Til Stortinget
Undertegnede vil med dette legge fram forslag om
tillegg i Grunnloven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokratiet.
I de fleste demokratiske land i Europa gir Grunnloven
bestemmelser om det lokale demokrati eller lokalt selvstyre. Blant
26 europeiske konstitusjoner er den norske grunnloven den eneste
som ikke har en bestemmelse om dette.
Europarådet har i sitt arbeid med å bygge og
konsolidere demokratiet i Europa satt det kommunale selvstyret sentralt.
Dette kommer til uttrykk bl.a. ved at Europarådet satte tilslutning
til Charteret om lokalt selvstyre av 15. oktober 1985 som betingelse
for medlemskap for de nye demokratiene i Sentral- og Øst-Europa
på linje med tilslutning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
etter Sovjetunionens fall.
Norge har med Stortingets enstemmige samtykke ratifisert
Charteret om lokalt selvstyre den 26. mai 1989. Det ble ikke tatt
noe forbehold for noen del av traktaten. Dette innebærer at Norge
har påtatt seg de plikter som springer ut av Charteret artikkel
2, som lyder:
«The principle of local self-government shall be recognised
in domestic legislation, and where practicable in the constitution.»
Gjennom årene har tanken om grunnlovsfesting av
kommunalt selvstyre fått støtte av bl.a. kommunelovutvalget (se
NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglovutvalgets flertall (se NOU
2001:3 s.101–102).
Forslag om grunnlovsfesting av det kommunale selvstyret
er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke ganger. Forslag om dette
er blitt behandlet og avvist i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist
i 2012. Begrunnelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan diskuteres
om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig presist begrep
for det lokale demokratis stilling i forhold til statsmakten. Det
er blitt anført at en grunnlovsfesting av det lokale selvstyre kan
begrense statens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt
i en slik grunnlovsfesting vil ligge at statlige myndigheter vil
måtte bli mindre detaljstyrende overfor kommuner og fylkeskommuner.
I de 25 land som har en bestemmelse i grunnloven om
dette, brukes ulike uttrykk. En mulighet som omgår problemstillingen
knyttet til en begrensning i statens handlefrihet, er å grunnlovfeste
lokaldemokratiet. Dette vil innebære at det lokale folkevalgte nivå
får en forankring i Grunnloven og at Norge derved oppfyller sine
forpliktelser med hensyn til Charteret om lokalt selvstyre.
Dette forslaget fikk ikke grunnlovsmessig flertall ved
behandling i Stortinget i 2012. Forslagsstillerne fremmer forslaget
på ny for at et nytt storting skal kunne ta stilling til dette spørsmålet.
Det fremmes følgende
forslag:
§ 49 annet og tredje ledd skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
Indvaanerne have Ret til at styre Anliggender der ere af lokal
Karakter, gjennem lokale organer udpegede ved direkte og frie Valg.
Slige Organer kunne paalægges bestemte Opgaver ved Lov eller Aftale.
Nærmere Bestemmelser om geografisk Afgrænsning, om Stemmeret
og om Valg fastsættes ved Lov.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Innbyggerne har rett til å styre anliggender som er av lokal
karakter, gjennom lokale organer som er utpekt ved direkte og frie
valg. Slike organer kan pålegges bestemte oppgaver ved lov eller
avtale.
Nærmere bestemmelser om valg, stemmerett og geografisk avgrensning
fastsettes ved lov.
–
Innbyggjarane har rett til å styre i lokale saker gjennom lokale
organ som er utpeika gjennom direkte og frie val. Slike organ kan
bli pålagde visse oppgåver i lov eller etter avtale.
Nærare føresegner om val, røysterett og geografisk avgrensing
blir fastsette i lov.
Per-Willy Amundsen | Bent Høie | Trond Helleland |
Geir Jørgen Bekkevold | | Trine Skei Grande |
Referert i Stortingets møte 28. september 2012.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Dag Terje Andersen |
president |
28. september 2012