Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom
de nordiske partigrupper i Nordisk råd, samtidig som alle land er
representert. Presidiet behandler de overgripende politiske saker,
den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet samt har
ansvaret for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i de
nasjonale parlamentene. Presidiet er ansvarlig for kontakten med
andre internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler saker som
berører utenriks- og forsvarspolitikk samt samfunnssikkerhet. Presidiet
behandler også budsjettet for Nordisk ministerråd.
Valgene ved Nordisk råds sesjon i Stockholm 30.
oktober 2014 resulterte i at Marit Nybakk og Michael Tetzschner
fortsatte som medlemmer av presidiet i 2015.
I annet halvår 2014 og 1. halvår 2015 har presidiet
holdt 6 møter. I forbindelse med sesjonen hadde presidiet et møte
med de nordiske statsministrene, de nordiske utenriksministrene, de
nordiske samarbeidsministrene og møte med russiske parlamentarikerne
som gjestet sesjonen. Temaene for møtet med samarbeidsministrene og
statsministrene var budsjett, reformer, internasjonal profilering
og branding av Norden og grensehindre. I presidiets møte med de
nordiske utenriksministrene ble gjennomføringen av Stoltenberg-rapportens
forslag diskutert, sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid ble
tatt opp, herunder forholdet til Russland. Praktisk nordisk ambassadesamarbeid,
herunder samlokalisering, ble også drøftet.
Presidiet hadde også et møte med Vestnordisk råds
presidium, der man diskuterte fiskerispørsmål og planer for 2015.
På møtet med representanter fra Russlands parlaments
Statsduma og Føderasjonsråd samt representanter fra Parliamentary
Association of Northwest Russia, hadde man en nyttig temadrøftelse
med Nordisk Investeringsbank. For øvrig markerte de nordiske politikerne
sitt syn på Russlands annektering av Krim og sin fortsatte støtte
til separatistene i Øst-Ukraina.
Det årlige toppmøte mellom presidiene i Nordisk
råd og baltisk forsamling fant sted i tilknytning til presidiemøtet
1. desember 2014 i Oslo. Toppmøtet ble innledet med et foredrag
av Ingrid M. Opedahl fra Institutt for forsvarsspørsmål om Ukraina
og Russland.
På presidiemøtet orienterte rådsdirektøren om
at 4 av 5 nordiske land har gått med på å øke Nordisk råds budsjett
med i alt 3 MDKK. Presidiet besluttet deretter at Danmark, Island,
Norge og Sverige innbetaler økt bidrag i 2015.
På presidiets møte på Åland i januar 2015 hadde man
en første drøftelse av søknaden fra Samisk parlamentarisk råd om
medlemskap i Nordisk råd. På dette møtet besluttet man – som et
ledd i reformprosessen – at budsjettgruppen nedlegges og at budsjettarbeidet
direkte blir en del av presidiets arbeid. Partigruppene skal heretter
utpeke en budsjettansvarlig som kan inngå i forhandlingsmøter med
ministerrådet.
På møtet 26. mars i København besluttet man
å nedlegge Nordisk råds journaliststipender fra 1. januar 2016.
For 2015 utpekte presidiet følgende til å være rapportører
for ulike saksområder:
Kimmo Sassi fra Finland
som rapportør for nordisk-baltisk samarbeid, samt samarbeid med Visegrad-landene.
Phia Andersson fra Sverige som rapportør
for kontaktene med Vestnordisk råd.
Marit Nybakk som sikkerhetspolitisk rapportør.
Bertel Haarder (Danmark) rapportør for
grensehinderarbeidet og som EU-rapportør.
Høgni Hoydal (Færøyene) som ungdomskontakt.
Simo Rundgren som observatør i Arktisk
parlamentarisk komité.
Nordisk råd har tette kontakter med Nordens nærområder
gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse
i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk
forsamling, koordinerende rolle i Barents parlamentariske samarbeid,
kontakt med Parliamentary AssociaNy revisjon på Dokument 18tion
of North-West Russia (PANWR), samt kontakt med Statsduma og Føderasjonsråd
i Russlands parlament. Rådet har dessuten gode kontakter med Europaparlamentet
og BeNeLux interparlamentariske forsamling.
Ambisjonene og samarbeidet om internasjonale spørsmål
er styrket og utvidet som følge av Russlands annektering av Krim
i mars 2014 og påfølgende aggresjon mot nabolandet Ukraina. Norden
er en naboregion til Russland, og det er naturlig at de nordiske
landene følger utviklingen i øst med uro. Samtidig som utenrikspolitikken
er regjerningens prerogativ, har internasjonale relasjoner like
fullt hatt fokus i Nordisk råd gjennom det siste året. Blant annet har
Nordisk råd et nært samarbeid med Baltisk forsamling, og i 2014
ble også samarbeidet med parlamentarikerforsamlingene til GUAM (Georgia,
Ukraina, Aserbajdsjan og Moldova), Visegrad- (Polen, Slovakia, Tsjekkia
og Ungarn) og Benelux-landene intensivert. Det ble blant annet avholdt
møter om sikkerhetsutfordringen i nærområdene i Riga i november
2014 og i Kiev i juni 2015. Fra delegasjonen deltok Heidi Nordby
Lunde på møtet i Kiev.
På grunn av de nordiske landenes anstrengte
forhold til Russland, kombinert med valgkamp i både Finland og Danmark
våren 2015, ble en invitasjon til møte mellom Nordisk råds presidium og
representanter for den russiske Dumaen og Føderasjonsrådet i Moskva
i april 2015 utsatt. Utsatt ble også en planlagt konferanse for
unge parlamentarikere i Petrozavodsk.
Til tross for dette vil medlemmer av Dumaen, Føderasjonsrådet
og PANWR inviteres til møte med Nordisk råds presidium under sesjonen
i Reykjavik i oktober 2015. Under sesjonen i Reykjavik vil også
en ny strategi for Nordisk råds samarbeid med Russland vedtas, da
den forrige kun gjaldt frem til 2015.
Presidiet innledet i 2007, i samråd med Baltisk forsamling,
en dialog med parlamentet i Minsk og med hviterussiske partier som
ikke er representert i parlamentet. Arrestasjonen av politiske opposisjonelle
i etterkant av presidentvalget i Hviterussland 19. desember 2010
førte til at presidiet la kontaktene med Hviterussland på is. Men
presidiet har fortsatt å holde kontakt med opposisjonen. Presidiet
sammen med Baltisk forsamling arrangerte 15. oktober 2014 i Vilnius et
seminar som samlet ca. 40 personer, inkl. en del ledere fra opposisjonspartier
i Hviterussland. Michael Tetzschner deltok fra norsk side.
Nordisk råds næringsutvalg har ansvar for spørsmål
som gjelder generelle rammebetingelser for økonomi og produksjon,
næringspolitikk, indre marked, handel, fri bevegelighet, grensehindringer,
regional- og strukturstøtte, sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø, infrastruktur
og kommunikasjoner, forskning, samt IT. Norske medlemmer av utvalget
er Ruth Grung (A) Gunvor Eldegard (A), Heidi Nordby Lunde (H), Torgeir
Knag Fylkesnes (SV) og Per Olaf Lundteigen (Sp).
Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden,
og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til infrastruktur og
transport, grensehindringer for næringslivet, Norden som turistdestinasjon,
innovasjon og forskNy revisjon på Dokument 18ning, og fornybar energi
og energieffektivisering.
Næringsutvalget gjennomførte i juni 2015 et studiebesøk
i Øresundsområdet (København og Malmø), med fokus på grensehindringer
for næringslivet, transport og logistikk, havnesamarbeid, arbeidskraftens
mobilitet og bekjempelse av svart arbeid.
Miljø- og naturressursutvalget har ansvaret
for saker som angår miljø, jord- og skogbruk, fiske, energi og bærekraftig
utvikling. Norske medlemmer i utvalget er Øyvind Halleraker (H), Per
Rune Henriksen (A) og Sivert Bjørnstad (FrP). Utvalget har hatt
5 møter i denne perioden, og har behandlet tema som:
Klima – nordisk politikk
i det globale klimaarbeidet, forberedelser til COP 21 i Paris
Tiltak for å styrke nordisk transportsamarbeid om
infrastruktur og miljø i samarbeid med Næringsutvalget
Energieffektivitet, fornybar energi og
energiNy revisjon på Dokument 18forskning i samarbeid med Næringsutvalget
Organisering av samarbeid om kjemikaliepolitikk
og giftfri hverdag
Forvaltning av vannressursene i Norden
Plast og avfall som gjenbrukbar ressurs
og tiltak for å redusere plastavfall i havet
Sertifisering av bærekraftige turistdestinasjoner
Nordområdenes miljøproblemer herunder miljøvern
og olje- og gassutvinning i de arktiske områder samt konsekvensene
av økt skipsfart i områdene
Nordisk pantesystem for drikkevareemballasje
i samarbeid med Medborger- og forbrukerutvalget og Næringsutvalget.
Miljø- og naturressursutvalget gjennomførte
i juni 2015 et studiebesøk til Skagen i Danmark hvor tema som klima
og primærnæringene, vindkraft og emisjonsbasert regulering av jordbruket
stod på programmet.
Nordisk råds kultur- og utdanningsutvalg behandler
spørsmål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur og
utdanning, herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling,
innovasjon i utdanningene. Norske medlemmer i utvalget er Jorodd
Asphjell (A) (leder fra 1. januar 2014), Norunn Tveiten Benestad
(H), Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) og Rigmor Andersen Eide (KrF).
Utvalget har i perioden hatt fem møter. Under Nordisk
råds sesjon i Stockholm hadde Kultur- og utdanningsutvalget møte
med alle de nordiske kulturministrene. Følgende fire tema ble da diskutert:
sport og idrett, friluftsliv, kultur i skolen og livslang læring.
Det har vært et særlig fokus på friluftsliv
i og med at 2015 markerer nordisk friluftsår. Denne saken er i stor
grad blitt knyttet til fysisk aktivitet blant barn og unge.
Utvalget arrangerte sitt sommermøte i fellesskap med
Velferdsutvalget, i Nuuk på Grønland, i juni 2015. Hovedtema var
livslang læring. I den forbindelse fikk utvalget flere foredrag
om Grønlands håndtering av dette. Utvalget fikk også høre om fjernNy
revisjon på Dokument 18undervisning i den grønlandske folkeskolen, og
om de utfordringer og muligheter som dette verkNy revisjon på Dokument
18tøyet gir. En annen sak som ble diskutert på Grønland, var Velferdsutvalgets
forslag knyttet til voksne med senskader etter seksuelle overgrep
i barndommen. Begge utvalgene hadde møter med Grønlands kriminalpreventive
råd og politimester Bjørn Tegner Bay, angående forebygging av vold
i nære relasjoner, seksuelle overgrep og alkoholisme. Utvalget besøkte
også Arktisk Kommando for å høre om deres arbeid og relasjon til de
nordiske land. Til sist fikk utvalget en orientering om de arktiske
vinterlekene som arrangeres i 2016, og hvordan dette arrangementet
er med og bidrar til kultur- og kompetansebygging på Grønland.
Et viktig tema for Velferdsutvalget har vært
arbeidet med et forslag som skal se på au-pair-ordningen i Norden.
Dette har vært til diskusjon flere ganger i utvalget og skal behandles
på sesjonen i 2015. Utvalget har også arbeidet videre med oppfølgingen
av Könberg-rapporten om et tettere nordisk helsesamarbeid.
Utvalget har til behandling tre forslag som omhandler
velferdstjenester i distriktene, senskader for voksne etter seksuelle
overgrep i barndommen og bedre nordisk samarbeid ved behandling
av misbrukere.
Etter stortingsvalget i september 2013 har Sonja Mandt
(A) og Bente Stein Mathisen (H) vært norske medlemmer av Velferdsutvalget.
Medborger- og forbrukerutvalget består av 14 medlemmer,
og ledes av riksdagsmedlem Annicka Engblom fra Sverige. Norske medlemmer i
utvalget er Knut Storberget, Svein Harberg, André N. Skjelstad og
Kristian Norheim. Kristian Norheim gikk ut av Stortinget 5. juni
2015, og ble erstattet av Oskar J. Grimstad, som deltok på utvalgets
møter i september 2015,.
Utvalget har i perioden hatt fem møter. Utvalgets fokusområder
har i 2015 vært tredelt: styrke menneskerettighetene i Norden og
internasjonalt, spesielt med fokus på barn og unge, forbedre konsumentsikkerheten
i Norden og styrke medborgernes rettigheter i Norden. Under de tre fokusområdene
har nordisk samarbeid mot menneskehandel, arbeid for å sikre en
giftfri hverdag, og oppfølging av grensehinderspørsmål blitt viet
særlig oppmerksomhet.
Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske
kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds
budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte
kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Norsk
medlem av komiteen har i perioden vært Sonja Mandt (A), som fra
1. januar 2012–1. januar 2015 ledet komiteens arbeid.
En viktig oppgave for komiteen er å granske
den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk ministerråds,
Nordisk råds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Kontrollkomiteen
kunne i 2014 konstatere at riksrevisjonen ikke har hatt vesentlige
merknader til regnskapene for 2013.
Utover den årlige gjennomgangen av revisjonsrapporten
og de respektive årsregnskaper har kontrollkomiteen i 2014–2015
fortsatt på den systematiske gjennomgangen av de nordiske institusjoner
og samarbeidsorganer med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper
nordisk nytte. Rent generelt har komiteen gjennom disse besøkene
fått et positivt bilde av virksomheten. Men besøkene har også gitt
grunnlag for kritiske merknader eller observasjoner som komiteen mener
at vedkommende institusjon med fordel bør se på.
Høsten 2014 igangsatte komiteen en ekstern undersøkelse
og analyse av tilfeldig utvalgte prosjekter innenfor miljø-, sosial-
og helseområdet. Resultatet viste et sterkere behov for oppfølging
av prosjektene, noe som er tatt opp med ministerrådet.
Komiteen har også på sin agenda tolkningen av artiklene
47 og 48 i Helsingforsavtalen. Komiteen fikk gjennomført en ekstern
juridisk utredning, som konkluderte med at praksisen som Åland og
Finland har hatt når det gjelder suppleanter, ikke bryter med Helsingforsavtalen.