Utvalget
for velferd i Norden
Forslaget om et nordisk medborgerskap
ble lagt frem av Anna-Maja Henriksson (Svenska Folkpartiet) på vegne
av Utvalget for velferd i Norden. Hensikten med forslaget er at
nordiske borgere smidig skal kunne leve, arbeide, studere og flytte
innad i Norden ved hjelp av nye digitale løsninger og felles e-ID.
Ketil Kjenseth (V) mente at en felles e-ID og e-signatur vil være
et godt skritt fremover med å fjerne digitale fartsdumper landene
imellom, i en tid der sterke krefter arbeider for strengere grensekontroll
og dermed mindre nordisk samhandel. Bente Stein Mathisen (H) mente
at forslaget var fremtidsrettet, og viste til at EUs forordning
om e-ID og tjenester til bruk ved elektroniske transaksjoner allerede
slår fast at landene skal akseptere elektronisk ID som er utstedt
i andre EU-land, på linje med det man selv utsteder. Pilotstudier
som er gjennomført i Sverige og Norge, viser at dette er vellykket.
Forslaget fikk bred støtte og ble godkjent.
Under sesjonens debatt om flyktninger
og migrasjon ble innstilling om et styrket nordisk samarbeid for å
verne flyktninger og asylretten (A 1694/velferd) behandlet. Forslagsstillerne
ønsket blant annet å fjerne grensekontrollen mellom de nordiske
land for å verne om den nordiske passfriheten og at de nordiske
land skal samarbeide med FN om å ta imot flyktninger og dermed øke
sikkerheten rundt asylretten. I tillegg ble det foreslått et nordisk
samarbeid om familiegjenforening av flyktninger. Utvalgets talsperson
Karen Klint (Venstre, Midtengruppen) hadde stor sympati for intensjonene
i forslaget, men viste til at utvalgets flertall ikke ønsket å støtte
forslagene slik de forelå. Bente Stein Mathisen (H) mente det er
viktig å verne om asylretten og de internasjonale avtalene som de
nordiske landene har forpliktet seg til. Stein Mathisen var i sitt
innlegg opptatt av å fremme nordisk erfaringsutveksling når det gjelder
mottak og integrering av enslige mindreårige flyktninger, som utvalget
hadde jobbet mye med. Solfrid Lerbrekk (SV) siterte statsminister
Erna Solbergs uttalelse om viktigheten av Europeisk samarbeid om
folkeretten og forvaltningen av den. Lerbrekk mente at Norden, som
verdens mest integrerte region, burde gå foran ved å vise hvordan
et sånt samarbeid burde og kunne fungere. Forslaget ble nedstemt.
Den grønlandske samarbeidsminister Agatha Fontain
redegjorde for oppfølgingen av Nordisk ministerråds tverrsektorielle
strategi for barn og unge i Norden 2016–2022 (Dokument 9/2017).
Fontain opplyste om Ministerrådets mange aktiviteter, samt at de
fleste sektorene i Ministerrådet hadde integrert barn og unge i
sine samarbeidsprogrammer, strategier og handlingsplaner. Ketil
Kjenseth (V) sa i sitt innlegg at det er viktig at innsatsen for
barn og unge kommer tidlig og er samordnet, og la frem ønsket om
mer forskning på barn og unges psykiske helse og bruk av sosiale
medier. Kjenseth trakk frem eksempler fra Norge som f.eks. helsesøster
på Snapchat – Helsesista – og tjenesten Slettmeg for å komme bort
fra sosiale medier.
Norges barne- og likestillingsminister
Solveig Horne redegjorde for Ministerrådets samarbeid om politikken
for personer med funksjonsnedsettelser (Dokument 10/2017). Horne
takket Nordisk råd for godt samarbeid og viste til at handlingsplanen
hadde vært viktig, gitt struktur og bidratt til gode prioriteringer.
Horne viste til at flere deler av Nordisk ministerråds organisasjon må
ta sektoransvar i arbeidet med funksjonshindre, og at Ministerrådet
kan bli bedre til å dele kunnskap om oppfølging av FN-konvensjonen
om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Horne la
til at det snart vil bli lagt frem en ny handlingsplan, der Nordens velferdssenter
vil få mandat til å følge opp arbeidet. I debatten som fulgte, tok
Jorodd Asphjell (A) opp en henvendelse fra De nordiske hørselshemmedes
organisasjoner om de utfordringene de har med å kunne delta aktivt
i samfunnet når det gjelder kulturopplevelser, idrettsopplevelser,
oversettelse av det som skjer fra parlamentet på tv osv. Asphjell
stilte spørsmål om Ministerrådet vil støtte organisasjonenes ønske
om en nordisk konferanse i 2018 for å sette søkelyset på utfordringene
de har. Horne viste til at det nordiske funksjonshindersamarbeidet
de siste årene har konsentrert seg om mer overordnede temaer, og
mente at hørselshemmedes situasjon kunne være en del av en konferanse med
et bredere perspektiv.
Solveig Horne redegjorde for Nordisk
ministerråds samarbeidsprogram for likestilling (Dokument 11/2017),
der hun trakk frem bl.a. Ministerrådets prosjekt som har sett på
hvordan de nordiske landene implementerer forpliktelser for å forebygge
vold i nære relasjoner, og hvilken beskyttelse og støtte som gis
til utsatte. Horne nevnte også pågående og kommende tiltak som går
på arbeid for å fjerne hatefulle ytringer, prosjekter med fokus
på likestilling og med fokus på maskulinitet og mannsroller, integrering
av kvinner med innvandringsbakgrunn. Horne takket for innspill fra
velferdsutvalget om å involvere funksjonsnedsettelse, kjønn og LHBTI-perspektivet
som diskrimineringsgrunnlag i likestillingsarbeidet, og viste til
at det er igangsatt noe arbeid på området.
Statsråd Bent Høie la frem Nordisk ministerråds
redegjørelse for helsesamarbeidet i 2017 (Dokument 12/2017) Høie
viste blant annet til at det er etablert en arbeidsgruppe for informasjons-
og erfaringsutveksling om legemiddelpriser og -refusjoner, og at
det er igangsatt et treårig prioriteringsprosjekt om forskningssamarbeid
og helsedata samt nordisk samarbeid om økende resistens mot antimikrobakterielle
legemidler. Statsråden opplyste at de nordiske landenes samarbeid
om pasientsikkerhet ville fortsette gjennom arbeidet med en ny revisjon
av avtalen om et felles nordisk arbeidsmarked for visse helsepersonellgrupper
og veterinærer (Arjeplogavtalen), og at det legges opp til at en
ny revidert avtale skulle signeres i begynnelsen av 2018. Høie orienterte
også om arbeidet med et nordisk utdanningstilbud knyttet til smittevern
ved Göteborgs universitet.
Bente Stein Mathisen (H) var velferdsutvalgets
talsperson og la i sitt innlegg vekt på at arbeidet mot antibiotikaresistente
bakterier må fortsette, og likedan at det nordiske helsearbeidet
om sjeldne diagnoser bør videreutvikles. Stein Mathisen ønsket fortsatt
innsats omkring barn og unges psykiske helse og at det blir avsatt midler
til et tredje toppmøte om psykisk helse i 2019.