1.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

1.1.1 Innledning

       Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. Innst.S.nr.5 (1997-1998)). Ved Stortingets vedtak 26. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr  9.796.850.000 (jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998)).

1.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Alstad, Breimo, Fossum, Moland og Bekkemellem Orheim, viser til den fremlagte budsjettproposisjonen fra regjeringen Jagland.

       På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen og en ventet reduksjon i oljeinntektene. Disse medlemmer ser Planleggings- og samordningsdepartementet som et viktig redskap i arbeidet med å se fremover og klargjøre de mulighetene vi som en liten nasjon har i et slikt langsiktig perspektiv. Hovedutfordringen ligger etter disse medlemmers oppfatning i at departementet skal bidra til et helhetlig og langsiktig planleggingsperspektiv som stimulerer aktørene i offentlig forvaltning og samfunnet forøvrig til samhandling og nyskapning. Disse medlemmer vil legge vekt på at forvaltningen på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov. Oppgavene må løses på en måte som ivaretar rettssikkerhet, likebehandling og medvirkning. Disse medlemmer forutsetter derfor at offentlig sektor skal fungere hensiktsmessig på alle plan, og at helhetsperspektivet ligger til grunn for all saksbehandling. Disse medlemmer ser at fremveksten av informasjonssamfunnet reiser nye utfordringer. Dette krever samordning av informasjonsteknologien for at det skal bli et effektivt og brukervennlig virkemiddel for forvaltningen. Det er viktig at vi har en dynamisk offentlig sektor som vet å utnytte de mulighetene som IT til enhver tid gir, samtidig som det enkelte menneskets behov ivaretas og en sikrer like muligheter for alle. Disse medlemmer minner om at enkeltindividets deltakelse i framtidas yrkes- og samfunnsliv vil måtte basere seg på kompetanseheving og resultatansvar. Et strammere arbeidsmarked og knapphet på visse typer arbeidskraft innebærer nye utfordringer for inntektspolitikken.

       Disse medlemmer ser at konkurransepolitikken er et viktig element for en økt verdiskaping og sysselsetting. Stadig flere markedsområder har i de siste årene gjennomgått reguleringsreformer. Dette har ført til at offentlige monopoler er erstattet med mer konkurransebaserte løsninger. Dermed har virkeområdet for konkurranselovgivningen blitt vesentlig utvidet. Utviklingen gjør det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å intensivere overvåkning av markeds- og konkurranseforholdene bl.a. ved å innføre tiltak som kan gi Konkurransetilsynet enda større slagkraft. Disse medlemmer støtter derfor en økning på Konkurransetilsynets budsjettpost.

       Disse medlemmer konstaterer at et enstemmig storting i forbindelse med trontaledebatten i oktober 1996 ba om at man skulle sette i gang en ny maktutredning. Hovedtemaet i den nye maktutredningen bør etter disse medlemmers oppfatning være vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse.

       Disse medlemmer konstaterer at Statsbygg skal dekke det statlige behov for lokaler samtidig som det sørges for en effektiv og lønnsom utnyttelse av eiendomsmassen. Statsbyggs virksomhet kan deles inn i fire hovedområder: rådgivning, byggherrefunksjon, eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning. Innenfor disse hovedområdene skal det tas hensyn til funksjonalitet, miljø, økonomi, design og arkitektonisk helhet.

1.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lånke og Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Aarrestad, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) og slutter seg til Regjeringens planer om å nedlegge Planleggings- og samordningsdepartementet for å opprette et Arbeids- og administrasjonsdepartement med virkning fra 1. januar 1998. Disse medlemmer ser en slik omlegging som mer hensiktsmessig for lettere å få et helhetlig perspektiv, og bedre kunne se sammenhengene mellom virksomheten i offentlig og privat sektor, i arbeidsmarkeds-, inntekts-, arbeidsgiver-, konkurranse- og forvaltningspolitikken.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at større reell makt til folkevalgte organer er en forutsetning for at folk skal finne det meningsfylt å delta aktivt i politisk arbeid. Det levende folkestyret er i dag utfordret fra flere hold. Særlig lokaldemokratiet opplever å bli utfordret, både av markedskreftene og andre forvaltningsnivåer. Disse medlemmer stiller seg derfor positive til at det nå blir nedsatt et utvalg med mandat til å foreta en gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordelingen i forvaltningen. En klarere grensedragning mellom fylkesmannsembetet og fylkeskommunen vil i denne sammenheng stå sentralt.

       Disse medlemmer hilser velkommen en ny maktutredning og vil vise til Regjeringens utkast til mandat slik det er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998). Den nye maktutredningen skal sette søkelyset på enkeltmenneskets mulighet for deltagelse og til å påvirke egne livsvilkår. Informasjonsteknologiens plass i beslutningsstrukturene, markedskreftenes betydning, samt kompetanse og kunnskap som maktressurs er sentrale stikkord i denne sammenheng.

       Disse medlemmer mener en ny maktutredning også bør få et klarere kjønnsperspektiv gjennom blant annet å vurdere om maktforholdene i samfunnet virker på en slik måte at kvinner og menn ikke har like muligheter til å delta i arbeids- og organisasjonslivet og i familien. Disse medlemmer mener videre at begge kjønn bør være representert blant i den forskergruppen som skal lede maktutredningen, samt at sammensetningen av forskergruppen bør representere ulike forskningsmiljøer.

       Disse medlemmer vil påpeke Statskonsults viktige oppgave når det gjelder effektivisering og fornyelse av forvaltningsapparatet. Det offentliges legitimitet avhenger av at offentlige etater og institusjoner evner å forvalte fellesskapets ressurser på en formålsrettet og effektiv måte. Det er viktig at de tjenester som produseres er av høy kvalitet og er brukervennlige. For å oppnå dette er det av avgjørende betydning å få til en bedre samordning av informasjon og tjenesteyting mellom de ulike etater. Et viktig redskap for å nå et slikt mål, vil være å videreutvikle bruken av IT i forvaltningen og ovenfor publikum.

Tabellen viser Kristelig Folkepartis og Senterpartiets primære budsjettforslag for rammeområde 1. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til Regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.

			St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Tekst	Tillegg nr. 3	KrF og SP

1530		Tilskudd til de politiske
		partier	194.580	+16.015
	70	Tilskudd til de politiske
		partiers sentrale organisasjoner	105.782	+7.645
	71	Tilskudd til kommunepartiene	21.398	+535
	72	Tilskudd til
		kommunestyregruppene	16.858	+421
	73	Tilskudd til fylkespartiene	43.998	+1.100
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene	6.544	+164
	75	Europatilskudd	0	+6.150
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	1.578.975	-100.000
	24	Driftsresultat:	-10.000	0
	31	Videreføring av byggeprosjekter	986.740	-100.000
		Sum utgifter	11.584.163	-83.985
		Sum inntekter	1.703.328	0
		Sum netto ramme	9.880.835	-83.985
		Rammevedtak - sum ramme	-83.985	0

1.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold, mener at det er et sentralt politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

       Disse medlemmer anser det videre for å være et politisk mål å redusere den offentlige sektor i Norge, ved å overlate mer bestemmelse til den enkelte innbygger.

       Disse medlemmer vil understreke at det i de økonomisk stramme tider er viktig å prioritere de offentlige utgifter meget strengt, slik at man kan foreta innstramninger uten at dette går ut over de aller viktigste oppgavene som helsevesen, rettsvesen og omsorg for pleietrengende eldre.

       Disse medlemmer har derfor lagt stor vekt på å redusere offentlig byråkrati, og å redusere offentlige utgifter som ikke er meget godt begrunnet.

       Disse medlemmer vil videre være meget strenge med å utvide stillingshjemlene, med utgangspunkt i den økonomiske situasjon og nødvendigheten av moderasjon i offentlig forvaltning, og med utgangspunkt i målsettingen om å redusere det offentlige byråkrati.

       Disse medlemmer vil videre vise til at det på en rekke poster er lagt opp til betydelig utgiftsvekst på posten for varer og tjenester.

       Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å vise moderasjon i den offentlige forvaltning i en tid hvor den politiske ledelse forkynner moderasjon overfor enkeltmennesker og bedrifter.

       Disse medlemmer vil også vise til at det er et politisk mål for Fremskrittspartiet å redusere det offentliges del av BNP, og å redusere de offentlige utgifter.

       Nedenstående tabell viser Fremskrittspartiets primære standpunkt angående størrelsen på rammeområde 1 og fordelingen på kapitler og poster.

Tabellen viser Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for rammeområde 1. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til Regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.

			St.prp. nr. 1
Kap.	Post	Tekst	Tillegg nr. 3	FrP

20		Statsministerens kontor
		(jf. kap. 3020)	41.600	(-5.000)
	1	Driftsutgifter	40.300	(-5.000)
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)	66.650	(-3.200)
	1	Driftsutgifter	66.650	(-3.200)
1500		Arbeids- og
		administrasjonsdepartementet
		(jf. kap. 4500)	153.288	(-153.288)
	1	Driftsutgifter	109.408	(-109.408)
	21	Spesielle driftsutgifter	43.880	(-43.880)
1500		Planleggings- og
		samordningsdepartementet
		(jf. kap. 4500)		(+115.038)
	1	Driftsutgifter	0	(+75.458)
	21	Spesielle driftsutgifter	0	(+39.580)
1501		Velferdstiltak	3.677	(-1.000)
	70	Tilskudd til Statens kantiner	3.677	(-1.000)
1505		Omstilling, mobilitet og
		overtallige statsansatte
		(jf. kap. 4505)	50.000	(-5.000)
	1	Driftsutgifter	50.000	(-5.000)
1510		Fylkesmannsembetene	311.308	(-30.000)
	1	Driftsutgifter	311.308	(-30.000)
1521		Statens informasjonstjeneste	42.147	(-2.000)
	21	Spesielle driftsutgifter	25.681	(-2.000)
1522		Statens forvaltningstjeneste
		(jf. kap. 4522)	274.279	(-30.000)
	1	Driftsutgifter	241.927	(-30.000)
1530		Tilskudd til de politiske
		partier	194.580	(-95.000)
	70	Tilskudd til de politiske
		partiers sentrale organisasjoner	105.782	(-52.000)
	71	Tilskudd til kommunepartiene	21.398	(-11.000)
	72	Tilskudd til
		kommunestyregruppene	16.858	(-8.000)
	73	Tilskudd til fylkespartiene	43.998	(-21.000)
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene	6.544	(-3.000)
1542		Tilskudd til Statens
		Pensjonskasse og
		Pensjonsordningen for
		apoteketaten	5.216.480	(+536.491)
	1	Driftsutgifter	4.705.668	(-240.000)
	60	For kommunale tjenestemenn	0	(+1.215.991)
	72	For lærere i grunnskolen	439.500	(-439.500)
1543		Arbeidsgiveravgift til
		folketrygden	237.223	(+94.348)
	60	For kommunale tjenestemenn	0	(+94.348)
1550		Konkurransetilsynet
		(jf. kap. 4550)	63.575	(-4.000)
	1	Driftsutgifter	63.575	(-4.000)
1560		Pristilskudd	125.000	(-125.000)
	70	Til regulering av
		forbrukerprisene	125.000	(-125.000)
1580		Bygg utenfor husleieordningen	2.170.250	(+90.000)
	30	Igangsetting av byggeprosjekter	10.000	(-10.000)
	31	Videreføring av byggeprosjekter	2.097.250	(+100.000)
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	1.578.975	(-500.000)
	24	Driftsresultat:	-10.000	(-200.000)
		1 Driftsinntekter	-1.977.654	(+1.099)
		5 Til investeringsformål	970.722	(-201.099)
	30	Igangsetting av byggeprosjekter	152.055	(-100.000)
	31	Videreføring av byggeprosjekter	986.740	(-200.000)
		Sum utgifter ramme 1	11.584.163	(-117.611)
4500		Arbeids- og
		administrasjonsdepartementet
		(jf. kap. 1500)	1.111	(-1.111)
	1	Salg av publikasjoner og
		tjenester	54	(-54)
	2	Salg av personalhåndboka	1.057	(-1.057)
4500		Planleggings- og
		samordningsdepartementet
		(jf. kap. 1500)		(+1.111)
	1	Salg av publikasjoner og
		tjenester	0	(+54)
	2	Salg av personalhåndboka	0	(+1.057)
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)	970.722	(-1.099)
	39	Avsetning til investeringsformål	970.722	(-1.099)
		Sum inntekter ramme	1.703.328	(-1.099)
		Sum netto ramme	9.880.835	(-116.512)
		Rammevedtak - sum ramme	-83.985	32.527

1.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres alternative budsjettforslag innenfor ramme 1 innebærer en netto reduksjon på 1,15 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og på 6 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

       Disse medlemmer viser til at Høyre i et samlet budsjettopplegg har funnet det riktig å prioritere en strammere finanspolitikk enn det regjeringen Jagland la opp til og det sentrumspartienes justerte budsjettforslag innebærer. Hovedtallene i Høyres alternative budsjett er i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998).

       Hovedområder for kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998):

-	Statsbygg (400)

-	Avtalefestet pensjon (140)

-	Støtte til bygg utenfor husleieordning (200)

-	Pristilskudd (100)

-	Tilskudd til tjenestemannsorganisasjoner, opplysnings- og utviklingsfond (126)

       Disse medlemmer mener innbyggernes velferd er avhengig av at offentlig sektor fungerer effektivt.

       Disse medlemmer mener den enkelte brukers behov skal bestemme utformingen av det offentlige tjenestetilbudet. Målet må være å skape en offentlig sektor, som setter borgerne som brukere av offentlige tjenester i sentrum.

       Disse medlemmer vil stille klare krav til alle offentlige tjenester. De skal være der når vi trenger dem, holde høy kvalitet, være tilpasset den enkelte brukers behov og ikke belaste oss med høyere skatter enn nødvendig.

       Disse medlemmer mener det ikke er sentralt hvem som produserer tjenesten når det er det offentlige som betaler for grunnleggende velferdstilbud. Når andre enn det offentlige står for produksjonen, blir det dessuten enklere å stille krav til god kvalitet på tjenestene.

       Disse medlemmer mener konkurranse er nødvendig for å redusere eller fjerne køer, heve kvaliteten og sikre valgfrihet for brukerne. En effektiv ressursutnyttelse faller dermed sammen med å gi den enkelte mulighet til å velge det tilbud som passer det individuelle behov.

       Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1996-1997) angående behovet for definerte kvalitetskrav i den offentlige sektor.

       Disse medlemmer har i positiv retning merket seg at Voksenåsen-erklæringen fra sentrumspartiene tar til orde for utvikling av målbare kvalitetskrav i den offentlige sektor.

       Disse medlemmer er opptatt av økt brukerorientering og innføring av kvalitetskrav i den offentlige sektor, og fremmer derfor forslag om dette.

       Disse medlemmer påpeker at mengden av ikke lovpålagte oppgaver hos fylkesmennene nå er blitt så stor at det går ut over rimelige tidsfrister for de lovpålagte kontroll- og klagesaksbehandlinger.

       Disse medlemmer vil fremme forslag om en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver under fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene.

       Disse medlemmer er sterkt kritisk til å opprettholde frakttilskuddet for bensin og autodiesel. Konkurransetilsynet har ikke funnet at pristilskuddet virker utjevnende på prisene. Konklusjonen til Konkurransetilsynet var at det er ulikheter i konkurranseforholdene som forårsaker prisforskjellene. Disse forskjellene kan ikke utlignes gjennom frakttilskuddsordningen. Konkurransetilsynet konkluderer med at konkurransen må stimuleres i distriktene for å oppnå prisreduksjoner. I Høyres alternative budsjettforslag er frakttilskuddsordningen fjernet, mens særtilskuddet til Nord-Norge er opprettholdt.

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres primære rammeforslag falt.

       Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitler.

1.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Valle, vil, som ved en rekke anledninger tidligere, ta opp lederlønnssystemet i staten. Sosialistisk Venstreparti har tidligere foreslått en gradvis avvikling av dette. Det har fra Administrasjonsdepartementet og stortingsflertallets side tidligere vært argumentert med at ordningen var ny, og at det var nødvendig med en evaluering før en kunne ta stilling til om lederlønnssystemet skulle videreføres eller avvikles.

       Dette medlem har merket seg at evaluering ble foretatt i 1996 av forskere ved LOS-senteret, og at departementet ikke tok forskningsresultatene med i sine avveielser. Konklusjonen er at lederlønnssystemet fortsatt skal opprettholdes, selv om resultater av undersøkelsene viser at systemet ikke virker etter intensjonene. Det har verken ført til økt rekruttering eller lavere avskalling til privat sektor.

       Dette medlem ser ingen grunn til å beholde et system som ikke fungerer etter sine intensjoner, som er urimelig og som ved videreføring påfører staten ekstra lønnsutgifter.

       Dette medlem fremmer følgende forslag :

       « Stortinget ber Regjeringa om gradvis å avvikle lederlønnssystemet i staten. »

       Dette medlem mener at Regjeringas ramme for lønnsoppgjøret neste år må ta hensyn til den skjevhet som fremdeles eksisterer i kvinner og menns lønnsforhold. Hvis det ikke settes inn spesielle tiltak for å endre denne forskjellen vil det ta mange år å avskaffe « kvinnefratrekket » og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med det tempoet man nå har.

       Dette medlem vil påpeke at NOU 1997:24 « Etter inntektsoppgjørene 1997 » viser at statsansatte kvinner i gjennomsnitt for perioden 1991-94 tjente 9,2 % mindre enn menn med like lang utdanning, yrkeserfaring og ansiennitet. Etter 1994 har det skjedd små skritt i riktig retning, men tempoet må økes dersom det skal oppnås likelønn før 2015.

       Dette medlem vil påpeke at Stortinget har direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet skal prioriteres.

       Dette medlem mener at man ikke skal blande seg inn i arbeidstakernes frie forhandlingsrett, og vil derfor at den konkrete disponeringen av likelønnspotten avgjøres i forhandlingene. Det er viktig at ekstrasatsingen forsterker og ikke erstatter likelønnskrav innefor lønnsoppgjørets ordinære rammer.

       Dette medlem ser at Stortinget ikke har direkte arbeidsgiveransvar for de mange lavtlønte kvinner i kommuner og fylker.

       Dette medlem mener likevel at et likelønnsoppgjør i statlig sektor vil påvirke oppgjøret i kommunal sektor.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det legges inn en egen likelønnspott ved lønnsoppgjøret 1998, som en start i en prosess for å oppnå likelønn. »

       Dette medlem mener at det er av stor viktighet å tenke distriktshensyn i forbindelse med videre IT-utvikling. Det finnes ingen gode grunner for å lage store sentrale kompetanseenheter, som tapper distriktssentre for kunnskap og kompetanse. En av IT-utviklingens store utfordringer er at det fortsatt utvikles muligheter til å drive slik virksomhet spredt på flere kompetanseenheter i distriktene. Det unike med IT er mulighet for rask kommunikasjon og utveksling av ideer/erfaringer som gjør at arbeid kan drives uten noen sentralisering.

       Dette medlem mener slik utvikling også er viktig å støtte opp om i årene fremover.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 1

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til (regjeringen Jaglands forslag) i St.prp. nr. 1 (1997-1998), med de endringene som er foreslått av (regjeringen Bondevik) i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).

1.2.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall

       Komiteen viser til at bevilgning til rehabilitering av Slottet går over kap. 2445 Statsbygg post 45. Komiteen har merket seg at utvidelse av kostnadsrammen for rehabilitering og ombygging av Slottet dels skyldes forhold det var umulig å ha full oversikt over da arbeidet ble igangsatt, dels ekstraordinær prisstigning og rehabiliteringsperioder. De omfattende skader som er avdekket har medført økte prosjekteringskostnader, i tillegg kommer kostnader til innredning som tidligere ikke har vært med i kostnadsrammen.

       Komiteen merker seg at arbeidene ved Slottet beregnes ferdigstilt i løpet av 1998, og en er innforstått med at behovet for opprustning av de deler av Slottet som ikke har vært omfattet av byggeprogram og inventarprosjekt bør vurderes og kostnadsberegnes. Komiteen er innforstått med at de betydelige investeringer som er lagt ned i rehabiliteringsarbeidet må ivaretas ved fortløpende vedlikehold.

       Komiteen registrerer at Bygdø Kongsgård må rehabiliteres, og en gir tilslutning til at prosjekteringsarbeidet med dette igangsettes når arbeidene ved Slottet er avsluttet. Komiteen gir sin tilslutning til at der nedsettes et fast utvalg som fortløpende kan vurdere rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov ved de kongelige eiendommer.

1.2.2 Kap. 20 Statsministerens kontor

       Komiteen stør Regjeringa sitt framlegg.

       Komiteens sine medlemer frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet viser til at Regjeringa går inn for å oppnevne en verdikommisjon. Desse medlemene viser til at det frå ulike hald blir uttrykt bekymring for ein verdimessig og moralsk forvitring i samfunnet. Dette slår ut i problem både av menneskeleg og økonomisk art. Desse medlemene meiner det er positivt at Regjeringa går inn for at det skal oppnevnast ein brei samansett kommisjon som skal drøfte korleis det kan skapast ei brei verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å snu slike negative utviklingstrekk.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen har ønsket å oppnevne en verdikommisjon. Verdikommisjonen har til oppgave å drøfte hvordan det kan skapes en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å snu nedbrytende utviklingstrekk.

       Disse medlemmer deler bekymringen for at grunnleggende verdier og gamle moralbegrep forvitrer, men ser helt klart at en etisk og moralsk opprustning av et samfunn ikke kan vedtas av politikere. Selv i et såpass ensartet samfunn som Norge vil synet på god og sunn etikk og moral variere sterkt, samtidig som det finnes få politiske virkemidler å gripe til.

       Disse medlemmer vil peke på at det er en fare for at verdikommisjonen vil velge en tradisjonell tilnærming; slik det ofte har vært i en debatt om etikk og moral i Norge; at kristenfolkets moral og etikk blir gjort til måleverdier og får diktere hva som er rett og galt.

       Disse medlemmer er opptatt av at en verdikommisjon må ha åpenhet, toleranse, solidaritet og likeverd som sine sterkeste ledetråder.

       Disse medlemmer gjør regning med at verdikommisjonen også tar utgangspunkt i visjonen for tusenårsskiftet som lyder:

« Vi skal bruke Tusenårsskiftet til å gjøre Norge best mulig rustet for å møte forandring - ved at vi denne gangen skal være mer opptatt av hva vi kan lære av andre, enn hva andre kan lære av oss. »

       Disse medlemmer mener visjonen markerer nødvendigheten av å lære av andre og signaliserer verdier som optimisme, åpenhet, fellesskap og ansvarlighet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til Regjeringens ønske om et bredere fokus på verdier gjennom en verdikommisjon som grunnlaget for politikk og samfunnsetikk. Disse medlemmer vil spesielt understreke ansvaret vi alle har for våre medmennesker og samfunnet rundt oss. Mennesket, dets verdi og grunnleggende rettigheter er for disse medlemmer målet for politikken.

       Disse medlemmer mener en verdikommisjon må ta utgangspunkt i frihet for enkeltmennesket, en frihet som forvaltes og forsvares i fellesskap. Friheten består av en sum av rettigheter og plikter; i familien, i de frivillige fellesskap og i det nasjonale og internasjonale samfunn.

       Disse medlemmer vil understreke at løftene om nye verdiprioriteringer gjennom en verdikommisjon lett blir tom retorikk dersom politikken fører til økt offentlig ansvarsovertagelse. Formidling av verdier skjer ikke primært gjennom det offentlige, men gjennom private nettverk, familien, nabolag, i organisasjonslivet og i skolen.

       Disse medlemmer hevder at hvis vi ønsker å tone ned samfunnets ensidige fokus på de materielle verdiene, må vi utvide det politikkfrie rom i samfunnet, stole på at folk tar ansvar selv og gi dem mer handlefrihet. Solidaritet pr. skatteseddelen er utilstrekkelig for å oppnå det gode liv. Bare om menneskene i større grad enn i dag tar ansvar for sine egne, skapes det den varme og solidaritet vi trenger for å holde samfunnet sammen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Statsministeren legger fram redegjørelse om opprettelse av en verdikommisjon 16. desember, og at det blir debatt i Stortinget om dette tema 18. desember. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake med innspill og forslag til opprettelse av en verdikommisjon på det tidspunkt.

1.2.3 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er satt ned et utvalg som skal vurdere alternativer til dagens sjømannspensjon. Dagens ordning er garantert av staten, hvilket tilsier at sjøfolkenes opptjente pensjon er sikret.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland ikke så noen hensikt i å lovfeste et økt statstilskudd knyttet til dagens ordning. Pensjonstrygdens datagrunnlag er dessuten usikkert. Finansielle spørsmål anses å være et viktig element i den utredningen som nå foretas. På dette grunnlag tilrådde regjeringen Jagland at en avventet utredningen og framtidig valg av pensjonsordning før det ble vurdert forslag av budsjettmessig betydning. Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at pensjonstrygdens økonomi er dramatisk dårlig. Dette forhold skyldes hovedsakelig misforholdet mellom pensjonister og aktive sjømenn. I tråd med stortingsvedtak av 15. november 1996 er det satt ned et utvalg som skal vurdere alternativer til dagens sjømannspensjon. Uavhengig av dette fattet Stortinget den 5. juni 1997 følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bevilgninger på 100 - 200 mill. kroner pr. år, for å bringe balanse i pensjonstrygden for sjømenn i løpet av en 10-års periode. »

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer forventer at stortingsvedtaket av 5. juni 1997 følges opp i revidert budsjett våren 1998. Disse medlemmer vil bemerke at overføring til fond ikke virker opphetende på norsk økonomi.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1997-1998) foreslår å avvente utredningen om alternativer til pensjonstrygden for sjømenn og framtidig valg av pensjonsordning før det legges fram forslag av budsjettmessig betydning. Det offentlige utvalget som vurderer ordningen skal avgi innstilling 1. oktober 1998.

       Disse medlemmer mener imidlertid i tråd med hva Stortingets flertall uttrykte i vedtak av 5. juni 1997 at det kan være hensiktsmessig å sikre pensjonstrygdens likviditet gjennom å trappe opp bevilgningene over statsbudsjettet på sikt. Selv om sjøfolkenes pensjoner er sikret gjennom statlige garantier bør disse garantiene likevel forskutteres ved årlige påfyllinger.

1.2.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

       Komiteen har ingen merknader, slutter seg til regjeringen Jaglands budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener AFP-ordningene bryter med arbeidslinjen og Regjeringens mål om å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen.

       Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene til AFP med 140 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener partene i arbeidslivet selv må bære omkostningene ved en slik ordning. Internasjonale erfaringer bl.a. fra Frankrike viser de økonomiske problemene velferdsstaten etterhvert kommer opp i hvis man stadig skal senke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra yrkeslivet. En påregnelig knapphet på ressurser for velferdstiltak i fremtiden når oljeinntektene avtar, tilsier at man allerede nå må legge til grunn en bevisst prioritering av de svakeste, de funksjonshemmede, langtidssyke og pleietrengende eldre. En politikk som reduserer de ressurser, både økonomiske og i form av arbeidskraft er usosial.

1.2.5 Kap. 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet

       Komiteen har merka seg at Regjeringa tar sikte på å opprette eit Arbeids- og administrasjonsdepartement (AAD) med verknad frå 1. januar 1998. Komiteen registrerer at dette blir gjort ved å legge ned Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) samtidig som arbeidsavdelinga i noverande Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) blir overført til eit nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement. Komiteen har merka seg at ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet blir ført tilbake til Finansdepartementet.

       Komiteen registrerer at departementets tidlegare ansvar for overordna samordning fell vekk, medan ansvaret for den generelle samordning av Regjeringa sin IT-politikk, herunder ansvaret for å koordinere arbeidet med IT-sikring, blir overført til Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen har merka seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet vidarefører sitt ansvar for arbeidet med reformer i forvaltninga, herunder utviklinga av forvaltninga sin bruk av IT.

Maktutredning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til det forslaget til maktutredning som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1997-1998).

       Flertallet er opptatt av at det viktigste er at mandatet til maktutredninger blir så vidt som mulig, og at dette synes å være ivaretatt i forslaget.

       Flertallet understreker at det er viktig at maktutredningen også stiller spørsmål ved hvordan endringer i forholdet mellom individ, stat og marked påvirker og påvirkes av maktforholdene i samfunnet. Flertallet mener også at den forskergruppen som Regjeringen oppretter bør stå fritt til selv å undersøke andre faktorer som kommer fram i arbeidet med utredningen.

       Flertallet mener at det er viktig at maktutredningen også stiller spørsmål ved om det er vesentlige forskjeller mellom individets muligheter til å delta og ha innflytelse med utgangspunkt i forhold som kjønn, geografi, alder, sosio-økonomiske og kulturelle skillelinjer.

       Flertallet ønsker å fremme følgende forslag til mandat for utredning om makt og demokrati:

       « På bakgrunn av premisser om makt og demokrati i St.prp. nr. 1 (1997-1998) legges følgende mandat til grunn:

Mandat for en utredning om makt og demokrati

       Stortinget samtykker i at en forskergruppe gis følgende mandat for en utredning om makt og demokrati:

1.

Hovedtemaet er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse. Dette utgjør utredningens bærende idé og sentrale tilnærming. Utgangspunktet er den norske samfunnsmodellen bygd på det representative demokratiet, med lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg. Enkeltmennesket er i tillegg selv aktør i den frie meningsdannelse og kan påvirke utformingen av beslutninger som berører en selv og ens eget liv. Viktige forutsetninger for det representative demokratiet er at individet bruker sin stemme, og at det lokalt og sentralt eksisterer funksjonsdyktige styringsorganer som er representative, har legitimitet og autoritet.

2.	Utredningen bør fokusere hvordan det representative demokratiet og dets forutsetninger blir utfordret og påvirket. Følgende tre problemstillinger vil være sentrale:

a)	På hvilken måte påvirkes individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons- og samfunnslivet?

b)	Hvordan påvirkes det politiske systemet og styringsorganene?

c)	Hvordan påvirkes forholdet mellom a) og b)?

3.	Følgende sentrale utfordringer og påvirkningsfaktorer i forhold til det representative demokratiet bør studeres nærmere:

-	Økt internasjonalisering

-	Utvikling og utbredelse av ny teknologi

-	Den offentlige meningsdannelse

-	Miljøutfordringene

-	Det flerkulturelle samfunn

-	Kompetanse- og kunnskapssamfunnet

-	Desentralisering, deregulering, privatisering, markedsmekanismer og brukermedvirkning.

Det bør også tas hensyn til at sosio-økonomiske og kulturelle skillelinjer, alder og kjønn kan ha betydning for hvordan enkeltmenneskets deltakelses- og innflytelsesmuligheter og interesse for deltakelse påvirkes av de nevnte utfordringene.

4.

Dersom forskergruppen under arbeidet kommer til at også andre faktorer bør studeres, står den fritt til å gjøre dette. Forskergruppen kan også foreta en nærmere tolkning av mandatet for å supplere, avgrense eller utforme mer håndterbare problemstillinger. Dette kan være aktuelt for å få til en samordnet utnytting av igangværende forskning under Norges forskningsråd, og for å utnytte de muligheter som følger av at det foretas parallelle utredninger i Sverige og Danmark. Det bør i denne forbindelse knyttes en nordisk/internasjonalt sammensatt referansegruppe til arbeidet.

5.

Tidsrammen for arbeidet vil være fem år. I den første fasen bør det foretas oppsummeringer av foreliggende relevant forskning (statusrapporter), herunder også en belysning av hvilke konklusjoner fra den forrige maktutredningen som fortsatt står ved lag, slik at utredningen får et felles referansepunkt, som også kan gi grunnlag for eventuelt å justere innrettingen av arbeidet underveis. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen legger frem et mandat til en ny maktutredning i tråd med Stortingets enstemmige vedtak 17. oktober 1997.

       Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik har foretatt minimale endringer i det foreliggende mandat i forhold til regjeringen Jagland. Dette kan være en bekreftelse på at grunnsynet til regjeringen Bondevik enten er uklart eller ligger nært opp til sosialdemokratiet. Hovedendringene i mandatet er at det nå skal ses på endringer i forholdet mellom stat-marked og det sivile samfunn.

       Disse medlemmer er ikke fornøyd med det foreliggende forslag til mandat og vil foreslå omfattende endringer i mandatet. Det er viktig å stimulere prosessen rundt maktutredningen og den offentlige debatten rundt makt. Derfor har disse medlemmer lagt vekt på problemstillinger som kan fremprovosere dette. Dette er viktigere enn det konkrete skriftlige resultat som fremkommer. Den forrige maktutredningen ga et stort løft til norsk samfunnsforskning, men den politiske oppfølging bar preg av venstrehåndsarbeid.

       Disse medlemmer mener forslaget fra regjeringen Bondevik kan karakteriseres som en liste med gode statsvitenskapelige forskningsoppdrag snarere enn et mandat med en overgripende struktur. Mandatet fanger ikke godt nok opp de store endringene som har skjedd i det norske samfunnet siden 1982:

-

Norge har fått en meget åpen økonomi og internasjonaliseringen har tiltatt sterkt. Dette skaper nye betingelser for næringslivet, lønnstakerne, distriktene og myndighetene. Det er ikke lenger bare produkter og tjenester som flytter mellom land; kapitalen, bedriftene, arbeidstakerne og kompetansen blir også mer og mer mobil. Vi har en tettere kommunikasjon, økt kunnskapsutvikling og voksende migrasjon mellom land. Den økende migrasjonen forsterker behovet for krysskulturell kommunikasjon og bedre sameksistens mellom nye grupper landsmenn.

-	Den internasjonale integrasjonsprosessen gjennom EU/EØS og WTO-systemet har ført de nasjonale institusjonene inn i en ny stilling. Rommet for økonomisk politikk og næringspolitikk er redusert, og tradisjonelle styringsvirkemidler virker ikke lenger.

-

Omfattende deregulering siden 1982 - mye takket være den politikk som ble ført av regjeringen Willoch. De tradisjonelle styringsmekanismene ovenfor markedet fungerer ikke lenger. Summen av forbrukernes atferd utgjør « markedet » på en rekke områder. Det er derfor endring av forbrukernes atferd som kan bidra til å endre markedet.

-

Raskere teknologisk endringstakt innen de fleste sektorene av samfunnet. Produkter får stadig kortere livssyklus, og kampen om forbrukernes skiftende preferanser tiltar f.eks. gjennom TV-reklame, digitale medier og sosial påvirkning. Nye teknologiområder som informasjonsteknologi, bioteknologi og genteknologi er i ferd med å skape nye næringer og endre innholdet i eksisterende næringer.

-

Ansvaret for gjennomføring av en rekke offentlige oppgaver er desentralisert til fylker og kommuner. På samme tid er manøvreringsmulighetene til disse forvaltningsnivåene redusert ved at finansieringen av kommunene i økende grad skjer gjennom statlig øremerkete midler, og ved at statlig regulering av kommunenes virksomhet tiltar. Offentlig sektor er i ferd med å gjennomgå omfattende endringsprosesser både når det gjelder hva som er det offentliges oppgaver og hvordan oppgavene skal utføres med økende krav til kvalitet, service og effektivitet. Økt bruk av konkurranseutsetting stiller større krav til fleksibilitet og konkurransekraft også for den offentlige sektor.

       Disse medlemmer vil påpeke at den forrige maktutredningen var skrevet uten å gå inn på borgernes livssituasjon, den var skrevet på maktutøvernes premisser. Dette fordi det maktbegrepet Gudmund Hernes benyttet var: « En person har makt over andre når han har kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av ». Denne modell som professor Trond Nordby ved UiO påpeker er best egnet for studiet av forhandlinger og bytte av stemmer mellom jevnbyrdige aktører. Den nye maktutredningen bør derfor suppleres med et « nedenfra og opp » perspektiv.

       Disse medlemmer hevder at det riktige fokus i forhold til et liberalkonservativt grunnsyn er å sette grenser for myndighetenes politikk, og som følge av dette grensene for det politiske liv. Den liberale teorien står for en årvåkenhet mot maktmisbruk. Såvel offentlige som private maktkonsentrasjoner kan være farlige. Det er et grunnleggende skille mellom Høyres ideal om den liberale rettsstat og den sosialdemokratiske regulerings- og omfordelingsstaten.

       Disse medlemmer vil peke på at det er det offentliges økonomiske og politiske rekkevidde som har økt sterkt i etterkrigstidens Norge, og at det er her de mest åpenbare forskyvninger i maktbalansen har funnet sted.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til alternativt mandat til « En utredning om makt og demokrati »:

       « Stortinget legger følgende mandat til grunn for maktutredningen:

A) Demokratiets ambisjonsnivå

Grenser for offentlig politikk

-

Hvor går grensen mellom privat og offentlig produsentmakt vs. forbrukerinnflytelse. Hvor går grensen mellom markedsstyring og offentlig styring? Hvilket demokratiproblem skaper den stadig sterkere offentlige eiermakten i næringslivet? Mediemakten - hvordan skaper mediautviklingen utfordringer i forhold til individuell autonomi og til offentlig styring?

       Herunder:

-	Fokus på institusjonell makt. Herunder fordelingen av beslutningsmyndighet, retten til å stanse vedtak og interne institusjonelle forhold.

       Fordeling av ressurser og innflytelse mellom ulike områder i norsk samfunnsliv:

-	Den offentlige sektor

-	Næringslivet

-	Organisasjonene

-	Opinionsdannere

-	Rammebetingelser for næringslivet. Herunder institusjonelle bindinger, avtalefestede og økonomiske rammer.

-	Organisering av staten i fremtiden. Hvordan sikre mer effektiv bruk av midler i en begrenset offentlig sektor som yter primæroppgaver til innbyggerne?

-	Hvordan kan offentlige og private maktkonsentrasjoner true de sentrale liberale verdiene i Grunnloven?

-	Maktens normative grenser. Hvor mye makt og handlefrihet bør f.eks. statlige organer og private bedrifter ha. Dette gjelder også makt over enkeltindivider og minoritetsgrupper.

-	De demografiske endringene i samfunnet. Hvordan vil dette innvirke på generasjonsforholdene - færre og færre som betaler for pensjonistene?

B) Demokratiets rammebetingelser

Nasjonale styringsmuligheter vs. internasjonal/overnasjonal innflytelse

       Politikkens og demokratiets domene er i ferd med å reduseres ved at stadig flere beslutninger tas i markedene eller internasjonalt. Tradisjonell økonomisk politikk er i ferd med å miste sin virkning, og nærings- og distriktspolitikken begrenses av internasjonale avtaler.

       Herunder:

-	Globaliseringsvirkningen på det norske samfunn.

-

Kunnskapsøkonomien. Hvordan kan Norge opptre som en kunnskapsnasjon i fremtiden? Kunnskapssatsing som et komparativt fortrinn for Norge. Kunnskapsøkonomien stiller nye krav til kompetanse og livslang læring i alle deler av samfunnet, og arbeidslivet vil i fremtiden måtte organiseres etter stadig nye kunnskapsbehov.

-	Miljøutfordringen. Hvordan virker de globale miljøendringer inn på de nasjonale styringsmuligheter, næringslivets konkurranseevne på sikt? Forbrukerne synes å bli mer opptatt av miljø, helse og sikkerhet. Dette påvirker f.eks. etterspørselen etter miljøriktige produkter.

C) Demokratiets funksjonsmåte

Myndighetsinnflytelse vs. borgerinnflytelse

       Ressursutnyttelsen i samfunnet avhenger på en viktig måte av hvordan kontroll over ressurser er fordelt mellom aktører i samfunnet, inkludert staten. Det må ses på maktressursenes fordeling, og innbyggernes innflytelse over sine livsvilkår. Mange samfunnsmessige beslutninger treffes i realiteten etter press fra media og interessegrupper, og tilliten til politikerne avtar stadig i befolkningen.

       Herunder:

-	Deltakelse og påvirkningsmuligheter - både for individer og kollektiver. Her må det fokuseres på et nedenfra og opp perspektiv.

-	Øker borgernes muligheter til innsyn og kontroll over ulike maktsentra?

-	Individfokus. Livskvaliteten for enkeltmennesker i dagens samfunn. Hvordan skaffe enkeltmennesker mer frihet og autonomi i en stadig mer omskiftelig verden?

-	Felles verdibase i et flerkulturelt samfunn? Det synes å være en økende verdimessig bevissthet i store deler av befolkningen, særlig med hensyn til miljø, helse og omsorg.

-	Samrøret mellom partier og organiserte særinteresser, økonomiske interesser og offentlige organer og hvorvidt dette kan utgjøre en trussel mot demokratiet og samfunnets styrbarhet.

-	Helhetshensyn vs. interesser. Hvordan kan hensynet til helhet styrkes sett i forhold til sterke gruppeinteresser? Hvordan sikre at reelt sett svake grupper, uten sterke talerør, ikke skyves i bakgrunnen?

-

Meningsdannelse hos velgerne. Hvordan styrke helhetlige og langsiktige vurderinger? Hva er vilkårene for at velgerne skal skifte standpunkt underveis i en valgperiode, og under valgkampen? Hva er betingelsene for at bestemte stridsspørsmål blir stående som sentrale i en valgkamp, mens andre emner skyves ut på sidelinjen?

Oppsummering:

       Det er i utredningen av overordnet betydning å fokusere på fremtidige maktfaktorer i forhold til de fremtidige rammebetingelsene for dette. Nøkkelrammene for utredningen er den teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen av det norske samfunn.

Organisering av utredningen:

       For å skape et helhetlig resultat bør utredningen foretas i samspill mellom ulike etablerte forskningsmiljø. Regjeringen oppnevner en tverrfaglig og uavhengig sammensatt forskergruppe på 3-5 personer. En av forskerne tillegges det faglige og administrative lederansvaret for utredningen. Ved å satse på etablerte forskningsmiljø som f.eks. UiO - Institutt for statsvitenskap og Handelshøyskolen BI kan man nyttiggjøre mye av den eksisterende viten på disse institusjonene. I det rådgivende utvalget for forskergruppen trekkes det inn internasjonale forskere i tillegg til personer med erfaringsbakgrunn fra partier, organisasjoner, arbeids-/næringsliv, forskning og presse. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til fellesmerknadene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og vil tilføye at det i forbindelse med den forestående maktutredningen må tas hensyn til ungdom, innvandrere og fattiges / « den nye underklassens » maktforhold og mulighet til å påvirke.

       Dette medlem mener også at mandatet må inkludere oppgaver for å kartlegge og analysere flere sider av kvinners versus menns makt og innflytelse i det norske samfunnet. En av oppgavene må være å beskrive og analysere hva tilgang til økonomiske ressurser innebærer for maktfordelingen i familien.

       Dette medlem mener at en annen oppgave må være å undersøke i hvilken grad økonomiske/politiske tiltak vurderes ut fra et likestillingsperspektiv.

       Dette medlem viser til at ungdom har lav deltakelse i valg, få er fagorganisert eller har løs tilknytning til arbeidslivet, samt at ungdom som gruppe har hatt en negativ reallønnsutvikling. Det må utredes hvordan dette slår ut i forhold til ungdoms mulighet til å påvirke.

       Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å ta med forskere fra kvinneforskningsmiljøer og forskere fra andre alternative forskningsmiljøer i maktutredningsarbeidet.

1.2.6 Kap. 1501 Velferdstiltak

       Komiteen viser til at Statens kantiner ble omorganisert til statsforetak fra 1. januar 1997. I denne forbindelse ble velferdstilskudd til Statens kantiner opphevet.

       Overgangsordningen som ble vedtatt skulle gi tilskudd for drift av ulønnsomme kantiner 1997-98.

       Fra 1. januar 1999 skal tilskuddene altså bortfalle.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tilpasningen bør skje gradvis, og at en reduksjon av subsidiene bare vil medføre en liten økning av prisene, og foreslår derfor en reduksjon på tilskuddet i 1998 med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det ikke er noen offentlig oppgave å subsidiere statens kantiner.

       Disse medlemmer viser til saksordførers merknad vedrørende at en fjerning av subsidiene bare vil medføre en liten økning av prisene.

       Disse medlemmer viser også til samme merknad om omorganiseringer til statsforetak. Disse medlemmer mener når omorganiseringen er skjedd bør også subsidiene bortfalle i sin helhet.

       Disse medlemmer mener overgangsordningen som er vedtatt bør gjelde, men at det bør være formålstjenlig for virksomhetene at subsidiene trappes trinnvis ned.

       Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke se at det er statens oppgave å subsidiere Statens kantiner. Disse medlemmer viser til at fjerning av statssubsidier til kantinedrift kun vil medføre ubetydelig prisøkning for brukerne. Disse medlemmer mener at kantinedrift for offentlige instanser bør være selvfinansierende.

1.2.7 Kap. 1503 Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de er av den oppfatning at det ikke er statens oppgave å bevilge støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten og skoleverket.

       Disse medlemmer mener at hele ordningen bør gjennomgås og helst avvikles.

1.2.8 Kap. 1505 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på sikt avvikle denne særordningen og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor vi reduserer denne posten med 5 mill. kroner.

1.2.9 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

       Komiteen har merket seg at nye IT-løsninger og systemer som tilfredsstiller kravene i økonomireglementet er utprøvd i 2 embeter og gradvis tas i ordinær bruk fra slutten av året med sikte på at økonomireglementets krav skal være tilfredsstilt innen den fastsatte frist 1. juli 1998. Lokal personalpolitikk skal i løpet av 1998 utarbeides i samsvar med felles overordnet personalpolitisk plan for fylkesmannsembetene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det er nødvendig å foreta en gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene, herunder mellom fylkesmannsembetet og fylkeskommunene.

       Flertallet viser videre til at Stortinget våren 1996 vedtok å be Regjeringen vurdere å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å foreta en slik gjennomgang, jf. Innst.S.nr.225 (1995-1996). En er gjort kjent med at Regjeringen ved Kommunal- og arbeidsdepartementet har vært i gang med å forberede dette arbeidet.

       Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp dette arbeidet og slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at fylkesmannsembetene gjennom flere år har fått tildelt nye lovpålagte oppgaver og at embetene i 1998 vil stå overfor store utfordringer når det gjelder å tilpasse oppgavene til rammebetingelsene. Dette flertallet har merket seg at det vil bli utarbeidet et omstillingsprogram som vil angi rammene for de endringsprosesser som samtlige embeter må sette i gang, og at et viktig mål vil være å utvikle en effektiv drift, forenkle og forbedre styringssystemer og rutiner samt bedre mulighetene til å se de ulike virkemidlene i sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke betydningen av at fylkesmannens oppgaver knyttet til enkeltpersoners og gruppers rettssikkerhet gis høy prioritet. Disse medlemmer har merket seg at forvaltningen under fylkesmannsembetene stadig øker. Disse medlemmer registrerer at mengden av ikke lovpålagte oppgaver nå er blitt så stor at en har problemer med å holde rimelige tidsfrister på de lovpålagte kontroll- og klagesaksbehandlinger.

       Disse medlemmer mener at den økende mengden av ikke lovpålagte arbeidsoppgaver kan komme i konflikt med det lokale demokratiske selvstyre. Disse medlemmer anser at det nå er behov for en total gjennomgang av hva som skal være fylkesmannsembetenes oppgaver. Disse medlemmer har merket seg at også Regjeringen i Voksenåsendokumentet påpeker dette.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer be Regjeringen foreta en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer vil også be Regjeringen vurdere om der er ikke lovpålagte oppgaver under fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. Regjeringen bes også vurdere om det er ikke lovpålagte oppgaver under fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene eller fylkeskommunene. »

1.2.10 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Statskonsult er statens sentrale fagorgan for effektivisering og fornyelse av forvaltningen. Flertallet vil vise til at direktoratet har en faglig selvstendig stilling innafor rammen av departementets mål som er brukerorientert, politisk styrbar, effektiv og omstillingsdyktig forvaltning.

       Flertallet viser til at etter omorganiseringen i 1996 er innsatsen konsentrert om fem hovedområder: Styring og resultatorientering, omstilling og organisasjonsformer, informasjonsteknologi, internasjonalisering og lederskapsutvikling.

       Flertallet stiller seg positiv til prosjektet « Offentlige servicekontorer » der en har prøvd ut nye modeller for tverretatlig samarbeid som publikumsbetjening på lokalt nivå. Flertallet mener det er viktig at det er erfarne fagfolk som møter brukeren i den første henvendelsen til en offentlig serviceetat. Flertallet viser til erfaringsrapporten som er lagt fram med anbefalinger om elementer og temaer som bør videreføres etter forsøksperioden.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at departementets hovedmål er:

-	God politisk styring

-	Brukerorienterte statlige virksomheter

-	Effektivitet og omstillingsdyktighet i forvaltningen

       Utviklingsprosjektet «offentlige servicekontorer» ble avsluttet i 1996, og erfaringsrapporten anbefaler elementer og temaer som bør videreføres. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp i de resultatmål som er oppstilt for 1998. Disse medlemmer anser høy kvalitet på offentlige tjenester som vesentlige, og en anbefaler at departementet retter en større del av sin virksomhet mot dette området.

       Disse medlemmer ønsker en offentlig sektor som setter innbyggerne i fokus og gir en service av høyest mulig kvalitet. For å oppnå dette trengs det nye styringsverktøy som ivaretar en best mulig service til innbyggerne samtidig som ressursene forvaltes effektivt. Disse medlemmer erkjenner at det er vesentlig med god politisk styring av offentlige etater for å sikre oppfølging av politiske vedtak. Dagens virkemidler gir etter disse medlemmers mening ikke dette resultat.

       Disse medlemmer påpeker at ved satsing på kvalitetsledelse som styringsverktøy i offentlig sektor har vi ett redskap som oppfyller disse elementer. En får en offentlig sektor som gjør tingene billigere og bedre enn dagens løsninger. Kvalitetsteorien bygger på at det kan iverksettes forbedringer i forhold til innbyggernes ønsker uten en ressursforøkelse, og at unødige kostnader fjernes. Det er viktig å understreke at kvalitetsmålene nås ved å benytte medarbeidernes evner på en bedre måte enn før. Dette innebærer en forpliktelse til medarbeidertilfredshet.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet skal bidra til at offentlige virksomheter skal forene kvalitetsarbeid med utvikling av resultatstyringssystemer. Departementet skal videre bidra til å sette opp kvalitetsmål der dette er relevant. Disse medlemmer ønsker en langt mer offensiv satsing på kvalitet i offentlig sektor, og vil fremme forslag om dette.

       Disse medlemmer mener videre det er viktig at den offentlige sektor har definerte kvalitetskrav når en lar private virksomheter utføre tjenester for det offentlige. Disse medlemmer ønsker å sette flere tjenester ut på anbud, men vil sikre at kvaliteten er høy på de tjenestene som leveres. Den politiske oppgave er å spesifisere kvalitetsrammer for den offentlige virksomhet basert på den økonomi som er tilgjengelig.

       Stadig flere tjenester som tradisjonelt har vært utført av offentlige instanser og institusjoner møter i dag konkurranse i et privat tjenestetilbud. Å konkurranseutsette offentlige virksomheter kan medføre kvalitetsendringer. Det må være et mål at tjenester under det offentlige ansvarsområde fyller kvalitetsmessige minstekrav. For å sikre dette anbefaler disse medlemmer at departementet definerer de minstekrav som bør settes til spesifikke tjenester og legger dette frem som egen sak for Stortinget.

       Disse medlemmer merker seg at departementet også i 1998 vil rette en vesentlig del av sin virksomhet mot lederopplæring og lederskapsutvikling. Disse medlemmer erkjenner at god ledelse er vesentlig, men anser total kvalitetsledelse som et bedre styringsverktøy for den offentlige forvaltning. Dersom de ressurser som er nyttet til utvikling av godt lederskap skal ha den optimale effekt i form av en kvalitativt bedre offentlig sektor, må kvalitet i forhold til brukerne settes i sentrum, og hele forvaltningsapparatet må tas med i utviklingsarbeidet. Disse medlemmer har merket seg at Voksenåsen-erklæringen viser til at modernisering og fornying av offentlig sektor må bygge på disse elementer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk med total kvalitetsledelse som:

-	Økonomisk styringsprinsipp for offentlige virksomheter

-	Kjøreregler for offentlig saksbehandling og ledelse

-	Dominerende organisasjonskultur i offentlige virksomheter. »

       « Stortinget ber Regjeringen definere de minstekrav som bør settes til spesifikke tjenester under det offentlige ansvarsområde og legge dette frem som melding til Stortinget. »

1.2.11 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

       Komiteen viser til at Statens informasjonstjeneste har gjennomgått en omstillingsperiode og har merket seg at dette har resultert i at SIs rådgivning sikrer en kvalitetsforbedring av statlig informasjon. Komiteen har også merket seg at departementet i 1998 vil gjennomføre en undersøkelse blant SIs brukere om resultatene av denne omstillingen og regner med å bli orientert om resultatene av denne.

       Komiteen har videre merket seg at veiledningsheftet « Det muliges kunst » som er utarbeidet for å bistå den enkelte virksomhet med gjennomføring av informasjonspolitikken, har vært til stor nytte.

       Komiteen har også merket seg at SI har kommet sterkere inn i det statlige IT-arbeidet. I den sammenheng er det bl.a. også utviklet et IT-utviklingsprosjekt knyttet til livsfasetilpasset informasjon (LivsIT), som er på utprøving i samarbeid med utvalgte kommuner. Hensikten er at det skal være publikums behov og problemer i forskjellige livssituasjoner som skal bestemme tilretteleggingen av informasjon fra det offentlige. Etter komiteens mening er dette et svært interessant prosjekt som i høy grad vil kunne bidra til å bedre kommunikasjonen mellom det offentlige og publikum.

       Etter komiteens mening er det viktig at informasjonen fra det offentlige siktes inn mot den enkelte bruker slik at den enkelte får kjennskap til rettigheter og plikter på en enkel og forståelig måte. Komiteen har også merket seg forslaget fra SI om at statsforvaltningen skal pålegges å utrede hvilke konsekvenser nye lover og forskrifter får for informasjon. Bakgrunnen er at folk kan ha vanskeligheter med å holde rede på hvilke lover og regler som faktisk er vedtatt og hva som bare er politiske forslag eller planer. Komiteen er enig i dette og ser positivt på de forslag SI har fremmet for å bøte på problemet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg en positiv innstilling til å gjennomføre undersøkelser på nytteverdien. Hensikten med Statens informasjonstjeneste er at informasjon når publikum for å løse deres behov og eventuelle problemer.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor vi reduserer denne posten med 2 mill. kroner.

1.2.12 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste

       Komiteen viser til Regjeringens budsjettforslag for 1998. Komiteen har merket seg at forvaltningen på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov.

       Komiteen har videre merket seg at forvaltningstjenestens rolle er å bidra til koordinering og utnyttelse av stordriftsfordeler når det gjelder statens interne administrasjons- og driftsoppgaver. Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for lavere offentlige utgifter og en reduksjon av det offentlige byråkratiet.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor vi reduserer posten med 70 mill. kroner. Stordriftsfordelene må utnyttes maksimalt.

1.2.13 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

       Komiteen syner også til at det i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) vart lagt inn ein auke av ramme 1 med vel 16 mill. kroner. Auken skal fordelast på kap. 1530 prisjustering av postane 70-74 som utgjer 4.865.000 kroner, post 75 Europatilskotet til partia med 6.150.000 kroner og post 70 med 5 mill. kroner som er ein kompensasjon for bortfall av støtta til partia sine pressekontor.

       Resultatet ved kommune- og fylkestingsvalet er lagt til grunn for utrekningane av tilskota til dei enkelte partigrupperingane lokalt og på fylkesplan.

       Komiteen er kjend med at dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane under behandlinga av støtteordningane til dei frivillege barne- og ungdomsorganisasjonane vart tekne ut av det ordinære regelverket. Ungdomsorganisasjonane får no støtte etter moderpartia si oppslutning ved stortingsvala.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, syner til at det i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) for Kulturdepartementet, kap. 335 post 72 Tilskot til pressekontor, vert føreslått å fjerna den delen av løyvinga som går til pressekontor med tilknyting til dei politiske partia som er representerte på Stortinget. Grunngjevinga er at denne løyvinga meir har preg av å vera støtte til partia enn pressestøtte. Post 72 på kap. 335 vert redusert med ca 7 mill. kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er klar over at dette kan verka urettferdig i høve til den medlemsmassen og den aktiviteten ungdomsorganisasjonane har då det er eit faktum at dei politiske ungdomsorganisasjonane er sjølvstendige organisasjonar. Desse medlemene meiner dette bør vurderast på nytt i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1999. For 1998 bør kvar av dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane sikrast eit grunnbeløp på 250.000 kroner før resterande del av løyvingane vert fordelte etter partistorleik. Dette vil gi alle organisasjonane eit minimumsbeløp til å driva organisasjonen for. Desse medlemene meiner at med dette vil fortsatt aktivitet og mangfold vere sikra blant dei politiske ungdomsorganisasjonane.

       Desse medlemene har elles ingen merknader og støttar Regjeringa sitt forslag til løyving.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet vil fjerne partistøtten fordelt over 2 år. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

1.2.14 Kap. 1540 Statens Pensjonskasse

       Komiteen viser til at Statens Pensjonskasse for tiden gjennomgår en betydelig ekspansjon både i antall medlemmer og ved utvidelse av oppgavefeltet. Dette har sammen med behovet for bedre rutiner for medlemsregistrering, pensjonsberegning og informasjon gjort det påkrevet å gjennomføre omfattende utviklingsprosjekter.

       Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse har hatt en negativ resultatutvikling i 1996, som i første rekke har vært knyttet til sen oppstart av nye pensjoner. En for stor andel fikk ikke sin pensjon fra og med første måned etter lønnsoppgjør. Årsakene er stor arbeidsbelastning, betydelig personellutskiftning samt for sen innberetning fra arbeidsgiverne. Komiteen konstaterer at Statens Pensjonskasse selv og departementet er innforstått med problemene og har samtidig med tilfredshet merket seg at resultatene for første halvår 1997 viser en positiv utvikling.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at datagrunnlaget for Statens Pensjonskasse SPK kvalitetssikres slik at det til enhver tid skal utbetales riktige pensjoner.

       Komiteen forutsetter at Stortinget blir holdt løpende orientert både om den generelle utviklingen i Statens Pensjonskasse og om resultatet av de pågående utviklingsprosjekter ved Statistisk Sentralbyrå i Kongsvinger. Dette for å sikre riktige pensjoner til rett tid, og hindre at staten må utbetale renter for eventuell feilutbetaling av pensjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber derfor om en gjennomgang av de 70.000 pensjonister som ikke har vært omfattet av Konverteringsprosjektet og at dette starter i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) der det fremgår at konverteringsarbeidet allerede har vært prosjektert ved Statistisk Sentralbyrå i Kongsvinger. For å ivareta de investeringer og den kompetanse som er bygd opp ved Statistisk Sentralbyrå ønsker disse medlemmer at dette arbeidet igangsettes der.

1.2.15 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

       Komiteen har merket seg at økningen på budsjettet skyldes økt antall pensjonister og økning i grunnbeløpet.

       Komiteen vil peke på betydningen av at pensjoner utbetales med rett beløp til rett tid.

       Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at utgiftene til AFP-pensjon for statsansatte øker med 9 mill. kroner i forhold til budsjettet for 1997. Disse medlemmer vil bemerke at disse medlemmer er imot en pensjonsordning som bare gjelder en del av arbeidstakerne. Disse medlemmer ser det også som særdeles uheldig å senke pensjonsalderen i en tid da etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er økende. Disse medlemmer vil foreslå at AFP-ordningen gradvis avvikles, og at staten ikke inngår nye avtaler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg økningen av antall pensjonister og økningen i grunnbeløpet.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor Fremskrittspartiet øker dette kapittel med kr  536.491.000.

1.2.16 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med en økning av dette kapittel på kr  94.348.000 som fordeles på post 60 For kommunale tjenestemenn.

1.2.17 Kap. 1545 Ventelønn m.v.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag til budsjett for 1998. Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil bemerke at dette er en ordning for statlige tjenestemenn som trygt kan kalles meget fordelaktig. Disse medlemmer ønsker derfor en gjennomgang av ordningen.

1.2.18 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring

       Komiteen har merka seg at staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør, og at arbeidstakarane har dei same rettane etter lov av 16. juni 1989 som andre arbeidstakarar. Komiteen syner til at frå 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikring i staten basert på eit premiesystem, og skader etter denne dato blir dekka av innbetalt premie.

       Komiteen vil bemerke at bevilgningsforslaget for 1998 er redusert i forhold til foregående år fordi Posten og NSB har flyttet sine yrkesskadeordninger til andre enn SPK.

       Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.

1.2.19 Kap. 1550 Konkurransetilsynet

       Komiteen viser til at det ikke er forskjeller i budsjettforslaget fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik. Det understrekes at det er viktig med et tilsyn som forholder seg til de konkurransepolitiske lover og retningslinjer som er gitt, uavhengig av hvilke andre politiske prioriteringer som gjøres ved en klageavgjørelse.

       Komiteen slutter seg til forslaget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1996-1997) der disse partier peker på Konkurransetilsynets viktige oppgaver lokalt. bl.a. gjennom ivaretakelse av forbrukerinteresser.

       Flertallet vil understreke at for at Konkurransetilsynet skal kunne ivareta sine tilsynsoppgaver i det lokale marked er det viktig med lokalkunnskap og går inn for at Konkurransetilsynets kontorer i Stavanger, Hamar og Bodø opprettholdes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for et mer uavhengig Konkurransetilsyn som på en mer effektiv måte enn i dag kan overvåke markedene og gripe inn overfor handlinger som virker hemmende eller skadelige på konkurransen.

1.2.20 Kap. 1560 Pristilskudd

       Komiteen registrerer at det har skjedd en nedgang i bevilgningsbehovet som skyldes en tilpasning til normerte transportkostnader. Bevilgningen skal dekke frakttilskudd for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge. Dette kan bidra til å jevne ut prisforskjeller mellom ulike områder.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at det som eit ledd i utjamningspolitikken bør det etablerast ei fraktutjamningsordning som kan gi meir like drivstoffprisar i heile landet.

       Desse medlemene sluttar seg elles til Regjeringa sitt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor posten er redusert til kr  0.

       Disse medlemmer ser en samlet avgifts- og skattereduksjon som et bedre alternativ.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er sterkt kritisk til å opprettholde frakttilskuddet for bensin og autodiesel. Konkurransetilsynet har ikke funnet at pristilskuddet virker utjevnende på prisene. Konklusjonen til Konkurransetilsynet var at det er ulikheter i konkurranseforholdene som forårsaker prisforskjellene. Disse forskjellene kan ikke utlignes gjennom frakttilskuddsordningen. Konkurransetilsynet konkluderer med at konkurransen må stimuleres i distriktene for å oppnå prisreduksjoner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i Høyres alternative budsjettforslag er frakttilskuddsordningen fjernet, mens særtilskuddet til Nord-Norge er opprettholdt.

1.2.21 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998) lagt fram av regjeringen Jagland.

       Disse medlemmer har vanskelig for å se at et kutt på 100 mill. kroner ikke medfører en vesentlig forandring av fremdrift av diverse byggeprosjekter.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil bemerke at UiTø - Breivika, nybygg for teorifag nå har vært tildelt prosjekteringsmidler i tre år. Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) hvor komiteen påpekte den vanskelige arealsituasjonen ved UiTø. Flertallet vil understreke at drift og utvikling av UiTø i tråd med Stortingets forutsetninger avhenger av at nytt teorifagbygg realiseres.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for teorifagbygg ved UiTø og legge dette frem for Stortinget til behandling i St.prp. nr. 1 (1998-1999). »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev av 4. desember 1997 (inntatt som vedlegg) fra Planleggings- og samordningsdepartementet der det fremgår at UiTø er et av de høyt prioriterte byggverk og finner det derfor unødvendig å fremme forslag om at dette bør være høyt prioritert.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor vi øker posten med kr  90.000.000 og da på post 31 Videreføring av byggeprosjekter.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber om at det blir fremmet forslag til byggestartbevilgning samtidig med at godkjenning av areal- og kostnadsramme blir lagt fram til behandling i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Post 32 Prosjektering av bygg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil bemerke at arealbehovet ved Høgskolen i Stavanger er prekært. Statsbyggs rapport « Områdeutvikling på Ullandhaug » påviser behov for 26.000 m2 nytt areal for eksisterende studieaktivitet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å gi Statsbygg klarsignal om å starte prosjektering av utbygging av Høgskolen i Stavanger. »

       Flertallet viser til merknad fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997 (jf. B.innst.S.nr.2 (1996-1997), der disse partiene peker på behovet for snarlig nytt bygg for å få Høgskolen i Østfold til fungere optimalt og for at det blir lagt til rette for at prosjektering av bygget kan starte i 1997.

       Flertallet konstaterer at prosjekteringen av nevnte bygg ikke er kommet i gang og ber Regjeringen om å vurdere oppstart i 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik og stortingsflertallet reduserer bevilgningene til Statsbygg med hele 400 mill. kroner. Dette vil kreve en meget streng prioritering fra departementets og Statsbyggs side for å redusere de negative konsekvensene kuttene vil få på flere viktige samfunnsområder. I denne situasjonen finner disse medlemmer det uforsvarlig at Stortinget skal prioritere nye enkeltprosjekter uten en vurdering av hvilke andre prosjekter dette må gå på bekostning av.

       For øvrig viser disse medlemmer til statsrådens brev til komiteen av 4. desember 1997.

1.2.22 Kap. 2445 Statsbygg

       Komiteen viser til de viktige samfunnsoppgavene Statsbygg skal ivareta som offentlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler.

       Med de mange igangsatte prosjekt som Statsbygg har ansvaret for og det store bygge- og vedlikeholdsbehov som er presentert fra flere hold, finner ikke komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti det forsvarlig med så store kutt i budsjettrammene som flertallet har vedtatt. Det vises til at det dreier seg om nærmere 10 % av de totale bevilgningene, noe som vil gjøre det umulig for Statsbygg å utføre sine pålagte oppgaver på tilfredsstillende måte. Forsinkelser og utsettelser vil gi store negative samfunnsvirkninger. Det kan også tvinge Statsbygg til å foreta disposisjoner som selskapet under normale forhold ikke ville foretatt, f.eks. salg av eiendommer. På dette grunnlag kan ikke disse medlemmer gå inn for de foreslåtte kutt i bevilgningene.

       Disse medlemmer ser ingen mulighet til å omprioritere midler innenfor den vedtatte ramme for å styrke Statsbygg og viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) lagt fram av regjeringen Jagland.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til de samtaler som har vært ført i Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre, der regjeringspartiene har fått forståelse av at Fremskrittspartiet og Høyre stemmer subsidiært for et justert opplegg fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre der bevilgningen til Statsbygg reduseres med 100 mill. kroner i tillegg til det som ligger i Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at målet for Statsbyggs virksomhet er å skaffe statlige virksomheter nødvendige lokaler. Disse medlemmer konstaterer at det er fullt mulig for statlige virksomheter å leie lokaler av private. Disse medlemmer vil hevde at statlig byggevirksomhet prinsipielt er like dårlig begrunnet som statlig bilproduksjon, selv om statlig virksomhet trenger biler.

       Disse medlemmer foreslår en nedtrapping av Statsbyggs virksomhet ved at etaten pålegges en netto rammereduksjon på kr  700.000.000. Det bemerkes her at det står Statsbygg fritt innenfor denne ramme å kombinere salg av uferdige prosjekter med å la være å igangsette planlagte prosjekter.

       Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det press som er i byggebransjen og mener at staten som byggherre bør dempe sin byggevirksomhet noe for å bidra til at presset i byggebransjen ikke blir for stort.

1.2.23 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter planene om en opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Formålet er å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjørende vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn at utviklingen av et slikt senter på Fornebu ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu må heller ikke få lov til ensidig å utvikle seg som et rent eiendomsprosjekt styrt av ønske om kortsiktig gevinst. Dette flertallet understreker derfor at det må legges en rekke politiske føringer for at kunnskapssenteret skal tjene samfunnsmessige målsettinger.

       Dette flertallet vil understreke nødvendigheten av at et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu må bidra med veiledning, fjernundervisning og informasjonsutveksling gjennom nettilknytning både til bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Det bør også iverksettes utveksling av både personale og lærekrefter mellom et IT-/kunnskapssenter på Fornebu og distriktene for kortere og lengre perioder, slik at et IT- og kunnskapssenter på Fornebu blir en ressurs for hele landet, særlig for kunnskapsbasert virksomhet i distriktene. Gjennom utdanning og andre virkemidler må det sikres at distriktene tilføres nok oppdatert kompetanse.

       Dette flertallet ser det også som ønskelig at staten deltar aktivt i arbeidet med å realisere visjonen om et internasjonalt attraktivt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Dette er for det første viktig for å kunne påvirke innholdet i og forutsetningene for visjonen og dens gjennomføring, bl.a. for å oppnå de regionale effektene.

       Dette flertallet mener på denne bakgrunn at det gjennom en kombinasjon av salg, formålsbestemte langsiktige festeforhold og selskapsdannelser i fellesskap med private aktører vil kunne ligge til rette for medvirkning og påvirkning i forhold til utvikling av et allsidig IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg positivt at departementet støtter visjonen om å skape et privat finansiert IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Et slikt senter vil ha ny næringsutvikling og økt IT-utdanning som formål. Norge opplever en sterk mangel på IT-kompetanse. Dette er i dag et sterkt problem for næringslivet og for hele samfunnet og hindrer fremveksten av en ny næringssektor i Norge. Mangelen på IT-personell reduserer Norges fremtidige konkurransedyktighet og fører til tap av potensielle arbeidsplasser.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet nå har policy-rollen i forhold til etterbruk av Fornebu, mens Statsbygg har roller som eiendomsutvikler av området.

       Disse medlemmer understreker behovet for at området som legges ut for salg på Fornebu er stort nok til å dekke behovet for et IT- og kunnskapssenter som beskrevet i St.prp. nr. 1 (1997-1998).

       Disse medlemmer mener det er meget positivt at private investorer bidrar på lang sikt til å virkeliggjøre en økt utdanningskapasitet i IT-utdannelsen og skaping av nye verdier gjennom samspill med forskning, utdannelse og næringsliv.

       Disse medlemmer mener investorer som ønsker å utvikle et ITK-senter på Fornebu må basere seg på å betale markedspris for eiendommene.

       Disse medlemmer understreker at statens medvirkning først og fremst bør være gjennom salg av statens eiendommer på vanlige forretningsmessige vilkår, ikke gjennom direkte statlige tilskudd eller investeringer.

       Disse medlemmer ønsker ikke at staten skal inngå selskapsdannelser sammen med private aktører i etterbruken av Fornebu og vil derfor gå imot forslag til romertallsvedtak VII pkt. 8.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av det foreslåtte IT-senteret. IT-senteret kan koblet sammen i nettverk med ulike distriktsknutepunkt ha stor betydning for nye virksomheter og ny kompetanse til distriktene. Slik kan man på samme tid bygge opp et senter som styrker Norges nasjonale kompetanse innen IT og skape et system som sikrer en effektiv kunnskaps- og teknologi overføring til distriktene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av stor viktighet å tenke distriktshensyn i forbindelse med videre IT-utvikling. I denne teknologien ligger uante muligheter til å motvirke sentralisering av både arbeidsplasser og kompetanse. Etableringen av et IT-senter på Fornebu kan medvirke til at det motsatte skjer. Både at arbeidsplasser og kunnskap flyttes til Fornebu. Særlig er det bekymringsfullt hvis de teknologiske kompetansemiljøene ved de ulike høgskolene og universiteter tappes for fagfolk og studenter til fordel for det som nå er under planlegging - en høgskole/kunnskapsenter innenfor IT og beslektede fag på Fornebu.

       Dette medlem vil sterkt oppfordre Regjeringa til å gå imot en slik etablering, og istedet bygge videre på de miljø som er bygd opp ved høgskolene og universitetene rundt om i landet.

       Dette medlem har registrert at næringsminister Sponheim har uttalt seg kritisk til en slik etablering på Fornebu, og fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringa å medvirke til at det ikke etableres en høgskole/kunnskapssenter for IT og beslektede fag på Fornebu. »