5. Hovedsaker i 2021

5.1 Presidiet

Presidiet består av en president, en visepresident og tretten øvrige medlemmer fra alle landenes delegasjoner. Presidiet har ansvaret for rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, det nordiske samarbeidsbudsjettet og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet vedtar Nordisk råds budsjett. Presidiet er rådets høyeste besluttende organ mellom sesjonene og kan treffe beslutninger på rådets vegne.

De norske medlemmene i presidiet var frem til stortingsvalget i september Martin Kolberg, Michael Tetzschner og Heidi Greni. Fra oktober var Jorodd Asphjell og Heidi Greni de norske medlemmene i presidiet. Presidiet gjennomførte ti av sine elleve møter i 2021 digitalt og ett fysisk under sesjonen i København i november. På samme måte som i 2020 ble arbeidet også i 2021 preget av koronapandemien og konsekvensene for det nordiske samarbeidet. Presidiet forberedte dette som tema for toppmøtet med de nordiske statsministrene under sesjonen i november.

En hovedoppgave for presidiet hvert år er forhandlingene med Nordisk ministerråd om ministerrådets budsjett. Presidiet fremmer Nordisk råds prioriteringer for budsjettet etter innspill fra utvalg og partigrupper. Budsjettprosessen i 2021 ble svært krevende. Nordisk ministerråd vedtok i 2019 en visjon for det nordiske samarbeidet: Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030. En fireårig handlingsplan ble utarbeidet, og budsjettrammer for de ulike sektorene for den første fireårsperioden ble fastlagt. Totalrammen for budsjettet på ca. 1,3 milliarder kroner ligger fast. I løpet av den første fireårsperioden dreies budsjettet slik at bevilgningene til klima- og miljøtiltak økes, mens det kuttes tilsvarende i andre deler av budsjettet, hovedsakelig i rammene til kultur og utdanning. Nordisk råd har vært svært kritisk til disse kuttene. Da budsjettforslaget for 2022 ble presentert av ministerrådet, mente Nordisk råd at deres innspill ikke var godt nok reflektert. Nordisk råd hadde spilt inn at koronapandemiens konsekvenser, særlig for kultursektoren, tilsa at de planlagte budsjettkuttene burde utsettes. Nordisk råd ba også om at det skulle gjennomføres en konsekvensanalyse av nedskjæringene på utdannings-, forsknings- og kulturområdet. I tillegg var rådet svært kritisk til at forslaget fra et enstemmig Nordisk råd i 2019 om å gjenopprette et ministerråd for transport ikke ble fulgt opp i budsjettet.

Krevende forhandlinger mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd resulterte i et budsjettkompromiss der midler som på grunn av koronapandemien sto ubrukt (ca. 20 mill. kroner), ble disponert til kultur- og utdanningssektoren. I kompromisset ble det også fastslått at det var behov for å fornye budsjettprosessen for å sikre konstruktiv politisk dialog mellom Nordisk råd og ministerrådet med reelle påvirkningsmuligheter for Nordisk råd.

Presidiet har ansvaret for Nordisk råds internasjonale samarbeid og utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Til tross for koronapandemien var 2021 et aktivt år for presidiet på det internasjonale området, hovedsakelig digitalt. Det danske formannskapet var vertskap for en fysisk forsvarskonferanse i København, og den årlige sesjonen ble også avholdt fysisk med en rekke internasjonale gjester. Arbeidet fulgte prioriteringene i Nordisk råds internasjonale strategi 2018–2022, som slår fast at Nordisk råd vil spille en aktiv rolle i å fremme nordiske verdier som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likeverd og tillit. Baltisk forsamling er en viktig partner for Nordisk råd. Det ble avholdt en trilateral konferanse mellom Baltisk forsamling, Beneluxparlamentet og Nordisk råd. Det årlige møtet mellom Baltisk forsamling og presidiet ble utsatt grunnet koronasituasjonen. Presidiet deltok aktivt i Det parlamentariske østersjøsamarbeidet, der de særlig la vekt på demokrati, menneskerettigheter og situasjonen i Hviterussland. Det var mindre kontakt med Russland enn normalt, ettersom Nordisk råds årlige studieprogram for russiske parlamentarikere ble avlyst pga. koronasituasjonen. Det var ingen russiske parlamentarikere på Nordisk råds sesjon i København, så det årlige møtet mellom presidiet og russiske parlamentarikere ble derfor avlyst. Arktis er et prioritert område for Nordisk råd, og presidiet deltar som observatør i det arktiske parlamentarikersamarbeidet. Nordisk råd var representert på den arktiske parlamentariske konferansen som fant sted i digitalt format med Norge som vertskap. I 2020 ble det etablert formelle interparlamentariske relasjoner mellom Nordisk råd og Europaparlamentet, slik Stortinget har hatt i en årrekke. Første møte i dette formatet skulle finne sted i 2021, men ble utsatt.

Presidiet behandlet medlemsforslag om en rekke ulike temaer. Mange medlemsforslag tok utgangspunkt i koronapandemien og omhandlet beredskapssamarbeid og mobilitet over landegrensene i Norden i krisesituasjoner. Øvrige forslag gjaldt blant annet samisk representasjon i Nordisk råd, cybersikkerhet og utvekslingsprogram for hviterussiske studenter.

En lang rekke forslag ventet på plenumsbehandling ettersom det i 2020 ikke ble avholdt sesjon. Mange forslag ble behandlet på den digitale temasesjonen i juni og under den ordinære hovedsesjonen i november. For resterende forslag som avventet sluttbehandling, agerte presidiet plenarforsamling under sitt møte i desember, slik at etterslepet av saker dermed ble hentet inn. Totalt vedtok Nordisk råd 54 rekommandasjoner i 2021, et uvanlig høyt tall.

5.2 Utvalget for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden ble frem til september 2021 ledet av stortingsrepresentant Ketil Kjenseth. Øvrige norske medlemmer i utvalget frem til september var Ingalill Olsen og Ole André Myhrvold. Etter stortingsvalget ble det satt sammen en ny delegasjon til Nordisk råd, og de norske medlemmene til utvalget var Ola Elvestuen, Lene Westgaard-Halle og Tove Elise Madland.

Utvalget arbeider med saker som berører natur og miljø, herunder bærekraftig utnyttelse av naturressurser innenfor jordbruk, fiskeri og skogbruk. Utvalget arbeider med klima og oppfølgingen av Parisavtalen og støtter de unges innflytelse på utviklingen av en global FN-avtale for natur og mennesker (biodiversitet). Arbeid med bærekraftsmålene står sentralt i utvalgets arbeid.

I 2021 hadde utvalget særlig fokus på sirkulærøkonomi. Blant annet arbeidet utvalget med matsvinn, gjenbruk av materialer, klimasmart bygging, svanemerking av emballasje og gjenbruk av vindturbiner og vindturbinblader. Utvalget har også hatt fokus på naturbaserte løsninger for opptak og lagring av CO2 og har løpende hatt oppmerksomhet på å fremme grønne partnerskap og klimavennlige investeringer. Utvalget har vært opptatt av å gi ungdom mulighet til å bidra til grønn omstilling ved blant annet å etablere et nordisk ungdomsfond for klima og biodiversitet. Medlemmer fra utvalget har deltatt på flere relevante internasjonale konferanser, blant annet FNs klimatoppmøte i Glasgow, COP26.

Utvalget har behandlet en lang rekke medlemsforslag, blant annet knyttet til svanemerking av emballasje, de arktiske havområdene, CO2-reduksjon i nybygg, innsats mot oppblomstring av alger i Østersjøen, nordisk strategi for nedtaking av vindturbiner, naturlige løsninger for å binde og lagre CO2, sluttdato for fossile brensler, håndtering av avfall med NORM (naturlig forekommende radioaktive stoffer), et nordisk ungdomsfond for klima og biodiversitet, samarbeid om forvaltning av ulvestammen, virksomhetsansvar, menneskerettigheter og adgangsrett til naturressurser og kriminalisering av miljøødeleggelser (økocid).

5.3 Utvalget for velferd i Norden

Utvalget for velferd i Norden hadde frem til stortingsvalget i september 2021 fire norske medlemmer: Bente Stein Mathisen, Nina Sandberg, Solveig Horne og Solveig Sundbø Abrahamsen. Både leder og nestleder av utvalget var fra den norske delegasjonen, henholdsvis Bente Stein Mathisen og Nina Sandberg. Etter stortingsvalget ble det satt sammen en ny delegasjon til Nordisk råd, og de norske medlemmene til utvalget ved sesjon i København i november var Tobias Drevland Lund, Kathy Lie, Tone Wilhelmsen Trøen, Truls Vasvik, Tor André Johnsen og Per Olav Tyldum.

Utvalget har et bredt saksfelt, med fokus på den nordiske velferdsmodellen, og arbeider med emner som omfatter omsorg for barn, ungdom og eldre, personer med funksjonsnedsettelse og alkohol-, narkotika- og misbruksspørsmål. I tillegg er likestilling, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger hører også under dette utvalget, sammen med boligpolitikk og urbefolkningens vilkår i Norden.

I 2021 hadde utvalget særlig fokus på likestilling i arbeidsmarkedet og i samfunnet generelt, utsatte barn og unge, digitale krenkelser og trusler, psykisk helse, antibiotikaresistens og personer med funksjonsnedsettelse. Fire av utvalgets møter foregikk digitalt i 2021 på grunn av koronapandemien, mens det femte utvalgsmøtet ble avholdt fysisk under sesjonen i København.

Utvalget behandlet medlemsforslag knyttet til digitale krenkelser og trusler, merking med blindeskrift på veterinærmediske produkter, digitale nettlegetjenester, nordisk vaksineproduksjon og grenseoverskridende ambulanse og syketransport.

Utvalget oppfordret de nordiske parlamentene til å avholde en debatt om antibiotikaresistens. Slike ble avholdt i Folketinget og Riksdagen 1. desember og planlegges i Stortinget i første halvdel av 2022.

Utvalget tok initiativ til en uttalelse fra Nordisk råd om å oppfordre Tyrkia til igjen å slutte seg til Istanbulkonvensjonen om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner.

5.4 Utvalget for kunnskap og kultur i Norden

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde frem til stortingsvalget 2021 fire norske medlemmer: Jorodd Asphjell, Norunn Tveiten Benestad, Marianne Synnes Emblemsvåg og Erlend Wiborg. Kjell-Arne Ottosson fra Sverige ledet utvalget. Etter stortingsvalget har utvalget følgende fem norske medlemmer: Helge Orten, Kathrine Kleveland, Himanshu Gulati, May Britt Lagesen og Helge André Njåstad.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden har ansvar for saker som omhandler kultur, utdanning og forskning. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor sivilsamfunn, idrett, friluftsliv, språk og medier.

Utvalget formulerte fire rekommandasjoner til ministerrådet. Disse handlet om å styrke mediers kompetanse på undersøkende journalistikk, redusere geoblokkering (sørge for adgang til digitale tv-tjenester på tvers av de nordiske landegrensene), etablere en strategi for digitale løsninger innen høyere utdanning og øke nordisk undervisning i skolen.

Utvalget hadde syv medlemsforslag til behandling. Et av dem handlet om å øke rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning og gjøre det lettere for faglært arbeidskraft å jobbe på tvers av landene. Arbeidet munnet ut i et prosjekt som skal utarbeide strategier for å gjøre det mer attraktivt å velge yrkesfag. Målet er å bringe sammen alle relevante aktører i en ad hoc tenketank for at saken skal kunne belyses fra flere vinkler. Arbeidet skal føre til en rapport med forslag til konkrete tiltak og politiske løsninger. Andre saker til behandling var bl.a. en felles strategi for idrettsarrangementer i Norden, styrking av det nordiske perspektivet i lærerutdanningen og etablering av et nordisk senter for unge musikktalenter.

Utvalget har stilt seg kritisk til Nordisk ministerråds nedskjæringer på kultur- og utdanningsområdet, og det har preget utvalgets arbeid og diskusjoner gjennom året. Flere berørte aktører som bl.a. Nordisk Kulturfond og Nordisk kulturkontakt har vært på besøk og gitt utvalget en konsekvensbeskrivelse av kuttene. Utvalget mente at budsjettkompromisset med Nordisk ministerråd var et fremskritt, samtidig som de spilte inn utvalgets langsiktige prioriteringer for Nordisk ministerråds budsjett. Det ble ikke gjennomført et samrådsmøte med kultur- og utdanningsministrene under sesjonen, men etter planen skal budsjettkompromisset diskuteres med regjeringssiden under januarmøtene i 2022.

5.5 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling i Norden hadde frem til stortingsvalget i 2021 seks norske medlemmer: Ruth Grung, Stein Erik Lauvås, Nils Aage Jegstad, Helge André Njåstad, Freddy André Øvstegård og Torhild Bransdal. Etter stortingsvalget ble følgende stortingsrepresentanter medlemmer av utvalget: Stein Erik Lauvås, Karianne B. Bråthen, Liv Kari Eskeland og Freddy André Øvstegård. Lauvås er utvalgets nestleder. Anders Eriksson fra Åland er utvalgets leder.

Utvalget har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel og fri bevegelse mellom arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT hører også under utvalgets arbeidsområder.

Stein Erik Lauvås var utvalgets rapportør på transport. Lauvås var i tillegg en av utvalgets tre rapportører på grensehinder og medlem av grensehindergruppen.

Utvalget hadde fem møter i 2021, og fire av disse var digitale. Utvalgets prioriteringer i 2021 var: handlingsplanen for nordisk turismesamarbeid, byggeregler og byggestandarder, digitaliseringssamarbeidet, fremtidens arbeidsliv, implementering av handlingsplanen for økt mobilitet, samarbeidsprogram for regionalsektoren og transportspørsmål.

I tillegg har utvalget behandlet en rekke ulike saker, blant annet om hestenæringen i Norden, arbeidsmarkedskriminalitet i byggebransjen, hundesmugling, nordisk personnummer, nordiske betalingstjenester i sanntid, fossilfri luftfart, nordisk plan for høyhastighetstog, bærekraftig gruvedrift og bærekraftig godstransport. Utvalget har også gjennomgått og gitt sine innspill til samarbeidsprogram fra Nordisk ministerråd for energisamarbeidet og samarbeidsprogram for arbeidsmarkedet.

5.6 Nordisk råds grensehindergruppe

Nordisk råd har en grensehindergruppe som består av parlamentarikere fra alle land, partigrupper og utvalg i Nordisk råd. Grensehindergruppen samarbeider tett med Nordisk ministerråds grensehinderråd. Fra den norske delegasjonen til Nordisk råd var Stein Erik Lauvås og Ingalill Olsen medlemmer i grensehindergruppen i 2021.

Grensehindergruppen hadde fire digitale møter i 2021, hvorav ett var et felles møte med grensehinderrådet. Under sesjonen i København fikk man også holdt et felles fysisk møte med grensehinderrådet. Gruppens arbeid ble igjen sterkt preget av koronapandemien og de mange nye grensehindrene som oppsto som følge av landenes håndtering av pandemien. I tillegg til disse har man prioritert arbeidet med bransjeregulerte yrkeskvalifikasjoner og en revisjon av den nordiske skatteavtalen.

I samarbeid med grensehinderrådet har man satt i gang en ny arbeidsform der man setter sammen små arbeidsgrupper med medlemmer fra begge parter som arbeider for å løse ett enkelt grensehinder og koordinerer innsatsen nasjonalt. En slik arbeidsgruppe jobber nå med den nordiske skatteavtalen, og andre er under etablering.

5.7 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, utføre særskilte kontrolloppgaver samt kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Ruth Grung fra den norske delegasjonen ledet kontrollkomiteen frem til stortingsvalget i september. Etter valget ble Tobias Drevland Lund nominert som det norske medlemmet av kontrollkomiteen.

Den danske riksrevisjonen utarbeider beretninger over regnskapene til Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond. En viktig oppgave for kontrollkomiteen er å granske disse beretningene.

Den danske riksrevisjonen har de seneste årene påpekt store svakheter i økonomiadministrasjonen og prosjektforvaltningen i Nordisk ministerråd. De største utfordringene gjelder mangelfulle prosedyrer, prosjektstyring og interne kontroller som er nødvendig for å sikre overensstemmelse med bevilgninger, avtaler og lover.

Også økonomiforvaltningen i Nordisk råd har hatt utfordringer. Den danske riksrevisjonens gjennomgang viste imidlertid at årsregnskapet for 2020, på tross av enkelte feil og mangler, ga et riktig bilde av aktiver, passiver og den finansielle stilling og dermed kunne godkjennes.

Kontrollkomiteen har merket seg at Nordisk ministerråd arbeider for å rette opp svakhetene og styrke økonomiforvaltningens styring og kontroll. Samtidig ba kontrollkomiteen om at Nordisk ministerråd gir løpende orienteringer om hvordan riksrevisjonens anbefalinger etterleves.

Kontrollkomiteen gjennomfører hvert år institusjonsbesøk til nordiske institusjoner med finansiering over Nordisk ministerråds budsjett. I 2021 gjennomførte komiteen digitale besøk til de tre nordiske institusjonene som er lokalisert i Oslo: Nordforsk, Nordisk Innovasjon og Nordisk Energiforskning.

Nordisk ministerråds bevilgningsbrev til de nordiske institusjonene er et viktig styringsverktøy. Kontrollkomiteen påpekte, i likhet med tidligere år, en rekke forbedringspunkter hva gjelder målformuleringene i bevilgningsbrevene, og ba ministerrådet om oppfølging på dette.

Kontrollkomiteen besluttet i 2020 å igangsette en granskning av Nordisk ministerråds oppfølging av Nordisk råds rekommandasjoner, i tillegg til å gjøre en evaluering av verktøyet «politisk dialog», som ble etablert i 2016. «Politisk dialog» gir rådet mulighet til å møte relevant fagminister i de tilfeller hvor rådet ikke er tilfreds med svaret på en rekommandasjon. Granskningen ble i 2021 ferdigstilt og resulterte i en rapport som ble overlevert komiteen. Rapporten vil bli behandlet i 2022.