4.1 Kilder som innhentingsmetode

En stor del av opplysningene som har dannet grunnlag for PSTs behandling av opplysninger om de to miljøene og personer tilknyttet disse synes å stamme fra tjenestens bruk av kilder som innhentingsmetode, det vil si personer som gir opplysninger til PST.

Bruk av kilder er en ulovfestet innhentingsmetode for PST, og er nærmere regulert i sjef PSTs direktiv for sikkerhetstjenesten, gradert BEGRENSET. Bruk av kilder innebærer at tjenesten aktivt innhenter opplysninger gjennom personer som på en eller annen måte har særlig tilgang til et miljø eller personer av interesse for tjenesten, som tjenesten ikke selv har.Kildebruk er noe annet enn at tjenesten passivt mottar opplysninger gjennom for eksempel tips eller opplysninger fra offentlige etater. Det er PST som skal styre bruken av kilder i form av å ha kontroll på hva slags informasjon tjenesten ønsker å få fra kilden. Dette kalles kildeføring, og det er PSTs ansvar å sørge for at bruken skjer innenfor fastsatte retningslinjer.

Kildeopplysningenes kvalitet og relevans avgjøres blant annet etter en vurdering av kildens pålitelighet og opplysningenes troverdighet. Selv om opplysningene kilden gir skal gjengis så ordrett som mulig for at opplysningene skal bli korrekt nedtegnet, må kildeopplysninger som skrives inn i arbeidsregisteret oppfylle regelverkets vilkår. Kildeføreren må etter PSTs rutiner vurdere om informasjonen kilden gir er nødvendig og relevant for tjenesten ut fra innhentingsformålet.

Tjenesten har egne rutiner for nedbryting av kilderapporter til arbeidsregistreringer. Her fremgår blant annet at «opplysninger som ikke er relevante for PST skal det ikke lagres enkelthendelser av». Føring av kilder medfører dermed en plikt til å vurdere både nødvendigheten og relevansen av det som blir sagt og om informasjonen skal registreres i Smart.

Kilder kan ha ulik motivasjon for å gi tjenesten opplysninger om andre personer. Dette taler for at PST jevnlig foretar en vurdering av sine kilder. Høy grad av kildebruk stiller store krav til tjenesten og dens kildeførere, blant annet med hensyn til hvordan informasjon innhentes gjennom bruken av kilder og hvordan opplysningene anvendes av tjenesten i etterretningssammenheng.

4.2 Vurdering av PSTs bruk av kilder i arbeidet mot de to miljøene

Omtrent 90 prosent av de innsamlede opplysninger utenfor forebyggende sak synes å stamme fra et titalls ulike kilder i de to miljøene.

I noen av kilderapportene utvalget har gjennomgått synes det åpenbart at enkelte kilder står i en slags «opposisjon» eller konflikt med personene i eller rundt selve miljøet de gir opplysninger om. Eksempelvis uttrykkes det i en avslutningsrapport i en forebyggende sak at «[d]et … ikke [kan] utelukkes at [vedkommende] har fiender som ønsker å ødelegge for ham».

Utvalget har videre sett flere eksempler på at kilder gir motstridende informasjon, uten at dette synes å gi seg utslag i det samlede registreringsgrunnlaget av om vedkommende kan være en voldelig ekstremist eller ikke. Det er ofte få vurderinger/kommentarer fra saksbehandler knyttet til hvorfor kildeopplysningene anses nødvendige eller relevante for tjenesten. I registreringsmateralet finner utvalget få kommentarer knyttet til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans av de konkrete opplysningene som stammer fra kildeinformasjonen, utover en påføring av kildens pålitelighet og informasjonens troverdighet.

Utvalget mener å se en sammenheng mellom PSTs bruk av kilder, tjenestens omfattende registreringspraksis utenfor forebyggende sak og det forhold at overvåkingen av de to miljøene og tilknyttede personer har pågått over en lang tidsperiode. Utvalget stiller spørsmål om ikke ukritisk bruk av kildeinformasjon kan ha medvirket til at PST over tid ikke har klart å skille ut opplysninger som er irrelevante for tjenesten.

4.3 Endring av PSTs praksis for behandling av kildeinformasjon

Utvalget tok allerede i mai 2010 opp med PST enkelte sider knyttet til tjenestens behandling av opplysninger som er fremkommet gjennom bruk av kilder. Utvalget uttalte i brev til PST 21. mai 2010:

«Som tjenesten selv påpeker, er tjenestens informasjonsbehov en prosess basert på det behovet tjenesten har for å få svar på spørsmål i og utenfor sak, og dette informasjonsbehovet blir forsøkt besvart gjennom tjenestens arbeid 'opp mot blant annet kilder og kontakter'. Nettopp det å dekke tjenestens informasjonsbehov synes å være en viktig grunn til møter mellom PST og tjenestens kontakter. Dette er noe prinsipielt annet enn for eksempel å motta tips, bekymringer eller annen informasjon per brev eller e-brev. Når tjenesten avholder møter med sine kontakter, er det slik utvalget ser det en formodning for at de spørsmålene tjenesten ønsker svar på er spørsmål som er relevante for PSTs oppgaveløsning.

Ut fra et personvernperspektiv kan ikke utvalget se at det er noen prinsipiell forskjell på om PST tilegner seg opplysninger om en person fra et møte med en kontakt, møte med en kilde eller selv har innhentet opplysningene ved for eksempel spaning. Alle disse formene for informasjonsinnhenting har etter utvalgets oppfatning det samme formålet, nemlig å få svar på tjenestens informasjonsbehov. I samtlige tilfeller mener utvalget at PST er aktiv i innhentingen av opplysninger, i motsetning til om tjenesten er en passiv mottaker av opplysningene.»

Utvalget uttalte blant annet at PST alltid bør vurdere om det er hjemmel til å behandle opplysninger om enkeltpersoner, før opplysningene registreres av tjenesten. I denne forbindelse viste utvalget til Danielsen-utvalgets utredningNOU 1998: 4 Politiets overvåkingstjeneste kapittel 15.5.2., der det uttrykkes:

«Den nye registreringsordning som er på trappene, forutsetter på en klarere måte enn tidligere at innhentet eller mottatt informasjon må vurderes og kategoriseres før den registreres. I utgangspunktet er det den enkelte tjenestemann som må vurdere opplysningenes karakter. Irrelevant informasjon eller informasjon som det ikke er adgang til å registrere, skal etter forslaget straks makuleres.»

I brev 4. mars 2011 opplyste tjenesten til utvalget at PST over en periode hadde arbeidet med å endre sine rutiner for behandling av opplysninger i etterkant av møter med kilder og kontakter. PST skrev blant annet:

«Den nye modulen i Smart legger opp til et system hvor rapportskriveren blir nødt til å forholde seg til den informasjonen som er innhentet på en annen måte enn tidligere ved at referatet kun skal inneholde opplysninger som tilfredsstiller kravene til relevans, formål og nødvendighet. Referatene vil så bli brutt ned i rene etterretningshendelser. Opplysningene fra referatet vil bli slettet når hendelsene ikke lenger er relevante for tjenesten.

…

Slik PST vurderer det nye systemet i Smart vil det fange opp de innvendinger utvalget har hatt til tjenestens gamle system.»

PSTs bruk av kilder mot miljøene i dette prosjektet er hovedsakelig knyttet til PSTs kildeføring før tjenestens tilbakemelding om bruken av kilder og vurderingen av kildeinformasjon i mars 2011.

Utvalget ser det som positivt at PST har vurdert sin bruk av kildeinformasjon. Samtidig viser utvalgets undersøkelse at også noe av kildeinformasjonen som er behandlet etter mars 2011, ikke er i samsvar med regelverkets krav til behandling av opplysninger.