Lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (kontrolloven/EOS-loven) § 9
første ledd og annet ledd første punktum om taushetsplikt mv. lyder
slik:
«Med de unntak som følger av § 8, har utvalget og
dets sekretariat taushetsplikt hvis annet ikke blir bestemt.
Utvalgets
medlemmer og sekretariat er bundet av regler om behandling av dokumenter
m.v. som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner.»
Det fremgår verken av loven eller dens forarbeider
hvem som er tillagt kompetanse til å frita EOS-utvalget og dets
sekretariat fra taushetsplikten. Det klare utgangspunktet er at
en lovbestemmelse bare kan settes til side av en regel med samme
rang. Brudd på taushetsplikten er straffsanksjonert etter kontrolloven
§ 11. EOS-utvalget utfører sitt verv selvstendig og uavhengig av
Stortinget, jf. kontrolloven § 1 femte ledd.
EOS-utvalget mottok 2. september 2014 brev fra Stortingets
presidentskap med gjengivelse av presidentskapets vedtak fra 26. august
2014:
«Presidentskapet fritar EOS-utvalget og dets sekretariat
for taushetsplikten etter EOS-loven § 9 første ledd overfor EOS-evalueringsutvalget innenfor
utvalgets mandat.»
EOS-utvalget kan ikke se at passusen «hvis ikke annet
blir bestemt» i kontrolloven § 9 første ledd kan forstås som en
delegering til presidentskapet. På denne bakgrunn sendte EOS-utvalget 11. september
2014 brev til presidentskapet, der blant annet følgende ble uttrykt:
«EOS-utvalget viser til presidentskapets brev 2. september
2014 hit, der presidentskapet opplyser at det i vedtak 26. august
2014 har fritatt utvalget og sekretariatet fra taushetsplikten etter kontrolloven
§ 9 første ledd overfor evalueringsutvalget.
Både
EOS-utvalget og evalueringsutvalget mener at fritakelse fra taushetsplikten
er nødvendig for at evalueringsutvalget skal kunne oppfylle sitt
mandat.
Bestemmelsene om innsynsrett, sikkerhetsklarering
og taushetsplikt mv. i kontrolloven og kontrollinstruksen, har bidratt
til at det gjennom snart 20 år er bygget opp et tillitsforhold mellom utvalget
og EOS-tjenestene. Dette har medført at utvalget i all hovedsak
har fått den informasjonen det har bedt om, uavhengig av dens sensitivitet.
Når evalueringsutvalget nå har behov for tilgang til deler av denne
informasjonen, er det EOS-utvalgets oppfatning at det formelle grunnlaget
for dette må være avklart så tydelig som mulig. Det er viktig både
av hensyn til utvalgets fortsatte kontroll av tjenestene og for
å sikre at evalueringen blir tilstrekkelig reell og grundig.
Utvalget
mener fritaket fra taushetsplikten må bestemmes gjennom en (midlertidig)
lov. Taushetsplikten er gitt ved formell lov og det følger av grunnleggende
juridiske prinsipper at en lovbestemmelse bare kan settes til side
av en regel med samme rang. Utvalget kan ikke se at passusen "hvis
ikke annet blir bestemt" i kontrolloven § 9 andre ledd endrer dette.
Utvalget anmoder om at presidentskapet tar initiativ
til å fremme en lov som nevnt ovenfor. Av hensyn til evalueringsutvalgets
arbeid må dette gjøres så raskt det lar seg gjøre, og helst innen 9. oktober
2014, da neste møte mellom evalueringsutvalget og EOS-utvalget finner
sted.»
Brevet ble besvart av presidentskapet 8. oktober 2014,
der følgende ble uttrykt om behovet for lovhjemmel:
«Presidentskapet fastholder at EOS-loven § 9 første
ledd skal forstås slik at den gir hjemmel for slik beslutning som
ble truffet 26. august 2014 om å oppheve taushetsplikten. En alminnelig
språklig fortolking av bestemmelsen trekker klart i denne retning,
og i mangel av andre rettskilder må dette tillegges vesentlig vekt.
Det må antas at dersom meningen var å ha et krav om lovhjemmel eller
annen spesiell prosedyre, så ville dette ha fremgått av direkte
av § 9 – eller i det minste vært forutsatt i forarbeidene. Presidentskapet
anser det således unaturlig å innfortolke i loven et vilkår som
ikke kan utledes fra ordlyden.
Presidentskapet mener
derfor ikke påkrevd med lov eller lovendring, slik som anført i
EOS-utvalgets brev.»
EOS-utvalget fikk deretter kopi av presidentskapets
brev til evalueringsutvalget 27. november 2014 med en presisering
av dets mandat, der det blant annet fremgikk følgende:
«For så vidt gjelder taushetsplikt og tilgang til taushetsbelagt
informasjon fra EOS-tjenestene for evalueringsutvalgets og dets
sekretariat, gjelder de samme rettslige rammer for evalueringsutvalget
og sekretariatet som for EOS-utvalget.»
EOS-utvalget har etter dette overfor Stortingets administrasjon
ved direktøren søkt å synliggjøre de hensynene som ligger til grunn
for det standpunktet som kom til uttrykk i brev herfra 11. september
2014. Etter at en slik tilnærming ikke førte frem, opplever EOS-utvalget
nå å ha havnet i en situasjon som krever avklaring fra Stortinget.