Søk

Innhold

8. Nordisk råds 70. sesjon 2018

Nordisk råds 70. sesjon ble avholdt i Stortinget 30. oktober – 1. november.

8.1 Internasjonal gjestetaler

Storbritannias statsminister Theresa May var gjestetaler under Nordisk råds 70. sesjon i Stortinget. I sitt innlegg la May vekt på de tette historiske og kulturelle båndene mellom Storbritannia og de nordiske landene. Troen på demokratiet, menneskerettighetene og rettsstaten mente May også var fellesnevnere, som fortsatt må forsvares både i ord og handlinger. Arbeidet med å nå FNs globale mål, og nødvendigheten av å sikre bistand til utviklingsland, ble nevnt i innlegget. May understreket i sitt innlegg at Storbritannia og de nordiske land har et tett samarbeid, og at dette vil fortsette også etter Brexit, når Storbritannia forlater EU. May understreket at Storbritannia kommer til å forbli aktive medlemmer i FN, NATO, Northern Future Forum, Nordic Pluss-gruppen for bistandsministre og den nordlige gruppen av forsvarsministre. May la til at Storbritannia fortsatt vil ha observatørstatus i Arktisk råd, de vil styrke båndene til Nordisk råd og ønsker velkommen mulighetene til et sterkt bilateralt samarbeid. May sa også at Storbritannia vil bygge nye partnerskap med landene i EU, EØS og EFTA. Etter sitt innlegg besvarte May spørsmål fra representanter for de nordiske partigruppene. Spørsmålene dreide seg om nordiske borgeres muligheter for å bosette seg og studere i Storbritannia etter Brexit, sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk og oppfølging av Parisavtalen samt bilateralt samarbeid.

8.2 Nordisk toppmøte

Den svenske statsministeren, Stefan Lövfen, holdt åpningsinnlegget på toppmøtet med tema de nordiske landenes robusthet i møte med andre lands forsøk på å påvirke våre samfunn og demokratiske prosesser. Lövfen sa at statsstyrt propaganda og desinformasjon har blitt rettet mot nordiske land i den hensikt å påvirke valg. Nye og kraftfulle metoder for dette gjør at de nordiske landene må øke sin motstandskraft hver for seg, men Lövfen sa også at landene bør koordinere sine nasjonale sikkerhetsstrategier og samarbeide mer internasjonalt i håndteringen av cybertrusler.

Martin Kolberg (A) sa at et robust demokrati er det viktigste vi kan stille opp med mot manipulasjon utenfra, og spurte om danske statsministeren var enig i at bekjempelse av forskjellsutviklingen i de nordiske samfunn og stigmatiseringen av grupper på etnisk og religiøst grunnlag var et viktig virkemiddel i så henseende. Statsminister Løkke Rasmussen sa seg enig, men påpekte at vi må være åpne om hvilke forutsetninger våre samfunnsmodeller hviler på, som ikke etterleves i enkelte samfunnsgrupper, som er bakgrunnen for den danske ghettostrategi. Mye av ordskiftet i den påfølgende debatten gikk på utfordringer for de nordiske demokratiene ved innvandring.

Solfrid Lerbrekk (SV) spurte den islandske statsministeren om hvordan Islands regjering vil arbeide mot økte forskjeller mellom rik og fattig. Statsminister Jakobsdóttir fremhevet at hun vil integrere likestillingsarbeidet i alt politisk arbeid. Herunder fremhevet hun viktigheten av å gi folk like individuelle muligheter og pekte på innretningen av skattesystemet for å bøte på ulikhet som skyldes økonomi.

8.3 Nordisk ministerråds program 2019

Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir presenterte det islandske formannskapsprogram for 2019 med tittelen «Ganvegir gódir». Ungdommen, bærekraftig turisme og havmiljøet er de prioriterte områdene under Islands formannskap for Nordisk ministerråd 2019. Nordiske prioriteringer av likestilling, digitalisering, bærekraftig utvikling samt FNs verdensmål integreres i formannskapsprosjektene. Man vil også søke kumulative effekter med Islands formannskap i Arktisk Råd vedrørende en løsning på plastproblemet i havene.

8.4 Grensehinder og samarbeidsministrenes redegjørelser

Sveriges utenriks- og samarbeidsminister, Margot Wallström, holdt samarbeidsministrenes redegjørelse for 2018. Hun trakk frem tre områder hvor det hadde vært fremgang: reformprosessen, en øket etterspørsel internasjonalt etter nordiske løsninger, og arbeidet for å oppnå statsministrenes visjon om at Norden skal være verdens mest integrerte region. Hun roste all hjelp fra nordiske naboer til Sverige for å slukke skogbranner, samt samarbeidet for å skaffe fôr etter tørkesommeren.

Wallström nevnte Inge Loranges rapport om potensialet for et styrket nordisk samarbeid på lovgivningsområdet som noe som ble fulgt opp i alle ministerrådene.

Nordisk råds president, Michael Tetzschner (H), opplyste i forlengelse av Wallströms omtale av samarbeidet om slukking av skogbranner at Nordisk råds presidium hadde satt ned en arbeidsgruppe for å se våre sivile beredskapsressurser i Norden i en større sammenheng, nettopp med tanke på å kunne kraftsamle.

Jorodd Asphjell (A) spurte om samarbeidsministrene tar utfordringen med å se på hvordan de nordiske land kan samarbeide om olympiske vinterleker i 2030. Den norske samarbeidsminister Jan Tore Sanner svarte at i så fall var det viktig å sørge for sterk nasjonal forankring hvis man skulle ha mulighet til å nå frem.

Margot Wallström holdt også redegjørelsen om mobilitet og grensehinderarbeidet. Grensehinderrådet fikk et nytt og forsterket mandat i januar 2018. Dette ga større muligheter for å samarbeide med samarbeidsministrene. Det nye målet var å rydde unna 12 grensehinder årlig, men allerede hadde man klart 14! Informasjonstjenestene ble trukket frem som viktige bidragsytere som kunne vise til 1,4 millioner digitale besøk og direkte kontakt med 40 000 personer. Wallström gledet seg også over den økende interessen andre regioner viste for det nordiske grensehinderarbeidet.

Jorodd Asphjell (A) stilte spørsmål om studiefinansiering på tvers av grensene i Norden og gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Bente Stein Mathisen, som leder Nordisk råds utvalg for velferd i Norden, ba ministrene løfte saken om å etablere en felles nordisk komité for etisk godkjenning av kliniske studier.

8.5 Utenrikspolitisk debatt

Den svenske utenriksministeren, Margot Wallström, innledet debatten. Hun sa at de nordiske landene er velutviklede demokratier og velferdssamfunn som er avhengige av at internasjonal rett opprettholdes. Sammen skal de nordiske landene fortsette å være sterke forkjempere av rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og likestilling mellom kvinner og menn, sa hun. Dette er spesielt viktig i en tid som preges av konflikter, humanitære kriser, terror og polarisering. Hun fremholdt at Nordens og EUs røster trengs til støtte for den multilaterale, regelbaserte verdensordningen. Det svenske formannskapet har fokusert på fem sentrale områder i dette arbeidet: EUs rolle, det nordiske regionale samarbeidet, FN, sikkerhetspolitikk og Agenda 2030.

Presidiets talsperson, Bertel Haarder (Venstre), sa de nordiske landene hadde en sterk stemme i EU når de var koordinerte i forkant, og oppfordret til sterkere grad av nordisk koordinering i EU. Han etterspurte også en sterkere innsats for å nå de 13 forslagene i Thorvald Stoltenbergs rapport om nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 2009.

8.6 Forsvarspolitisk debatt

Formannen i NORDEFCO, den norske forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen redegjorde for det nordiske forsvarssamarbeidet. Han sa at vi skal ha respekt for de lange linjene i hverandres sikkerhets- og forsvarspolitikk, samtidig som vi skal være klar over at det blir mindre og mindre sannsynlig at en krise vil ramme bare ett nordisk land alene. Dagens trusselbilde fordrer økt samarbeid, sa Bakke-Jensen, og nevnte at under Trident Juncture er finske hæravdelinger integrert i den svenske brigaden, mens i nord trener jagerfly regelmessig på tvers av grensene. I 2019 planlegges det at den norske brigaden skal deployere til Sverige under øvelsen Northern Wind. Under det norske formannskapet i NORDEFCO har økt sikkerhetspolitisk dialog, samarbeid om aktiviteter i verdensrommet, samarbeid omkring autonome ubemannede systemer og å få på plass en ny visjon for NORDEFCO som signaliserer økt samarbeid i fred, men også i krise og konflikt, vært prioritert.

Forsvarsministeren fremhevet også beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet. Haga II-erklæringen vektlegger et robust Norden uten grenser innenfor dette området. Bakke-Jensen viste til sommerens skogbranner, hvor man samarbeidet på tvers av grensene. Det brede beredskapssamarbeidet er viktig og riktig i rammen av totalforsvarstankegangen, fremhevet han.

Presidiets talsperson, Wille Rydman (Samlingspartiet), sa det er ønskelig med samarbeid om felles oppdrag hvor hvert land bidrar med det de er best på, for eksempel knyttet til økt nærvær i Østersjøen. Han spurte om forsvarsministeren ville legge frem en ny rapport om det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet, som oppfølger til Stoltenberg-rapporten fra 2009. Bakke-Jensen så ikke behovet for en slik rapport nå, men fremhevet at de snarere satset på en ny visjon med en konkret handlingsplan.

Ketil Kjenseth (V) spurte om vi har den sivile kapasiteten i utdanningssystemene, og om vi har tilstrekkelig mange vi kan sikkerhetsklarere til å håndtere nye trusler spesielt innen cyber-feltet, da en god del av dem som tar relevant utdanning, av ulike grunner ikke kan sikkerhetsklareres. Bakke-Jensen sa at regjeringen forsøker å bøte på det ved å ha spesielle stipendiater til formålet.

8.7 Behandling av redegjørelser og forslag

Presidiet

Den svenske samarbeidsministeren, Margot Wallström, redegjorde for Ministerrådets arbeid i 2018. Hun fremhevet reformarbeidet og takket generalsekretær Dagfinn Høybråten, som deltok på sin siste sesjon som generalsekretær, for hans reformarbeid. Hun sa reformarbeidet har ledet til en mer fleksibel organisasjon og større dynamikk i budsjett, som gjorde at man kunne reagere raskere på politiske prioriteringer. Hun nevnte økt beredskapssamarbeid blant annet under og i etterkant av skogbrannene i Sverige, erfaringsutveksling om integrasjon og forlengelse av integrasjonsprogrammet for 2019–2021, økt nysgjerrighet om nordiske løsninger internasjonalt og nordiske bidrag til Agenda 2030 samt arbeidet med økt integrering og mobilitet i Norden – herunder nevnte samarbeidsministeren spesielt oppfølgingen av forslagene til Ingvar Havnen og Inge Lorange Backer, som begge har avlevert rapporter til Ministerrådet om henholdsvis mobilitet og lovsamarbeid.

Michael Tetzschner (H) understreket viktigheten av kraftsamling ved naturkatastrofer og andre ulykker, og fremhevet at presidiet har besluttet å nedsette en egen arbeidsgruppe om beredskapssamarbeidet. Tetzschner uttrykte også presidiets tilfredshet med budsjettprosessen og innarbeidelsen i budsjettet for 2019 av de prioriteringer presidiet og samarbeidsministrene var kommet overens om, angående en utredning om biobrensel og dets bidrag til å løse miljøproblemene, en nordisk e-ID som kan anerkjennes gjensidig i alle land, bekjempelse av mikroplast samt digitalisering av helse- og omsorgssektoren.

Plenum behandlet også forslag behandlet i presidiet, deriblant forslaget om å anerkjenne finsk og islandsk som offisielle arbeidsspråk, noe som ble utsatt i forrige sesjon. Martin Kolberg (A) målbar det kompromissforslaget presidiet hadde kommet frem til, hvor finsk, islandsk og skandinaviske språk blir offisielle språk i Nordisk råd, slik at medlemmene kan bruke sitt eget språk, men at man på sekretariatsnivå bruker dansk, svensk og norsk, men at det til enhver tid i sekretariatet skal være til stede personell som behersker islandsk og finsk språk på en fullverdig måte.

Plenum besluttet også å oppfordre Ministerrådet til å øke det nordiske og det nordisk-baltiske samarbeidet om cyberforsvar (A 1744/presidiet), å øke nordisk samarbeid i Nord-Amerika (A 1718/presidiet) og vurdere muligheten for felles nordisk konsekvensbedømming på prioriterte områder av EU-rettsakter som skal implementeres i nasjonal rett (A 1743/presidiet), men ikke å gå videre med et forslag om å etablere et EU- og forsvarspolitisk utvalg (A 1764/presidiet), ikke å gå videre med et forslag om å involvere seg i en fredsforhandling om Katalonia (A 1765/presidiet), og ikke å gå videre med et forslag om å gjøre Nordens dag 23. mars til offisiell flaggdag (A 1776/presidiet), men oppfordre de nasjonale parlamentene til å flagge med de nordiske flaggene og svaneflagget.

Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalgets rekommandasjon om å utrede muligheten for å etablere et nordisk PhD-program ble vedtatt. Norunn Tveiten Benestad (H) deltok i debatten og fremhevet erfaringene med Nordic Master-program, som hun mener har gitt studenter et verdifullt tilbud ingen av de nordiske landene kunne stilt opp med alene. Hun vektla at et PhD-program må være et tilbud som komplementerer, og gir merverdi, til det utdanningssamarbeidet som allerede finnes i dag.

Utvalget for et bærekraftig Norden

Sveriges miljøminister, Karolina Skog, presenterte Ministerrådets forslag til nytt samarbeidsprogram for miljø og klima. Sesjonen vedtok en rekommandasjon om at Ministerrådet gjennomfører forslaget til samarbeidsprogram med hensyn til Nordisk råds synspunkter.

Ingalill Olsen (A) deltok i debatten, hvor hun fremmet supplerende forslag om bl.a. mer fokus på arbeidet med kjemikalier og en giftfri hverdag, videre utvikling av den sirkulære økonomien og reduksjon av matsvinn. Olsen fremsatte ønsker om at det i Ministerrådets program ble formulert konkrete målsetninger på matsvinn, at det opprettes egne forum for en giftfri hverdag og en sirkulær økonomi for plast. Olsen mente også at utvikling av en grønn nordisk bank ville kunne bidra til ytterligere grønn omstilling.

Ketil Kjenseth (V) holdt innlegg hvor han støttet opp om Ministerrådets forslag til strategi, samtidig som han opplyste om at Midtengruppen savner et forbud mot tungolje i arktiske områder. Kjenseth påpekte også at det var viktig å redusere utslipp fra byggenæringen, og at ny teknologi kan være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Kjenseth mente også at en nordisk grønn bank burde ta en lederrolle på grønne finanser, og at det var viktig å styrke innsatsen mot plastavfall.

Willfred Nordlund (Sp) var talsperson for utvalgets forslag om en felles nordisk skogspolitisk posisjon overfor EU, som ble vedtatt av plenum. Nordlund viste til at verden står overfor klimaendringer som krever en drastisk omlegging fra fossile energikilder til fornybart. Han pekte på at samtidig som klimatilpasning taler for mer bruk av tre, er skogen viktig som karbonfangstanlegg, og at det derfor kreves langsiktig og klok forvaltning. Han fremhevet de nordiske landenes gode skogforvaltning og viktigheten av at Norden har en felles front med ambisiøse mål. Dette begrunnet han bl.a. med at andre europeere ikke har det samme forholdet til skog, skogeierskap og skoginnovasjon som de nordiske land. Leder av utvalget Ketil Kjenseth deltok også i debatten. Kjenseth påpekte i sitt innlegg at artsmangfold er viktig, men at vern bør skje frivillig. Han mente at Norden bør diskutere hvordan man kan få til så mye vern som mulig, samtidig som det skjer frivillig. I tillegg løftet han behovet for kortreist biodrivstoff.

Sesjonen vedtok utvalgets rekommandasjon om en nordisk stemme i forhandlingene om en global FN-avtale om biodiversitet. I dette lå anbefalingen om at Ministerrådet samarbeider med NR, UNR og NORDBUK for å utvikle aktiviteter som engasjerer og inkluderer de unge i arbeidet med avtalen. Både Tore Storehaug (KrF) og Ingalill Olsen (A) holdt innlegg under debatten. Storehaug mente det var viktig å inkludere de unge i arbeidet med biodiversitetens framtid, samtidig som han krevde at denne deltakelsen fikk konkrete politiske resultater.

Vekst og utvikling

Ruth Grung (A) var utvalgets talsperson for medlemsforslaget fra sosialdemokratene om gode arbeidsvilkår i sjøfarten (A 1769/vekst). Hun la vekt på ønsket om å hindre sosial dumping som bakgrunn for forslaget og viste til den konkrete saken om fergerederiet Color Lines ønske om å flagge om til Norsk internasjonalt skipsregister. Dette vil kunne åpne for å ansette sjøfolk fra land med langt lavere lønnsvilkår enn i Norden.

Som utvalgets talsmann innledet Nils Aage Jegstad (H) debatten om medlemsforslaget om felles nordisk luftfartspolitikk (A1716/vekst). Forslagsstillerne fra Den sosialdemokratiske gruppen har hevdet at den store veksten i luftfarten de senere år har påvirket arbeidstakerrettighetene, konkurranseevnen og sikkerheten i negativ retning. Etter høringer med den norske flyverforeningen, transportmyndigheter og flyselskaper som SAS og Norwegian konkluderte den Den konservative gruppen, Midtengruppen og Nordisk frihet med at sikkerheten var ivaretatt, og at man ikke ønsket å arbeide videre med dette spørsmålet. Den sosialdemokratiske gruppen og Nordisk grønt venstre tok reservasjon da de ønsket å arbeide videre med saken. Etter en lengre debatt der også Martin Kolberg (A) og Bente Stein Mathisen (H) deltok, ble saken votert ned.

Velferd

Ministerrådsforslag om samarbeidsprogram for nordisk likestillingssamarbeid 2019–2022 (B 326/velferd) ble lagt frem av den svenske barne-, eldre- og likestillingsministeren Lena Hallengren. Hallengren opplyste at Ministerrådet de kommende fire årene vil satse på fremtidens arbeidsliv, velferd, helse- og livskvalitet, makt og innflytelse, og likestillingsarbeid med fokus på menn og maskulinitet. Ministeren opplyste at likestilt helse er et nytt mål i den svenske likestillingspolitikken, og også i det felles nordiske samarbeidsprogrammet. Hallengren opplyste at metoo-bevegelsen var et viktig spørsmål i det nordiske samarbeidet, og at dette var inkludert i hele det svenske formannskapsprogrammet i 2018, etter initiativ fra statsminister Stefan Löfven. Metoo ble blant annet diskutert av de nordiske likestillingsministrene og løftet frem på FNs kvinnekommisjons møte i New York.

Nina Sandberg (A) var Utvalget for velferd i Norden sin talsperson og mente at likestillingsprogrammet er et viktig instrument blant annet for å motarbeide et kjønnssegregert arbeidsmarked. Sandberg la til at Nordisk råd er positive til at menn og maskulinitet har blitt løftet inn som et nytt innsatsområde, og at Norden har en viktig rolle å spille internasjonalt. Nina Sandberg la også frem et medlemsforslag som anbefaler de nordiske regjeringene å utvikle et fellesnordisk utvidet likelønnssertifikat (A 1735/velferd), etter inspirasjon fra Island.

Helge André Njåstad (FrP) opplyste under debatten at Fremskrittspartiet i likhet med partigruppen Nordisk frihet kom til å reservere seg mot deler av forslagets ordlyd, da innføring av et likelønnsertifikat etter deres oppfatning vil medføre for mye byråkrati.

Sveriges barne-, eldre- og likestillingsminister Lena Hallengren redegjorde for nye planer og en rekke milepæler i det nordiske helse- og sosialsamarbeidet (Dokument 12/2018). Hallengren opplyste bl.a. at Ministerrådet hadde fulgt opp 13 av 14 konkrete initiativer i den såkalte Kønbergrapporten fra 2014, om det fremtidige nordiske helsesamarbeidet. Hallengren la til at den reviderte Arjeplogavtalen skulle signeres i Stockholm 11. desember, og en ny felles nordisk utdanning i smittevern vil få sin oppstart ved Gøteborgsuniversitet sommeren 2019. Ministrene vil følge opp rapporten og forslagene som utreder Árni Páll Árnason har levert, der han har foretatt en strategisk gjennomgang av sosialområdet.

Bente Stein Mathisen (H) var Utvalget for velferd i Norden sin talsperson. Stein Mathisen uttrykte tilfredshet med Árni Páll Árnasons rapport, der flere forslag er i tråd med Nordisk råds tidligere forslag rettet mot utsatte barn og unge. Stein Mathisen viste i denne sammenhengen til Nordisk råds planlagte rundebordskonferansen om forebyggende folkehelsesamarbeid, med fokus på å hindre frafall i den videregående skolen. I sitt innlegg tok Stein Mathisen opp forventninger til Nordisk ministerråds redegjørelse om arbeidet mot antibiotikaresistens, og ønsket at denne ville komme våren 2019.

Ketil Kjenseth (V) tok i sitt innlegg opp ønsket om et tettere medisinsk samarbeid i distriktene i Norden, både om utdanning og også om organiseringen av det og det akutte tilbudet. Kjenseth viste til studiebesøk til Kiruna og Narvik, der Utvalget for velferd i Norden fikk god informasjon også om det samiske folk og urfolks helse.

Tore Storhaug (KrF) presenterte medlemsforslaget om økt samarbeid mellom de nordiske helsevesen (A 1752/velferd) på vegne av Utvalget for velferd i Norden. Nina Sandberg (A) opplyste at forslaget som opprinnelig kom fra Den sosialdemokratiske gruppen, har som formål å utnytte kapasiteten og tilgjengeligheten av helsetjenestene i Norden, slik at alle kan få tilgang og lik kvalitet på tjenestene uansett hvor man bor. Sandberg la til at forslaget hadde fått god respons fra berørte parter under høringsrundene.

Kontrollsaker

Kontrollkomiteens leder, Ruth Grung (A), redegjorde for kontrollkomiteens besøk til Nordens velferdssenter i Stockholm i september. Hovedfokus var oppfølging av tilbudet til døvblinde, som var blitt overført sin virksomhet fra Danmark, og Grung sa komiteen fikk en god orientering om hvordan tilbudet var blitt ivaretatt etter omleggingen.

Hun redegjorde videre for komiteens prioriteringer gjennom året, og viste til at komiteen har sett særlig på Nordisk ministerråds prosjektdatabase og oppdateringen av denne. Selv om komiteen hadde funnet enkelte utdaterte prosjekter, har det blitt foretatt et godt oppdaterings- og opprydningsarbeid i databasen. Med innføring av et nytt dataverktøy i 2019 vil oversikten over innholdet og framdriften i prosjektene bli enda bedre.

Grung fulgte opp på kontrollkomiteens tidligere anbefalinger om antall aktivitetsmål de nordiske institusjonene må rapportere på til Ministerrådet. Kontrollkomiteen mener at målene ofte er så detaljerte at det fratar institusjonene handlingsrom til å løse oppgavene på en mer kreativ måte, og at komiteen vil følge opp dette overfor Ministerrådets generalsekretær. Grung sa også at komiteen vil prioritere hvordan det kan bli enklere å vurdere hvordan institusjonene konkret bidrar til nordisk nytte og skaper nordisk merverdi. Komiteen vil i dialog med Ministerrådet få inn formuleringer omkring dette i institusjonens tildelingsbrev og sine årsmeldinger.

Grung sa at kontrollkomiteen har gått gjennom regnskapet og årsrapportene til de tolv nordiske institusjonene, samt revisjonsrapportene til Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond, uten større merknader. Komiteen planlegger imidlertid å gå i dialog med den danske riksrevisjonen om økt fokus på forvaltningsrevisjon.

8.8 Fremsettelse av nye medlemsforslag

Under et særskilt punkt på dagsordenen ble 21 nye medlemsforslag presentert før de ble sendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg.

Marianne Synnes (H) var Den konservative gruppens talsperson for et medlemsforslag om en felles nordisk komite for etisk godkjenning av klinisk forskning (A 1791/ kultur). Solfrid Lerbrekk (SV) var Nordisk grønt venstres talsperson for å tillate seksuelle minoriteter å donere blod (A 1788/velferd). Videre ble det blant annet fremmet forslag om å:

  • gjøre Norden til en foregangsregion for å motvirke utenforskap (A 1774/velferd) (Den sosialdemokratiske gruppen),

  • styrke det sivilrettslige samarbeidet (A 179/velferd) (Midtengruppen),

  • etablere en nordisk krisestab (A 1782/presidiet) (Nordisk frihet),

  • elektrifisere Norden (A 1775/vekst), (Den sosialdemokratiske gruppen),

  • øke nordisk politi- og rettsmedisinsk samarbeid i kampen mot cyberkriminalitet (A 1784/presidiet), (Den konservative gruppen),

  • gjøre Norden til en ledende aktør innen havbruk og havøkonomi (A 1772/bærekraftig), (Den sosialdemokratiske gruppen),

  • avvikle utvinning av fossile energikilder i Norden (A 1789/bærekraftig) (Nordisk grønt venstre), og

  • styrke de nordiske miljøfinansieringsinstrumentene (A 1783/bærekraftig) (Midtengruppen).

8.9 Nordisk råds priser

Stortinget var vertskap for Nordisk råds prisutdeling, som fant sted i Den Norske Opera & Ballett, 30. oktober 2018. Prisutdelingen ble produsert av NRK og sendt direkte på NRK1 og DR Kultur, og sendt i opptak i de øvrige nordiske land. Nordisk råds priser er på 350 000 danske kroner hver.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk til den færøyske forfatteren Bárður Oskarsson for bildeboken «Træið» (Treet). Norske nominerte var Hans Petter Laberg for boken «Ingenting blir som før», og Torun Lian for boken «Alice og alt du ikke vet og godt er det».

Nordisk råds miljøpris gikk til Per Ole Frederiksen, Pâviârak Jakobsen og Nette Levermann på vegne av Naturressursrådet i Attu ved Grønlands vestkyst, for sin innsats for å dokumentere havmiljøet og forslag til måter å forvalte det på. Norske nominerte var WWF Verdens Naturfond og Æra Strategic Innovation med sitt program «Floke – Plast i hvalen».

Nordisk råds filmpris gikk til «Kona fer í stríð» (Woman at War) av den islandske regissøren, manusforfatteren og produsenten Benedikt Erlingsson, sammen med manusforfatter Ólafur Egill Egilsson og produsentene Marianne Slot og Carine Leblanc. Fra Norge var filmen «Thelma» av regissør Joachim Trier nominert.

Nordisk råds musikkpris gikk til Nils Henrik Asheim fra Norge for verket «Muohta». Norske Synne Skouen var nominert for verket «Ballerina».

Nordisk råds litteraturpris gikk til den islandske forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir for romanen «Ör» (Arr). Norske nominerte var Roskva Koritzinsky for novellesamlingen «Jeg har ennå ikke sett verden», og Carl Frode Tiller for romanen «Begynnelser».

Forrige kapittel
Neste kapittel