Til Stortinget
Undertegnede vil med dette fremsette forslag om å grunnlovsfeste
retten til bolig.
I den norske rettsstaten påhviler det staten ulike plikter som
skal legge til rette for at den enkelte borger skal inneha og ha
tilgang til de mest fundamentale rettigheter som er avgjørende for
å fungere som en likeverdig borger. Rettene som er fastlagt i Grunnloven
dreier seg både om demokratiske rettigheter slik som stemmerett,
ytrings- og næringsfrihet, rettssikkerhet, og materielle rettigheter
som rett til arbeid og til et rent miljø som sikrer sunnhet og naturens
produksjonsevne. I tillegg finnes bestemmelser om innskrenkninger
i myndigheters rett til inngripen i enkeltmenneskers liv. Grunnloven
pålegger staten å respektere menneskerettighetene.
Dette viser at mennesket og de menneskelige behovene står i sentrum
for samfunnsbygging og de institusjoner Grunnloven fastsetter. Dette
er et verdivalg for samfunnet og det nedfelles i Grunnloven gjennom
de ulike bestemmelsene.
De områdene som har fått egne bestemmelser i Grunnloven må anses
som det samfunnet og myndighetene mener er av avgjørende betydning
for å kunne ivareta både samfunnets og enkeltmenneskets interesser,
og at dette er helt grunnleggende og nødvendige faktorer som må
være på plass for å realisere målsettingene.
Bolig er et nødvendig gode ingen i Norge kan klare seg uten.
Uten et sted å bo er en ikke sikret å kunne bruke verken sine demokratiske
rettigheter, kunne gjøre seg nytte av skole- og helsestell, eller
ha noen form for privatliv. Bolig må ses på som en forutsetning
både for å få og fungere i en jobb, ha mulighet til å stifte familie
og til å kunne ta vare på helsa. I tillegg er klimaet så strengt
i Norge at behovet for en bolig er udiskutabelt. Det er rett og
slett livsfarlig å ikke ha et sted å bo.
Trygghet og likeverdighet for alle borgere i samfunnet er avhengig
av tilgang til en bolig av rimelig og nøktern kvalitet for alle.
Et samfunn som ikke har nok boliger til borgere som enten varig
eller i en fase av livet har dårlig råd, vil preges av store og
økende sosiale forskjeller og av at økonomiske eller sosiale problemer
forsterkes. Andelen personer som blir låst fast i en avmaktssituasjon
med varig utestenging fra å kunne ta del i samfunnslivet på like
vilkår vil øke. Samfunnets innsats på områder som helse, omsorg og
skole vil ikke fungere effektivt overfor personer uten bolig.
Det faktum at det i Norge i mange år har vært flere tusen bostedsløse
og at stadig flere verken har råd til å kjøpe eller leie bolig,
viser at grunnleggende og elementære behov ikke blir dekket. Dette
dreier seg både om et alvorlig velferdsproblem for den enkelte, et
anstendighetsproblem i fordelingspolitikken og et demokratisk problem
for samfunnet.
Det er uverdig at mennesker i ett av verdens rikeste og kaldeste
land må bo på gata eller på hospits. Utover samfunnets og fellesskapets
ansvar for å legge forholdene til rette slik at den enkelte kan
gjøre seg nytte både av sine demokratiske rettigheter og sine sosiale
rettigheter, ligger det en stor samfunnsinteresse i å hindre nød
og uverdige levekår hos innbyggerne.
Økte forskjeller og mangel på elementære goder skaper store konflikter
og sosial uro og bidrar til at samfunnets menneskelige ressurser
ikke blir utnyttet.
Boligsektoren er en av de viktige infrastrukturene i samfunnet.
Boligsektorens sammensetning, volum og pris, bestemmer livskvalitet
og levekår for den enkelte. I Norge er nesten hele boligsektoren
overlatt til markedet og den enkelte. Markedet vil aldri kunne fremskaffe
nok rimelige boliger til folk med dårlig råd, fordi det ikke vil
være bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge eller leie ut til en tilstrekkelig
lav pris. Markedet vil ikke avspeile den reelle etterspørsel fordi
ingen priser er lave nok for de med lavest betalingsevne.
Skal en sikre at mennesker med dårlig råd eller liten egenkapital
har en akseptabel bolig, må staten og myndighetene forpliktes å
føre en sosial boligpolitikk som sikrer bolig til alle.
Bolig er et grunnleggende og helt uunnværlig gode i Norge. Derfor
er det riktig at retten til bolig nedfelles i Grunnloven § 110 som
et nytt punkt. § 110 i Grunnloven dreier seg om retten til arbeid,
et annet grunnleggende gode som anses så viktig både for den enkelte
og for samfunnet at det omfattes av Grunnlovens bestemmelser. Retten
til arbeid er avgrenset gjennom ordlyden "ethvert arbeidsdyktig menneske".
For å presisere hvem som skal ha en rett til bolig, må begrepet
"enhver Borger" forstås slik at retten gis til alle som har lovlig
opphold, arbeids- og bosettingstillatelse i Norge.
I og med at bolig er en materiell ting, en gjenstand som kan
fremskaffes gjennom politiske vedtak, er det mulig for staten å
organisere, gi lover og på annen praktisk måte sørge for å sikre
en slik rett. Det skulle derfor ikke være tungtveiende praktiske
grunner som skulle tale imot et slikt forslag. En grunnlovsfesting av
retten til bolig vil være et viktig bidrag til å bygge ut og forsterke
det norske velferdssamfunnet og gi enkeltmennesker et vern mot å
bli bostedsløse. Ulike boligløsninger kan være aktuelle. I reglene
for bostøtte står det at bostøtten skal gis til personer som fyller
kriteriene i ordningen og at bostøtten skal gjøre det mulig å anskaffe
en god, hensiktsmessig og nøktern leie- eller eiebolig som vedkommende
skal ha mulighet til å bli boende i. Det vil derfor være aktuelt å
gi begrepet "bolig" en definisjon som tilsvarer den en finner i
reglene om bostøtten.
Nedenfor er formulert to ulike tekster til tillegg til Grunnloven
– Alternativ A og B. Begge tekstene har samme intensjon, den at
staten gjennom lovgivning må sikre retten til bolig.
Det fremmes følgende
forslag:
Forslag A
Ny § 110 d skal lyde:
Alternativ 1:
Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen
af denne Grundsætning fastsættes ved Lov.
Alternativ 2:
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette
saaledes, at enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Bestemmelser
om Gjennemførelsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov.
Forslag B
Ny § 110 e skal lyde:
Alternativ 1:
Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen
af denne Grundsætning fastsættes ved Lov.
Alternativ 2:
Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette
saaledes, at enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Bestemmelser
om Gjennemførelsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov.
Inga Marte Thorkildsen | Hallgeir H. Langeland | Karin Andersen |
Referert i Stortingets møte 30. september 2008.
"Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg."
Thorbjørn Jagland | Signe Øye |
president | sekretær |
20. juni 2008