljøet har ekstreme holdninger og om det gir økonomisk støtte til
terrororganisasjoner. Fra dette tidspunktet utvides også antallet
registrerte personer vesentlig.
Den første hendelsen i Smart som uttrykkelig
inneholder negative opplysninger kom ti år etter første registrering
på miljøet. Det kan ikke utelukkes at PST har vært interessert i
eller har hatt mistanker om ekstreme elementer i miljøet på et tidligere
tidspunkt, men dette fremkommer i så fall ikke i hendelser som nå
er tilknyttet dette.
Når det gjelder overvåkingen av miljøet, kan
utvalget på bakgrunn av det ovennevnte vanskelig si noe om utgangspunktet
for registreringen i starten av 1990-tallet. Det skriftlige materialet forteller
ikke noe om hva som på registreringstidspunktet foranlediget PSTs
interesse for miljøet. Det er dermed vanskelig å vite på hvilken
måte den innledende behandlingen av opplysninger om miljøet var
nødvendig for å gjennomføre tjenestens oppgaver i henhold til overvåkingsinstruksen
og etter hvert PST-instruksen. Antallet registrerte hendelser de
første årene var beskjedent, og det fremkommer ingen negative opplysninger
om miljøet eller personer tilknyttet dette.
Etter noen år rettes PSTs interesse seg konkret mot
å undersøke om det finnes ekstreme elementer i miljøet, herunder
om personer som er tilknyttet miljøet har ekstreme holdninger og
om det gir økonomisk støtte til terrororganisasjoner. Slik sett
fremkommer etter hvert begrunnelsen for
hvorfor tjenesten anså det som nødvendig i forebyggende øyemed å
rette sin overvåkingsvirksomhet mot miljøet og sentrale personer
der. Utvalget legger til grunn at PST hadde tilstrekkelig grunnlag
for å iverksette undersøkelser rundt miljøets potensielle knytninger
til ekstrem islamisme.
PSTs interesse for personer tilknyttet miljøet
ble innledet med at tjenesten mottok opplysninger fra en samarbeidende
tjeneste. Opplysningene gjorde at PST også fant rimelig grunn til
å undersøke om en person i miljøet forberedte en straffbar handling
som PST har til oppgave å forebygge, på norsk jord eller i utlandet.
PST opprettet derfor nokså raskt en forebyggende sak på vedkommende
for å undersøke dette forholdet nærmere.
Ved førstegangsregistreringen av miljøet i Smart behandlet
PST kun faktaopplysninger om styremedlemmene. Det fremgår ikke av
førstegangsregistreringen i arbeidsregisteret hva som på registreringstidspunktet
var grunnlaget for behandling av opplysninger om miljøet.
Kort tid etter at miljøet ble registrert som
objekt i Smart opprettet PST forebyggende sak mot miljøet som sådant.
PST viste til at hovedinitiativtakeren ble beskrevet som «farlig»
ut fra hans «ekstreme religiøse overbevisning». PST mente derfor
at «det er gode grunner til å tro at også flere av de øvrige medlemmene
i [miljøet] deler [vedkommendes] ekstreme trosretning, og at denne
fortolkningen […] vil bli forsøkt spredt fra [miljøet]». PSTs begrunnelse
for saksopprettelsen var å forebygge utbredelsen av ekstrem islamisme
og «undersøke hvorvidt [miljøet] har forbindelse til internasjonalt
definerte terrororganisasjoner, eventuelt om det gis noen form for støtte
til slike».
På bakgrunn av informasjon fra tjenestens kilder registrerte
PST innledningsvis informasjon om interne konflikter i miljøet og
eksterne konflikter, opplysninger om dets økonomiske situasjon, finansieringen
og hvem som ga støtte til driften, samt avskrift fra dets vedtekter,
informasjon om ideologisk ståsted, møtevirksomhet, reisevirksomhet
og kontakten med utenlandske miljøer osv.
Utvalget har ikke funnet grunn til å betvile
at opplysningene som PST mottok fra samarbeidende tjeneste var av
en slik karakter at det var nødvendig for tjenesten å undersøke
forholdet nærmere gjennom å registrere opplysninger, samt å opprette
den innledende forebyggende saken mot hovedpersonen. Det må samtidig
ha vært nødvendig for tjenesten å danne seg en oversikt over sentrale
personer i miljøet rundt vedkommende.
PSTs overvåking av miljøene som sådanne og av sentrale
personer tilknyttet de to miljøene, pågikk i begge tilfeller i over
ti år.
Mot enkelte sentrale personer i miljøene opprettet
PST over tid en rekke forebyggende saker og noen etterforskingssaker.
PSTs overvåking i form av arbeidsregistreringer omfatter både perioden
før, parallelt med og etter opprettelsene av de mange forebyggende
sakene. PST har registrert en stor mengde opplysninger om personene i
arbeidsregisteret.
Spørsmålet er om registreringene oppfyller kravene
til nødvendighet og relevans sett ut fra formålet med behandlingen.
Utvalget finner det naturlig at PST i en tidlig
fase registrerte opplysninger om hvem som hadde formelle posisjoner
og verv i miljøene, herunder opplysninger om deres møtevirksomhet,
vedtekter, medlemstall, kontakter i utlandet, finansiell situasjon,
ideologisk ståsted og opplysninger om angivelige ekstremistiske
holdninger mv. Slike opplysninger var relevante for PST i kartleggingsfasen
for å danne seg et bilde av miljøene. Tjenesten benyttet seg i stor
grad av forskjellige personer som kilder til informasjon i de to miljøene.
Til sammen ble det i hvert miljø gjort bruk av et titalls ulike
kilder med varierende grad av troverdighet. PST hadde også samtaler
med personer i miljøene, herunder personer som var under overvåking
av PST i pågående saker hos tjenesten.
Etter hvert som tiden gikk og overvåkingen vedvarte
over flere år med behandling av en mengde personopplysninger om
de sentrale personene i arbeidsregisteret, mener utvalget at det
kan stilles spørsmål om intensiteten og omfanget av PSTs registreringspraksis
oppfyller kravene til relevans etter PST-instruksen § 14.
I tillegg til relevante opplysninger registrerte PST
en rekke opplysninger om de sentrale personenes livsførsel, fremtoning
mv., uten at det fremgår noe mer konkret om hvorfor opplysningene
er relevante og hvordan opplysningene kan knyttes til formålet med
undersøkelsene.
Selv om flere av de sentrale personene ble innlemmet
i stadig nye saker hos PST, ble de mange forebyggende sakene etter
tur avsluttet, uten at tjenesten fikk «bekreftet eller avkreftet»
forberedelse av straffbare forhold eller noe voldspotensial hos
miljøene. Registreringen av hendelser i arbeidsregisteret fortsatte
også i vesentlig grad på personer som var «sjekket ut» av de forebyggende
sakene.
Til tross for manglende bekreftelse på at personer
i miljøene bedrev ulovlig virksomhet i form av støtte til terrororganisasjoner
mv., kan ikke utvalget se noen merkbare endringer i PSTs registreringspraksis
over tid på de sentrale personene som det i utgangspunktet var nødvendig
for PST å følge med på. Utvalget hadde forventet å se en utvikling
der tjenesten etter hvert spisset sine undersøkelser ved å skille
ut relevante opplysninger om sentrale personer. I stedet registrerte
PST, slik utvalget ser det, også en rekke opplysninger som ikke
fremstår som relevante ut fra formålet med overvåkingen.
Etter utvalgets vurdering har PST behandlet mange
flere opplysninger om de sentrale personene enn det har vært rettslig
grunnlag for. Relevanskravet i registreringsrundskrivet og i PST-instruksen
§ 14 tilsier at tjenesten burde avstått fra å behandle en rekke
opplysninger om de sentrale personene gjennom den tiårsperioden
disse var under overvåking.
Utvalget utelukker ikke at det store antall
registreringer utenfor forebyggende sak i seg selv kan ha hatt en
selvforsterkende registreringseffekt som kan ha bidratt til PSTs
oppmerksomhet mot miljøene som sådanne og sentrale personer knyttet
til disse. PSTs «kategorisering» av de enkelte etterretningshendelser
som underkategorier til saksfeltet «kontraterror», noe som gjøres
i forbindelse med opprettelsen av en hendelse i Smart, kan også
ha bidratt til å legitimere registreringspraksisen. Eksempelvis
kategoriseres utdeling av brosjyrer som «Kontraterror – ytringer
– annen offentlig ytring», forkynnelse av religiøst budskap som
«Kontraterror – reisevirksomhet – konspirativt møte», hendelser
om personers klesplagg og taler som «Kontraterror – opposisjonell
virksomhet – propaganda – påvirkning – pågår». Det fremgår ikke
nødvendigvis av opplysningene registrert under disse kategoriene
at de vurderes som relevante for å avdekke voldelig ekstrem islamisme.
Kategoriseringen kan ha farget saksbehandlernes syn på viktigheten
av å fortsette å registrere opplysninger på miljøene.
Retningslinjene for behandling av opplysninger i
PST sier noe om hvilke personer PST kan behandle opplysninger om.
I tillegg til sentrale personer kan PST behandle opplysninger om personer
som har «særlig tilknytning» til disse.Se PSTs retningslinjer
§ 3-2 første ledd bokstav a og b. Dette «tilknytningskriteriet»
gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet, og
reiser viktige spørsmål om overvåking av personer som er mer eller
mindre tilknyttet et miljø eller en person som det er relevant for
PST å overvåke.
I en henvendelse til PST 5. oktober 2009, i
en annen sak, ba utvalget tjenesten om å belyse hva slags grad av
tilknytning til voldelige grupper eller organisasjoner som kreves
for at PST kan behandle opplysninger om dem. Utvalget stilte også
spørsmål om en organisasjons voldspotensial vil kunne veie opp for
en eventuell svakere tilknytning til miljøet, i betydningen at også
mer perifere personer kan registreres av PST. I brev 13. august
2010 svarte tjenesten blant annet:
«Hvorvidt miljøets trusselpotensial kan veie opp for
en svakere tilknytning til miljøet er vanskelig å si noe om på generelt
grunnlag. Målsetningen til PST vil i utgangspunktet være å søke
å plukke ut de voldelige elementene i et miljø. For det tilfellet
at miljøet som et hele har et stort voldspotensiale vil det i konkrete
tilfeller kunne være relevant for PST å vurdere behandling av opplysninger
også om personer i ytterkant av miljøet …»
Utvalget er enig med PST i at en organisasjons voldspotensial
vil kunne ha betydning for hvor stor krets i et miljø som kan overvåkes. Spørsmålet
er imidlertid når tilknytningen til en organisasjon eller en sentral
person er for fjern, avledet eller perifer
til at nødvendighetskriteriet i PST-instruksen § 13 er oppfylt.
Miljøer, grupper og organisasjoner kan bestå
av en ulikartet krets av personer. Den enkeltes tilknytning kan
være mer eller mindre konkret og definert, både utad og innad. Få
personer blir medlem av terrororganisasjoner ved en tilfeldighet.
Dersom en definert terroristorganisasjon oppretter en «filial» i
Norge, tilsier dette at opplysninger om en vid krets av personer
med tilknytning til filialen eller sentrale personer i miljøet kan
overvåkes av PST. I slike tilfeller vil det kunne være nødvendig
for PST å behandle opplysninger om religiøse ledere, medarbeidere, kasserere,
vaktmestere, sjåfører eller renholdspersonell, dersom dette er nødvendig
og relevant for PSTs oppgaveløsning.
For miljøer der voldspotensialet er uavklart
eller usikkert, må kretsen av personer det kan behandles opplysninger
om bli snevrere. Enhver tilknytning til et slikt miljø eller sentrale
personer i miljøet kan ikke i seg selv begrunne overvåking. Det
er da naturlig at kretsen av personer som PST retter sin overvåkingsvirksomhet
mot justeres etter hvert som tiden går og PSTs undersøkelser skrider
frem. Dette stiller krav til løpende vurderinger av nødvendighet
og relevans, opp mot formålet med behandlingen.
Lundkommisjonen uttaler følgende om overvåking
av kretsen rundt et voldelig miljø som mistenkes for ulovlig aktivitet:Se
Dokument nr. 15 (1995–1996) (Lundrapporten) punkt 9.3.2.3 på side
299–300.
«Overvåkingstjenesten må følge med i slike organisasjoners
virksomhet med sikte på å klarlegge formålet, hvilken realitet dette
eventuelt har og hvor konkret det er. Dette innebærer at tjenesten
også må følge virksomheten til miljøets ledere og toneangivende
medlemmer. Også medlemsmassen kan være av interesse fordi den forteller
noe om miljøets styrke. I avgrensingen av personkretsen må overvåkingstjenesten
ha et vidt spillerom for skjønn. Viser det seg at målsettingen er
reell og konkret – mistanken om at ulovlig aktiviteter planlegges
er blitt bekreftet – vil en mer fullstendig kartlegging, og eventuelt også
overvåking, av medlemsmassen og andre som engasjerer seg aktivt
kunne være nødvendig. Hvis mistanken ikke bekreftes, vil det eventuelt
bare være tale om en mulig fremtidig fare. Dette kan tilsi at overvåkingstjenesten
i noen grad og i en viss tid følger med på utviklingen, har en viss
oversikt over miljøets ledelse mv, men kan ikke begrunne bruk av
overvåkingstiltak eller kartlegging av medlemsmassen.»
Kretsen av personer som tjenesten i forebyggende
øyemed kan overvåke, herunder behandle opplysninger om i arbeidsregisteret, avhenger
altså av om PST kan bekrefte om miljøet eller personer i det har
et voldspotensial. Kan ikke dette bekreftes vil grunnlaget for overvåkingen
etter hvert bli svakere, og kan bortfalle helt.
Til tross for at PST over tid ikke har avdekket
et voldspotensial i de to miljøene, har tjenesten fortsatt å registrere
opplysninger om perifere personer. Dette gjelder både personer som
har vært tilknyttet miljøene formelt, og personer som på en eller
annen måte har vært i kontakt med miljøene eller personene.
I avslutningsmerknadene til sakskomplekset mot gruppen
i miljø 2 beskrev PST sine bekymringer knyttet til undersøkelsene
som var gjort opp mot gruppen og hovedpersonene i saken. Om grunnlaget
for avslutning av saken skrev PST blant annet:
«Selv om miljøet gir god grunn til bekymring har det
ikke fremkommet opplysninger i saken som bekrefter eller avkrefter
at […]gruppen forbereder en straffbar handling som rammes av strl § 147a
og b, jf. § 104a.
Det ser ut som [miljøet] og [gruppen]
er reelt opptatt av [religion], men det utelukkes ikke at personer
i [miljøet] og [gruppen] kan ha andre motiv. PST har ingen holdepunkter
for at de er [ekstremister] som er villige til å bruke vold. Imidlertid
kan en ikke utelukke at de kan støtte voldelig ekstremisme, spesielt
utenfor Norge, noe som PST ikke har greid å bekrefte eller avkrefte
…»
Etter at forebyggende saker mot miljø 2 ble
avsluttet, uten at PST avdekket et voldspotensial, registrerte tjenesten
likevel flere nye objekter med en eller annen form for tilknytning
til miljøet. Flere av disse registreringene er begrunnet med at
«ledende personer [i miljøet] kan knyttes til et miljø som forfekter
vold som et politisk virkemiddel», «som PST frykter kan være arnested
for radikalisme og voldelig politisk islam (ekstrem islamisme)».
Fire dager etter avslutningen av sakskomplekset registrerte
PST to unge gutter i arbeidsregisteret. Guttene var på registreringstidspunktet
ukjente for PST, men ble registrert fordi de er med på å dele ut
informasjonsmateriell for miljøet. Begrunnelsene for registrering
av guttene skulle tilsi at PST faktisk hadde avdekket et voldspotensial i
miljøet gjennom sin overvåking:
«Kontakt til et sentralt miljø i [miljøet] som PST har
hatt forebyggende sak mot over flere år. Miljøet forfekter et syn
som sympatiserer med og støtter aktiviteten til terrororganisasjoner
og sentrale personer med samme syn og/eller terrortilknytning. Hans
unge alder er også bekymringsfull med tanke på påvirkning/radikalisering.
…
Er
aktiv i [miljøet] innen rekruttering og er muligens sentral i [en
gruppe i miljøet] som PST har hatt forebyggende sak mot over flere
år. Miljøet forfekter et syn som sympatiserer med og støtter aktiviteten
til terrororganisasjoner og sentrale personer med samme syn og/eller
terrortilknytning.»
Helt fram til utvalget startet sin undersøkelse
i 2011 fortsatte PST å behandle nye opplysninger i arbeidsregisteret
om religiøse møter, hvem som var religiøse ledere, hvem som ble
valgt inn i ledende stillinger i miljøene, om pengeinnsamlinger
og finansiering, tilknytninger til og besøk fra utlandet, religiøs
retning, religiøse møter og undervisning, annen utadrettet virksomhet
for forkynnelse av religiøs overbevisning mv. Selv om mye av informasjonen
som er nedtegnet var relevant for PSTs oppgaveløsning, mener utvalget
at PSTs årelange overvåking av miljøene samtidig kan ha ført til
at det også er behandlet opplysninger om en rekke for perifere
personer, som det trolig ikke har vært nødvendig for tjenesten å
følge med på.
Utvalgets undersøkelse viser at PST har behandlet
opplysninger om et titalls personer hvis tilknytning til miljøene
eller sentrale personer i miljøene fremstår som for fjern, avledet
eller perifer til at kravene for registrering synes å være oppfylt.
PST forsøkte på et tidspunkt også å skaffe seg medlemslisten
til ett av miljøene. Utvalget er ikke uenig i at PST til en viss
grad måtte følge med på utviklingen i miljøene over tid og miljøets
sentrale medlemmer, selv om voldspotensialet ikke var avklart. Etter
utvalgets syn var det aldri rettslig grunnlag for å kartlegge den
totale medlemsmassen i miljøet.
Kravene til nødvendighet og relevans legger klare
føringer for hvor lenge PST kan behandle etterretningsopplysninger
i forbyggende øyemed, uten at potensialet for vold er bekreftet.
Utvalget har forståelse for at det er vanskelig
å bekrefte at en person har voldelige holdninger eller å avkrefte
noens voldspotensial. Vurderingen av hvor lenge overvåkingen kan
foregå i tid må foretas på bakgrunn av en konkret politifaglig vurdering
fra PSTs side ut fra kravene til behandling av opplysninger i PST-instruksen
og retningslinjer for behandlingen.
Lundkommisjonen uttalte følgende om dette spørsmålet
i sin rapport:Se Lundrapporten kapittel 9.3.2.3 på side
300
«Et sentralt spørsmål er hvor lenge mistanke om forberedelse
til eller bruk av ulovlige virkemidler skal kunne begrunne innsats
fra overvåkingstjenestens side. Overvåkingstjenesten må ta stilling
til dette ved en avveining av hva slags virksomhet det er mistanke
om, hvor farlig den er, hvem mistanken er rettet mot – miljøet eller enkeltpersoner,
hvilken reell mulighet som foreligger for å få mistanken bekreftet,
hvor lenge innsatsen har pågått og hva slags innsats det er tale
om – kartlegging fra åpne kilder eller overvåking, i så fall hva
slags overvåking.»
Kommisjonen viser i sin drøftelse av forholdsmessighetsprinsippetSe
Lundrapporten kapittel 9.4.3 på side 303 til at det bør
kreves at overvåking eller kartlegging av et miljø, som «utelukkende
er basert på mistanke om at en politisk organisasjon er eller kan
bli engasjert i ulovlige aktiviteter, har grunnlag i regelmessige
vurderinger av om grunnlaget for overvåkingen er tilstede». Utvalget
tiltrer denne vurderingen, som også må gjelde for overvåkning av
religiøse miljøer. PST bør følgelig med jevne mellomrom vurdere
om tjenesten er på rett spor, det vil si om det fortsatt er rettslig grunnlag
for overvåkingen.
PST hadde forebyggende sak mot en person i miljø
2 gående sammenhengende i omtrent åtte år, uten at tjenesten fikk
bekreftet forberedelse av det straffbare forholdet som dannet grunnlaget
for undersøkelsen. Som PST selv understreker i avslutningen av sakskomplekset
mot sentrale personer av miljøet, er dette «saken som har pågått
lengst og etter vår vurdering – kanskje i overkant lenge». Utvalget
er enig med PST i dette.
For øvrig har ikke utvalget funnet grunnlag
for å fastslå generelt at PSTs overvåking av miljøene som sådan
har pågått for lenge, selv om registreringsomfanget er stort og
overvåkingen har pågått over en lang tidsperiode. Utvalget kan imidlertid
ikke se at PST har foretatt noen konkret vurdering av hvilken reell
mulighet som forelå for å få mistankene bekreftet gjennom den fortsatte
overvåkingen, sett i forhold til hvor lenge undersøkelsen pågikk
og dens inngripende karakter.
Den såkalte femårsregelen innførte krav om at arbeidsregistreringer
som ikke er tilført nye opplysninger etter fem år skal gjennomgås
og slettes dersom de ikke lenger er nødvendig for formålet.Jf.
retningslinjene § 3-7 tredje ledd. Behandling av irrelevante
opplysninger kan dermed medføre at personregistreringer, som skulle
vært revurdert etter femårsregelen, ikke blir revurdert som forutsatt,
fordi femårsfristen avbrytes. Utvalget har imidlertid ikke funnet grunnlag
for å fastslå konkret at PSTs registreringer også av irrelevante
opplysninger har medført at sentrale personer har unngått å bli revurdert
etter femårsregelen.
PST-instruksen § 15 er en viktig bestemmelse, både
historisk og aktuelt. Bestemmelsen må sees på bakgrunn av de grunnlovfestede
rettighetene om religions- og organisasjonsfrihet, som innebærer
at alle personer står fritt til å praktisere og gi uttrykk for sin
overbevisning uten utilbørlig innblanding fra myndighetenes side.
Paragrafen er reelt sett en presisering av nødvendighetskriteriet
i PST-instruksen § 13. Utgangspunktet er at det ikke er nødvendig
for PSTs oppgaveløsning å registrere opplysninger kun på bakgrunn
av at en person tilhører en bestemt religion, stemmer på et lovlig
politisk parti, kommer fra en bestemt nasjon mv., uten at det samtidig
foreligger et annet grunnlag for registrering.
PST-instruksen § 15 er en videreføring av forbudet
i den tidligere overvåkingsinstruksen § 4 siste punktum som sa at
«[m]edlemskap i politisk eller annen lovlig organisasjon eller virksomhet
gir ikke grunnlag for innhenting og registrering av opplysninger».
Et liknende forbud fulgte av overvåkingsinstruksenInstruks
25. november 1977 nr. 7 for politiets overvåkingstjeneste (overvåkingsinstruksen). fra
1977, som i § 4 slo fast at «[m]edlemskap i lovlig politisk organisasjon
eller lovlig politisk virksomhet kan ikke i seg selv danne grunnlag for
innhenting og registrering av opplysninger». Om dette forbudet uttalte
Lundkommisjonen blant annet at slike opplysninger ikke kunne nedtegnes
med «overvåkingsmessig siktepunkt» og at «[d]ette betyr at opplysningene
ikke kunne nedtegnes selv om de var allment tilgjengelige; de var ikke overvåkingsmessig relevante» (utvalgets
kursivering).Se Lundrapporten kapittel 9.3.2.2 på side
299.
Kommisjonen drøftet videre forståelsen av forbudet
mot registrering av «lovlig politisk virksomhet», og uttalte blant
annet at den som bruker eller truer med vold eller andre ulovlige
virkemidler for å oppnå sine politiske mål, vil drive en «ulovlig
politisk virksomhet». Kommisjonen pekte samtidig på at «[u]tover
dette er begrepet 'lovlig' lite egnet til å klarlegge betingelsene
for at overvåkingspolitiet skal kunne rette sin innsats mot en politisk
gruppering og dens medlemmer». Kommisjonen bemerket videre:
«Selv om virksomheten i utgangspunktet er lovlig,
faller den ikke dermed utenfor overvåkingstjenestens interesseområde.
Etter instruksene kan lovlig politisk virksomhet i seg selv ikke
gi grunnlag for overvåking og registrering. Det må noe mer til …
Spørsmålet
har for det første betydning for politiske organisasjoner som har
eller kan mistenkes for å ha ulovlig formål. Dette kan være målsettinger
om å benytte ulovlige midler for å endre statsformen, hindre utøvelse
av offentlig myndighet eller demokratiske rettigheter eller åpenbare
forsvarshemmeligheter. Eller siktemålet kan være en samfunnsomveltning
under innflytelse av eller i samarbeid med fremmed makt, eller utøvelse
av politisk motivert vold – terrorisme.»
Om registrering av tilleggsopplysninger om politisk
tilknytning / virksomhet uttalte kommisjonen:Se Lundrapporten
kapittel 9.3.2.3 på side 300.
«Når grunnlaget for overvåking eller registrering er
til stede, kan det i tillegg nedtegnes opplysninger om politisk
tilknytning eller virksomhet, men bare så langt
dette er relevant i forhold til formålet med overvåkingen eller
registreringen. Ved vurderingen av hva som er relevant, sier
det seg selv at overvåkingstjenesten må ha et vidt spillerom for
skjønn. Men opplysninger om politisk virksomhet som åpenbart er
uten interesse i overvåkingsmessig øyemed eller for personkontrolltjenesten,
kan ikke nedtegnes.» (utvalgets kursivering)
Utvalget mener at denne tolkningen av overvåkningsinstruksen
§ 4 har overføringsverdi til PST-instruksen § 15.
Et spørsmål utvalget også tidligere har vurdert
er når det kan være nødvendig for PST å behandle opplysninger om
politisk, religiøs og filosofisk overbevisning mv.
I 2009 ba utvalget PST om å redegjøre for tjenestens
vurderinger av forbudet i § 15. Tjenesten ble bedt om å skissere
hvilke kriterier eller faktorer som må foreligge for at PST likevel
kan behandle opplysninger om politisk, religiøs eller filosofisk
overbevisning. PST uttalte den gang følgende:
«PST-instruksen § 15 fastslår at det ikke alene kan
behandles opplysninger av den type som omtales i bestemmelsen. Grunnlaget
for registrering må følgelig være i samsvar med de nødvendighetskrav
og relevansvurderinger som følger av PST-instruksen §§ 13 (2) nr.
1b og § 14. At det behandles opplysninger av den type som omfattes
av PST-instruksen § 15 vil derfor ikke være galt dersom de kommer
som utfyllende tillegg til de opplysningene som alt foreligger og som
gjør objektet relevant for PST.
Betydningen av en
persons vilje og evne til å bruke vold samt forholdet vedkommende
måtte ha til en voldelig organisasjon vil ha betydning for vurderingen
av hvorvidt det er relevant for PST å behandle opplysninger om vedkommende.»
(PSTs understreking)
I tillegg til at det må foreligge et annet nødvendig
registreringsgrunnlag etter PST-instruksen § 13, følger det av relevanskravet
i PST-instruksen § 14 at registrerte opplysninger om blant annet
religiøs overbevisning må være relevante for formålet med behandlingen.
Likeledes følger det av bestemmelsen at opplysningene må være korrekte
og oppdaterte. Opplysningene skal heller ikke lagres lenger enn
det som er nødvendig for formålet.
PST kan ikke være avskåret fra å følge med på personer
eller organisasjoner som har ekstreme holdninger for å avklare om
det foreligger et mulig voldspotensial. PST har i dag, etter den
såkalte firemånedersregelenPolitiregisterloven § 65 fastsetter
nå en slik regel, men loven er ikke trådt i kraft., uansett
grunnlag for å registrere opplysninger om en person i fire måneder,
dersom det er nødvendig for å avklare om kravene til formålsbestemthet,
nødvendighet og relevans er oppfylt. Etter fire måneder, eller på
registreringstidspunktet der firemånedersregelen ikke brukes, må
behandlingen av opplysninger om enkeltpersoner oppfylle kravene
i PST-instruksen og retningslinjene.
Fra 2007 ble det i retningslinjene § 3-4 også
innført et krav om utarbeidelse av en konkret arbeidshypotese ved
førstegangsregistrering i arbeidsregisteret. Bestemmelsen har blant
annet til formål å synliggjøre tjenestens faglige vurdering av kravene
til registreringens formålsbestemthet, nødvendighet og relevans.
Det er viktig at tjenesten utformer en slik arbeidshypotese som
viser bakgrunnen for førstegangsregistreringen, både for interne
og eksterne kontrollformål, herunder EOS-utvalgets kontroll. Det
følger videre av retningslinjene § 2-1 at formålet med behandlingen
av opplysninger skal angis konkret i
forbindelse med den enkelte registrering.
Endelig står det i retningslinjene § 3-7 at
opplysninger ikke skal oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet
med behandlingen. Tjenesten bør følgelig med jevne mellomrom vurdere
opplysningenes nødvendighet og relevans også underveis i overvåkingen
av personer og organisasjoner. Arbeidsregistreringer som ikke er
tilført nye opplysninger på fem år skal uansett gjennomgås.Jf.
femårsregelen i retningslinjene § 3-7 tredje ledd. Femårsregelen
gir dermed uttrykk for en minstestandard for PSTs gjennomgang av
arbeidsregistreringer.
Gjennomgangen av registreringene har vist at det
i flere tilfeller er vanskelig å se at kravet til nødvendighet er
oppfylt for flere personregistreringer som omhandler religiøs overbevisning. En
rekke personregistreringer mangler en konkret arbeidshypotese ved
førstegangsregistrering. Videre er det behandlet mange opplysninger
om sentrale personers religiøse overbevisning i arbeidsregisteret
der det kan stilles spørsmål om relevanskravet er oppfylt, særlig
fordi PST har gitt få konkrete angivelser av formålet med de registrerte
opplysningene.
Over en tiårsperiode har PST behandlet en rekke opplysninger
om personer knyttet til miljøene som også relaterer seg til praktisering
av religiøs overbevisning eller utøvelse av religion, i en i utgangspunktet
lovlig religiøs forsamling. Selv om det kan være relevant for tjenesten
å behandle opplysninger også om religiøs overbevisning til sentrale
personer i de aktuelle miljøene, mener utvalget likevel at PST i
for liten grad har skilt ut opplysninger som er irrelevante for
tjenesten. Utvalget har derfor funnet nokså mange eksempler på at
PST behandler opplysninger om religiøs praksis som fremstår som
enten unødvendige etter PST-instruksen § 15 eller som irrelevante
ut fra formålet med overvåkingen av sentrale personer, jf. PST-instruksen
§ 14.
PST har registrert opplysninger om praktisering av
religiøs overbevisning, uten at formålet med behandlingen av opplysningene
fremgår tydelig nok.
Selv om PST isolert sett hadde grunnlag for
å overvåke personene som ledd i tjenestens forebyggende arbeid,
kan utvalget vanskelig se at behandlingen av tilsynelatende lite
relevante opplysninger om religiøs praksis hos sentrale personer
har hjulpet tjenesten med å avklare miljøenes voldspotensial.
Med unntak av enkelte kommentarer om at den religiøse
praktiseringen ofte tolkes som «tegn på ekstreme islamistiske holdninger»
e.l., fremgår det sjelden av sammenhengen hvorfor tjenesten anser
opplysningene om religiøs praksis som nødvendige og relevante. Selv
om retningslinjene bare stiller krav til arbeidshypotese ved førstegangsregistrering,
er det altså påkrevet at formålet med behandlingen av opplysninger
skal angis konkret ved den enkelte arbeidsregistrering.
Etter utvalgets oppfatning bør bakgrunnen for å behandle opplysninger
som omtalt i PST-instruksen § 15 derfor fremgå av sammenhengen,
dersom tjenesten mener at det er relevant for PST å behandle slike
opplysninger. Dette vil også kunne lette utvalgets kontroll med
etterlevelsen av denne bestemmelsen.
Utvalget har sett eksempler på at PST har behandlet
opplysninger om en rekke personer kun på bakgrunn av hva som er
kjent om deres religiøse overbevisning, i strid med forbudet i PST-instruksen
§ 15.
En stor del av opplysningene som har dannet grunnlag
for PSTs behandling av opplysninger om de to miljøene og personer
tilknyttet disse synes å stamme fra tjenestens bruk av kilder som innhentingsmetode,
det vil si personer som gir opplysninger til PST.
Bruk av kilder er en ulovfestet innhentingsmetode
for PST, og er nærmere regulert i sjef PSTs direktiv for sikkerhetstjenesten,
gradert BEGRENSET. Bruk av kilder innebærer at tjenesten aktivt
innhenter opplysninger gjennom personer som på en eller annen måte
har særlig tilgang til et miljø eller personer av interesse for
tjenesten, som tjenesten ikke selv har.Kildebruk er noe
annet enn at tjenesten passivt mottar opplysninger gjennom for eksempel
tips eller opplysninger fra offentlige etater. Det er PST som skal
styre bruken av kilder i form av å ha kontroll på hva slags informasjon
tjenesten ønsker å få fra kilden. Dette kalles kildeføring, og det
er PSTs ansvar å sørge for at bruken skjer innenfor fastsatte retningslinjer.
Kildeopplysningenes kvalitet og relevans avgjøres
blant annet etter en vurdering av kildens pålitelighet og opplysningenes
troverdighet. Selv om opplysningene kilden gir skal gjengis så ordrett
som mulig for at opplysningene skal bli korrekt nedtegnet, må kildeopplysninger
som skrives inn i arbeidsregisteret oppfylle regelverkets vilkår.
Kildeføreren må etter PSTs rutiner vurdere om informasjonen kilden
gir er nødvendig og relevant for tjenesten ut fra innhentingsformålet.
Tjenesten har egne rutiner for nedbryting av
kilderapporter til arbeidsregistreringer. Her fremgår blant annet
at «opplysninger som ikke er relevante for PST skal det ikke lagres
enkelthendelser av». Føring av kilder medfører dermed en plikt til
å vurdere både nødvendigheten og relevansen av det som blir sagt
og om informasjonen skal registreres i Smart.
Kilder kan ha ulik motivasjon for å gi tjenesten opplysninger
om andre personer. Dette taler for at PST jevnlig foretar en vurdering
av sine kilder. Høy grad av kildebruk stiller store krav til tjenesten
og dens kildeførere, blant annet med hensyn til hvordan informasjon
innhentes gjennom bruken av kilder og hvordan opplysningene anvendes
av tjenesten i etterretningssammenheng.
Omtrent 90 prosent av de innsamlede opplysninger
utenfor forebyggende sak synes å stamme fra et titalls ulike kilder
i de to miljøene.
I noen av kilderapportene utvalget har gjennomgått
synes det åpenbart at enkelte kilder står i en slags «opposisjon»
eller konflikt med personene i eller rundt selve miljøet de gir
opplysninger om. Eksempelvis uttrykkes det i en avslutningsrapport
i en forebyggende sak at «[d]et … ikke [kan] utelukkes at [vedkommende]
har fiender som ønsker å ødelegge for ham».
Utvalget har videre sett flere eksempler på
at kilder gir motstridende informasjon, uten at dette synes å gi
seg utslag i det samlede registreringsgrunnlaget av om vedkommende
kan være en voldelig ekstremist eller ikke. Det er ofte få vurderinger/kommentarer
fra saksbehandler knyttet til hvorfor kildeopplysningene anses nødvendige eller
relevante for tjenesten. I registreringsmateralet finner utvalget
få kommentarer knyttet til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
av de konkrete opplysningene som stammer fra kildeinformasjonen,
utover en påføring av kildens pålitelighet og informasjonens troverdighet.
Utvalget mener å se en sammenheng mellom PSTs
bruk av kilder, tjenestens omfattende registreringspraksis utenfor
forebyggende sak og det forhold at overvåkingen av de to miljøene
og tilknyttede personer har pågått over en lang tidsperiode. Utvalget
stiller spørsmål om ikke ukritisk bruk av kildeinformasjon kan ha
medvirket til at PST over tid ikke har klart å skille ut opplysninger
som er irrelevante for tjenesten.
Utvalget tok allerede i mai 2010 opp med PST enkelte
sider knyttet til tjenestens behandling av opplysninger som er fremkommet
gjennom bruk av kilder. Utvalget uttalte i brev til PST 21. mai 2010:
«Som tjenesten selv påpeker, er tjenestens informasjonsbehov
en prosess basert på det behovet tjenesten har for å få svar på
spørsmål i og utenfor sak, og dette informasjonsbehovet blir forsøkt
besvart gjennom tjenestens arbeid 'opp mot blant annet kilder og
kontakter'. Nettopp det å dekke tjenestens informasjonsbehov synes
å være en viktig grunn til møter mellom PST og tjenestens kontakter.
Dette er noe prinsipielt annet enn for eksempel å motta tips, bekymringer eller
annen informasjon per brev eller e-brev. Når tjenesten avholder
møter med sine kontakter, er det slik utvalget ser det en formodning
for at de spørsmålene tjenesten ønsker svar på er spørsmål som er
relevante for PSTs oppgaveløsning.
Ut fra et personvernperspektiv
kan ikke utvalget se at det er noen prinsipiell forskjell på om
PST tilegner seg opplysninger om en person fra et møte med en kontakt,
møte med en kilde eller selv har innhentet opplysningene ved for
eksempel spaning. Alle disse formene for informasjonsinnhenting
har etter utvalgets oppfatning det samme formålet, nemlig å få svar
på tjenestens informasjonsbehov. I samtlige tilfeller mener utvalget
at PST er aktiv i innhentingen av opplysninger, i motsetning til
om tjenesten er en passiv mottaker av opplysningene.»
Utvalget uttalte blant annet at PST alltid bør
vurdere om det er hjemmel til å behandle opplysninger om enkeltpersoner,
før opplysningene registreres av tjenesten. I denne forbindelse
viste utvalget til Danielsen-utvalgets utredningNOU 1998:
4 Politiets overvåkingstjeneste kapittel 15.5.2., der
det uttrykkes:
«Den nye registreringsordning som er på trappene,
forutsetter på en klarere måte enn tidligere at innhentet eller
mottatt informasjon må vurderes og kategoriseres før den registreres.
I utgangspunktet er det den enkelte tjenestemann som må vurdere
opplysningenes karakter. Irrelevant informasjon eller informasjon
som det ikke er adgang til å registrere, skal etter forslaget straks
makuleres.»
I brev 4. mars 2011 opplyste tjenesten til utvalget
at PST over en periode hadde arbeidet med å endre sine rutiner for
behandling av opplysninger i etterkant av møter med kilder og kontakter.
PST skrev blant annet:
«Den nye modulen i Smart legger opp til et system
hvor rapportskriveren blir nødt til å forholde seg til den informasjonen
som er innhentet på en annen måte enn tidligere ved at referatet
kun skal inneholde opplysninger som tilfredsstiller kravene til
relevans, formål og nødvendighet. Referatene vil så bli brutt ned
i rene etterretningshendelser. Opplysningene fra referatet vil bli
slettet når hendelsene ikke lenger er relevante for tjenesten.
…
Slik
PST vurderer det nye systemet i Smart vil det fange opp de innvendinger
utvalget har hatt til tjenestens gamle system.»
PSTs bruk av kilder mot miljøene i dette prosjektet
er hovedsakelig knyttet til PSTs kildeføring før tjenestens tilbakemelding
om bruken av kilder og vurderingen av kildeinformasjon i mars 2011.
Utvalget ser det som positivt at PST har vurdert sin
bruk av kildeinformasjon. Samtidig viser utvalgets undersøkelse
at også noe av kildeinformasjonen som er behandlet etter mars 2011,
ikke er i samsvar med regelverkets krav til behandling av opplysninger.
Retningslinjer for behandling av opplysninger
i PST fastsetter hvem PST kan behandle opplysninger om og hvilke
opplysninger PST kan behandle om personen.Jf. retningslinjene
§ 3-2 og § 3-3. Den enkelte person skal «merkes med den
rollen vedkommende har som registrert».Se retningslinjene
§ 3-2 siste ledd. Personer som PST behandler opplysninger
om i arbeidsregisteret skal opprettes som et eget «objekt», der
objektet blir tilknyttet en eller flere hendelser med en «rolle».
En rolle kan for eksempel være «omhandlet», «hovedobjekt», «kontakt»
e.l. Bakgrunnen for dette er for det første at tjenesten ved registreringen
tvinges til å foreta en vurdering av om opplysningene om personen
tilfredsstiller kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans. Tilfredsstiller
ikke opplysningene disse vilkårene, har ikke PST grunnlag for å
behandle opplysninger om personen, heller ikke i fritekst i arbeidsregistreringene.
En annen grunn til kravet om oppretting av personer
som objekter i registeret er regelen om at arbeidsregistreringer
som ikke er tilført nye opplysninger i løpet av fem år skal gjennomgås. Arbeidsregistreringene
skal slettes dersom de ikke lenger er nødvendige for formålet med
behandlingen.Jf. retningslinjene § 3-7 tredje ledd. Arbeidsregistreringer
som revurderes etter femårsregelen, plukkes ut av et datascript
som fanger opp personregistreringer som det ikke har vært aktivitet
på gjennom de siste fem årene. Scriptet fanger med andre ord ikke
opp personer som kun er nevnt i fritekst i en etterretningshendelse
i Smart. Konsekvensen av å være omhandlet kun i fritekst i hendelsene
er at personen ikke blir gjennomgått etter femårsregelen. Dette
kan medføre at personregistreringene kan bli liggende i PSTs register
svært lenge selv om opplysningene ikke oppfyller kravene til formålsbestemthet,
nødvendighet og relevans.I årsmeldingene for 2007-2011
har utvalget orientert om enkelte problemstillinger vedrørende registrerings-
og slettingsbegrepet i forbindelse med behandling av opplysninger
i PSTs arbeidsregister.
I enkelte etterretningshendelser i arbeidsregisteret
skriver tjenesten at «[personen] er identifisert som [NN]», men
at «[NN] er ikke registrert i Smart». Disse personene blir ikke
opprettet som egne objekter i Smart, selv om PST behandler opplysninger
om dem i etterretningshendelsene i arbeidsregisteret. Tjenesten
behandler også opplysninger om personer i arbeidsregisteret som
ikke er identifiserte med fullt navn, men der fornavn/etternavn,
samt tilleggsopplysninger om for eksempel arbeidssted mv., vil gjøre
det enkelt å identifisere dem. Disse personene er heller ikke opprettet
som egne objekter i Smart.
Utvalgets undersøkelse har vist at tjenesten
har behandlet opplysninger om flere titalls personer som ikke er
opprettet som egne objekter i Smart. Dette gjelder både personer
som utvalget ikke kan se at det er nødvendig eller relevant å behandle
opplysninger om overhodet og personer PST har et grunnlag for å
registrere. Konsekvensen er at disse personene ikke har vært eller
blir revurdert, i strid med femårsregelen.
PST har knyttet flere sentrale personer til
forebyggende saker som har pågått over lang tid. Samtidig har PST
i samme periode registrert en stor mengde opplysninger om de samme
personene utenfor forebyggende sak.
Forebyggende sak kan opprettes når PST «har grunn
til å undersøke» om noen forbereder et straffbart forhold som PST
har til oppgave å forebygge. Opplysninger om personer utenfor forebyggende
sak kan behandles når det «anses nødvendig i forebyggende øyemed
å behandle opplysninger for utførelsen av arbeidsoppgavene i politiloven
§§ 17 b eller 17 d», jf. PST-instruksen § 13. Det følger forutsetningsvis
av bestemmelsen at opplysninger som har betydning for den forebyggende
saken skal behandles i saken, mens opplysninger om personer som
for øvrig er nødvendig for det forebyggende arbeidet, skal behandles
i Smart.
Det må være opp til tjenesten å organisere sitt
etterretningsarbeid. Undersøkelsen synes imidlertid å vise at PST
har utfordringer med hensyn til å vurdere hva som er nødvendige
og relevante opplysninger for tjenesten utenfor forebyggende sak.
Dette gjelder også behandlingen av opplysninger om personer som
det i utgangspunktet er legitimt for PST å overvåke i forebyggende sak.
Utvalget er usikker på nødvendigheten av dette to-sporete systemet
i konkrete tilfeller, særlig sett på bakgrunn av at forebyggingen
i og utenfor sak har det samme formålet.
Ved avslutning av forebyggende sak skal opplysningene
i saken gjennomgås og vurderes med tanke på om opplysningene kan
sperres.Jf. retningslinjene § 3-7 fjerde ledd. I
forbindelse med sperrespørsmålet skal det tas stilling til om enkelte
av opplysningene i saken er nødvendige for forebyggende virksomhet
generelt, og derfor skal viderebehandles som arbeidsregistreringer.PST
har ikke igangsatt arbeidet med å sperre avsluttede forebyggende
saker. I brev 26. april 2012 opplyste tjenesten at det over tid
er forsøkt å få avklart hva som skal forstås med at opplysninger
skal sperres for videre bruk i forbindelse med avslutning av forebyggende
sak, og at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på
problemstillingen. Det synes å være relativt få opplysninger
fra de forebyggende sakene relatert til de to miljøene som er videreført
som arbeidsregistreringer i Smart.
Sjef PSTs direktiv for sikkerhetstjenesten fastsetter
regler om avholdelse av samtaler med personer PST har saker mot.
Hovedregelen er at det i forebyggende saker ikke skal avholdes samtaler
med den person saken retter seg mot. Etter utvalgets oppfatning
synes regelen å være et utslag av selvinkrimineringsforbudet, som
er et sentralt prinsipp i strafferetten.Selvinkrimineringsforbudet
innebærer at enhver som er siktet for en straffbar handling har
rett til å forholde seg taus om forhold som kan bidra til sin egen
domfellelse. En mistenkt eller siktet har således ikke forklaringsplikt
overfor politiet, ei heller PST, jf. blant annet forskrift 28. juni 1985
nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) §
8-1.
Utvalget har merket seg at PST gjennomfører samtaler
med en rekke personer som er knyttet til de to miljøene. Flere av
disse er blant de sentrale personene PST følger med på, og som skifter mellom
å ha rollen «kontaktperson», «hovedobjekt» og «omhandlet» i arbeidsregisteret.
Som ledd i informasjonsinnhentingen gjennomførte PST i flere tilfeller
samtaler med personer som selv inngår som hovedobjekter i forebyggende saker.
En nærmere vurdering av forbudets betydning
i PSTs forebyggende saker og bruk av kontakter faller utenfor utvalgets
prosjektundersøkelse.
Det følger av PSTs interne regelverk at positivt registrerte
personer er personer som er til nytte for PST og som ikke er tilknyttet
negativt registrerte hendelser på noen annen måte enn som giver
av informasjon. Slike personer omtales ofte som kontakter, som av
PST blir definert som personer som gir PST informasjon når kontakt med
tjenesten er uproblematisk for vedkommende.
Utvalget har sett flere eksempler på at personer som
inngår i forebyggende saker hos PST også har blitt tildelt rollen
«kontakt» for tjenesten. Det er uheldig at en person som er under
overvåking av PST samtidig kan anses som «kontakt» for tjenesten,
da vedkommendes kontakt med PST åpenbart ikke kan anses for å være
uproblematisk for vedkommende.
Utvalget har videre sett at en person som har flere
hundre etterretningshendelser knyttet til seg i arbeidsregisteret,
også er gitt rollen som «positiv kontakt» i Smart. PST har neppe
hatt grunnlag for å kategorisere vedkommende som «positiv» kontakt
for tjenesten, på bakgrunn av de mange negative opplysningene som
er registrert om personen.
Utvalget har forståelse for at tjenesten også
vil måtte gjennomføre samtaler med personer som er i tjenestens
søkelys, men mener det kan være en fordel med enda klarere rutiner
og rammer for gjennomføringen av samtaler og møter med personer
som ikke utelukkende kan anses som «kontakter» for tjenesten.
PST møter store utfordringer i arbeidet mot
terror og ekstremisme. Avdekking av et miljøs eventuelle støtte
til terrorisme og voldelig ekstremisme kan være svært tidkrevende
og vanskelig å finne ut av. Utvalget har forståelse for at det i
praksis kan være vanskelig å vurdere terskelen for registrering,
og at feil kan bli begått.
Undersøkelsen har likevel vist at en rekke registreringer
opp mot de to miljøene har vært i strid med regelverket. Vurderingen
av hvilke opplysninger som er nødvendige og relevante for PST å
behandle i arbeidsregisteret har ikke vært tilfredsstillende. Som
tjenesten peker på i forannevnte brev 19. november 2012 til Justis-
og beredskapsdepartementet om tjenestens egen gjennomgang, synes
de svakheter som utvalget her peker på blant annet å være utslag
av «mangel på tilstrekkelig individuell vurdering av relevans og
kvalitet».
Det er svært viktig at PST har en ensartet praksis for
hvordan tjenesten innhenter og behandler opplysninger om enkeltpersoner,
og at PST innehar en felles, bevisst holdning til hvilke opplysninger
som er nødvendige og relevante når et miljø skal kartlegges, også
etter hvert som overvåkingen skrider frem. PST har tidligere varslet
utvalget om at det skal gjennomføres en totalgjennomgang av tjenestens
saksbehandlingsrutiner, herunder utarbeidelse av ny saksbehandlingsrutine
som vil tydeliggjøre bruken av de forskjellige datasystemene som
er tilgjengelige for saksbehandlere i PST. Utvalget har på denne bakgrunn
i et eget brev herfra anmodet PST om å vurdere å rette større oppmerksomhet
mot en felles, ensartet praksis for behandling av opplysninger i
Smart, herunder slike forhold som PST-instruksen § 15 tar sikte
på å verne, og vurdere om dette bør inngå som en del av den nye rutinen.
Utvalget har videre anmodet PST om at registreringer
relatert til de to miljøene blir gjennomgått med tanke på sletting
av opplysninger som ikke har vært eller lenger er nødvendige og
relevante ut fra formålet med behandlingen. Utvalget har også bedt
om en tilbakemelding på resultatet av oppfølgingstiltakene tjenesten
anser nødvendige å gjennomføre på bakgrunn av utvalgets prosjektrapport
og tjenestens interne gjennomgang. Utvalget er ikke kjent med om
PST har gjennomgått sin registreringspraksis opp mot andre miljøer
tjenesten følger med på i forebyggende øyemed.
Utvalget viser i ovennevnte brev til PST også
til at det i ny politiregisterlov § 7 om behandling av særlige kategorier
personopplysninger fremgår at behandling av opplysninger om politisk,
religiøs eller filosofisk overbevisning mv., bare kan finne sted
dersom det er «strengt nødvendig» ut fra formålet med behandlingen.
Utvalget har i den forbindelse stilt spørsmål til tjenesten om hvordan
tjenesten ser på den fremtidige adgangen til å behandle slike opplysninger
etter politiregisterloven § 7, sammenlignet med gjeldende PST-instruks
§ 15.
Som nevnt innledningsvis har tjenesten selv
tatt tak i registreringene utvalget har gjennomgått. Det er positivt
at PST erkjenner at det er mangler ved egen registreringspraksis,
og at tjenesten viser villighet til å rydde opp. Dette er egnet
til å styrke allmennhetens tillit til at PST har oppmerksomhet rettet
mot de rettslige skrankene for behandling av opplysninger i tjenesten,
så vel som tilliten til utvalgets kontroll med at tjenesten etterlever
de rettslige rammene for tjenestens overvåkingsvirksomhet.
Fra 2007 ble det innført krav om utarbeidelse
av arbeidshypotese ved førstegangsregistrering i arbeidsregisteret.
Formålet er å synliggjøre tjenestens faglige vurdering av kravene
til registreringens formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
for PST.
Register med etterretningsopplysninger som anses
nødvendige og relevante for PSTs oppgaveløsning. PST bruker arbeidsregisteret
Smart.
Behandling av opplysninger som anses for nødvendige
og relevante for PSTs oppgaveløsning og som ikke kvalifiserer til
opprettelse av eller behandling i forebyggende sak. En arbeidsregistrering
er en «etterretningshendelse» i arbeidsregisteret, og kan omhandle
opplysninger om en eller flere personer, grupper, miljøer osv.
Enhver form for elektronisk eller manuell håndtering
av opplysninger.
PSTs hovedkvarter er Den sentrale enhet (DSE) i
Nydalen i Oslo.
PST bruker «ekstrem» om holdninger til bruk
av vold, det vil si om en person eller et miljø som aksepterer bruk
av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
«Ekstremisme» henspeiler kun på valg av virkemidler og ikke hva
som er målet.
Sak opprettet med det formål å undersøke om
det foreligger straffbart forhold som faller inn under PSTs ansvarsområde.
Firemånedersregelen gir PST adgang til å registrere
opplysninger om en person i fire måneder, selv om kravene til formålsbestemthet,
nødvendighet og relevans er oppfylt, dersom det er nødvendig for
å avklare om opplysningene er nødvendige og relevante for PST. Etter
fire måneder, eller på registreringstidspunktet der firemånedersregelen
ikke brukes, må behandlingen av opplysninger om enkeltpersoner oppfylle kravene
i PST-instruksen og retningslinjene.
Krav om at PSTs arbeidsregistreringer skal revurderes
dersom de ikke er tilført nye opplysninger i løpet av de siste fem
årene.
Sak opprettet med det formål å undersøke om noen
forbereder et straffbart forhold som PST har til oppgave å forebygge.
Kilder er personer som i streng fortrolighet
gir informasjon til om forhold som PST er nødvendig og relevant
for PSTs forebyggende arbeid.
Kontakter er andre personer enn kilder som gir PST
informasjon om forhold som PST mener er nødvendig og relevant for
PSTs forebyggende arbeid.
Opplysninger og vurderinger som kan knyttes
til en enkeltperson.
Enhver som omtales i en arbeidsregistrering
skal være opprettet som et selvstendig objekt i arbeidsregisteret.
Personene som er registrert som objekter tildeles ulike roller,
alt ettersom hva som er grunnlaget for registreringen. Eksempler på
roller kan være «hovedobjekt», «omhandlet», «kontakt» mv. Det er
et krav om at det må være nødvendig å behandle opplysninger om vedkommende
ut fra PSTs arbeidsoppgaver, uansett hvilken rolle personen er tildelt.
Inngripende metoder som gis etter tillatelse
fra domstolen og som den overvåkede ikke er kjent med bruken av,
for eksempel kommunikasjonskontroll, romavlytting og hemmelig ransaking.
PSTs arbeidsregister.
PSTs arbeidsverktøy for forebyggende saker og etterforskingssaker.
Oslo, den 24. april 2013
|
Eldbjørg Løwer |
|
|
|
|
Svein Grønnern |
Trygve Harvold |
Hans Johan Røsjorde |
|
|
|
Gunhild Øyangen |
Theo Koritzinsky |
Wenche Elizabeth Arntzen |
|
|
|
|
|
Henrik Magnusson |